Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA!"

Transkript

1 Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA! Rensetiltak i, og i tilknytning til vassdrag Anne-Grete Buseth Blankenberg /

2 UTFORDRING HINDRE EROSJON Permanent plantedekke Avskjæringsgrøfter Hydrotekniske løsninger Kumdam, mm STOPPE JORD PÅ VANDRING Grasdekte vannveier Buffersoner Stubb, mm STOPPE JORD I VANNSTRENG Fangdam Rensepark Ulike dammer

3 UTFORDRINGEN? Jord og næringsstoffer tapes til vassdraget, selv ved miljøbevisst drift! Nødvendig med i tiltak i tillegg til BMP (jordarbeiding/gjødsling, mm) Graving og anleggsarbeid øker faren for jordtransport til vassdrag A-G.B.Blankenberg

4 LØSNINGEN? UTFORDRING HINDRE EROSJON Permanent plantedekke Avskjæringsgrøfter Hydrotekniske løsninger Kumdam, mm STOPPE JORD PÅ VANDRING Grasdekte vannveier Buffersoner Stubb, mm STOPPE JORD I VANNSTRENG Fangdam Rensepark Ulike dammer

5

6 A-G.B.Blankenberg

7 A-G.B.Blankenberg 7

8 A. 8Hauge

9 UTFORDRING HINDRE EROSJON Permanent plantedekke Avskjæringsgrøfter Hydrotekniske løsninger Kumdam, mm STOPPE JORD PÅ VANDRING Grasdekte vannveier Buffersoner Stubb, mm STOPPE JORD I VANNSTRENG Fangdam Rensepark Ulike dammer

10 A. Hauge 10 A-G.B.Blankenberg

11 A-G.B.Blankenberg 11

12 RENSEEFFEKT (på overflateavrenning!): Partikler: % Fosfor: % Nitrogen: % A-G B Blankenberg

13 N. Dimby

14 Grasdekt buffersone FOSFORSTATUS I GRASDEKTE BUFFERSONER OG UGJØDSLA RANDSONER Blankenberg,

15

16 A-GB.Blankenberg

17 FANGVOLL - sedimentasjon av partikler før overflateavrenningen når vassdraget - særlig i nedkant av skrånende grønnsaks- og åkerarealer Typisk: Tørre dammer, grunne flomdammer. Tilrettelagt for tømming ofte. A-G B. Blankenberg

18 Fangvoll, Særheim (20-30 cm etter en sesong) A. Hauge

19 Fangvoll Trøgstad Erosjonssikret overløp A. Hauge

20 Fangvoller har størst effekt når de plasseres i utløpet av dråg. (Lidar data)

21

22 UTFORDRING HINDRE EROSJON Permanent plantedekke Avskjæringsgrøfter Hydrotekniske løsninger Kumdam, mm STOPPE JORD PÅ VANDRING Grasdekte vannveier Buffersoner Stubb, mm STOPPE JORD I VANNSTRENG Fangdam Rensepark Ulike dammer

23 I løpet av de siste 20 årene er det bygget over 1000 fangdammer i Norge FANGDAM - Dam som optimaliserer for tilbakeholdelse av partikler og fosfor i vassdraget Typisk: Grunne dammer, mye vegetasjon A-G B. Blankenberg

24 En fangdam kan typisk inneholde: Sedimentasjonskammer Voll Vegeterte filtre Evt. grunne overrislingssoner Oppbremsing av vann Sedimentasjon av partikler og partikkelbundet P P-opptak i vegetasjon P-binding til sediment P-binding til organisk materiale 24

25 Norske fangdammer er små, og en tommelfingerregel sier at de bør være ca. 0,1 % av nedbørfeltet, likevel viser dammene god rense-effekt Skuterud fangdam (figur) utgjør kun 0,5 % av nedbørfeltet. Likevel har den god renseeffekt, dog avhengig av ulike faktorer (Blankenberg, et al. 2013) Jordbruksavrenning varierer med årstid, - avrenning fra spredt avløp er mer stabil. Fangdammen kan også redusere forurensning også fra SA. (Blankenberg, et al. 2016)

26 Sediment (%) TP (%) TP (kg/fd/år) Skuterud Norske fangdammer (fra Braskerud, Hauge, Bach og Blankenberg) TN (%) Blankenberg et al.,

27 Braskerud et al., 2005 Blankenberg et al.,

28 RENSEPARK - «En fangdam der utseende og opplevelser skal kombineres med renseevnen, dvs at tilbakeholdelse av partikler ikke er optimalisert. Typisk: Åpne vannspeil, dypere dammer A-GB.Blankenberg

