Drenering. Norsk Landbruksrådgivning Viken. (4 timer)
|
|
- Kari Berge
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Drenering Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgivning Viken (4 timer)
2 Grunnvannspeilet stiger, vann renner ikke unna Overflatevann fra jordet trenger ikke ned Overflatevann/ sigevann renner inn på jordet
3 Sugegrøfter leder vann til samlegrøfter Samlegrøft leder vann ut fra jordet Åpen avskjæringsgrøft leder vann ut fra jordet
4 Jorda består av Mineralpartikler Stein, grus, sand, silt og leir Porer Vann Luft Organisk materiale
5 Mineralpartikler (kornstørrelse) Sand (0,06 2 mm): Store porer Rask vanngjennomstrømming Liten kapillærledningsevne Bæresterk Varmjord Silt (0,002 0,06 mm) Stor vannlagringsevne Stor kapillærledningsevne Middels vanngjennomstrømning Tørkesterk Kald jord Vannmetta jord krever 3x så mye energi for å bli oppvarma, som tørr jord Leir (<0,002 mm) Små porer Sein vanngjennomstrømming Sein opptørking Utsatt for pakking Bilder fra Trond Børresen, UMB Sand 100 x forstørrelse Silt 2000 x forstørrelse Leir 2000 x forstørrelse
6 Kornfordelingstrekant - Tekstur - Jordart Fra YARA
7 Jordas partikkeloverflate Sand 1 cm 3 tilsvarer cm 2 Leire 1 cm 3 tilsvarer m 2 Organisk materiale 1 g tilsvarer Opp til 800 m 2
8 Vann i jord Fritt vann / Luftfylte porer Kappillært vann Adsobert vann Drenering = Fjerne fritt vann
9 Vann= H 2 O Andre molekyler som er like lette (enkle) som vann har mye lavere frysepunkt og lavere kokepunkt Godt egnet til å løse andre stoffer (salt ikke olje) Vann orienterer seg -> høy overflatespenning Vann er dipolart
10 = vannmolekyler som orienterer seg og bindes til jordpartiklene Adsorbert vann
11 Kappillært vann Små porer kan holde på og suge opp mer vann enn store porer Fra Trond Børresen, UMB
12 Vann i jord Fra Trond Børresen, UMB Drenerbart vann = Vanninnhold ved metning Feltkapasitet Nyttbart vann = Feltkapasitet Visnegrense
13 Porene i jorda inneholder luft og vann Grus - Sand - Silt - Leire
14 Vannhastighet i jord - permeabilitet Selvdrenerende 10-4 m = 0,1 mm
15 Vannet har ofte større horisontalbevegelse enn vertikalbevegelse Over tette lag Gjennom grove/ permeable lag
16 Organisk materiale i jord Planterester, avføring, mikrorganismer Øker jordas evne til å lagre nyttbart vann Redusere jordartene ekstreme egenskaper Bedrer jordstrukturen Gir økt biologisk aktivitet i jorda Mørkere farge gir varmere jord Pløying og jordarbeiding reduserer moldinnholdet Ettårige vekster reduserer moldinnholdet Engdyrking/ flerårige vekster bygger opp moldinnholdet
17 Jordstruktur = arrangement av enkeltpartikler Blokkstruktur massiv, tett, lite luft Grynstruktur mange små aggregater = sammenkitting av organisk materiale og mineraljord Fra Trond Børresen, UMB
18 Jordstruktur God jordstruktur Poresystem med store porer og små porer Fra Trond Børresen, UMB
19 Jordpakking
20 Jordpakking Porene presses sammen -> vannet beveger seg saktere Aggregatene blir flate og vannet får lengre vei å gå Vanskeligere for planterøtter og mikroorganismer å presse seg gjennom jorda Dårligere utveksling av oksygen og karbondioksid Fra Småskrift Drenering I, SFFL 1990
21 Planterøttene må ha oksygen og vann Vannmetta jord Dårlig vekstmedium Dårlig bæreevne Erosjonsutsatt Andre vekster konkurrerer ut kulturvekster (eks: vassarve, krypsoleie, linbendel, sølvbunke) Grøfting Høyere jordtemp Tidligere opptørking Tidligere våronn Større og djupere rotsystem. Ønsker ca ned til grunnvann Fra Bioforsk/ UMB
22 Forsøk grøfteavstand såtid om våren Nedbør i mai (mm) Forsinket såtid (dager) ved å øke grøfteavstanden fra 4 m til 8 m, 16 m og 32 m Redusert grøfteavstand på siltjord fra 8 til 4 m har gitt 4-6 dager tidligere opptørking om våren og meravling på kg korn. Fra Hove 1981
23 Forsøk grøfteavstand Dreneringshastighet Fra Hove 1981
24 Jordart Leir Silt Sand Moene Grøfteavstand Lite omdanna torv Sterkt omdanna torv Grøfteavstand ved nedbør mm 6-8 m 8-10 m m 8-10 m m 7-9 m Jordas gjennomtrengelighet - Fall på terreng og grøftene - Grøftedybde - Nedbør - Behov for tidlighet Fra Bioforsk/ UMB
25 Grøftedyp Mineraljord: cm dybde Organisk jord: cm Dypest på godt omdanna myr Viktig med godt fall fordi myr synker Helst fall fra grunt til dypt på myra Fra Bioforsk/ UMB
26 Lengde på sugegrøfter Lengde på sugegrøfter bør normalt være < 200 m Kan gå opp til 300 m lengde på fast mark uten marginalt fall Max 150 m lange sugegrøfter på myr Foto Bioforsk
27 Uregelmessig grøfting Kun deler av arealet grøftes Lettere jord med behov for å dra vannet ut av bløte partier/ søkk Vassig/ oppkommer Fra Småskrift Drenering II, SFFL 1990
28 Regelmessig/ systematisk grøfting Hele arealet grøftes Silt, leire, morene, myr Vassig/ oppkommer Stående vann og pytter Høy grunnvannstand Fra Småskrift Drenering II, SFFL 1990
29 Drenering Forundersøkelser Grøfting lukkede grøfter Prinsipper Rørtyper Dimensjonering Filter Gravearbeid Utløp Rustutfelling/Grøftespyling Sekundærgrøfting Åpne grøfter Avskjæringsgrøfter Åpne kanaler Dimensjonering Terrengforming Profilering Omgraving av myr Kummer Økonomi
30 Forundersøkelser Skaff kart map/kilden/index.jsp Jordart Kvikkleir Oversikt over terreng Høydekurver 1 m Kontakt kommunen for kart over vann, avløp, kabel Rettsforhold
31 Forundersøkelser
32 Tekstur (jordart) og WBR (World Reference Base) Leirjordarter gjerne tette Silt og siltig sand - kan også ha tette lag
33 WBR (World Reference Base) Gleysol - grunnvannspåvirket Stort grøftebehov Ofte høyt innhold av næringsstoffer men har svak eller ingen jordstruktur Varierende grunnvannsnivå gir jernutfelling (gley) Albeluvisol leirinnholdet øker med jorddybden Ofte høyt innhold av næringsstoffer Ofte god jordstruktur men kan være utsatt for pakking Våt i fuktige perioder grunnet tette undergrunnslag (grøftebehov) Tette lag kan gi dårlig infiltrasjon
34 Forundersøkelser Hvordan er nedslagsfeltet rund Størrelse Helning Avsetninger, fjell, vegetasjon map/kilden/index.jsp Inspeksjon i felt Hva finnes av grøfter og kummer fra før Best å inspisere etter en nedbørsperiode
35 Forundersøkelser spesielle utfordringer Foto T Tajet Foto M Strøm Foto T Tajet Foto Bioforsk Foto T Tajet
36 Forundersøkelser Graving/ erosjon rund eksisterende anlegg, kummer/ bekker Inspiser kummer og stikkrenner ved flom (går de fulle?) Ras/ utglidning av masser Blaute partier (problemet ligger ofte i overkant av blauthølet) Tette/ impermeable lag Tilslemming/ tette grøfter Rustutfellinger Er det tilstrekkelig med grøftespyling/ senking av utløp og etablering/ åpning av avskjæringsgrøfter?
