Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser

Transkript

1 Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser I dette dokumentet har vi samlet eksempler på kostnadseffektivitet av tiltak innen landbruket, hentet fra fire relativt nylige rapporter. De fleste tall er imidlertid baserte på arbeid utført av NILF på slutten av 90-tallet, oppjusterte ihht konsumprisindeksen 1. Ved prioritering av tiltak må det tas hensyn til flere faktorer. seffektiviteten av tiltaket i forhold til tap av totalfosfor er sentralt. Det må også tas hensyn til biotilgjengelighet av fosforet, og tidspunkt for fosfortap i forhold til risiko for at det skal forårsake algevekst i vann og vassdrag. Dette er ofte ikke tatt hensyn til i de følgende tabeller, og må derfor vurderes separat i tiltaksanalysene. En tredje viktig faktor er tidsperspektivet i forhold til når effekten av tiltaket vil inntreffe (langsiktig eller kortsiktig). 1 Se f.eks. Framstad, B & T. Stalleland, for å bedre vannkvaliteten i vassdrag på Jæren. NILF, AJV rapport nr. 14/97; og Framstad, B. og Stalleland, T. (1997). for å bedre vannkvalitaten i Øvre del av Hobøl-Langen vassdraget. NILF-notat 1997:10.

2 sanalyse for Morsa (Vansjø-Hobølvassdraget) Sluttrapport er, effekter og kostnadseffektivitet for alle kvantifiserbare tiltak i landbruket er gitt i tabellen, som er hentet fra sanalysen (2001) for Vansjø-Hobølvassdraget. Kost-effekt for vegetasjonssoner inkluderer ikke stabiliseringseffekter av kantvegetasjon. Statlige tilskudd er ikke tatt hensyn til i beregningene (dvs. de er gitt som samfunnsmessige og ikke bedriftsøkonomiske beregninger, i henhold til EUs Rammedirektiv for vann). Rapporten er fra 2001 men alle kostnader er justert for konsumprisindeksen i år Utredete kvantifiserbare tiltak Årskostnad (tusen kroner) 3 Effekt (ant kg redusert ) seffektivitet (1000 ) Positiv tilleggseffekt på erosjon eller biotop ,1-0,27 Erosjons-effekt Vegetasjonssoner ,29 Erosjons-effekt Biotop-effekt Fangdammer ,53-1,23 Erosjons-effekt Noter: Biotop-effekt 1) Ved beregning av effekt er samspilleffekter lagt til grunn, dvs beregning er basert på tiltakets nettoeffekt etter at tiltaket endret er gjennomført. 2) Ved beregning av effekt er samspilleffekter lagt til grunn, dvs beregning er basert på tiltakets nettoeffekt etter at tiltaket endret er gjennomført. 3) Total årskostnad for vegetasjonssoner og fangdammer er beregnet ut fra total gjennomføringsgrad uavhengig av samspilleffekter. Det er grunn til å understreke at det er betydelig usikkerhet knyttet til kostnadstallene. Lyche-Solheim, Vagstad, N., Kraft, P., Løvstad, Ø., Skoglund, S., Turtumøygard, S. & Selvik, J.R sanalyse for Morsa (Vansjø-Hobøl-vassdraget). Sluttrapport. NIVA-rapport 4377: 104s.

3 sanalyse Nitelva Effekt kg redusert. 4 pr år, mill kr. Tot-P og år Biotilgj. faktor kg bio- P redusert pr år mill. kr Bio-P og år Rangering () Redusert fosforgjødsling på arealer med PAL over 10* EKl 3&4 i stubb EKl 2, 3 & 4 i stubb Vegetasj. soner % , % 745 0, , % 917,7 1, , % 598 0, * Langsiktig tiltak som vil virke gradvis over år. Svært kostnadseffektivt da det ikke vil være avlingsnedgang i kornproduksjon for arealer med PAL over 10, og kostnadene til gjødselmidler vil bli redusert. Det er ikke mulig å gi noe godt estimat for effekt pr. år uten å gå inn på en detaljert kartlegging av PAL i nedbørfeltet. Effekten vil være størst de første årene. Bjørndalen, K., Borch, H., Lindholm, O., Øygarden, L sanalyse Nitelva. NIVA rapport 5334, 63 s.

4 sanalyse for Jærvassdragene er ved tiltak og kostnadseffektivitet er vurdert for hvert enkelt tiltak på bakgrunn av tilgjengelig informasjon. Det er generelt lite oppdatert kunnskap om kostnader ved tiltak. Estimater gjort i forbindelse med Aksjon Jærvassdrag i 1997 (Framstad og Stalleland, 1997) og estimater gjort i forbindelse med andre tiltaksanalyser (Bjørndalen et al., 2007; Lyche Solheim et al., 2001) danner grunnlag for estimatene i denne rapporten. Konsumprisindeksen er brukt til å justere kostnadene i forhold til dagens nivå. Tallene som oppgis for kostnadseffektivitet dekker over stor variasjon, både på grunn av stor variasjon i belastningen, effekten av tiltaket og selve kostnadene ved gjennomføring av tiltaket. I tabellen under er kostnadseffektivitet av tiltak vist for hver tiltakstype. Redusert P gjødsling til eng og korn etter ny norm Spredning av husdyrgjødsel i vekstsesongen Ugjødsla randsoner mellom eng/beite og vassdrag Permanente vegetasjonssoner for åpen åker Fangdammer ( daa dyrka mark per fangdam) Renseeffekt % P Avhenger av dagens P-AL verdi Avhenger av dagens praksis Kr/år 10 7 kr/daa påvirket jordbruksareal kr/daa påvirket jordbruksareal kr/år*** seffektivitet P Biotilgjengelighet/tidspe rspektiv for tiltaket 0 0* Langsiktig. Høy biotilgjengelighet. 0 0 Rask effekt. Forutsetter lagerkapasitet for gjødsel 90 (37-150) Rask effekt 130 (40-220) Rask effekt 400 ( )/2000** Rask effekt. Lav biotilgjengelighet. I kombinasjon med andre tiltak blir renseeffekten lav. Rask effekt. Høy Oppsamling av gjødsel kr/år*** 900 (600- fra pelsdyr 1200) biotilgjengelighet. Resirkulering av Rask effekt. Høy avrenning fra veksthus biotilgjengelighet. * det er ikke inkludert kostnader til strukturendringer i forbindelse med overskudd av husdyrgjødsel **renseeffekt uten andre tiltak og med full tiltaksgjennomføring i nedbørfeltet ***Årlig kapitalkostnad Moldversmyr, Å., Bechmann, M., Egestad, H. O., Pengerud, A., Turtumøygard, S. og Rosvold, E sanalyse for Jærvassdragene. IRIS-rapport 2008/028

5 Leira - Sammenstilte kostnader og kostnadseffektivitet jordbearbeiding Erosjonsklasse 3&4 i stubb jordbearbeiding Erosjonsklasse 2 i stubb Effekt kg reduksjon pr. år (mill) og år Biotilgj. faktor Effekt (kg bio-p reduksjon) pr. år (mill) Bio-P ( og år) Rangering , % , , % 506 0, Redusert P-Al , % Borch, H., Bogen, J., Iversen, E., Lindholm, M., Tjomsland, T., Pedersen, H.B. sanalyse for Leiravassdraget NIVA rapport, in prep.