29 Dam i Ravine Sverige Tips: - Neddemming fremfor graving - Ingen gravekostnader - Lite partikler virvles opp OBS!: - P-rik matjord må fjernes først

30 Kvistdammer en ide fra Slovakia

31 Midlertidig dam, f.eks. ved byggeprosjekter. PS! Etablering tidlig!

32 Utforming og plassering i landskapet: Lange smale dammer fungerer best (Bl. a. Braskerud, 1992). Overflateareal viktig (i forhold til nedbørfelt), ved arealmangel kan man lage en meandrerende dam (bilde) Viktig med plantedekke. Obs! kortslutningsstrømmer Dem opp, fremfor å grave Størst effekt hvor det er stor andel, og erosjonsutsatt jordbruksjord Mange små dammer så nær «kilden» som mulig

33 Praktiske råd: Etabler fangdammen i en periode hvor en unngår for mye sedimenttransport i bekken Om det skal graves, og om det er mulig, lag gjerne en «by-pass» Sedimentasjonskammer % av FD tot-areal (avhengig av tilgjengelig areal, tømmefrekvens, forventet partikkeltransport) 1-2 m dypt Våtmarksfilteret varierer fra cm trivsel for stedegne planter Sidekanter - ikke ha brattere helling enn 1:2, bør tilsås med gras Overrislingssoner kan anlegges for å øke oksygenkonsentrasjonen i vannet Fiberduk skal alltid ligge mellom jord og stein Sikring / gjerde rundt sedimentasjonskammer må vurderes Høyest P rensing i anlegg over 1 % av nedbørfeltet, men best kostnadseffektivitet finner en i mindre anlegg (Hauge et al. 2008)

34 Er slaget tapt? Nei, det finnes råd

35

TILTAK I VASSDRAG FANGDAMMAR, EROSJONSTILTAK OG FLOMDEMPING. MÅLRETTING AV TILTAK OG MER KOSTNADSEFFEKTIVE TILTAK

TILTAK I VASSDRAG FANGDAMMAR, EROSJONSTILTAK OG FLOMDEMPING. MÅLRETTING AV TILTAK OG MER KOSTNADSEFFEKTIVE TILTAK TILTAK I VASSDRAG FANGDAMMAR, EROSJONSTILTAK OG FLOMDEMPING. MÅLRETTING AV TILTAK OG MER KOSTNADSEFFEKTIVE TILTAK Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø BETYR KLIMAENDRINGENE NOE FOR EROSJONEN? UTVILSOMT.

Detaljer

TILTAK I VASSDRAG FANGDAMMAR, EROSJONSTILTAK OG FLOMDEMPING. MÅLRETTING AV TILTAK OG MER KOSTNADSEFFEKTIVE TILTAK

TILTAK I VASSDRAG FANGDAMMAR, EROSJONSTILTAK OG FLOMDEMPING. MÅLRETTING AV TILTAK OG MER KOSTNADSEFFEKTIVE TILTAK TILTAK I VASSDRAG FANGDAMMAR, EROSJONSTILTAK OG FLOMDEMPING. MÅLRETTING AV TILTAK OG MER KOSTNADSEFFEKTIVE TILTAK Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø BETYR KLIMAENDRINGENE NOE FOR EROSJONEN? UTVILSOMT.

Detaljer

Fangdammar og erosjonstiltak. Korleis hindre at den beste jorda går tapt? Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø

Fangdammar og erosjonstiltak. Korleis hindre at den beste jorda går tapt? Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø Fangdammar og erosjonstiltak. Korleis hindre at den beste jorda går tapt? Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø Hovedproblemene på Jæren Mye husdyrgjødsel Høye fosforverdier i matjordlaget Mye nedbør

Detaljer

Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler

Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler FAGSAMLING OM OPPFØLGING AV VANNFORSKRIFTEN Sem i Asker, 18-19 oktober 2016 Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no)

Detaljer

Helt på kanten - og litt på jordet

Helt på kanten - og litt på jordet RMP-samling. Ringsaker (Prøysenhuset) og Blæstad Helt på kanten - og litt på jordet Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Vegetasjon som miljøtiltak i jordbruket:

Detaljer

Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor

Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Kurs: Tiltak mot forurensning og klimautslipp i jordbruket, Tønsberg 7.-8. desember 2016 Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Sigrun H. Kværnø, Anne-Grete Buseth Blankenberg Vegetasjonsdekkets

Detaljer

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige

Detaljer

Kantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet

Kantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet PURA SEMINAR 07.11.16 SKI Kantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Anne Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) A G Endret klima Flom, erosjon,

Detaljer

Planlegging av rensedammer Jærmuseet 13.februar 2014. Atle Hauge, forsker - Bioforsk Jord og Miljø

Planlegging av rensedammer Jærmuseet 13.februar 2014. Atle Hauge, forsker - Bioforsk Jord og Miljø Planlegging av rensedammer Jærmuseet 13.februar 2014 Atle Hauge, forsker - Bioforsk Jord og Miljø Hva er en fangdam eller rensedam? Dam som skal optimalisere tilbakeholdelse av partikler og fosfor i vassdraget.