37 Forundersøkelser Finnes gamle grøftekart Flyfoto/ ortofoto kan avdekke problemer
38 Drenering Forundersøkelser Grøfting lukkede grøfter Prinsipper Rørtyper Dimensjonering Filter Gravearbeid Utløp Rustutfelling/Grøftespyling Sekundærgrøfting Åpne grøfter Avskjæringsgrøfter Åpne kanaler Dimensjonering Terrengforming Profilering Omgraving av myr Kummer Økonomi
39 Grøfting lukkede grøfter Fra Bioforsk/ UMB Sugegrøftene mest effektive når de ligger på tvers av fallet Samlegrøfter/ hoveddrenssystem gjennom de laveste punktene i terrenget Samlegrøfter bør ha større fall en sugegrøftene
40 Grøfting lukkede grøfter Fra Bioforsk/ UMB Fra Bioforsk/ UMB Grøfteplan delt inn i felt,med dimensjoner, lengder og avstand
41 Lukkede grøfter - Prinsipper - Så enkelt som mulig - Så få koblinger og bend som mulig - Grøfterøra må ligge med fall Fra Bioforsk/ UMB
42 Lukkede grøfter - Prinsipper Viktig med permeable / vanngjennomtrengelige masser over sugegrøftene Ved tette lag => fyll godt over de tette laga med grus Fra Bioforsk/ UMB
43 Lukkede grøfter Prinsipper Stort fall
44 Lukkede grøfter Prinsipper Stort fall Ulempe: Sugegrøftene kommer parallelt med fallet, og fanger dermed dårlig opp vann som siger nedover mot dråget Fordel: Regelmessig fiskebeinmønster
45 Lukkede grøfter Prinsipper Stort fall Kan løses med bend Ulempe: dyrere løsning og vanskelig å spyle Ulempe: Sugegrøftene entrer samlegrøftene i spiss vinkel mot vannstrømmen i samlegrøftene Går greit når sugegrøftene entrer på toppen av samlegrøftene, men ikke når sugegrøftene entrer på siden
46 Lukkede grøfter Prinsipper Stort fall Bratt terreng: Kan være god løsning å legge samlegrøfta nedover langs ryggen på terrenget
47 Lukkede grøfter - Prinsipper
48 Lukkede grøfter Prinsipper Stort fall Samlegrøfter med slisser på begge sider med sugegrøft i midten av dråget Kanskje avskjæringsgrøfter mot utmark og usystematisk grøfting, evt med grasdekt vannvei og et par kummer i dråget hadde vært best i denne ravina?
49 Lukkede grøfter Prinsipper Kantvegetasjon Sugegrøft parallelt med skogkanten for å unngå røtter i alle sugegrøftene Evt. kum for spyling av sugegrøfter nær kant Rør uten slisser, evt tett røt utenpå rør med slisser når røret går gjennom vegetasjonssone
50 Drenering Forundersøkelser Grøfting lukkede grøfter Prinsipper Rørtyper Dimensjonering Filter Gravearbeid Utløp Rustutfelling/Grøftespyling Sekundærgrøfting Åpne grøfter Avskjæringsgrøfter Åpne kanaler Dimensjonering Terrengforming Profilering Omgraving av myr Kummer Økonomi
51 Lukkede grøfter - Rørtyper Betong Mest vanlig til grove dimensjoner Rimelige, frostbestandige Tunge Ved lav PH, utsatt for tæring Plast Suge- og samlegrøfter Ø mm Er blitt mer vanlig også til grøvere dimensjoner PVC, PE (vanligst med korrugerte og dobbeltvegget glatte) Lette og fleksible God bestandighet i jord
52 Lukkede grøfter Rørtyper - plast Korrugerte rør Fleksible - rull på m Lette Noe indre motstad Lettere tilslemming Rimelig pris Glatte rør Stive 6 m lengder vanligst Tyngre Liten indre motstand Dobbeltveggede rør Noe fleksibilitet 6 m lengder Liten indre motstand Dyre Pipelife
53 Lukkede grøfter Rørtyper - plast Fordel å velge èn leverandør, for å sikre at rør og rørdeler passer Overganger kan være dyre, og i tillegg vanskelig å skaffe Viktig å bestemme før planlegging ved legging av stive rør Finnes 90 0, 60 0, 45 0 grener/ bend i de rørdimensjonene som planlegges brukt? Pipelife
54 Lukkede grøfter Rørtyper - kobling Ved legging av korrugerte slanger med salgren er det større fleksibilitet med vinkler. Med inngang over samlegrøfta kan sugegrøftrøret entre i spiss vinkel i forhold til vannstrøm i samlegrøft Viktig med romslig hull i samlegrøft Foto Foto Tajet T Tajet
55 Lukkede grøfter Rørtyper - plast Stor fordel at vann fra siderør kommer inn skrått med vannstrøm fra hovedrør Innløp motstrøms reduserer kapasiteten på anlegget Mindre kritisk med innløpsvinkel for salgren med innløp i toppen Pipelife
56 Lukkede grøfter Rør - Slisser Slissene i sugegrøftene skal ligge opp Kritisk hvis slissene ligger ned og røret slemmer igjen
57 Drenering Forundersøkelser Grøfting lukkede grøfter Prinsipper Rørtyper Dimensjonering Filter Gravearbeid Utløp Rustutfelling/Grøftespyling Sekundærgrøfting Åpne grøfter Avskjæringsgrøfter Åpne kanaler Dimensjonering Terrengforming Profilering Omgraving av myr Kummer Økonomi
58 Lukkede grøfter - Dimensjonering Dimensjoneringsnorm for avrenning q = 1,0 l/s*ha for dimensjonering av suge- og samlegrøfter A = Grøfteavstand x Lengde Det kan være behov for oppdimensjonering i nedre del Q = A x q = Vannføring (l/s) A = Areal nedbørfelt q = (l/s*ha) Valgt avrenningskoeffisient
59 Lukkede grøfter - Fall Bruk aldri mindre fall enn 1,0 uansett ledningsdiameter Øk dimensjonen dersom fallet er lite, eller det er leggeteknisk vanskelig Fall = Høydeforskjell/ Distanse Fra Jarle Bjerkholt, UMB
60 Lukkede grøfter Fall - Dimensjonering Fall = Høydeforskjell (Potensialforskjell)/ Distanse Tommelfingerregel for minste fall på drensledninger: 1:200 = 5,0 => 50 mm = 2 1:300 = 3,3 => 75 mm = 3 1:400 = 2,5 => 100 mm = 4
61 Lukkede grøfter Dimensjonering Dimensjoner i forhold til vannføring, fall og motstand i røret Røra bør ikke gå fulle Fulle rør har mindre kapasitet Fulle rør får trykk => utsig av vann gjennom slissene Fra Småskrift Drenering II, SFFL 1990
62 Innhult, lavt terreng / høyt grunnvannsnivå Kummer med dykkpumper Samleledninger med fall fra kum til kum Kostbart med strømkabel og pumping (vindmøller/ solceller?) Høy vannstand i bekk/ kanal Kum med dykkpumpe Samlegrøft med sugegrøfter
63 Drenering Forundersøkelser Grøfting lukkede grøfter Prinsipper Rørtyper Dimensjonering Filter Gravearbeid Utløp Rustutfelling/Grøftespyling Sekundærgrøfting Åpne grøfter Avskjæringsgrøfter Åpne kanaler Dimensjonering Terrengforming Profilering Omgraving av myr Kummer Økonomi
64 Lukkede grøfter Dekkemateriale/ Filter Filterfunksjon hindre partikler i å komme inn i røret Hydraulisk funksjon lette vannstrømmen fra jorda og inn til åpningene i røret ved å øke inntaksdiameter Beskyttende funksjon beskytte røret mot mekaniske påkjenninger fra grøftefyllet fordele last
65 Lukkede grøfter Dekkemateriale/ Fitler Grus Sagflis, (ikke kutteflis/ slipeflis) Kokosnøttfiber Nylon Plast, vevd/ pakket Fra Bioforsk/ UMB
