Fosforprosjektet vestre Vansjø

Transkript

1 Fosforprosjektet vestre Vansjø Delprosjekt 2 Fosforgjødsling til korn og gras Grasblandinger til buffereng Fosforgjødsling til korn Formål: Undersøke effekt av redusert fosforgjødsling til korn. Det dyrkes korn på ca. 90 % av jordbruksarealet i vestre Vansjø. Det er således en viktig vekst i området, som det er viktig blir gjødslet på mest mulig optimal måte. I 2006 ble det startet opp en fastliggende forsøksserie for å se nærmere på fosforbehovet til korn. Det ble anlagt 5 feltforsøk på Østlandet. I 2008 ble serien utvidet med to forsøk til, hvorav det ene er plassert i nedslagsfeltet til vestre Vansjø. Ved vestre Vansjø er det ønskelig å redusere de høye nivåene av plantetilgjengelig fosfor (P) i jorda, målt som P-AL, så raskt som mulig. Det er et viktig tiltak for å redusere fosfortapene til Vansjø. Forsøket er med på å fremskaffe mer kunnskap om sammenhengen mellom P-AL-nivå, gjødsling og avling. I følge dagens nasjonale anbefalinger skal det til korn gjødsles med samme mengde fosfor som det som fjernes med avling ved P-AL 5-7 (balansegjødsling). Ved P-AL > 7 anbefales en lineær reduksjon av fosforgjødslinga opptil P-AL 14. Fra P-AL 14 og høyere anbefales det å la være å tilføre fosfor. Nivået av plantetilgjengelig fosfor i jorda er da så høyt at jorda bidrar med tilstrekkelig fosfor til plantene. Se tabell 1 for klassifisering av jordas P-AL verdi.

2 Tabell 1. Klassifisering av jordas P-AL verdier. Gruppe P-AL- verdi (mg P pr. 100g jord) Klasse A 1-4 Lavt B 5-7 Middels/Optimalt C Moderat høyt C Høyt D >14 Meget høyt I Handlingsplanen for vestre Vansjø anbefales en sterkere reduksjon i fosforgjødslinga når P-AL 7 enn det som er angitt i de nasjonale anbefalingene. Ved P-AL 7-10 anbefaler Handlingsplanen en fosfortilførsel lik 50 % av balansegjødsling, mens det anbefales å la være å tilføre fosfor når P-AL > 10. Feltforsøkene vil bidra til å belyse hvilken risiko det er i forhold til avling og kvalitet å redusere fosfortildelingen utover dagens nasjonale anbefalinger. I feltforsøket testes stigende mengde fosfor fra 0 til 2,5 kg P pr. daa. Fosforgjødsla er enten gitt med Fullgjødsel som er blitt radgjødslet eller gitt som startgjødsel (det vil si plassert nær kornet). Alle leddene har i tillegg fått lik nitrogenmengde (11 kg N pr. daa), videre tilnærmet lik mengde kalium ( 5,5 kg K pr. daa) og svovel ( 1,5 kg S pr. daa). Det var ingen utslag for fosforgjødsling på de forsøksfeltene som ble gjennomført i 2006 og Det viser at i flere år går det gjerne bra å gjødsle lite/ikke med fosfor til korn. P-AL-tallene på disse feltene ligger fra 6 og opp til 17. Resultat 2008 Feltet ved vestre Vansjø ble anlagt på leirjord med P-AL 5 i Veksten var vårhvete. Til tross for ganske lav P-AL verdi var det ikke sikre avlingsutslag for fosforgjødsling (Figur 1). Balansegjødsling var ved 2,1 kg P/daa. Dette viser at jorda kan bidra med betydelig mengde fosfor selv ved P-AL 5. Fosforgjødsling hadde ingen utslag på kvalitetsparameterne, hektolitervekt, 1000-kornvekt og proteininnhold. Heller ikke vanninnholdet i kornet ved høsting var påvirket av fosfornivået. D = Djupgjødsling S = Startgjødsling Figur 1. Vårhveteavling i 2008 ved ulik fosforgjødsling.