Detaljer

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Vannseminar på Stiklestad 6.-7. mars 2013 1 Hvorfra kommer fosforet? 2 3 Spredt avløp Background details, annual total

Detaljer

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen

Detaljer

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk Eutropia 30.-31. May 2013 1 2 Spredt avløp Background details, annual total (TP) loads and estimated TP loads from STS in each catchment

Detaljer

Restaurering av kantvegetasjon langs elver i jordbrukslandskapet

Restaurering av kantvegetasjon langs elver i jordbrukslandskapet Restaurering av vassdrag og våtmarker, 30. 31. August. Miljødirektoratet, Trondheim Restaurering av kantvegetasjon langs elver i jordbrukslandskapet Anne Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Eva Skarbøvik

Detaljer

4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater

4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater 4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater Atle Hauge Bioforsk, Jord og Miljø Prosjektene er finansiert av: Maxit Leca SLF (kumdammer) Fylkesmannen

Detaljer

Rensesystemer i nedbørfelt

Rensesystemer i nedbørfelt Vegetasjonssoner Rensesystemer i nedbørfelt Marianne Bechmann, Anne Grethe B. Blankenberg og Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø Vegetasjonssoner er ugjødsla kantsoner som anlegges langs terrengkoter (ofte

Detaljer

TILTAKSVEILEDER FOR LANDBRUKET

TILTAKSVEILEDER FOR LANDBRUKET Vassforvaltningsseminar Skei, Thon Hotel Jølster 28. 29. mars. 2017 TILTAKSVEILEDER FOR LANDBRUKET Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) +47-416 97 737 A-GB Blankenberg A-GB Blankenberg Anne-Grete

Detaljer

Landbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering

Landbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering Landbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet

Detaljer

Bakgrunn, problemer og resultater fra vannområdets fangdamprosjekt. Ida Marie Frantzen Gjersem,

Bakgrunn, problemer og resultater fra vannområdets fangdamprosjekt. Ida Marie Frantzen Gjersem, Bakgrunn, problemer og resultater fra vannområdets fangdamprosjekt Ida Marie Frantzen Gjersem, 14.6.2017 1 Bakgrunn for fangdamprosjektet i 2015 Vannområdet engasjerte Bioforsk i 2009 for å gjøre en kartlegging

Detaljer

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Vannmiljøkonferansen 16.-17. mars 2011 Foto: Skarbøvik, Blankenberg, Hauge, Bechmann Innhold 1. Innledning

Detaljer

NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD

NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD NY INNRETTING AV VANNTILTAK I JORDBRUKET Kaja Killingland 5.12.2018 BAKTEPPE Oppdrag om å lage nasjonal forskrift - forenkling, harmonisering Gjennomgang av

Detaljer

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet Sigrun H. Kværnø Landbruksforurensing Partikler Næringssalter: Fosfor (P) Nitrogen (N) Andre: Pesticider Patogener Legemiddelrester Tungmetaller Turbid vann, eutrofiering

Detaljer

Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard

Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard Grøftesystemer kan transportere: Partikler Fosfor Løste næringsstoffer Pesticider fra jordbruksarealene til

Detaljer

RESTAURERING AV KANTVEGETASJON LANGS ELVER I JORDBRUKSLANDSKAPET

RESTAURERING AV KANTVEGETASJON LANGS ELVER I JORDBRUKSLANDSKAPET Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2. og 3. November 2016. Scandic Lerkendal, Trondheim. RESTAURERING AV KANTVEGETASJON LANGS ELVER I JORDBRUKSLANDSKAPET Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Anne-Grete Buseth

Detaljer

Pilotanlegg med bekkevoller og sedimentasjonsdammer på Jæren

Pilotanlegg med bekkevoller og sedimentasjonsdammer på Jæren Bioforsk Rapport Vol. 6 Nr. 122 2011 Pilotanlegg med bekkevoller og sedimentasjonsdammer på Jæren Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: 03 246 Fax: 63 00

Detaljer

Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter

Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Leknes 29.-30. april 2013 1 Vannkvalitet i bekker elver - innsjøer Næringsstoffer Organisk stoff Oksygensvinn

Detaljer

Stadstilpassa tiltak i nedbørfelt med jordbruk er dette vegen å gå?

