Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer"

Transkript

1 Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Ås Innledning Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble satt i gang i 99 for å dokumentere avrenning av næringsstoffer fra jordbruket og effekter av tiltak og driftsendringer på vannkvaliteten i jordbruksbekker. Fra ble også plantevernmidler inkludert i programmet. Nedbørfeltene som inngår i programmet dekker jordbruksarealer fra Nordland til Aust-Agder og feltene er fra 65 til 9 daa. Etter års overvåking er resultatene oppsummert i en engelskspråklig bok om JOVA (Bechmann og Deelstra, ). Her presenteres en kort oppsummering av tiltak som er gjennomført og de viktigste resultater fra JOVA-overvåkingen. Tiltak i jordbruket De siste to tiår har det vært gjennomført omfattende tiltak for å redusere utslipp av næringsstoffer fra jordbruket. Det har vært spesiell vekt på fosforavrenning fordi fosfor anses for å være den viktigste begrensende faktor for algeveksten i innsjøene. Redusert jordarbeiding er et viktig tiltak for å redusere erosjon og fosfortap, og på landsbasis er det nå om lag 5 av kornarealet som ikke blir jordarbeidet på høsten (SSB, ) (figur ). Tiltaksgjennomføringen har vært spesielt stor i pilotområdene for vannforskriften. F.eks. i nedbørfeltet til vestre Vansjø var det omtrent ikke høstpløying på kornarealer i. Dessuten har det totale forbruk av fosfor i mineralgjødsel gått ned de siste årene (figur ). Det skyldes endring av normer for fosforgjødsel, endring av fosforinnholdet i Fullgjødsel og dessuten en prisøkning på gjødsel i 8. Flere tiltak er gjennomført, bl.a. etablering av grasdekte vannveier i kornområder, ugjødsla randsoner langs vassdrag og fangdammer. Dessuten har det i områder med husdyrproduksjon vært fokus på spredning av husdyrgjødsel til rett tid og med rett metode. Informasjon fra overvåkingsprogrammet gir ikke anledning til å evaluere effekten av alle tiltak. Her er det fokusert på effekten av jordarbeiding og gjødsling. 6 5 Areal uten jordarbeiding om høsten tonn / år Salg av fosfor /5 959/6 969/7 979/8 989/9 / / Figur. Areal med korn- og oljevekster uten jordarbeiding for hele landet (SSB, ). Figur. Salg av fosfor i mineralgjødsel i hele landet. (Kilde: Mattilsynet).