3 Resultat 2009 Forsøket er fastliggende, det betyr at gjødslingsbehandlingene gjentas på samme rute år etter år. Jordas P-AL-verdi var i gjennomsnitt 5,7 våren Veksten var bygg. I gjennomsnitt lå avlingen på 481 kg bygg pr. daa, og det var ingen sikre avlingsutslag for fosforgjødsling (Figur 2). Det var heller ikke utslag på vanninnhold og kvalitetsparameterne, hektolitervekt, 1000-kornvekt og proteininnhold. Balansegjødsling var ved 1,7 kg P/daa. Feltet inngår som nevnt i en større serie. I denne serien er 4 felt med P-AL 5-7 inkludert. I 2008 var det i middel for disse feltene sikker avlingsøkning for balansegjødsling i forhold til ingen fosforgjødsling. Fosforgjødsling til balanse er det gjødslingsnivået som anbefales på jord med P-AL 5-7. I 2009 var det imidlertid ingen sikre utslag for fosforgjødsling på de fire feltene. Det betyr at klimaforhold de enkelte år har betydning for gjødslingsbehovet med fosfor. Resultater fra forsøksserien er blitt publisert i Jord- og Plantekulturboka 2010 (Bioforsk FOKUS Vol.5 nr.1) D = Djupgjødsling S = Startgjødsling kg korn/daa ,5 D 0,5 S 1,0 D 1,0 S 1,5 D 1,5 D + S 2,0 D 2,5 D kg P/daa Figur 2. Byggavling i 2009 ved ulik fosforgjødsling. Resultat 2010 Veksten i 2010 var bygg. Avlingsnivået var relativt høyt dette året, rundt 550 kg bygg pr. daa (Figur 3). Det var en tendens til økende avling med økende fosforgjødsling opptil 1,5 kg P per daa. En avling på 550 kg korn fjerner i snitt 1,9 kg P. Det var ikke utslag på vanninnhold og kvalitetsparameterne, hektolitervekt, 1000-kornvekt og proteininnhold. Oppsummering Etter 2 år uten sikre utslag for fosforgjødsling var det i det tredje året en tendens til utslag for fosforgjødsling opptil 1,5 kg P per daa. Fosforgjødsling på 1,5 kg P var i underkant av balansegjødsling, som er det gjødslingsnivået som er anbefalt ved P-AL 5-7. Feltet i vestre Vansjø inngår i en større forsøksserie. Resultatene fra alle feltene er presentert i Jord og Plantekultur 2011, (Kristoffersen, A.Ø Flerårig forsøk med fosforgjødsling til vårkorn. Bioforsk Fokus 6(1): )

4 D = Djupgjødsling S = Startgjødsling Figur 3. Byggavling i 2010 ved ulik fosforgjødsling. Mars 2011 Kontaktpersoner: Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll Tlf: (Permisjon fram til aug. 2009) annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no Per Ove Lindemark Forsøksringen SørØst Tlf: per.ove.lindemark@lfr.no Fosforgjødsling til gras Formål: Undersøke effekt av redusert fosforgjødsling til gras på avling og jordas P-AL tall. Det er økende grasproduksjon i området ved vestre Vansjø, spesielt på flomutsatte arealer. Gras har et tett rotsystem i matjordlaget og gir store avlinger. Gras har derfor et potensial til å ta ut mye fosfor av matjordlaget. I Handlingsplanen for vestre Vansjø anbefales, tilsvarende for korn, svakere fosforgjødsling enn de nasjonale anbefalingene. Feltforsøk i gras bidrar til å belyse risiko i forhold til avling ved redusert fosforgjødsling, i tillegg til at det gir informasjon om potensialet til gras når det gjelder å redusere høye P-AL verdier i jorda. I feltforsøket testes stigende mengde fosfor fra 0 til 3,0 kg P pr. daa. Alle leddene har i tillegg fått lik nitrogenmengde (11 kg N pr. daa) og lik mengde kalium og svovel. Forsøksfeltet ble etablert i 2006 på sandig lettleire med P-AL 16,5.