66 Lukkede grøfter Dekkemateriale/ Fitler Filtret må ha høy permeabilitet/ vanngjennomstrømning Filteret må hindre partikler i å komme inn i røret De partiklene som er så små at de ikke synker og legger seg i bunnen av røret får følge vannet inn i røret
67 Leir Finsilt Mellomsilt Grovsilt Finsand Mellomsand Grovsand D 85 Kritisk D 15 (mm) 0,002 Lukkede 0,002 0,006 grøfter 0,02 0,06 - Fitler 0,2 0,6 Jordmaterialet Filter Jordart 0,006 0,02 0,06 0,2 0,6 2 (mm) (mm) Sand 5 % 2 % 3 % 5 % 30 % 40 % 15 % 0,60 3,0 Siltig finsand 7 % 5 % 10 % 15 % 30 % 28 % 5 % 0,46 2,3 Sandig silt 9 % 10 % 20 % 33 % 23 % 5 % 0,14 0,7 Silt 10 % 15 % 50 % 15 % 7 % 3 % 0,05 0,2 Siltig lettleire 24 % 20 % 21 % 15 % 15 % 5 % 0,11 0,5 Letleire 24 % 20 % 15 % 10 % 15 % 16 % 0,24 1,2 Mellomleire 39 % 20 % 15 % 10 % 10 % 6 % 0,07 0,4 Mellomleire 39 % 20 % 15 % 10 % 10 % 6 % 0 % 0,07 0,4 Kornfordeling - analyse 3 % 10 % 20 % 40 % 20 % 7 % 0,14 0,7 Kornfordeling jordarter 100 % 90 % % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 0,001 0,01 0, Partikkeldiameter (mm) Sand Siltig finsand Sandig silt Silt Siltig lettleire Letleire Mellomleire
68 Lukkede grøfter - Filter For å stoppe partiklene må porestørrelsen i filteret passe overens med kornfordelingen i jorda D15F = Øvre diameter til 15% av de fineste partiklene til filteret D85S = Øvre diameter til 85% av de fineste partiklene til stedegne masser Fra Bioforsk/ UMB
69 Øvre grense filterdiameter Leir < 0,00,2 mm Silt 0,002 0,06 mm Sand 0,06 2 mm % % % Silt Kornfordeling filter (øvre grense) ,001 0,01 0, Siltig lettleire Partikkeldiameter Kornfordeling filter (øvre grense) ,001 0,01 0, Siltig finsand Partikkeldiameter Kornfordeling filter (øvre grense) ,001 0,01 0, Partikkeldiameter
70 Grus/ sand Lukkede grøfter - Filter Best av materialene på mekanisk beskyttelse Uorganisk. Kan tettes. Må ikke ha for mye finpartikler Moderat brukt i landbruket, pga pris. Mye brukt i VA og til hus/bygg drenering, idrettsplasser mm. Brukes der flis er vanskelig tilgjengelig Bra ved permanent dykking. Overdekning 3-5 cm (1-1,5 m3 per 100 m grøft) Fra Bioforsk/ UMB
71 Lukkede grøfter - Filter Sagflis (ikke kutterflis og ikke pusseflis) Mye brukt i landbruket Bør være grov, ikke for fin Ofte billig, enkelt å få tak Ikke bruk ved permanent neddykket Slim. Organisk. Brytes sakte ned. Frigjør syrer - bra mot jernutfelling Ved nedbryting dannes nye porer øker varigheten Overdekning 10 cm (2 m3 pr. Fra Bioforsk/ UMB 100 m grøft)
72 Fiberduk ulike typer brukes under steinfyllinger brukes rundt kummer etc. Lukkede grøfter - Filter gode filteregenskaper, lite volum, går derfor lett tett relativt høg pris brukes hvor det er særlig viktig å hindre partikkeltransport Ikke anbefalt som eneste filtermateriale Fra Bioforsk/ UMB
73 Lukkede grøfter - Filter Skjellsand (som grus, men uheldig ved jernholdig vann) Glassull/glassvatt/steinull (små porer). Går lett tett - særlig ved jernutfelling Torvstrø/mose (gode filter, pris minus) Grovhugget flis (store porer, ved liten tilslemmingsfare OK, må ligge noen år for å ungå slim (15 cm overdekking, 3 m 3 pr. 100 m grøft) Bark (som flis, må være kompostert. Må knuses finere enn i dag. For dyr) Halm (dårlig filteregenskaper, sliming) Kokosfiber (brukes i utlandet. For grove, dårlig filtereffekt) Fra Bioforsk/ UMB
74 Legging av sagflis etter Rådalshjul Sagflis Viktig av flisa er tørr så den renner lett i trakta Ha med egen person til å stake Helgedager er kritisk mht innfiltrasjon og tilslemming av rør Overdekning 10 cm (2-3 m 3 pr. 100 m grøft) Fyll litt jord umiddelbart over sagflisa, så ikke vann skyller vekk flisa Foto T Tajet Foto Tajet
75 Legging av sagflis etter skuffgraver Sagflis Tråkk røret ned og fyll flis oppå, så ikke røret blir liggende over flisa Fyll litt jord umiddelbart over sagflisa, så ikke vann skyller vekk flisa Foto Tajet
76 Når filteret ikke filtrerer Foto, Einar Kolstad
77 Drenering Forundersøkelser Grøfting lukkede grøfter Prinsipper Rørtyper Dimensjonering Filter Gravearbeid Utløp Rustutfelling/Grøftespyling Sekundærgrøfting Åpne grøfter Avskjæringsgrøfter Åpne kanaler Dimensjonering Terrengforming Profilering Omgraving av myr Kummer Økonomi
78 Lukkede grøfter - Gravearbeid - Start ved utløpet - Grav alltid mot fallet - Legg rør umiddelbart
79 Lukkede grøfter - Gravearbeid Skuffgraver - Tåler stein - Ca 50 m/ time Hjul/ Kjedegraver - Tåler lite stein m/ time Fra Bioforsk/ UMB
80 Lukkede grøfter Gravearbeid - Rådahlshjul Foto T Tajet
81 Lukkede grøfter Gravearbeid - Kjedegraver Youtube
82 Lukkede grøfter Gravearbeid L-skjær på tilhenger Youtube
83 Lukkede grøfter - Gravearbeid Sikte med laser Kant høvles ned med skjær over filteret => bedre innfiltrasjon Flis renner i trakt bak gravehjulet Foto T Tajet
84 Kutting av gamle grøfter Best å legge nye grøfter parallelt med gamle Best å skjøte gamle grøfter inn på de nye grøftene Alternativt legge rikelig med filtermasse i overgang gammel til ny grøft Mye vann gjennom få slisser => blir lett blauthøl
85 Gjenfylling av grøfter Store steiner og stubber kan klemme røra Stubber råtner => jorda synker Legg matjorda på toppen
86 Drenering Forundersøkelser Grøfting lukkede grøfter Prinsipper Rørtyper Dimensjonering Filter Gravearbeid Utløp Rustutfelling/Grøftespyling Sekundærgrøfting Åpne grøfter Avskjæringsgrøfter Åpne kanaler Dimensjonering Terrengforming Profilering Omgraving av myr Kummer Økonomi
87 Lukkede grøfter - Utløp Høyden på utløpet bestemmer det totale fallet og hvor mye grunnvannet kan senkes Ved små høydeforskjeller, permanent eller i flomsituasjon kan det være behov for pumping Tette rør gjennom vegetasjonssoner for å unngå at røtter tetter røra Tette rør siste 6 m før utløp Fra Bioforsk/ UMB
88 Lukkede grøfter - Utløp cm over gjennomsnittlig årlig maksimal flom 20 cm vannspeil - rør 20 cm vannhøyde ved sommervannføring Steinsetting ved utløp
89 Lukkede grøfter - Utløp Fra Bioforsk/ UMB Hylse av gummi/ plast hindrer kald luft i å komme inn i røret og forårsake frostspregning vinterstid
90 Drenering Forundersøkelser Grøfting lukkede grøfter Prinsipper Rørtyper Dimensjonering Filter Gravearbeid Utløp Rustutfelling/Grøftespyling Sekundærgrøfting Åpne grøfter Avskjæringsgrøfter Åpne kanaler Dimensjonering Terrengforming Profilering Omgraving av myr Kummer Økonomi
91 Lukkede grøfter - Rustutfelling Skjekk rust i bekker, utløp Mest problematisk i førsten (2-3 første åra) Grøfter kan tette seg med rust i løpet av 10 år Fra Bioforsk/ UMB
