Fagsamling Målselv. 10. Februar 2015 Are Johansen Arktisk prosjekt hydroteknikk

Transkript

1 Fagsamling Målselv 10. Februar 2015 Are Johansen Arktisk prosjekt hydroteknikk

2 Hydroteknikkutvalget

3 GRUNNLEGGENDE OM VANN Vann forflytter seg nedover og bortover så lenge det ikke møter motstand Når vann møter en hindring fyller det opp til det renner over Transporten horisontalt er oftest større enn vertikalt

4 Hva er problemet Eksisterende drenering Vedlikehold Planlegging Gjennomføring Oppfølging

5 VANNBEVEGELSE I MINERALJORD Hydroteknikkutvalget

6 INFILTRASJONSEVNE Jordart Infiltrasjon i mm pr døgn Sandjord Siltjord Leirjord Myrjord, middels omdannet mm 0, mm 0,012 0,24 mm mm Hydroteknikkutvalget

7 Kapillær stigehøyde i sandjord og siltjord B A A: Grovsand B: Silt Hydroteknikkutvalget

8 Grøfteavstand i jord med jevn kvalitet til grøftedybde

9 Høy grunnvannstand Avløp Utløp Avskjæring Vedlikehold Filter Erosjon Miljø Hovedutfordringer

10

11 OBS: EROSJONSUTSATT PUNKT RUNDT INNLØPET (OG UTLØPET)

12 OVERFLATEFORMING KAN VÆRE FARLIG

13 Tett drensrør

14

15 Norsk Landbruksrådgivning Lofoten

16 Norsk Landbruksrådgivning Lofoten

17 Vedlikehold

18

19 GRØFTESPYLING Ujevn bunn, 41 grøftekryss: 54 m/time. kr 9,25 pr. lm Jevn bunn, direkte utløp: 104 m/time. kr 4,80 (timepris 500 kr) LTI melding nr. 504, 1984 Stor effekt av spyling første år etter legging. Hydroteknikkutvalget

20 Oppgradering gammelt system

21 Tenk arrondering: Nydyrking ofte en god løsning. Utnytt tilskuddsordningene: Åpning for bruk av SMIL når man gjør noe ut over det som er vanlig landbruksdrift. Erosjonssikring Større avløpsløsninger Større avskjæringer Åpning av lukket system

22

23

24 FILTER MÅ TIL Beskytte røret Hindre at jordmasser trenger inn i røret Fungere som innløpsflate for vannet Norsk Landbruksrådgivning Lofoten

25 Filtermateriale og kapasitet Filtermaterialet fungerer som fordelingslag til innløpsåpningene Tette masser rundt røret hindrer vann i å komme frem til åpningene Norsk Landbruksrådgivning Lofoten

26 Filter Grov sagflis fra sagbruk. Ikke høvlespon eller fin flis fra båndsag. 2 m³ pr. 100 m grøft. Grov grus fra elva eller fjæra. Også fra grustak, men dypt nede for å unngå planterøtter som legger seg på rillene. 1,0 1,5 m³ pr. 100 m Torvmose cm over røret. NB. Tråkk langs røret på begge sider slik at mosen legger seg inntil også i underkant på røret. Fiberduk anbefales ikke på grunn av fare for tetting. Pukk, bjørkeris og lignende. Er for grovt som filter, men fungerer godt for å gi økt infiltrasjon over filteret.

27 Sagflis lagt 1970 FOTO: Eivind Bergseth, NLGudbrandsdalen

28 GRUSFILTER

29

30

31

32

33

34 EKSEMPEL AVSKJÆRING Norsk Landbruksrådgivning Lofoten

35

36 RESULTAT AV MANGLENDE AVSKJÆRING

37

38 Overflateforming

39 ANDRE LEGGER OGSÅ TIL RETTE FOR OVERFLATEAVRENNING

40

41 Kant som demning Hydroteknikkutvalget Hydroteknikkutvalget

42 Dambrudd Hydroteknikkutvalget Hydroteknikkutvalget

43 Viktigste tiltak Hydroteknikkutvalget Hydroteknikkutvalget

44 EROSJON I BEKKELØP Hydroteknikkutvalget

45 Erosjon i siltrike masser Hydroteknikkutvalget

46 DRENSKASSEN

47

48

49 KJEDEGRAVER

50

51 PROBLEMSTEIN GÅR FAST I SKOVLENE

52

53

54

55 VIKTIGE MOMENTER Avskjæring og avleding så lite vann som mulig inn på dyrket areal Grøfter forutsetter at infiltrasjonsevne står i forhold til nedbørsmengde Tette jordarter og mye nedbør forutsetter tilrettelegging for overflateavrenning. Større nedbørmengder krever mer bruk av åpne løp. Drensrør krever filtermateriale tilpasset jordart og grunnvannsnivå Vann har stor gravekraft vurdering av erosjonssikring er viktig Drenering påvirker miljøet - vannforskriften fører til skjerpet fokus på vannkvalitet Ved større anlegg bør en vurdere renseløsninger i tilknytning til drenering. God drenering er avhengig av god agronomi

56 GRASMATTA SOM ARMERING Svak grasmatte, tidlig utvikling. Sterk grasmatte.

57 Tunge maskiner + våt jord + kjøring Mindre luft til planterøtter og jordeliv Elting av jorda og avriving av røtter

58

59 Viktig å vurdere forholdene Hydroteknikkutvalget

60

61

62 Norsk Landbruksrådgivning Lofoten