Jordsmonnskart nyttig verktøy for landbruksrådgivningen?

Transkript

1 Jordsmonnskart nyttig verktøy for landbruksrådgivningen? Siri Svendgård-Stokke, seksjon jordsmonn, Skog og landskap

2 En tenkt arbeidsdag for rådgivere i tre rådgivningsenheter > Østlandet, Midt-Norge, Nord-Norge > Heldekkende jordsmonnskart for enhetens geografiske område > Grønnsaksdyrking på friland > Korndyrking > Grovfôrdyrking

3

4 Jordsmonnskartlegging > Jord inndeles i ulike jordtyper ut i fra følgende egenskaper: > Opphavsmateriale > Tekstur (kornstørrelse) > Innhold av organisk materiale > Jordas naturlige dreneringsgrad > Jorddybde > Jordsmonnutvikling > Kombinasjon av borstikk ned til en meters dybde, flybildetolking og GPS > Basert på modeller avledes temakart

5 Alle kart tilgjengelig på: Følg oss på Facebook for informasjon og oppdatering: skap

6 Foto: Ragnhild Sperstad

7 Sak 1 > En bonde i Larvik har behov for et nytt areal for gulrotdyrking > Leiekontrakt utgår og kan ikke fornyes > Mye av arealet i nærheten har blitt brukt til gulrotdyrking i mange år og avlingene har vist en nedgang i det siste, både i kvalitet og i kvantitet Kan rådgivningsenheten anbefale et område?

8 Egnethet for gulrot/persillerot

9 Bakgrunn for grønnsakskart > Kartene er utviklet etter initiativ fra FMLA Vestfold og VestfoldMat SA > Norsk landbruksrådgivning Viken viktig samarbeidspartner > Støttet av midler fra VRI Vestfold Ønske om økt produksjon av grønnsaker Behov for et praktisk hjelpemiddel for produsenter og rådgivere

10 Framgangsmåte Norsk landbruksrådgivning Viken: > Informasjon om ulike kulturers krav til jord, klima, terreng > Innhenting av dyrkererfaringer Skog og landskap: > Oversette kunnskap til parametere som hentes ut fra jordsmonnkartene Samarbeid NLR Viken, Skog og landskap, Vestfoldmat SA, produsenter: > Kobling av klimadata opp i mot modell for jord og terreng > Testkjøringer og dialog med påfølgende endringer Egnethetskart for dyrking av ulike vekster

11 Egnethet for dyrking av ulike grønnsaker > Tilgjengelig på Kilden (kun for Vestfold foreløpig): > Egnethet for tidligkulturer > Egnethet for gulrot/persillerot > Egnethet for løk > Egnethet for salat > Flere er klare for publisering: > Egnethet for selleri, rosenkål, hodekål, blomkål/brokkoli, bønner, purre, kinakål, kålrot, beter, mais, vårløk, asparges

12 Foto: Siri Svendgård-Stokke

13 Sak 2 > En kornbonde i Stjørdal må prioritere mellom to arealer han disponerer i søknad om tilskudd til dreneringstiltak: ett på Skatval, ett like øst for Stjørdal sentrum > Begge arealene har dreneringsproblemer Kan rådgivningsenheten bistå med hjelp til en prioritering mellom arealene, samt gi råd om valg av type tiltak?

14 Drenerings -forhold Område 1 Stjørdal

15 Drenerings -forhold Område 2 Stjørdal

16 Dreneringsforhold > Jord har ulik evne til både å lagre og å lede bort vann: Forholdet mellom innhold av sand, silt, leir og grove partikler Innhold av organisk materiale Forekomst av vannførende sprekker og porer Innhold av tette lag eller skarpe lagdelinger som påvirker vanntransporten > Begge områdene har arealer med dårlige dreneringsforhold, men bør kjenne sannsynlig årsak for å planlegge og gjennomføre dreneringstiltak

17 Årsak til dårlig drenering

18 Hovedårsak til dårlig drenering på utsnitt område 1 Dårlig vannledningsevne: > Jorda har høyt innhold av silt og/eller leir > Vannet bruker svært lang tid på å drenere ut > Anbefalt tiltak: systematisk grøfting med kort avstand mellom grøftene

19 Foto: Åge Nyborg

20 Årsak til dårlig drenering

21 Hovedårsak til dårlig drenering på utsnitt område 2 Dreneringsproblemer og flomutsatt: > Jorda kan ha dårlige dreneringsegenskaper grunnet dårlig vannledningsevne og vekslende lag med ulik sammensetning > Jorda er flomutsatt og kan være vannmettet i lange perioder etter at flomvannet har trukket seg tilbake > Dreneringstiltak på slike arealer er vanskelig > Elveforbygning effektiv til en viss grad

22 Foto: Ragnhild Sperstad

23 Sammenlikning av de to områdene i Stjørdal > Begge områdene har fra naturens side behov for dreneringstiltak > De dårlig drenerte arealene i område 2 vil være påvirket av den høye grunnvannsstanden i området når elva stiger > Mest effektivt å sørge for systematisk grøfting på arealene i område 1

24 Foto: Åge Nyborg

25 Sak 3 > En bonde i Vestvågøy driver melkeproduksjon og har behov for å utvide grasarealet > På store deler av det arealet som drives i dag har det vært en del problemer knyttet til jordpakking Kan rådgivningsenheten bistå med hjelp til å finne et egnet leieareal som forhåpentligvis er mindre utsatt for pakking?

26 Organisk materiale

27 Organisk materiale > Innhold av organisk materiale har stor innvirkning på jordas bæreevne > Organisk jord har dårlig bæreevne under våte forhold > Større risiko for jordpakking > Kartet Organisk materiale gjør det mulig å identifisere arealer som har et lavt innhold av organisk materiale > Arealer med rosa farge vil være minst utsatt for pakking i våt tilstand > Rosa arealer kan være mest interessante for å utvide leiearealet

28 Disse kartene fra Skog og landskap har blitt vist: > Grønnsakskart: gulrot/persillerot > Dreneringsforhold > Årsak til dårlig drenering > Organisk materiale > Alle er avledet av det samme basiskartet fra jordsmonnkartleggingen > Delvis utviklet i samarbeid med enheter innen NLR og kommunal landbruksforvaltning

29 Foto: Åge Nyborg

30 Oppsummering > Samarbeid mellom Skog og landskap og NLR er nyttig ut i fra flere hensyn: > Selve jordsmonnkartleggingen > Utvikling av nye, brukervennlige temakart > En vinn-vinnsituasjon for: > Skog og landskap > Rådgivere i NLR-enhetene > Medlemmer i NLR-enhetene > Næringa som helhet > Samarbeid kan bidra til økt innovasjon og næringsutvikling i landbruket, og dette etterspørres av den sittende regjering