92 Lukkede grøfter - Rustutfelling Rustflekker (glei) tyder på at grunnvannet til tider står høyt Rustflekker viser at det er jern i jorda Sagflis som filter => forsurer vannet på vei inn i grøftene og reduserer jernutfelling Viktig å legge til rette for grøftespyling Foto T Tajet
93 Lukkede grøfter - Grøftespyling - Ikke for krappe bend på slanger - Metallplate over grøfteender kan enkelt finnes igjen med metalldetektor - GPS festing av koblingspunkter/ grøftender Fra Bioforsk/ UMB
94 Lukkede grøfter Tilrettelegging - grøftespyling Dyrt og arbeidskrevende Fra Bioforsk/ UMB - Enkelt å spyle hver grøft fra inspeksjonskum - Ekstra kostnad kummmer og dobbeltgrøfting
95 Lukkede grøfter Reduser fare for rustutfelling
96 Lukkede grøfter Grøftespyling Rette sugegrøfter uten bend og svinger GPS-posisjonering av grøftene Grav opp ved koblingspunktene og spyl grøftene ved behov
97 Drenering Forundersøkelser Grøfting lukkede grøfter Prinsipper Rørtyper Dimensjonering Filter Gravearbeid Utløp Rustutfelling/Grøftespyling Sekundærgrøfting Åpne grøfter Avskjæringsgrøfter Åpne kanaler Dimensjonering Terrengforming Profilering Omgraving av myr Kummer Økonomi
98 Lukkede grøfter Tette lag/ tette masser
99 Tette jordmasser - sekundærgrøfting Slissegrøfter (gravehjul/kjedegraver) cm dype Kan fylles med grus/singel 5-7 cm Uten fylling 2-3 cm Ødelegges ved jordarbeiding Nyanlegg 20 m mellom ordinære grøfter, 4 mellom slissene Fra Bioforsk/ UMB
100 Tette jordmasser - sekundærgrøfting Torpedogrøfting (sylindriske kanaler nede ijorda) Passer best på leire. Gjøres helst om våren, tørt øverst, fuktig/plastisk nederst) Varighet 2-20 år. Fra Bioforsk/ UMB
101 Tette jordmasser - sekundærgrøfting Grubbing/ dypharving Viktig med laglig jord ikke bløtt Lett å gjøre vondt verre Fra Bioforsk/ UMB
102 Drenering Forundersøkelser Grøfting lukkede grøfter Prinsipper Rørtyper Dimensjonering Filter Gravearbeid Utløp Rustutfelling/Grøftespyling Sekundærgrøfting Åpne grøfter Avskjæringsgrøfter Åpne kanaler Dimensjonering Terrengforming Profilering Omgraving av myr Kummer Økonomi
103 Åpne grøfter Brukes som avskjæringsgrøfter Ny-grøftet myr Problemjord/områder Rust Slim Midlertidige åpne grøfter til myrer får satt seg eller rustproblematikken avtar Ta høyde for myrsynking Åpne grøfter kunne vært brukt mer Fra Bioforsk/ UMB
104 Åpne grøfter Fordeler Små anleggskostnader Lett å føre tilsyn Fungerer nesten alltid Ulemper Plasskrevende Stort vedlikeholdsbehov (gjengroing, utrasing) Risiko for ulykker Kan virke dårlig med is og snø
105 Åpne grøfter - avskjæringsgrøfter Skal hindre vann fra omkringliggende områder i å renne inn på jordet Brukes mot skog/utmark og andre typer arealer Husk avløp!
106 Åpne grøfter - Avskjæringsgrøfter Avskjæringsgrøfter for vann fra utmark Kummer for inntak av ulike vannmengder må holdes rene
107 Åpne grøfter åpne kanaler Fra Bioforsk/ UMB
108 Åpne grøfter Dimensjonering Fra Bioforsk
109 Åpne grøfter Dimensjonering Små runde nedbørsfelt intense flomtopper med relativt kort varighet Store avlange nedbørsfelt flate mer langvarige flommer Spesifikk vannføring 4 5 l/ ha*s (skog middels helling) 9 10 l/ ha*s (bratt og grunt til fjell) Mål vannføring i stikkrenner, kummer og åpne grøfter ved flom Fra Bioforsk
110 Åpne grøfter Dimensjonering
111 Åpne grøfter Dimensjonering Ved arealer > 5000 daa bruk kun åpne grøfter Store nedslagsfelt med 50-årsflom >800 l/s vil åpne kanaler være hensiktsmessige Dimensjoner etter normalflom + sikkerhetsmargin på cm. Grunne kanaler med slake sider Dype kanaler med bratte sider Maksimal helning på ulike jordarter fo å unngå utrasing
112 Åpne grøfter Dimensjonering Utløpet fra samlegrøften 1,0 m under bakkenivå Drypphøyde 20 cm Sommervannstand 20 cm Bunnen i kanalen ligge 1,4 m under bakkenivå.
113 Åpne grøfter Dimensjonering Mannings formel Vannføringshastighet m/s Vannføring(m3/s) v = Middelhastighet (m/s) q = Vannføring (m 3 /s) M = Mannings tal (m 1/3 /s) Av = Areal vått tverrsnitt (m²) = ((b+a)*h)/2 P = Våtomkrets (m) Rh = Hydraulisk radius (m) = Av / P I = Grøftebunnens fall i lengderetning (m/m)
114 Åpne grøfter Dimensjonering Mannings tall Naturlig overflate Jevn sterkt bevokst overflate Jevn ubevokst bunn, bevokste sider Ganske jevn ubevokste bunn og sider Jevn ubevokst nygravd grøft Sprengt gjennom beg Naturlige vassdrag Betong grov Betong jevn/ uslipt tre Betong slipt/ høvlet tre Plast
115 Åpne grøfter Dimensjonering Mannings formel v = Middelhastighet (m/s) 3,72 m/s q = Vannføring (m3/s) 22,39 m3/s M = Mannings tal (m1/3/s) 30 m1/3/s Av = Areal vått tverrsnitt (m²) = ((b+a)*h)/2 6,02 m2 P = Våtomkrets (m) 7,76 m Rh = Hydraulisk radius (m) = Av / P 0,78 m I = Grøftebunnens fall i lengderetning (m/m) 0,10 %
116 Åpne grøfter Dimensjonering Økt tverrsnitt på kanalen gir redusert vannføringshastighet
117 Åpne grøfter Utforming Gras på kantene reduserer vannhastigheten noe og binder jorda ved stor vannføring Steinsetting ved vannhastighet > 0,8-1,2 m/ s Foto Bioforsk Legg du under eller bruk usortert sprengstein Steinsatte terskler demper vannhastigheten
118 Drenering Forundersøkelser Grøfting lukkede grøfter Prinsipper Rørtyper Dimensjonering Filter Gravearbeid Utløp Rustutfelling/Grøftespyling Sekundærgrøfting Åpne grøfter Avskjæringsgrøfter Åpne kanaler Dimensjonering Terrengforming/ Profilering Omgraving av myr Kummer Økonomi
119 Terrengforming Unngå forsenkinger på jordet isbrann, drukning Unngå kanter langs bekken Ikke legg kanaloppkastet langs bekken, slik at det demmes inne Foto T Tajet
120 Terrengforming Pløying helt ut Pløy diagonalt Skrå vegetasjonssone Fra Bioforsk/ UMB
121 Forming av overflaten slik at vannet renner lettere av mot åpne kanaler Kan benyttes som eneste dreneringstiltak Spesielt aktuelt på myr med lite fall Profilering
122 Lukkede grøfter Prinsipper - Myr Myrsvinn 0,5-1 cm pr år på permanent eng 1-3 cm pr år i åpen åker Husk å øke fallet ved ujevn myrdybde på grunn av framtidig myrsynking Fra Bioforsk/ UMB
123 Lukkede grøfter Prinsipper - Myr Luft => omsetning av organisk materiale Myra synker CO 2 unslipper Legg samleledninger der myra er dypest Drenerings-ledninger kan legges litt dypere, så varer de lenger Ikke dyrk myr grunnere enn 2 meter Ikke dyrk myr der avløpet vil bli for grunt fjellterskel el. lign.