2 Bechmann, M. / Bioforsk FOKUS 8 () Redusert jordarbeiding i overvåkingsfelt I JOVA-programmet inngår tre nedbørfelt på Østlandet. Alle tre nedbørfeltene har i de fleste årene hatt en vesentlig andel areal som ikke har vært jordarbeidet om høsten (stubbareal). Det er den overflatetilstanden som gir best beskyttelse mot erosjon i kornområder. Andel areal i stubb hvert år har variert betydelig fra til 7 av arealet i feltet som ligger i Akershus sør, fra til 75 inkludert stubbareal med fangvekst for feltet som ligger på Romerike, og fra 5 til 6 for feltet i Hedmark (figur ). Vinteren / ble den høyeste andel areal i stubb registrert i feltet i Akershus sør (7 ). Feltet på Romerike hadde også forholdsvis høy andel stubbareal dette året (6 ) sammenlignet med tidligere i perioden. Stubbarealet var i tilbakegang i feltet i Hedmark (8 ). Figur viser at i feltet i Akershus sør er det fra utført en god del høstharving (lys brun) på bekostning av stubbarealet, mens det i ikke ble høstharvet. Høstharving har vært mindre utbredt i Romerike-feltet, og blir svært lite brukt i feltet i Hedmark. Andel areal med høstpløying er i omtrent likt som de første årene med overvåking, men det siste året var det mer høstpløying i Hedmark-feltet. I Akershus blir en del av arealet sådd om høsten. Dette er mest utbredt i sørlige deler. I feltet i Akershus sør er 6 5 av arealet høstsådd frem til, mens det i ikke var noe areal som ble høstsådd. Høstsåingen foregår stort sett i åker som har vært pløyd eller harvet, kun en liten del av arealet blir sådd direkte i stubb (figur ). Det har vært en generell tilbakegang i andel høstsådd areal i de sørlige delene av Akershus etter 7 (se Evaluering av Regionalt miljøprogram; Øygarden m.fl. ), og i var det også en mindre andel som ble høstsådd i feltet på Romerike enn tidligere i perioden. Værforholdene rundt høsting er styrende for mulighetene for jordarbeiding om høsten, og spesielt avgjørende for mulighetene for høstkorndyrking. Arealandel som overvintrer som pløyd eller stubbareal vil influeres av svingninger i høstkorndyrkingen grunnet sen høsting enkelte år eller lite egnede forhold for jordarbeiding og såing om høsten. Gjødsling i overvåkingsfelt Tallene for tilførsel av gjødsel i overvåkingsfeltene som er gitt i tabell kommer fra opplysninger som er gitt av bøndene i nedbørfeltene for hvert skifte hvert år. Tabell. Tilførsler av fosfor (P) i form av mineral- og husdyrgjødsel i gjennomsnitt for jordbruksareal i overvåkingsfeltene i (kg/daa) Beliggenhet av nedbørfelt Fosfortilførsel (kg/daa) Husdyrgjødsel fra lager Husdyrgjødsel fra beitedyr Akershus-sør,5,, Akershus-Romerike,8,, Hedmark,7,, Rogaland-Jæren,,8,5 Aust-Agder,,, Nordland,7,7, Valdres,,, I varierte den gjennomsnittlige fosfortilførselen mellom, og,7 kg fosfor/dekar for de ulike nedbørfeltene (tabell ). Det ble tilført mest fosfor i feltene i Aust-Agder, Rogaland og Hedmark. Dette var også tilfelle i gjennomsnitt for overvåkingsperioden, men fosfortilførslene i var større i Hedmark-feltet og i Rogaland-feltet. I begge disse feltene har det vært en økning i husdyrtallet som fører til tilførsel av mer fosfor i feltet. I Hedmark-feltet ble det tilført, kg fosfor/dekar og i Rogaland-feltet,7 kg fosfor/ dekar med en husdyrgjødselandel på henholdsvis 77 og 9 (tabell ). I feltet i Aust-Agder ble det tilført,7 kg fosfor/dekar, hvorav 8 var fra husdyrgjødsel. I feltene i Nordland og Valdres ble det tilført henholdsvis,5 og, kg fosfor/dekar, og over halvparten var fra husdyr gjødsel i begge disse feltene (tabell ). I de korndominerte feltene i Akershus ble det i tilført,5 og,9 kg fosfor/dekar, hovedsakelig i form av mineralgjødsel. Fosfor i husdyrgjødsel har samme plantetilgjengelighet som fosfor i mineralgjødsel. Ved beregning av gjødslingsbehov brukes det derfor ingen korreksjonsfaktor for fosfor fra husdyrgjødsel. I forhold til tidligere år er nivået på fosforgjødsling redusert i de to nedbørfeltene i Akershus, og i feltene i Valdres og Nordland. Fosforgjødslingen har derimot økt i to felt med økt husdyrtetthet (Rogaland og Hedmark) (figur ). Nedgangen i fosforgjødsling har vært særlig tydelig de siste to-tre årene og da særlig tilførsel av fosfor i mineralgjødsel. Utviklingen i fosfortilførsel er vist i figur for av feltene. I Hedmark-feltet har det vært en sterk økning av fosfortilførslene i løpet av overvåkingen. I var nivået mer enn dobbelt så høyt som i 99. Dette skyldes økt bruk av husdyrgjødsel, særlig i årene etter. Etter 7 har det også her vært en tilbakegang i tilførslene av fosfor med mineralgjødsel i feltet i Hedmark.