Stadstilpassa tiltak i nedbørfelt med jordbruk er dette vegen å gå? Stadstilpassa tiltak i nedbørfelt med jordbruk er dette vegen å gå? Eva Skarbøvik m.fl., Bioforsk Jord og miljø 10 min innledning 25 min med «summegrupper» 25 min med oppsummering i plenum + diskusjon

Detaljer

BETYDNING AV KANTSONER LANGS BEKKER OG ELVER I JORDBRUKSOMRÅDER

BETYDNING AV KANTSONER LANGS BEKKER OG ELVER I JORDBRUKSOMRÅDER SEMINAR OM FISKE- OG VASSDRAGSFORVALTNING. Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune. Sandnes, 10. September 2018. BETYDNING AV KANTSONER LANGS BEKKER OG ELVER I JORDBRUKSOMRÅDER Eva Skarbøvik

Detaljer

Hydrologi og kantsoner

Hydrologi og kantsoner Høringskonferanse 21. februar 2019: Planprogram til Regionalplan for klimatilpasning i Rogaland. 21. februar 2019, Stavanger Hydrologi og kantsoner i jordbrukslandskapet. Med eksempler fra Jæren. Eva Skarbøvik

Detaljer

De viktige kantsonene langs vassdrag: Betydning for kanterosjon, renseeffekt og biodiversitet

De viktige kantsonene langs vassdrag: Betydning for kanterosjon, renseeffekt og biodiversitet De viktige kantsonene langs vassdrag: Betydning for kanterosjon, renseeffekt og biodiversitet Seminar om tiltak for å bedre vannmiljøet Stavanger 4. mai 2017 Eva Skarbøvik og Anne Grete Buseth Blankenberg

Detaljer

Gamle lukkingsanlegg - kartlegging og mulige tiltak

Gamle lukkingsanlegg - kartlegging og mulige tiltak Gamle lukkingsanlegg - kartlegging og mulige tiltak Foredrag på «Restaurering av vassdrag», Det fjerde nasjonale seminaret om restaurering av vassdrag og våtmarker 19.november 2013 Atle Hauge Bioforsk

Detaljer

FORSLAG TIL RENSEPARK I NESBØ HELLEGNEISSONE

FORSLAG TIL RENSEPARK I NESBØ HELLEGNEISSONE FORSLAG TIL RENSEPARK I NESBØ HELLEGNEISSONE Dato: 8. januar 2018 Plan med beskrivelse og kartfesting av miljøtiltaket Innledning I forbindelse med Granvin Maskinstasjon AS sitt planlagte natursteinsbrudd

Detaljer

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor? Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp Knut Berg Hvorfor? Finne nødvendig dimensjon på rør Vurdere om eksisterende rør har tilstrekkelig kapasitet Indikasjon på skader på rør Avhjelpende tiltak

Detaljer

FORSLAG TIL RENSEPARK I NESBØ HELLEGNEISSONE

FORSLAG TIL RENSEPARK I NESBØ HELLEGNEISSONE FORSLAG TIL RENSEPARK I NESBØ HELLEGNEISSONE Dato: 9. august 2016 Plan med beskrivelse og kartfesting av miljøtiltaket Innledning I forbindelse med Granvin Maskinstasjon AS sitt planlagte natursteinsbrudd

Detaljer

Retention of soil particles, phosphorus, nitrogen and pesticides in small constructed wetlands in agricultural watersheds

Retention of soil particles, phosphorus, nitrogen and pesticides in small constructed wetlands in agricultural watersheds Retention of soil particles, phosphorus, nitrogen and pesticides in small constructed wetlands in agricultural watersheds Atle Hauge Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research What

Detaljer

TEMAGRUPPE LANDBRUK Avrenning fra landbruksarealer utgjør en stor del av tilførsel av partikler og næringsstoffer til vassdragene.

TEMAGRUPPE LANDBRUK Avrenning fra landbruksarealer utgjør en stor del av tilførsel av partikler og næringsstoffer til vassdragene. TEMAGRUPPE LANDBRUK Avrenning fra landbruksarealer utgjør en stor del av tilførsel av partikler og næringsstoffer til vassdragene. Temagruppe landbruk jobber med tiltak for å redusere erosjon og avrenning

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging!

Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging! Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging! Foto: Svein Skøien Veileder og planlegger for å sette i gang med miljøtiltak allerede

Detaljer

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad Kantvegetasjon Anne Grete Rostad Regelverk som styrer kantsoner Vannressursloven 11: setter krav om vegetasjonsdekke langs alle vassdrag med årssikker vannføring PT-forskriften 4: Man skal ha en 2-meterssone

Detaljer

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Presentasjon av Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Hvorfor en egen veileder for landbruket? Hva inneholder veilederen? Eksempler på verktøy den peker til Litt om tiltak og tiltakspakker Hvorfor en egen

Detaljer

Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold

Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold Rundskriv 4/2013 Kommunene i Østfold Landbruksavdelingen Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 24.09.13 Rundskriv 4/2013 Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren,

Detaljer

VEGETASJONSPLEIE. av kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder

VEGETASJONSPLEIE. av kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder VEGETASJONSPLEIE av kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder 2 VEGETASJONSPLEIE AV KANTSONER LANGS VASSDRAG I JORDBRUKSOMRÅDER Definisjon Med kantsone menes her den naturlige planteveksten i sonen mellom

Detaljer

OPPFØLGING, PRIORITERING OG PLANLEGGING AV FANGDAMMER I NITELVAS NEDBØRFELT

OPPFØLGING, PRIORITERING OG PLANLEGGING AV FANGDAMMER I NITELVAS NEDBØRFELT NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 1, NR.: 30, 2015 OPPFØLGING, PRIORITERING OG PLANLEGGING AV FANGDAMMER I NITELVAS NEDBØRFELT ANNE-GRETE BUSETH BLANKENBERG, ATLE HAUGE OG SIGRUN KVÆRNØ Klima- og miljødivisjonen

Detaljer

Kantsoner langs vassdrag. - hvilke problemstillinger møter kommunen? Ida Marie Frantzen Gjersem,

Kantsoner langs vassdrag. - hvilke problemstillinger møter kommunen? Ida Marie Frantzen Gjersem, Kantsoner langs vassdrag - hvilke problemstillinger møter kommunen? Ida Marie Frantzen Gjersem, 3.12.2015 21.12.2015 Skedsmo Kommune, Presentasjonsnavn 1 I hvilke sammenhenger får landbrukskontoret spørsmål

Detaljer

Vannmiljø og Matproduksjon

Vannmiljø og Matproduksjon Vannmiljø og Matproduksjon 29. oktober 2014 Bjørn Gimming, styremedlem i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 02.11.2014 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom

Detaljer

Jordbrukets sektor. Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram. 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver. Vi får Norge til å gro!

Jordbrukets sektor. Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram. 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver. Vi får Norge til å gro! Jordbrukets sektor Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver Vi får Norge til å gro! 14.10.2014 1 Historisk Perspektiv Jordbruk i Norge startet for 6000

Detaljer

Gjenåpning av lukka bekker

Gjenåpning av lukka bekker Gjenåpning av lukka bekker mange positive effekter Landbruket har hatt stor påvirkning på bekkene i jordbrukslandskapet. Mange er lukket i rør, mens andre er rettet ut, senket eller kan være sterkt belastet

Detaljer

Naturlig vegetasjon langs jordbruksvassdrag hva vet vi om fordeler og ulemper.

Naturlig vegetasjon langs jordbruksvassdrag hva vet vi om fordeler og ulemper. Nasjonal vannmiljøkonferanse 27. og 28. mars 2019, Radisson Blu Scandinavia i Oslo Naturlig vegetasjon langs jordbruksvassdrag hva vet vi om fordeler og ulemper. Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no,

Detaljer

Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet

Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet Sigrun H. Kværnø Seminar 27.11.2014 «Helhetlig informasjon om betydning av jordarbeiding i korn for agronomi miljø og klima»

Detaljer

REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.

REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Att: Simon Haraldsen Deres referanse: 2014/4319-2M-fo REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.

Detaljer

Landbruket og vannforskriften

Landbruket og vannforskriften Miljøsamling Hedmark 17.10.2017 Landbruket og vannforskriften Trine Frisli Fjøsne vannområde Glomma og Grensevassdragene Odd Henning Stuen vannområde Mjøsa Lokal tiltaksanalyse 2016-2021 for Vannområde

Detaljer

Temagruppe landbruk PURA

Temagruppe landbruk PURA Temagruppe landbruk PURA Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon,

Detaljer

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket?

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Vann nr. 4/2008 komplett 19.12.08 09:50 Side 66 Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Av Lillian

Detaljer

Tiltakskartlegging i landbrukets hydrotekniske systemer i deler av Eidsberg og Rakkestad

Tiltakskartlegging i landbrukets hydrotekniske systemer i deler av Eidsberg og Rakkestad Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 93 2012 Tiltakskartlegging i landbrukets hydrotekniske systemer i deler av Eidsberg og Rakkestad Atle Hauge og Håkon Borch Bioforsk Jord og Miljø Bioforsk Jord og Miljø Frederik

Detaljer

Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus

Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging! Veileder og planlegger for å sette i gang med miljøtiltak allerede nå! Akershus