124 Omgraving av myr Alternativ til grøfting Grunn myr Dyrkbar undergrunn, sand under inntil 4 m dypt torvsjikt. Blander sand og mold i toppen > god struktur > bedre bæreevne Fra Småskrift Drenering III, SFFL 1990
125 Drenering Forundersøkelser Grøfting lukkede grøfter Prinsipper Rørtyper Dimensjonering Filter Gravearbeid Utløp Rustutfelling/Grøftespyling Sekundærgrøfting Åpne grøfter Avskjæringsgrøfter Åpne kanaler Dimensjonering Terrengforming/ Profilering Omgraving av myr Kummer Økonomi
126 Kummer Foto Bioforsk Klassisk problem at vannet finner andre veier og graver rundt kummen
127 Kummer Fra Bioforsk
128 Kummer Aktuelt å plassere kummer i dråg for å ta unna overflatevann Avstand mellom kummene må tilpasses areal som drenerer til hver kum og fall mellom kummene Viktig å bremse vannet for å unngå graving Motfall nedenfor kum Foto Bioforsk
129 Kummer Grasdekte vannveier gunstig løsning for å bremse vann Hindre graving Tilskuddsordning Foto Bioforsk
130 Kummer Tette gjennomføringer til kummen er viktig for å unngå at vannet finner andre veier og graver ved siden av kummer og rør Foto T Tajet
131 Kummer - Rister Viktig med skråstilte rister ved innløp Hindre kvist å komme inn i røra Innløpet går ikke så lett tett Lette å renske opp Tilsyn obligatorisk!
132 Drenering Forundersøkelser Grøfting lukkede grøfter Prinsipper Rørtyper Dimensjonering Filter Gravearbeid Utløp Rustutfelling/Grøftespyling Sekundærgrøfting Åpne grøfter Avskjæringsgrøfter Åpne kanaler Dimensjonering Terrengforming/ Profilering Omgraving av myr Kummer Økonomi
133 Økonomi Kostnadseksempel Gravemaskin Vrådalshjul Enhetspris Antall Pris Enhetspris Antall Pris 49/60 mm dobbeltvegga drensrør /86 mm dobbeltvegga drensrør mm dobbeltvegga drensrør Endedeksel 49/60 mm Endedeksel 70/86 mm Endedeksel 100 mm Grenovergang 69/48/69 mm 60' Grenovergang 100/48/100 mm 60' Grenovergang 100/69/100 mm 60' Bend 45' 69 mm Bend 45' 100 mm Grus til filtermateriale (uten filnmateriale) Sagflis Graving av grøfter Gjenfylling av grøfter Legging av rør/ dekkemateriale Planleggingskostnad Tilleg uforutsette kostnader ca 5% Sum kostnad pr 1000 m grøft
134 Kostnad 1000 m grøft Kostnadsoverslag Gravemaskin Vrådalshjul Rør/ materiell Dekkemateriale Graving, legging av rør og dekke Gjenfylling Planlegging og annet Sum kostnad pr 1000 m grøft Grøftekostnad 1000 m grøft: kr kr
135 Grøftekostnad pr daa Gravemaskin 1000 m grøft kr Grøfteavstand i meter Kostnad pr daa kr kr kr kr Avskrivning 30 år - årlig kostnad kr 200 kr 250 kr 333 kr 500 Rentekostnad - gjennomsnitt 5% kr 150 kr 188 kr 250 kr 375 Sum årlig kostnad (kr/ daa) kr 350 kr 438 kr 583 kr 875 Vrådalshjul 1000 m grøft kr Grøfteavstand i meter Kostnad pr daa kr kr kr kr Avskrivning 30 år - årlig kostnad kr 67 kr 83 kr 111 kr 167 Rentekostnad - gjennomsnitt 5% kr 50 kr 63 kr 83 kr 125 Sum årlig kostnad (kr/ daa) kr 117 kr 146 kr 194 kr 292
136 Krav til avlingsutslag Pris Hvete, gulrot løk rett fra jordet: 2,4 kr/ kg Minimum avlingsøkning kg /daa for å få lønnsomhet i å grøfte?
137 Krav til avlingsøkning Gravemaskin Grøfteavstand i meter Årlig grøftekostnad kr 350 kr 438 kr 583 kr 875 Hvete - krav til meravling i kg/daa Vrådalshjul Grøfteavstand i meter Årlig grøftekostnad kr 117 kr 146 kr 194 kr 292 Hvete - krav til meravling i kg/daa
138 Krav til avlingsøkning ved grøfting
139 Krav til avlingsøkning ved grøfting
140 Økonomi - Ikke spar deg til fant Ikke spar på rørdimensjon Ikke vær knipen med filtermateriale
141 Jordtetthet Drenering Organisk innhold
142 Kulturminner! Det er ikke grøftene som har tatt livet av denne stakkaren, Men grøftene har bidratt til å sikre mat for etterkommerne hans
143
Drenering. Norsk Landbruksrådgivning Viken. (4 timer)
Drenering Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgivning Viken (4 timer) Grunnvannspeilet stiger, vann renner ikke unna Overflatevann fra jordet trenger ikke ned Overflatevann/ sigevann renner inn på jordet
DetaljerDrenering. Åpne grøfter. Forundersøkelser Grøfting lukkede grøfter. Terrengforming Profilering Omgraving av myr Kummer Økonomi
Drenering Forundersøkelser Grøfting lukkede grøfter Prinsipper Rørtyper Dimensjonering Filter Gravearbeid Utløp Rustutfelling/Grøftespyling Sekundærgrøfting Åpne grøfter Avskjæringsgrøfter Åpne kanaler
DetaljerDrenering. Drammen 5. april 2013 v/ Torgeir Tajet, NLR Viken
Drenering Drammen 5. april 2013 v/ Torgeir Tajet, NLR Viken Program 09:45 Velkommen presentasjon 10:00 Grøftetilskudd organisering i Vestfold (Jon Randby, FMLA Vestf.) Nytt om krav til arkeologiske undersøkelser
DetaljerDrenering. Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgivning Viken (4 timer)
Drenering Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgivning Viken (4 timer) Grunnvannspeilet stiger, vann renner ikke unna Overflatevann fra jordet trenger ikke ned Overflatevann/ sigevann renner inn på jordet Sugegrøfter
DetaljerDrenering. Drammen 5. april 2013
Drenering Drammen 5. april 2013 Program 14:30 Dimensjonering av åpne grøfter i forhold til nedslagsfelt, helning og jordart - Mannings formel - regneark (Torgeir Tajet) 15:00 Diskusjon rundt behov for
DetaljerKnut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA
Grøfting eller drenering Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA Hva skal jeg prate om? Vann i jord Hvorfor grøfte Ulike
DetaljerGrøfting eller drenering. Knut Volland - landbruksrådgiver
Grøfting eller drenering Knut Volland - landbruksrådgiver Vann i jord - Fritt Vann - Overflatevann - Sigevann - Grunnvann - Bundet vann - Vann som holdes fast på jordpartiklene Når mengden fritt vann er
DetaljerGrøfting eller drenering. Knut Volland - landbruksrådgiver
Grøfting eller drenering Knut Volland - landbruksrådgiver Hva skal jeg prate om? Vann i jord Hvorfor grøfte Ulike jordarter Grøfting Grøfteavstander Grøftedjup Dekkmaterialer Dimensjonering Diverse råd
DetaljerStort behov for drenering. Landbrukstelling 2010
Drenering Stort behov for drenering Landbrukstelling 2010 Hvorfor grøfte? Når alle porene er fylt opp med vann, dårlig vekstmedium Har dårlig bæreevne Dårlig drenert jord er mer erosjonsutsatt Andre vekster
DetaljerDrenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013
Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000
DetaljerMARKDAG I STEIGEN 21.05.13. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten
MARKDAG I STEIGEN 21.05.13 Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten EU s vanndirektiv Arbeidet med innføring foregår for fullt Skal sikre vannkvaliteten både i ferskvann og i kystnære farvann Forutsetter
DetaljerHydroteknikk. Rennebu 24.10.12
Hydroteknikk Rennebu 24.10.12 Dreneringstilstand Typisk for dårlig drenert jord Jorda tørker langsomt opp spesielt om våren Overflatevann blir stående på flate steder Kulturplantene mistrives og er utsatt
DetaljerForsøksringen Hordaland
Forsøksringen Hordaland GRØFTING Av Trygve Torsteinsen, 2008. Dimensjonering av sugegrøfter og samlegrøfter i lukket anlegg Dimensjonering av sugegrøfter Det er viktig at sugegrøftene legges mest mulig
DetaljerDimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?
Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp Knut Berg Hvorfor? Finne nødvendig dimensjon på rør Vurdere om eksisterende rør har tilstrekkelig kapasitet Indikasjon på skader på rør Avhjelpende tiltak
DetaljerHydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp. Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012. Atle Hauge. Bioforsk
Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012 Atle Hauge Bioforsk Forsøk på marin leirjord i Ås 2010-2012 3 steder på samme jorde med forskjellig
DetaljerDRENERINGSSEMINAR. Bodø 6. mai Marka 8. mai. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten
DRENERINGSSEMINAR Bodø 6. mai Marka 8. mai Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten EU s vanndirektiv Arbeidet med innføring foregår for fullt Skal sikre vannkvaliteten både i ferskvann og i kystnære
DetaljerTilskudd til drenering. Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tydal 27.februar 2013
Tilskudd til drenering Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Tydal 27.februar 2013 Drenering Nyengets kjedegravemaskin montert på Gems (GMC) 1956-6-hjulstrekk - Tvillingdekk fram og bak - Kjetting
DetaljerEU s vanndirektiv. Norsk Landbruksrådgivning Lofoten
EU s vanndirektiv Arbeidet med innføring foregår for fullt Skal sikre vannkvaliteten både i ferskvann og i kystnære farvann Forutsetter tiltaksplaner for å sikre god eller svært god økologisk tilstand
DetaljerGRØFTING. Planlegging og gjennomføring av grøftetiltak. Trygve Torsteinsen Rådgiver
GRØFTING Planlegging og gjennomføring av grøftetiltak Trygve Torsteinsen Rådgiver Grøfteplan forberedelser Det første en må gjøre er å skaffe seg en oversikt over problemet. «Da e blautt» er det enkle
DetaljerGRØFTING. Vedlikehald Hindring av skader Utarbeidd av Eivind Bergseth
GRØFTING Vedlikehald Hindring av skader Utarbeidd av Eivind Bergseth Vatnet i jorda Fritt vatn 1. Overflatevatn 2. Sigevatn 3. Grunnvatn Når det blir stor mengde fritt vatn, må det grøftast Vatnet i jorda
DetaljerLandbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering
Landbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet
DetaljerFagsamling Målselv. 10. Februar 2015 Are Johansen Arktisk prosjekt hydroteknikk
Fagsamling Målselv 10. Februar 2015 Are Johansen Arktisk prosjekt hydroteknikk Hydroteknikkutvalget GRUNNLEGGENDE OM VANN Vann forflytter seg nedover og bortover så lenge det ikke møter motstand Når vann
DetaljerDagseminar Agronomi og grovfôrproduksjon Nordland 2013
Dagseminar Agronomi og grovfôrproduksjon Nordland 2013 Atle Hauge Sivilagronom 1982, Jordfag hydroteknikk Bioforsk Jord og miljø: Vågønes 2000-2006 Ås 2006-2013 Fylkesmannen i Nordland 1984-2000 Felleskjøpet
DetaljerFAGDAG GRØFTING, HYDROTEKNIKK OG JORDPAKKING
FAGDAG GRØFTING, HYDROTEKNIKK OG JORDPAKKING Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000 Forsker, Bioforsk 2000-2013
DetaljerViktige moment ved drenering:
Drenering Viktige moment ved drenering: Hindre vatn å kome inn på teigen Få vatnet på teigen inn i dreneringssystemet. Infiltrasjonsevna må stå i forhold til nedbørsmengda! Tette jordarter og stor nedbør
DetaljerDrenering og jordsmonn VANNBEVEGELSE I FASTMARK. Hvordan får vi kontroll med vannet på og i jorda Are Johansen Hydroteknikkutvalget NLR
Hvordan får vi kontroll med vannet på og i jorda. Viktig å se under overflata Kursuka 2014 Are Johansen NLR Drenering og jordsmonn VANNBEVEGELSE I FASTMARK FARGE ER EN VIKTIG INDIKATOR 1 VANNBEVEGELSE
DetaljerFagdag i grøfting 14.10.2015. Atle Hauge NIBIO
Fagdag i grøfting 14.10.2015 Atle Hauge NIBIO Når skal en grøfte? Langsiktig økonomisk vurdering Bæreevne Driftsopplegg Maskinpark Pakkeskader Erosjon Plantenes behov, god rotutvikling surstoff til røttene
DetaljerFAGSAMLING DRENERING
FAGSAMLING DRENERING Bodø 6. mai Kleiva 7. mai Marka 8. mai Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Hva skal med i en dreneringsplan? Oversiktskart Plankart Søknadsskjema Miljøplan fase 2 KART: Søknadsskjema
DetaljerTurfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering
Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt
DetaljerJordsmonndata for bedre drenering
Jordsmonndata for bedre drenering Jordsmonndata dreneringsforhold Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap «Kan spare seg til fant på å la være å grøfte» Større og kvalitativt sett bedre avlinger Best
DetaljerPakket vassmetta jord gir ofte dårlige avlinger som resultat.