3 A) 9 8 Akershus sør eng stubb direkte høstsådd harvet, høstsådd pløyd, høstsådd høstharvet høstpløyd B) Akershus Romerike eng stubb direkte høstsådd 5 harvet, høstsådd pløyd, høstsådd høstet rotvekster høstharvet høstpløyd C) Hedmark eng stubb direkte høstsådd 5 pløyd, høstsådd høstet rotvekster høstharvet høstpløyd Figur. Jordarbeiding i tre overvåkingsfelt på Østlandet. A: Akershus sør; B: Akershus Romerike; C: Hedmark.

4 Bechmann, M. / Bioforsk FOKUS 8 () Fosforgjødsling (kg/dekar) Husdyrgjødsel fra beitedyr Husdyrgjødsel fra lager Rogaland 7 6 Husdyrgjødsel fra lager Akershus sør Fosforgjødsling (kg/dekar) 5 Fosforgjødsling (kg/dekar) Husdyrgjødsel fra beitedyr Husdyrgjødsel fra lager Nordland Figur. Gjødsling med fosfor (kg/ daa) i tre overvåkingsfelt i Rogaland, Akershus og Nordland.

5 5 I feltet i Nordland har fosfortilførslene blitt gradvis redusert i løpet av overvåkingen og fram til 8, men i 9- var tilførslene høyere på grunn av økt mengde husdyrgjødsel. I Valdres-feltet har tilførslene hatt et stabilt nivå på om lag kg P/daa fram til, og har deretter blitt redusert. I feltet i Rogaland har fosfortilførslene vært på -5 kg fosfor/dekar over det meste av perioden. Det tilføres lite fosfor i form av mineralgjødsel i feltet, og mineralgjødselandelen har gått tilbake i løpet av de tre siste årene. For nedbørfeltene sett under ett har det vært en sterk reduksjon i tilførsler av fosfor med mineralgjødsel de siste - årene. Det er delvis en effekt av prisøkningen på gjødsel i 8 i tillegg til nye gjødselslag med redusert fosforinnhold som følge av reduserte fosfornormer til korn, oljevekster og gras. Detaljer om gjødsling i de enkelte feltene finnes i Hauken et al. (). Avrenning av næringsstoffer fra overvåkingsfelt Fosfortilførslene i feltet i Aust-Agder har variert relativt mye i løpet av overvåkingsperioden. I årene 99 til varierte tilførslene fra - 6 kg fosfor/ dekar, og i perioden til fra 5 9 kg fosfor/ dekar. Det siste året har gjødslingsnivået blitt redusert til kg fosfor/dekar i gjennomsnitt for feltet. Samtidig har det vært en nedgang i tilførselen fra mineralgjødsel. Mye av produksjonen som foregår i feltet består av fosforkrevende vekster (grønnsaker og poteter), og dette er noe av forklaringen på det høye fosfornivået. Formålet med tiltakene som er gjennomført i jordbruket er å redusere erosjon og avrenning av næringsstoffer fra jordbruksarealer. Fosforavrenningen har vært viktigst fordi den har stor betydning for eutrofiering og algevekst i de påvirkede innsjøene. I JOVA-programmet overvåkes både konsentrasjonen av fosfor og nitrogen, men her har vi kun vist tall for fosforkonsentrasjoner (figur 5). 7 Fosforkonsentrasjon ug TP/l Gras, Jæren Gras, Valdres Gras, Nordland Korn, Akershus sør Korn, Hedmark Korn, Trøndelag Figur 5. Avrenning og fosforkonsentrasjoner i seks bekker i Rogaland, Valdres, Nordland, Akershus sør, Hedmark og Trøndelag.