Detaljer

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS Tekna kurs 6. 7. april 2011 Overvannshåndtering i urbane områder Rensing av overvann, COWI AS, COWI AS Rensing av urbant overvann - litteratur COWI-rapporter på oppdrag av Statens vegvesen og VA/Miljøblad

Detaljer

Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak

Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak 38 Øgaard, A.F. & Bechmann, M. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak Anne Falk Øgaard & Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås anne.falk.ogaard@bioforsk.no Innledning I mange

Detaljer

FAGDAG GRØFTING, HYDROTEKNIKK OG JORDPAKKING

FAGDAG GRØFTING, HYDROTEKNIKK OG JORDPAKKING FAGDAG GRØFTING, HYDROTEKNIKK OG JORDPAKKING Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000 Forsker, Bioforsk 2000-2013

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning

Helhetlig vannforvaltning Helhetlig vannforvaltning Jordbrukets sektor 15. september 2015 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 17.09.2015 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet:

Detaljer

Modeller for landbruk i Norge

Modeller for landbruk i Norge Workshop: Modeller for «Hav møter Land» 16.04.2013 Modeller for landbruk i Norge Håkon Borch - BIOFORSK 1 Jordbruket som forurensingskilde Håkon Borch. (UMB jan 2012) 2 2 Fosfor Vekst Ø Næring for planter

Detaljer

Løsninger for hydrotekniske problemer. Problemer med gamle lukkinger og planeringsfelt Erfaringer fra kjøring i lukkinger med kabelkamera Drenering

Løsninger for hydrotekniske problemer. Problemer med gamle lukkinger og planeringsfelt Erfaringer fra kjøring i lukkinger med kabelkamera Drenering Løsninger for hydrotekniske problemer Problemer med gamle lukkinger og planeringsfelt Erfaringer fra kjøring i lukkinger med kabelkamera Drenering Lange hellingslengder etter planering kan gi rilleerosjon

Detaljer

Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima

Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima Marit Ness Kjeve 6. mars 2013 RMP-tilskudd Årlig tilskudd til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme verdiene

Detaljer

Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre?

Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre? Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre? Eva Skarbøvik Med innspill fra kollegaer ved NIBIO og NIVA Fotos: Eva Skarbøvik Kråkstadelva Sætertjn Bindingsvn Langen Våg Tangen Mjær UtløpMjær Hobølelva Moss

Detaljer

KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER

KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER - UTFORDRINGER MED AVRENNING FRA TETTE FLATER SAMT LEKKASJE FRA AVLØPSNETTET - FØRSTEHJELPSTILTAK/ SIKKERHETSVENTIL KOMMUNALT AVLØP - KLIMAENDRINGER/TETTE

Detaljer

Innparametre, beregninger og forutsetninger:

Innparametre, beregninger og forutsetninger: Institutt for plante og miljøvitenskap (UMB) 18. september 28 LIMNO-SOIL Beregning av fosfortap fra nedbørfelter rundt 27 Modellen LIMNO SOIL som ble brukt for beregning av fosfortap fra nedbørfelter i

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: 23.juni 2015

Deres ref.: Vår ref.: 23.juni 2015 Re Kommune, Landbrukskontoret Postboks 3 N-364 REVETAL Att.: Jan Tore Foss Deres ref.: Vår ref.: 3.juni Sluttrapport for prosjekt Jorda på jordet - Holmestrand Prosjektet Jorda på jordet ble startet opp

Detaljer

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima - Tilbakeholdelse og mobilisering av giftige metaller Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Fagmøte, Urbanhydrologi 29. September 2011 Urbant overvann inneholder

Detaljer

Vurdering av vannmiljø og tiltaksgjennomføring i eutrofe vassdrag

Vurdering av vannmiljø og tiltaksgjennomføring i eutrofe vassdrag Vurdering av vannmiljø og tiltaksgjennomføring i eutrofe vassdrag Helga Gunnarsdóttir Seniorrådgiver seksjon for vannforvaltningen Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Utslipp fra avløp og jordbruk = eutrofi

Detaljer

Rensing av overvann i byområder

Rensing av overvann i byområder Norsk Vannforening seminar 23. mai 2012 Håndtering av forurensning fra overvann Rensing av overvann i byområder Svein Ole Åstebøl, COWI # 1 Svein Ole Åstebøl, COWI Thorkild Hvitved-Jacobsen, Aalborg Univ.

Detaljer

Evaluering av fangdammer som miljøtiltak i SMIL

Evaluering av fangdammer som miljøtiltak i SMIL Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 140 2008 Evaluering av fangdammer som miljøtiltak i SMIL Atle Hauge Anne-Grete Buseth Blankenberg Ola Stedje Hanserud Bioforsk Jord og Miljø www.bioforsk.no Sett inn bilde her

Detaljer

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Hilde Marianne Lien, Fylkesmannen i Vestfold, landbruksavdelingen 1 Mange interesser rundt

Detaljer

Effekt av randsoner langs vassdrag i jordbruksområder på Jæren.

