Drenering. Østfold Bondelag Varteig 14. mars 2016 Svein Skøien Fylkesmannen i Østfold

Transkript

1 Drenering Østfold Bondelag Varteig 14. mars 2016 Svein Skøien Fylkesmannen i Østfold

2 Stor behov for drenering Kornareal Østfold daa Landbrukstelling 2010: Ca daa oppgitt med behov for drenering Drenering ca 2000 daa/år i Østfold Fra ble det grøftet daa per år i landet, daa per år i Østfold

3 Noen pionerer fra Østfold Truls Wiel Trelasthandler Halden, Lundestad gård, Berby herregård. Drev landbruksskole fra 1847 og begynte med grøfting. Ansatt som statsagronom på Den høiere landbruksskole Ås 1855 Amtmann Carl Sibbern Drev Carlberg gård. Forkjemper for agronomi Hans Spilde, Spildes grøfteplog 1933 Karl Rådahl, Rakkestad. Rådahl Gravemaskiner A/S. Prototype grøftehjul 1948

4 Jordarter og jordsmonn i Østfold Jordsmonnstatistikk Østfold: Leirjordsmonn 70 % av arealet Ca daa planert

5 Kart: Dreneringsforhold NIBIO

6 Kart: Årsak til dårlig drenering

7 Planert areal

8 Årsaker til dårlig drenering Dårlig vannledningsevne i jorda Tette sjikt i jorda Flomutsatt, mangler avløp Periodevis vannmettet, arealet ligger lavt i terrenget

9 Vann i jord

10 Drenerbart porevolum

11 Mye vann vår og høst

12 Årsnebør mm 2015 og normalverdier Sarpsborg normal 50 0 Januar feb mars april mai juni juli august september oktober november desember

13 Vannbalansen eksempel Rygge Nedbør normal 829 mm Nedbør mm Fordamping ca 250 mm Avrenning mm Andelen avrenning gjennom grøftene: %?

14 Effekt av drenering Pluss Luft, rotutvikling Varme, spiring Fasthet, kjørbarhet Lengre periode hvor jorda er lagelig Mindre tap av lystgass Minus Raskere utvasking av nitrogen, kanskje også jord og fosfor Nedbrytning av organisk materiale i jorda, gjelder særlig for myr Mindre våtmarker

15 Bortledning av overflatevann, flomvann

16 Kanaler, hovedavløp

17 Ulike former for drenering. Tilskuddsberettiget Systematisk drenering Profilering

18 Former for drenering Annen grøfting, ikke systematisk Avskjæringsgrøft

19 Slissegrøft, «mole drain», ikke tilskudd

20 Grøftesystem Dimensjon sugegrøft 50 mm og samlegrøft 100 mm. Oftest tilstrekkelig. For hovedavløp er det ofte behov for å oppgradere dimensjonene

21 På leirjord, grøfte på tvers av fallet Kostnad Tilskudd Avskriving, utgiftsføring Grøftenes varighet Jordleie Meravling, bedre kvalitet Mindre tid, enklere jordarbeiding og høsting Trenger kg/daa meravling av hvete for å få lønnsomhet

22 Dykket drenering. Regulerbar drenering

23 Dybde og avstand Østlandet, søndre Grøfteavstand i meter Nedbør mm Leire Morene torv

24 Dybde 0,8-1,2 m Leirjord bør grøftes dypest. Uttørking og oppsprekking

25 Noen punkter til planleggingen Fall min 1:200 for 50 mm rør Maks lengde på sugegrøfter, 300 m? Legging av grøfteutløp, samle dem eller legge dem ut enkeltvis? Bruke stive rør i utløpene

26 Startpunkt og utløp med gravemaskin

27 Kart over grøftene

28 Metoder, maskiner Landbruksdrenering.no. Selvgående kjedegraver Aanstad AS, Trøgstad. Jykevä grøfteplog

29 Maskiner og metoder Magnar Ljønerholt, Skotbu Rådahlshjul Kjedegraver

30 Knut Ekvall, Larvik. Selvgående grøfteplog Rådahlshjul, veteran

31 Ara Maskin, Aremark. Kjedegraver

32 Styringssystem Laser, nøyaktig høyde og dybde Satelittbasert posisjonering (GPS)

33 Filter og rør Filtermateriale Sagflis Grus, riktig gradert 5-20 mm Syntetisk (pre-wrap) Norsk Standard NS 3065:1987 Utenlandske standarder

34 Vedlikehold Igjenslamming Røtter Utfelling av rust Setninger Skader på rør Grøftespyling Ara maskin

35 Kostnader Kjedegraver, inkludert rør per daa + planlegging, eget arbeid

36 Lønnsomhet. Et eldre svensk forsøk

37 Lønnsomhet Verdi av avlingsøkning Bedre tid for jordarbeiding Levetid og vedlikeholdskostnader for grøftene Avskrivning, rentefot Jordleie? Utviklingen av klimaet i åra som kommer? Trenger en avlingsøkning på kg korn/daa og år for å tjene inn investeringen

38

39 Andre tiltak som kan bedre dreneringsforhold: Jordforbedring, jordløsning Jordløsning kan ha en viss effekt hvis utført på riktig tid Unngå jordpakking Lede vekk vann fra omliggende areal God vekst og dypt rotsystem kan bedre dreneringsforholdene. Struktur, porer i jorda

40 Lover og forskrifter som berører Drenering regnes som jordbruksdrift Tillatt å grøfte uten søknad ordinær drenering

41 Drenering kan komme i konflikt med kulturminner

42 Kulturminneloven 3 Forbud mot inngrep i automatisk fredede kulturminner. 8 Tillatelse. 9 Undersøkelsesplikt ved offentlige eller større private tiltak.