Drenering. Drammen 5. april 2013 v/ Torgeir Tajet, NLR Viken

Transkript

1 Drenering Drammen 5. april 2013 v/ Torgeir Tajet, NLR Viken

2 Program 09:45 Velkommen presentasjon 10:00 Grøftetilskudd organisering i Vestfold (Jon Randby, FMLA Vestf.) Nytt om krav til arkeologiske undersøkelser 10:15 Flaskehalser for god drenering (innledning + diskusjon) (Tajet, Nøkland og Berg) - Klimaendinger - utfordringer (Arne Nøkland, NLR Østafjells) - Dimensjonering av suge- og samlegrøfter i forhold til intense nedbøsperioder 10:45 - Tett jord - vann som ikke når grøftene (Torgeir Tajet, NLRViken) (tunge maskiner, dårlig struktur, krevende jordarter) 11:15 - Filtermateriale type og mengde (Torgeir Tajet, NLRViken) 11:45 Lunsj 12:45 Flaskehalser for god drenering fortsetter (innledning + diskusjon) - Kutting av gamle grøfter ved graving av nye 13:00 - Sundkjøring av grøfter med tunge maskiner 13:15 - Frostskader av rør ved utløp 13:30 Dimensjonering av stikkrenner bekkelukkinger i forhold til nedslagsfelt. (Knut Berg, NLR SørØst) - Gamle lukkinger med for liten kapasitet - Lukkinger/kanaler nedstrøms tiltaksområdet med begrenset kapasitet, fordrøyningstiltak? - Avksjæringsgrøfter, inntakskummer - ødelagte og med for liten kapasitet Dimensjonering 14:15 Beinstrekk 14:30 Dimensjonering av åpne grøfter i forhold til nedslagsfelt, helning og jordart - Mannings formel - regneark (Torgeir Tajet) 15:00 Diskusjon rundt behov for forskning på drenering (T. Tajet/ Atle Hauge, Bioforsk) 15:15 Kaffe og noe å bite i 15:45 GPS - kartfesting av drenering (Olav Eggen, Eggen Data) 16:15 Overføringog behandling av GPS-data i Jordplan (Rolf Hillestad, Jordplan AS) 16:45 Kjedegraver, grøftespyler, rør med filter (Ara Maskin) 17:15 Beinstrekk 17:30 Rådahlshjulet (Fetsund Maskin) 18:00 Rørprodukter (Norsk Wavin) 18:15 Rørprodukter (Myhre Miljøvernprodukter) 18:30 Rørprodukter (Pipelife) 18:45 Avslutning

3 Kulturminner! Drenering eller Trenering Det er ikke grøftene som har tatt livet av denne stakkaren, Men grøftene har bidratt til å sikre mat for etterkommerne hans

4 Flaskehalser for god drenering (innledning + diskusjon) Klimaendinger utfordringer Dimensjonering av suge- og samlegrøfter i forhold til intense nedbørsperioder Tett jord - vann som ikke når grøftene (tunge maskiner, dårlig struktur, krevende jordarter) Filtermateriale type og mengde

5 Tett jord - vann som ikke når grøftene

6 Jordpakking Porene presses sammen -> vannet beveger seg saktere Aggregatene blir flate og vannet får lengre vei å gå Vanskeligere for planterøtter og mikroorganismer å presse seg gjennom jorda Dårligere utveksling av oksygen og karbondioksid Fra Småskrift Drenering I, SFFL 1990

7 WBR (World Reference Base) Gleysol - grunnvannspåvirket Stort grøftebehov Ofte høyt innhold av næringsstoffer men har svak eller ingen jordstruktur Varierende grunnvannsnivå gir jernutfelling (gley) Albeluvisol leirinnholdet øker med jorddybden Ofte høyt innhold av næringsstoffer Ofte god jordstruktur men kan være utsatt for pakking Våt i fuktige perioder grunnet tette undergrunnslag (grøftebehov) Tette lag kan gi dårlig infiltrasjon

8 Tekstur (jordart) og WBR (World Reference Base) Leirjordarter gjerne tette Silt og siltig sand - kan også ha tette lag

9 Lukkede grøfter - Prinsipper Viktig med permeable / vanngjennomtrengelige masser over sugegrøftene Ved tette lag => fyll godt over de tette laga med grus Fra Bioforsk/ UMB

10 Tett jord - vann som ikke når grøftene (tunge maskiner, dårlig struktur, krevende jordarter) Hva gjør vi?

11 Lukkede grøfter Dekkemateriale/ Filter Filterfunksjon hindre partikler i å komme inn i røret Hydraulisk funksjon lette vannstrømmen fra jorda og inn til åpningene i røret ved å øke inntaksdiameter Beskyttende funksjon beskytte røret mot mekaniske påkjenninger fra grøftefyllet fordele last