5 Resultat Det var ikke sikre avlingsutslag for fosforgjødsling noen av årene (Figur 4). 2,5-3,0 kg P/daa har blitt tappet fra jorda hvert år på leddet uten fosforgjødsling. Dette har gitt en reduksjon i P-AL tallet fra 16,5 til 14 i løpet av de tre forsøksårene (Figur 5). En P-AL enhet tilsvarer ca 2,5 kg P i matjordlaget på mineraljord. Det betyr at ca 2/3 av fosforunderskuddet gjenfinnes som reduksjon i P-AL. Resten av underskuddet er hentet fra tyngre tilgjengelige fosforfraksjoner i jorda. Figur 4. Grasavling i 2007 og 2008 ved ulik fosforgjødsling. Figur 5. Endring i P-AL fra våren 2006 til høsten 2008 i eng ved ulik fosforgjødsling. Fosforgjødslingsforsøket i eng ble avsluttet i Januar 2009 Kontaktpersoner: Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø anne.falk.ogaard@bioforsk.no Tlf: Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Tlf: einar.kiserud@lfr.no

6 Grasblandinger til buffereng Formål: Identifisere arter som tåler oversvømmelse og er effektive til å ta opp fosfor. Det er anlagt mye buffersoner med gras langs vassdragene i Østfold. Det er et ønske at vekstene på disse arealene skal kunne være varige. Siden det mangler erfaring og veiledning om anlegging av slike soner er det sannsynlig at mange av arealene må såes om etter utvintring/flomskade. Mye av hensikten ved slike soner faller da bort, siden en utvintring medfører et behov for ny jordarbeiding for å etablere enga på nytt. Varigheten av slik eng vil forbedres betraktelig ved å benytte arter som tåler oversvømmelse i sterkere grad enn tradisjonelle engblandinger. Spesielt er det interessant å finne belgvekster som kan overleve i en buffersone. Belgvekster tar i utgangspunktet opp mer fosfor, samt at de vil medføre et redusert nitrogengjødslingsbehov. I storskala demonstrasjonsfelt har det blitt sådd ulike grasarter og belgvekster i blanding. Den største utfordringen var å finne en belgvekst, som kan brukes til fôr, og har god varighet. Kaukasisk strekbelg Galega Orientalis, som tidligere har vist meget god varighet i norske forsøk ble derfor importert. Demonstrasjonsforsøket bestod av småruter, der grasartene; Timotei, Engkvein, Engsvingel, Strandrør, Engrapp, Rødsvingel, Bladfaks og Strandsvingel står i blanding med belgvekstene; Strekbelg, Luserne, Alsikekløver, Hvitkløver og Rødkløver. I 2008 var målet å finne ut hvilke arter som tåler jevnlig oversvømmelse, og hvilke som er ømfintlige for slike forhold. I tillegg var planen å finne ut, gjennom avlingskontroll, analyse og jordprøver, hvilke arter som tok opp mye fosfor og hvilke som tok opp lite fosfor. Konklusjon: Dette forsøket viser at en buffereng bør ha en mest mulig allsidig artssammensetning. Dermed vil noen arter gjøre mye av seg i starten, og andre komme mer til sin rett etter hvert. I tillegg bør en velge arter som gir høy avling, for å fjerne mest mulig fosfor fra jorda. Da en slik buffereng ikke bør gjødsles sterkt, er det avgjørende å også ha med belgvekster i frøblandinga for å få gode avlinger, og dermed høyt uttak av fosfor. Luserne er ikke en aktuell belgvekst. Strandrør og strandsvingel, gjerne i blanding med alsikkekløver viste seg egnet til å kunne oppfylle formålet godt. Registreringene i buffereng ble avsluttet i En mer fullstendig rapport over registreringene i buffereng kan fås ved henvendelse til kontaktperson. Januar 2009 Kontaktperson: Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Tlf: einar.kiserud@lfr.no