Effekt av randsoner langs vassdrag i jordbruksområder på Jæren. Bioforsk Rapport Vol. 9 Nr. 90, 2014 Effekt av randsoner langs vassdrag i jordbruksområder på Jæren. - delprosjekt 2 Anne-Grete Buseth Blankenberg Bioforsk Jord og miljø Anne-Grete Buseth Blankenberg.

Detaljer

Landbruket og vannforskriften

Landbruket og vannforskriften Landbruket og vannforskriften Scenariokonferanse Bodø 8. mai 2019 Are Johansen Vannområdekoordinator i Lofoten Vannområde og Vesterålen Vannområde Gjennomgang tiltaksmodul (NIBIO) - lokal tilpasning Husdyrgjødsel

Detaljer

Sakshandsaming Tilskot til drenering av jordbruksjord

Sakshandsaming Tilskot til drenering av jordbruksjord Sakshandsaming Tilskot til drenering av jordbruksjord 23.10.2013 etter jordlova og i samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag Nono Dimby 1 Kommunen Obligatorisk søknadsskjema Fleire eigedomar?

Detaljer

Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp. Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012. Atle Hauge. Bioforsk

Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp. Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012. Atle Hauge. Bioforsk Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012 Atle Hauge Bioforsk Forsøk på marin leirjord i Ås 2010-2012 3 steder på samme jorde med forskjellig

Detaljer

Ha en aktiv rolle ved rullering av RMP (Regionalt miljøprogram), ved deltakelse fra Landbrukskontoret i arbeidsgruppe.

Ha en aktiv rolle ved rullering av RMP (Regionalt miljøprogram), ved deltakelse fra Landbrukskontoret i arbeidsgruppe. Handlingsplan for PURA 2012 - Gjersjøvassdraget med vannforekomstene Gjersjøen, Kolbotnvann, Greverudbekken, Tussebekken/Tussetjern, Dalsbekken, Midtsjøvann og Nærevann Hovedmål: Oppnå og vedlikeholde

Detaljer

Alle mengder er regulerbare og måles opp i samråd med byggherre etter utførelse.

Alle mengder er regulerbare og måles opp i samråd med byggherre etter utførelse. Alle arbeidene foregår i et verna område hvor det settes store krav til det ytre miljø. Planlegging og utførelse av arbeidene er viktig i dette prosjektet. Det settes krav til at entreprenøren har gode

Detaljer

Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak. Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa

Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak. Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa Vannområde Morsa Morsa-prosjektet: Samarbeid etablert i 1999 mellom 8 kommuner,

Detaljer

Erfaring fra Jæren vannområde - iverksetting av tiltak

Erfaring fra Jæren vannområde - iverksetting av tiltak Erfaring fra Jæren vannområde - iverksetting av tiltak Fagsamling om oppfølging av vassforskrifta i jordbruket, 7-8 oktober 2014 v/elin Valand, sekretariat Jæren vannområde, Rogaland fylkeskommune Stikkord:

Detaljer

Status i arbeidet med vann

Status i arbeidet med vann Status i arbeidet med vann Kompetansesamling 15. februar 2011 Hilde Marianne Lien Fylkesmannen landbruksavdelingen Vannområder i Vestfold - Del av vannregion Vest-Viken Fasene i vannarbeidet FASE 1 2008-2010

Detaljer

Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning. Sigrun H. Kværnø

Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning. Sigrun H. Kværnø Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning Sigrun H. Kværnø Hva er Agricat 2? En empirisk, «forvaltningsrettet» modell Utviklet av Bioforsk i 2014 Oppdatert utgave av Agricat (Borch et al., 2010;2014)

Detaljer

Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser

Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser I dette dokumentet har vi samlet eksempler på kostnadseffektivitet av tiltak innen landbruket, hentet fra fire

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SMIL-MIDLER I FOLLO 2017

RETNINGSLINJER FOR SMIL-MIDLER I FOLLO 2017 RETNINGSLINJER FOR SMIL-MIDLER I FOLLO 2017 SMIL-midler (Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap) i Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård for 2017 Innhold SMIL spesielle miljøtiltak i

Detaljer

Forvaltning av SMIL. Hydrotekniske tiltak og tiltak som reduserer forurensning. Hydroteknikk vs drenering. Bø Hotell 12. mai 2015

