Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA!

Transkript

1 Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA! Rensetiltak i, og i tilknytning til vassdrag Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) /

2 UTFORDRING HINDRE EROSJON Permanent plantedekke Avskjæringsgrøfter Hydrotekniske løsninger Kumdam, mm STOPPE JORD PÅ VANDRING Grasdekte vannveier Buffersoner Stubb, mm STOPPE JORD I VANNSTRENG Fangdam Rensepark Ulike dammer

3 UTFORDRINGEN? Jord og næringsstoffer tapes til vassdraget, selv ved miljøbevisst drift! Nødvendig med i tiltak i tillegg til BMP (jordarbeiding/gjødsling, mm) Graving og anleggsarbeid øker faren for jordtransport til vassdrag A-G.B.Blankenberg

4 LØSNINGEN? UTFORDRING HINDRE EROSJON Permanent plantedekke Avskjæringsgrøfter Hydrotekniske løsninger Kumdam, mm STOPPE JORD PÅ VANDRING Grasdekte vannveier Buffersoner Stubb, mm STOPPE JORD I VANNSTRENG Fangdam Rensepark Ulike dammer

5

6 A-G.B.Blankenberg

7 A-G.B.Blankenberg 7

8 A. 8Hauge

9 UTFORDRING HINDRE EROSJON Permanent plantedekke Avskjæringsgrøfter Hydrotekniske løsninger Kumdam, mm STOPPE JORD PÅ VANDRING Grasdekte vannveier Buffersoner Stubb, mm STOPPE JORD I VANNSTRENG Fangdam Rensepark Ulike dammer

10 A. Hauge 10 A-G.B.Blankenberg

11 A-G.B.Blankenberg 11

12 RENSEEFFEKT (på overflateavrenning!): Partikler: % Fosfor: % Nitrogen: % A-G B Blankenberg

13 N. Dimby

14 Grasdekt buffersone FOSFORSTATUS I GRASDEKTE BUFFERSONER OG UGJØDSLA RANDSONER Blankenberg,

15

16 A-GB.Blankenberg

17 FANGVOLL - sedimentasjon av partikler før overflateavrenningen når vassdraget - særlig i nedkant av skrånende grønnsaks- og åkerarealer Typisk: Tørre dammer, grunne flomdammer. Tilrettelagt for tømming ofte. A-G B. Blankenberg

18 Fangvoll, Særheim (20-30 cm etter en sesong) A. Hauge

19 Fangvoll Trøgstad Erosjonssikret overløp A. Hauge

20 Fangvoller har størst effekt når de plasseres i utløpet av dråg. (Lidar data)

21

22 UTFORDRING HINDRE EROSJON Permanent plantedekke Avskjæringsgrøfter Hydrotekniske løsninger Kumdam, mm STOPPE JORD PÅ VANDRING Grasdekte vannveier Buffersoner Stubb, mm STOPPE JORD I VANNSTRENG Fangdam Rensepark Ulike dammer

23 I løpet av de siste 20 årene er det bygget over 1000 fangdammer i Norge FANGDAM - Dam som optimaliserer for tilbakeholdelse av partikler og fosfor i vassdraget Typisk: Grunne dammer, mye vegetasjon A-G B. Blankenberg

24 En fangdam kan typisk inneholde: Sedimentasjonskammer Voll Vegeterte filtre Evt. grunne overrislingssoner Oppbremsing av vann Sedimentasjon av partikler og partikkelbundet P P-opptak i vegetasjon P-binding til sediment P-binding til organisk materiale 24

25 Norske fangdammer er små, og en tommelfingerregel sier at de bør være ca. 0,1 % av nedbørfeltet, likevel viser dammene god rense-effekt Skuterud fangdam (figur) utgjør kun 0,5 % av nedbørfeltet. Likevel har den god renseeffekt, dog avhengig av ulike faktorer (Blankenberg, et al. 2013) Jordbruksavrenning varierer med årstid, - avrenning fra spredt avløp er mer stabil. Fangdammen kan også redusere forurensning også fra SA. (Blankenberg, et al. 2016)

26 Sediment (%) TP (%) TP (kg/fd/år) Skuterud Norske fangdammer (fra Braskerud, Hauge, Bach og Blankenberg) TN (%) Blankenberg et al.,

27 Braskerud et al., 2005 Blankenberg et al.,

28 RENSEPARK - «En fangdam der utseende og opplevelser skal kombineres med renseevnen, dvs at tilbakeholdelse av partikler ikke er optimalisert. Typisk: Åpne vannspeil, dypere dammer A-GB.Blankenberg

29 Dam i Ravine Sverige Tips: - Neddemming fremfor graving - Ingen gravekostnader - Lite partikler virvles opp OBS!: - P-rik matjord må fjernes først

30 Kvistdammer en ide fra Slovakia

31 Midlertidig dam, f.eks. ved byggeprosjekter. PS! Etablering tidlig!

32 Utforming og plassering i landskapet: Lange smale dammer fungerer best (Bl. a. Braskerud, 1992). Overflateareal viktig (i forhold til nedbørfelt), ved arealmangel kan man lage en meandrerende dam (bilde) Viktig med plantedekke. Obs! kortslutningsstrømmer Dem opp, fremfor å grave Størst effekt hvor det er stor andel, og erosjonsutsatt jordbruksjord Mange små dammer så nær «kilden» som mulig

33 Praktiske råd: Etabler fangdammen i en periode hvor en unngår for mye sedimenttransport i bekken Om det skal graves, og om det er mulig, lag gjerne en «by-pass» Sedimentasjonskammer % av FD tot-areal (avhengig av tilgjengelig areal, tømmefrekvens, forventet partikkeltransport) 1-2 m dypt Våtmarksfilteret varierer fra cm trivsel for stedegne planter Sidekanter - ikke ha brattere helling enn 1:2, bør tilsås med gras Overrislingssoner kan anlegges for å øke oksygenkonsentrasjonen i vannet Fiberduk skal alltid ligge mellom jord og stein Sikring / gjerde rundt sedimentasjonskammer må vurderes Høyest P rensing i anlegg over 1 % av nedbørfeltet, men best kostnadseffektivitet finner en i mindre anlegg (Hauge et al. 2008)

34 Er slaget tapt? Nei, det finnes råd

35