12 Leir Finsilt Mellomsilt Grovsilt Finsand Mellomsand Grovsand D 85 Kritisk D 15 (mm) 0,002 Lukkede 0,002 0,006 grøfter 0,02 0,06 - Fitler 0,2 0,6 Jordmaterialet Filter Jordart 0,006 0,02 0,06 0,2 0,6 2 (mm) (mm) Sand 5 % 2 % 3 % 5 % 30 % 40 % 15 % 0,60 3,0 Siltig finsand 7 % 5 % 10 % 15 % 30 % 28 % 5 % 0,46 2,3 Sandig silt 9 % 10 % 20 % 33 % 23 % 5 % 0,14 0,7 Silt 10 % 15 % 50 % 15 % 7 % 3 % 0,05 0,2 Siltig lettleire 24 % 20 % 21 % 15 % 15 % 5 % 0,11 0,5 Letleire 24 % 20 % 15 % 10 % 15 % 16 % 0,24 1,2 Mellomleire 39 % 20 % 15 % 10 % 10 % 6 % 0,07 0,4 Mellomleire 39 % 20 % 15 % 10 % 10 % 6 % 0 % 0,07 0,4 Kornfordeling - analyse 3 % 10 % 20 % 40 % 20 % 7 % 0,14 0,7 Kornfordeling jordarter 100 % 90 % % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 0,001 0,01 0, Partikkeldiameter (mm) Sand Siltig finsand Sandig silt Silt Siltig lettleire Letleire Mellomleire

13 Lukkede grøfter - Filter For å stoppe partiklene må porestørrelsen i filteret passe overens med kornfordelingen i jorda D15F = Øvre diameter til 15% av de fineste partiklene til filteret D85S = Øvre diameter til 85% av de fineste partiklene til stedegne masser Fra Bioforsk/ UMB

14 Øvre grense filterdiameter Leir < 0,002 mm Silt 0,002 0,06 mm Sand 0,06 2 mm % % % Silt Kornfordeling filter (øvre grense) ,001 0,01 0, Siltig lettleire Partikkeldiameter Kornfordeling filter (øvre grense) ,001 0,01 0, Siltig finsand Partikkeldiameter Kornfordeling filter (øvre grense) ,001 0,01 0, Partikkeldiameter

15 Lukkede grøfter Dekkemateriale/ Filter Grus Sagflis, (ikke kutteflis/ slipeflis) Kokosnøttfiber Nylon Plast, vevd/ pakket Fra Bioforsk/ UMB

16 Lukkede grøfter - Filter Skjellsand (som grus, men uheldig ved jernholdig vann) Glassull/glassvatt/steinull (små porer). Går lett tett - særlig ved jernutfelling Torvstrø/mose (gode filter, pris minus) Grovhugget flis (store porer, ved liten tilslemmingsfare OK, må ligge noen år for å ungå slim (15 cm overdekking, 3 m 3 pr. 100 m grøft) Bark (som flis, må være kompostert. Må knuses finere enn i dag. For dyr) Halm (dårlig filteregenskaper, sliming) Kokosfiber (brukes i utlandet. For grove, dårlig filtereffekt) Fra Bioforsk/ UMB

17 Legging av sagflis etter Rådalshjul Sagflis Viktig av flisa er tørr så den renner lett i trakta Ha med egen person til å stake Helgedager er kritisk mht innfiltrasjon og tilslemming av rør Overdekning 10 cm (2-3 m 3 pr. 100 m grøft) Fyll litt jord umiddelbart over sagflisa, så ikke vann skyller vekk flisa Foto T Tajet Foto Tajet

18 Legging av sagflis etter skuffgraver Sagflis Tråkk røret ned og fyll flis oppå, så ikke røret blir liggende over flisa Fyll litt jord umiddelbart over sagflisa, så ikke vann skyller vekk flisa Foto Tajet

19 Grus/ sand Lukkede grøfter - Filter Best av materialene på mekanisk beskyttelse Uorganisk. Kan tettes. Må ikke ha for mye finpartikler Moderat brukt i landbruket, pga pris. Mye brukt i VA og til hus/bygg drenering, idrettsplasser mm. Brukes der flis er vanskelig tilgjengelig Bra ved permanent dykking. Overdekning 3-5 cm (1-1,5 m3 per 100 m grøft) Fra Bioforsk/ UMB

20 Leca? kg/m 3 Pris Transport Foto, Leca

21 Når filteret ikke filtrerer Foto, Einar Kolstad

22 Filtermateriale type og mengde Hva gjør vi?

23 Mat!

24 Flaskehalser for god drenering (innledning + diskusjon) Kutting av gamle grøfter ved graving av nye Sundkjøring av grøfter med tunge maskiner Frostskader av rør ved utløp

25 Kutting av gamle grøfter Best å legge nye grøfter parallelt med gamle Best å skjøte gamle grøfter inn på de nye grøftene Alternativt legge rikelig med filtermasse i overgang gammel til ny grøft Mye vann gjennom få slisser => blir lett blauthøl

26 Sundkjøring av grøfter

27 Gjenfylling av grøfter Store steiner og stubber kan klemme røra Stubber råtner => jorda synker

28 Utløp Frostskader Fra Bioforsk/ UMB Hylse av gummi/ plast hindrer kald luft i å komme inn i røret og forårsake frostspregning vinterstid