På tide å drenere? Pakket vassmetta jord gir ofte dårlige avlinger som resultat. Drenering omfatter mange tiltak for å fjerne vann både på overflata og nedi jorda, mens grøfting stort sett oppfattes som
Detaljer«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking»
«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» Del 1 Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskaplige universitet 2017 Jorda som dyrkingsmedium
DetaljerVann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet
Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som
DetaljerDimensjonering av avløpsrør på golfbaner i Norge. Agnar Kvalbein ERFA-treff om drenering på Oppegård golfklubb oktober 2012
Dimensjonering av avløpsrør på golfbaner i Norge Agnar Kvalbein ERFA-treff om drenering på Oppegård golfklubb oktober 2012 Vi kan ikke dimensjonere avløp for alle forhold alle steder. Det må gjøres et
DetaljerKurs i drenering Aksdal 2013
Kurs i drenering Aksdal 2013 Atle Hauge Agronom, Mo Jordbruksskole i Førde 1978 Sivilagronom, Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000 Forsker,
DetaljerJordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen. Eivind Solbakken, Særheim
Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen Eivind Solbakken, Særheim 11.11.2014 Jordsmonnkartlegging Standardisert kartlegging etter internasjonale prinsipper Inndeling i jordtyper basert på
Detaljer(ØKOLOGISK) LANDBRUK FORUTSETTER GOD DRENERING.
(ØKOLOGISK) LANDBRUK FORUTSETTER GOD DRENERING. Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Nordland JORDKVALITET ER VIKTIG(ST) HVA ER GOD DRENERING Brun farge er en indikator på god naturlig drenering. Oppstår
DetaljerUlike jordsmonn trenger ulike løsninger
Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for
DetaljerPlan for drenering. Intensjon. Furunes, 177/1 (Furunes) og 177/4 (Skinnset) , Håkon Granlund
Plan for drenering Furunes, 177/1 (Furunes) og 177/4 (Skinnset). 07.11.2017, Håkon Granlund Intenslon Furunes skifte#1 Ca 32 da rundt husene pa Furunes Furunes skifte#2 -Toftene 6 3da fulldyrka Furunes
DetaljerLønnsomhet ved grøfting. Kalnes 25. oktober 2017 Lars Kjuus NLR Øst
Lønnsomhet ved grøfting Kalnes 25. oktober 2017 Lars Kjuus NLR Øst Hva er målet med investeringen? Tjene mer penger (kort eller lang sikt) Spare tid Ha det gøy Velferd helse miljø Spare skatt Status Hva
DetaljerDrenering og hydroteknikk
Drenering og hydroteknikk Sør Trøndelag bondelag 07.03.18 Atle Haugnes Stort behov for drenering Landbrukstelling 2010 Dreneringstilstand Typisk for dårlig drenert jord Jorda tørker langsomt opp spesielt
DetaljerJORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap
JORDPAKKING JORDSTRUKTUR Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap OPPBYGGING AV JORDA JORDAS BESTAND- DELER LUFT VANN PORER ORGANISK MATERIALE MINERAL
DetaljerREGULERINGSPLAN SCHULERUDHAGEN. VURDERING AV BEKKELUKKING.
Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 603633-01 Bekkelukking-Holmsbu 2015_10_01 Ludolf Furland Rolf Lunde REGULERINGSPLAN SCHULERUDHAGEN. VURDERING AV BEKKELUKKING. INNHOLD Innledning...
DetaljerLøsninger for hydrotekniske problemer. Problemer med gamle lukkinger og planeringsfelt Erfaringer fra kjøring i lukkinger med kabelkamera Drenering
Løsninger for hydrotekniske problemer Problemer med gamle lukkinger og planeringsfelt Erfaringer fra kjøring i lukkinger med kabelkamera Drenering Lange hellingslengder etter planering kan gi rilleerosjon
DetaljerPraktisk om nydyrking. Lars Kjetil Flesland, NLR Rogaland
Praktisk om nydyrking Lars Kjetil Flesland, NLR Rogaland Rollefordeling Vanlegvis er dyrkingsarealet ferdig godkjent når vi kjem inn. Vi har i sjeldne tilfelle vore med å lage til søknad om få godkjent
DetaljerFagdag Drenering Statens hus Drammen 5. April 2013 Erland Svevad
17-4-2013 Fagdag Drenering Statens hus Drammen 5. April 2013 Erland Svevad Finland Nederland Irland Belgia Storbritannia Sverige Norge Danmark Tyskland Estland Latvia Litauen Russland Sveits Frankrike
DetaljerGod og dårlig byggegrunn
Fjell regnes normalt som god byggegrunn. Bare ved spesielt dårlige bergarter må vi behandle fjellgrunnen også. Men vi må sørge for at det aldri står vann under veikroppen. Derfor kan det være nødvendig
DetaljerHva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring
DetaljerDrenering Kalnes 25.okt 2017
Drenering Kalnes 25.okt 2017 Atle Hauge, NIBIO Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000 Forsker, Jordforsk/Bioforsk/NIBIO 2000-2016
DetaljerJordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking
Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel
DetaljerGamle lukkingsanlegg - kartlegging og mulige tiltak
Gamle lukkingsanlegg - kartlegging og mulige tiltak Foredrag på «Restaurering av vassdrag», Det fjerde nasjonale seminaret om restaurering av vassdrag og våtmarker 19.november 2013 Atle Hauge Bioforsk
DetaljerVannteknikk for landskapsingeniører THT 200 Åpne kanaler, erosjon, tiltak, dimensjonering
Vannteknikk for landskapsingeniører THT 200 Åpne kanaler, erosjon, tiltak, dimensjonering Forsker Atle Hauge, Bioforsk Atle.hauge@bioforsk.no Åpne kanaler Det mest hensiktsmessige på store nedslagsfelt
DetaljerVirkning av mekanisk og biologisk jordløsning
Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning Trond Børresen NLR Viken 03.11.14 Ettervirkning på avling pga jordpakking ved tresking med ulike treskerstørrelser og på ulikt vanninnhold i jorda Stiv leire
DetaljerJords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring
DetaljerDrenering Kalnes 7.okt 2018
Drenering Kalnes 7.okt 2018 Atle Hauge, NIBIO Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000 Forsker, Jordforsk/Bioforsk/NIBIO 2000-2016
DetaljerHva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium 10 JORDSTRUKTUR I ET PROFIL
DetaljerJordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved
DetaljerProblemer med gamle lukkinger Problemer med gamle planeringsfelt Erfaringer fra kjøring i lukkinger med kabelkamera Drenering - grøfting
Løsninger for hydrotekniske problemer Problemer med gamle lukkinger Problemer med gamle planeringsfelt Erfaringer fra kjøring i lukkinger med kabelkamera Drenering - grøfting Problemer som vi ofte ser
DetaljerARADREN PE DRENSRØR MED TYKKE FILTRE
Tlf: 69 19 90 99 E-post: post@aramaskin.no www.aramaskin.no ARADREN PE DRENSRØR MED TYKKE FILTRE PLM: Pre-wrapped Loose Material 1 Hvordan fungerer filtreringsmasse? Et drensfilter er en porøs masse som
DetaljerEn levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås
En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender
DetaljerJordplan arkitektur. h<p://jordplan.no. Jordplan bruker database. Dir. For Natur forvaltning. Andre WMS kilder. Skog og Landskap.