Forvaltning av SMIL. Hydrotekniske tiltak og tiltak som reduserer forurensning. Hydroteknikk vs drenering. Bø Hotell 12. mai 2015 Forvaltning av SMIL Hydrotekniske tiltak og tiltak som reduserer forurensning Hydroteknikk vs drenering Bø Hotell 12. mai 2015 Johan Kollerud Landbruksdirektoratet SMIL HOVEDFORMÅL 2014 3 % 3 % Kulturlandskap

Detaljer

Tabeller over tiltak. Virkemåte, effekt og kostnadseffekt, Samt kort informasjon om virkemidler

Tabeller over tiltak. Virkemåte, effekt og kostnadseffekt, Samt kort informasjon om virkemidler Tabeller over tiltak Virkemåte, effekt og kostnadseffekt, Samt kort informasjon om virkemidler Tabellene er ment som oversikter for mer informasjon om det enkelte tiltak henvises det til veilederen forøvrig.

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer

Hydrotekniske utfordringer og løsninger. Bygging av renseanlegg og erosjonsforebyggende tiltak i raviner

Hydrotekniske utfordringer og løsninger. Bygging av renseanlegg og erosjonsforebyggende tiltak i raviner Hydrotekniske utfordringer og løsninger. Bygging av renseanlegg og erosjonsforebyggende tiltak i raviner Fagseminar om raviner 27. oktober 2015 av Håkon Borch Ravinelandskapet er i dag preget av bekkelukking

Detaljer

Regionale miljøprogram - hva er oppnådd i O/A og Østf. -tilpasninger til EU s vanndirektiv

Regionale miljøprogram - hva er oppnådd i O/A og Østf. -tilpasninger til EU s vanndirektiv Regionale miljøprogram - hva er oppnådd i O/A og Østf. -tilpasninger til EU s vanndirektiv 1. Miljøtiltak i landbruket historien 2. RMP hva er det? 3. Oppslutning om miljøtiltakene 4. Tilpasning til EU

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer

Eutrofitilstand og tiltaksgjennomføring i næringsrike vassdrag

Eutrofitilstand og tiltaksgjennomføring i næringsrike vassdrag Eutrofitilstand og tiltaksgjennomføring i næringsrike vassdrag Helga Gunnarsdóttir Seniorrådgiver vannseksjonen Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Eutrofi - overvåkningsdata hele landet - 2014 140 (85, 32,

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor

Detaljer

Planering og Jordflytting Utførelse og vedlikehold

Planering og Jordflytting Utførelse og vedlikehold Planering og Jordflytting Utførelse og vedlikehold Regler og krav for planeringsfelt Hydrotekniske løsninger Suksessfaktorer for jordflytting Atle Hauge Statistikk for planering - hele landet (Njøs) Inndeling

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa

Detaljer

Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Effekter av jordarbeiding på tap av fosfor Sammenstilling av nordiske forsøk ca 20 forsøk Representerer ulike redskap,

Detaljer

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Sunnhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Sunnhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Sunnhordland Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Avrenning til vann «Landbruket er en av tre hovedaktører i Norge

Detaljer

Denne forskriften er hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd 8.

Denne forskriften er hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd 8. Rundskriv 3/2014 Kommunene i Østfold Landbruksavdelingen Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 24.09.2014 Rundskriv 3/2014 Kommentarer til forskrift (FOR 2013-06-04 nr 602) om regionale miljøkrav i Haldenvassdraget,

Detaljer

MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017

MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017 MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017 Margrethe Nøkleby, org.sjef Hedmark Bondelag Thomas Smeby, seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Jordbruksdrift

Detaljer

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Ås marianne.bechmann@bioforsk.no Innledning Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble

Detaljer

Fagdag i grøfting 14.10.2015. Atle Hauge NIBIO

Fagdag i grøfting 14.10.2015. Atle Hauge NIBIO Fagdag i grøfting 14.10.2015 Atle Hauge NIBIO Når skal en grøfte? Langsiktig økonomisk vurdering Bæreevne Driftsopplegg Maskinpark Pakkeskader Erosjon Plantenes behov, god rotutvikling surstoff til røttene

Detaljer

Prosjekt Østensjøvann

Prosjekt Østensjøvann Prosjekt Østensjøvann Rapport miljørådgivning Høsten 2014 Foto: Follo landbrukskontor Prosjekt Østensjøvann Side 1 Bakgrunn: I perioden 1997 2001 ble det gjennomført et prosjekt i nedbørfeltet til Årungen,

Detaljer

Tiltaksplaner eksempler, metodikk, verktøy, erfaringer

Tiltaksplaner eksempler, metodikk, verktøy, erfaringer Tiltaksplaner eksempler, metodikk, verktøy, erfaringer 1 Tilstandsdata på vannforekomsten må foreligge Hvis ikke blir første tiltak å starte statuskartlegging/overvåkingsprogram 2 Rammedirektivet for vann

Detaljer