6 6 Bechmann, M. / Bioforsk FOKUS 8 () Det er stor variasjon i årlig gjennomsnittskonsentrasjon av fosfor i bekkene (figur 5). Fosfor bindes sterkt til jordpartikler og avrenningen av fosfor henger derfor tydelig sammen med avrenning av jordpartikler fra feltene. Avrenning av jordpartikler er igjen sterkt avhengig av vannføringen. Under store avrenningsepisoder er der mye partikler i jordbruksbekkene og det er da de største mengder av fosfor vaskes ut. Enkelte år har det vært mye nedbør på høsten, som f.eks. høsten, og da kan det bli høye konsentrasjoner av både partikler og fosfor i bekkene. Andre år, f.eks. på Romerike våren 6 (figur 5), er det uheldige forhold under snøsmeltingen med regn på delvis tint jord, som bidrar til stor erosjon og avrenning av fosfor. I slike situasjoner har det stor betydning at jorda ligger upløyd. Det er nemlig vist at effekten av redusert jordarbeiding er størst de årene der er størst erosjon. Siden erosjon og avrenning av jordpartikler har stor betydning for fosforavrenningen er det størst fosforavrenning fra de feltene som har størst erosjon. Feltene med korn på erosjonsutsatt jord i Akershus og I Trøndelag har størst erosjon og derfor også de største fosforkonsentrasjoner (figur 5). Felt med gras på Jæren har lite erosjon og på tross av at jorda ofte har stort innhold av fosfor etter mange års gjødsling med mye husdyrgjødsel, er fosforkonsentrasjonen i avrenningen normalt betydelig lavere sammenlignet med feltene på Østlandet og i Trøndelag (figur 5). Sammenligning av grasfelt viser at det er lavere fosforkonsentrasjon i bekker fra mindre intensive grasfelter. Jordas fosforinnhold har stor betydning for konsentrasjonen av fosfor i bekken og spesielt i områder med intensiv husdyrproduksjon er der mye fosfor i jorda. Figur 6 viser fosforkonsentrasjonen ved ulike erosjonsnivåer i to bekker med forskjellig innhold av fosfor i jorda. I tillegg til områder med mye husdyrgjødsel vil dyrking av potet og grønnsaker også normalt gi et stort fosforinnhold i jorda, fordi disse vekster betaler godt for ekstra fosforgjødsel. Effekter av tiltak Effekten av de enkelte tiltak som gjennomføres er godt dokumentert i forsøk på liten skala. Redusert jordarbeiding gir i gjennomsnitt av alle forsøk og i alle erosjonsklasser en reduksjon i erosjon og fosfor-,5 Fosfor konsentrasjon (mg/l),5,5 Fosforstatus: 5 mg P-AL/g Fosforstatus: 8 mg P-AL/g, Partikkel konsentrasjon (mg/l) Figur 6. Konsentrasjon av fosfor i forhold til partikler i to jordbruksbekker der den gjennomsnittlige fosforstatus i jorda i nedbørfeltet er forskjellig.