Sandvika våren 2014, Rolf A. Hillestad, Jordplan AS epost rhi@jordplan.no Web http://jordplan.no Twitter http://twitter.com/jordplan Facebook http://www.facebook.com/jordplan DRENERING Jordplan AS Etablert
DetaljerDyrka mark er delt inn i klassene:
Dyrka mark er delt inn i klassene: Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde. Arealet skal kunne fornyes ved pløying og tilnærmet steinfritt ned til 20 cm. Overflatedyrket: Jordbruksareal
DetaljerGreen Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold
Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05 er designet for en-familie hus og hytter med relativt lite vannforbruk, og hvor avløpsvannet kan slippes direkte ut i terrenget
DetaljerVann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 14. nov. 2017 Vann og drenering 14. 11.2017 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
DetaljerJordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium
DetaljerTirsdag 3. september 2013
Forskrift om tilskudd til drenering Fagmøte med kommunene Tirsdag 3. september 2013 Lars Martin Hagen - 100 mill kr avsatt til tilskudd til grøfting i 2013 i jordbruksoppgjøret 2012/13 - Fylkesmannen i
DetaljerJORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD. Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU
JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU TUNGE MASKINER PAKKER JORDA FOR HARDT (FORSKNING.NO) PAKKER JORDA OG REDUSERER
DetaljerGRUNNFORHOLD OG DRENERING. Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Praktisk drift av gravplass, NFK Tromsø, april 2016
GRUNNFORHOLD OG DRENERING Gravplassrådgiver Åse Skrøvset, NFK Tromsø, 25.- 28. april 2016 BERGGRUNNEN Den kaledonske fjellkjedefoldingen for 450-400 millioner år siden Lite endring i berggrunnen etter
DetaljerARADREN DRENSRØR MED TYKKE FILTRE PLM: Pre-wrapped Loose Material
Tlf: 69 19 90 99 E-post: post@aramaskin.no www.aramaskin.no ARADREN DRENSRØR MED TYKKE FILTRE PLM: Pre-wrapped Loose Material Kokosfiber PP fiber 1 Hvordan fungerer filtreringsmasse? Et drensfilter er
DetaljerBERGGRUNNEN LØSMASSER GRUNNFORHOLD OG DRENERING. Den kaledonske fjellkjedefoldingen for millioner år siden
BERGGRUNNEN Den kaledonske fjellkjedefoldingen for 450-400 millioner år siden GRUNNFORHOLD OG DRENERING Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Lite endring i berggrunnen etter dette Bergarter deles inn i 3 grupper
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerKornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.
Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?
DetaljerGod avlinger forutsetter god jordstruktur!
God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert
DetaljerVann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 7. mars 2017 Vann og drenering 07.03.2017 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Håndbok
DetaljerPartikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard
Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard Grøftesystemer kan transportere: Partikler Fosfor Løste næringsstoffer Pesticider fra jordbruksarealene til
DetaljerVelkommen til fagdag dekk!
Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og
DetaljerFigur 1 Sammenheng mellom grunnvann, overflatevann og sigevann (FIN, 2000).
2. Drenering Av Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Hvorfor er det behov for drenering? I de fleste områder av Nordland fylke er det i perioder av vekstsesongen for mye vann i jorda. Vannet fortrenger
DetaljerJordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap
Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerTrond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Seminar om dekompostering og grunnforhold. Norsk forening for kirkegårdskultur
Vurdering av nedbrytningsforhold i graver ut fra jordsmonnsegenskaper A pedological approach for evaluation of decomposition of organic matter in graves Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432
DetaljerJordas rolle i klimasmart potetproduksjon
Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Potet 2017, Hamar 18.01.17 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs
DetaljerHelhetlig jordarbeiding
Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert
DetaljerVedtaksdato Vedtak fattet av Søknadsdato Vår ref Ringsaker kommune /5345, Agros
812999192 MARTHE RØHR-GODØ Mobilnummer E-post 997 42 568 herambgard@gmail.com Kontonummer **** ** 04205 Vedtaksdato Vedtak fattet av Søknadsdato Vår ref. 01.10.2019 Ringsaker kommune 24.09.2019 2019/5345,
DetaljerKompetansesamling grøftetilskudd. Møte 22. mai 2013
Kompetansesamling grøftetilskudd Møte 22. mai 2013 Program Kl. 9 9.15: Olav Sandlund: Presentasjon av bokprosjektet «Historien om landbrukets driftsbygninger» eksempler fra Vestfold Kl. 9.15 12: Torgeir
DetaljerInfiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio
Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio Jets Bio er en renseenhet som reduserer partikkelinnholdet i utslippet fra vakuumtoaletter ved filtrering. Utløpet er derfor fritt for store partikler, men inneholder
DetaljerInternt notat. Marte Rødseth Kvakland
Internt notat Til: Fra: Marte Rødseth Kvakland Ansvarlig: Dato: 18.6.2010 Saksnr.: NVE 200702098 Arkiv: 411 Kopi: Bakgrunn NVE Region Sør, ved Harald Sakshaug, ble kontaktet av Hol kommune da det hadde
DetaljerJordpakking og dekk Praktiske løsninger. Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland
Jordpakking og dekk Praktiske løsninger Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst Foto: Åmund Langeland Jordpakkingsforsøk 2013 Traktor 5500 kg Trykk 1,0 bar alle hjul Kjørt over en gang hjul i hjul Pakkedato
DetaljerPlansjer Veileder til Jordlappen. Reidun Pommeresche, 2018
Plansjer Veileder til Jordlappen Reidun Pommeresche, 2018 Jordlappen 1. Jordstruktur 2. Jordart 3. Moldinnhold 4. Omdanning av planterester 5. Jordpakking 6. Vanninfiltrasjon 7. Plantevekst 8. Røtter 9.
Detaljer1 Innledning Eksisterende situasjon Vannmengder Spillvannsmengder Overvannsmengder... 4
Oppdragsgiver: Kvatro AS Oppdrag: 518177 Hammer gård, Skaun - reguleringsplan Del: VA - plan Dato: 2011-02-10 Skrevet av: MKD Kvalitetskontroll: PS VA UTREDNING INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Eksisterende
DetaljerJordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima
Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Trond Børresen Hvilke endringer kan vi forvente når det gjelder nedbør og temperatur: Sted Vinter Vår Sommer Høst Sør og Østlandet Midt
DetaljerBruk av jordsmonnkart
Markdag i Spydeberg Bruk av jordsmonnkart Hilde Olsen, Skog og landskap,18.06.14 Data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Jord er en av våre viktigste naturlige ressurser,
DetaljerHvor mange meitemarker har du på gården din? Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019
Hvor mange meitemarker har du på gården din? Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019 Ved å lete i jorda etter meitemark og meitemarkganger, kan det bli diskusjoner om meitemark og fisking, men også om vekstskifte,
DetaljerSeminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA!
Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA! Rensetiltak i, og i tilknytning til vassdrag Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no)
DetaljerJordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved
DetaljerINNLEDNING UTREDNING MYR NOTAT
Oppdragsgiver: Oppdrag: 615710-01 BØ34 Boligområde på Børøya områderegulering Dato: 30.01.2017 Skrevet av: Rolf Egil Martinussen Kvalitetskontroll: Petter Snilsberg UTREDNING MYR INNLEDNING Myr har stor
DetaljerKarbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
DetaljerOvervannsberegning. Anleggs beskrivelse:
Overvannsberegning Prosjekt : Beregning av tilrenning av overvann. Byggherre : Nordbolig Innlandet AS Dato : 23.10.2015 Anlegg : Solhaugjordet, Bybrua Gjøvik Anleggs beskrivelse: Det må beregnes en bekk
Detaljer1 Innledning Eksisterende forhold Vannmengdeberegning lokal bekk Vannmengdeberegning eksisterende boligfelt...
Oppdragsgiver: Gjøvik Kommune Oppdrag: 534737 Reguleringsplan Sagstugrenda II i Gjøvik Dato: 2014-09-08 Skrevet av: Ine Hovi Kvalitetskontroll: Petter Snilsberg VURDERING AV EKS. OV-LEDNINGER INNHOLD 1
DetaljerUnderbygning. Valgfag i jernbaneteknikk, HiOA høsten Margareta Viklund Siv.ing geoteknikk Jernbaneverket Teknologi Underbygning Introduksjon
Valgfag i jernbaneteknikk, HiOA høsten 2015 Underbygning 24 august 2015 Margareta Viklund Siv.ing geoteknikk Jernbaneverket Teknologi Underbygning Introduksjon 1 Underbygning Innhold Introduksjon Banelegeme
DetaljerTransport- og nedleggingsanvisning BIOVAC FD15N GRP. minirenseanlegg for i. Revidert
Transport- og nedleggingsanvisning BIOVAC FD15N GRP minirenseanlegg for i Revidert 14.12.2017 1. Generelt Bestemte krav stilles til installasjon av glassfibertanker. Ved nedgraving kan uforsiktig nedlegging
Detaljer