7 7 tap sammenlignet med høstpløying. De fleste forsøkene med jordarbeiding i Norge er gjort på arealer med forholdsvis stor erosjon og der er effekten generelt større enn om forsøkene hadde blitt utført på arealer med liten erosjonsrisiko. Det er dessuten størst effekt av jordarbeiding på fosfortap i overflateavrenning. Effekten av jordarbeiding på fosforavrenning i drensgrøftene er betydelig mindre, men i gjennomsnitt også positiv. Det er viktig å tilpasse valg av tiltak lokalt i forhold til de dominerende utfordringer. Grasdekte vannveier kan være et viktig tiltak der erosjon i forsenkinger er et problem. For arealer med høyt fosforinnhold i jorda, kan fosforgjødsling som tar hensyn til jordas fosforverdier (P- AL) være med på å redusere innhold av fosfor i jorda. Redusert fosforinnhold i jorda bidrar til å redusere avrenningen av fosfor. Imidlertid vil det totale innholdet av fosfor i jord med høye fosforverdier (høye P-AL-tall) være stort og fosforinnholdet vil kunne fungere som en buffer som frigir fosfor til planter og jordvæske over lang tid. Derfor vil tydelige effekter av redusert fosforgjødsling antagelig først kunne registreres mange år etter at gjødslingen er redusert. Overvåkingsdata fra små, jordbruksdominerte nedbørfelter kan gi verdifull informasjon om avrenning av næringsstoffer og erosjon under ulike betingelser (produksjonssystemer, topografi, jordsmonn og klima). Det kan likevel være vanskelig å påvise tydelige effekter på vannkvalitet av tiltaksgjennomføring. Dels er tiltaksgjennomføringen i nedbørfeltene i JOVA ikke total og tidsperioden for overvåking er ikke tilpasset tiltaksgjennomføringen. Dessuten skjer det en utvikling i landbruket som kan påvirke avrenningen både i positiv og negativ retning. Bl.a. har en økning i husdyrtettheten i to felt er årsaken til økt gjødslingsnivå. Andre endringer som f.eks. jordpakking og dreneringstilstand blir ikke registrert i programmet, men kan likevel være med på å påvirke avrenningen. Sist men ikke minst er værets betydning for avrenningen det enkelte år. Summen av alle endringer er det som måles i utløpet av et nedbørfelt og tiltakseffekter i landbruket er derfor betydelig vanskeligere å identifisere enn tilsvarende effekter av tiltak i andre sektorer, f.eks. renovering av kloakk. Fosforindeks for ditt skifte For å kunne identifisere arealer med stor risiko for fosforavrenning er det utviklet en fosforindeks, som gir mulighet for den enkelte driftsansvarlige å få frem hvilke skifter som har den største risiko for fosforavrenning. Her kan man legge inn egenskapene til de enkelte skifter og få frem hvilken effekt på fosforavrenning en oppnår ved f.eks. redusert fosforgjødsling sammenlignet med redusert jordarbeiding. Fosforindeksen er utviklet av Bioforsk og er tilgjengelig på Referanser Bechmann, M.. Fosforindeks vurdering av risiko for fosfortap. Bioforsk Temaark. Bechmann, M. og Deelstra, J. (Red.). Agriculture and Environment Long term monitoring in Norway. Akademika Publishing, Trondheim. ISBN: pp.(in press). Hauken, M., Bechmann, M., Stenrød, M., Eggestad, H.O., Deelstra, J.. Erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksdominerte nedbørfelt. Sammendragsrapport for overvåkingsperioden 99- fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Bioforsk rapport 7(78). 8 s. Øgaard, A.F., Kristoffersen, A.Ø. & Pedersen, R.. Fosforgjødsling betydning for fosforkonsentrasjon i jord og tap til vann. Bioforsk rapport 7(7). 6 s.

Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak

Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak 38 Øgaard, A.F. & Bechmann, M. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak Anne Falk Øgaard & Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås anne.falk.ogaard@bioforsk.no Innledning I mange

Detaljer

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Bruk av eksisterende overvåkingsdata Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Hva erjova-programmet? JOVA-programmet - Nasjonalt overvåkingsprogram

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? Konferanse «Reint vatn i jordbruksområde», Jæren hotell 15.9.215 Marit Hauken, Klima- og miljøavdelingen, NIBIO MINE TEMA Eutrofiering Kunnskapsgrunnlag:

Detaljer

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Vannseminar på Stiklestad 6.-7. mars 2013 1 Hvorfra kommer fosforet? 2 3 Spredt avløp Background details, annual total

Detaljer

Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag

Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag Vannseminar Stiklestad hotell 6. mars 2013. Marit Hauken, Bioforsk Jord og miljø Innhold: Hvorfor får vi avrenning

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige

Detaljer

Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender

Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender Marianne Bechmann er forskningssjef ved Bioforsk Jord og miljø. Av Marianne Bechmann Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening 7. mars 2011. Sammendrag

Detaljer

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk Eutropia 30.-31. May 2013 1 2 Spredt avløp Background details, annual total (TP) loads and estimated TP loads from STS in each catchment

Detaljer

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Vannmiljøkonferansen 16.-17. mars 2011 Foto: Skarbøvik, Blankenberg, Hauge, Bechmann Innhold 1. Innledning

Detaljer

Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for

Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for 3.9.21 Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for -214 Anne Falk Øgaard og Kamilla Skaalsveen Dette dokumentet viser sammenstilte resultater fra JOVA programmet for perioden

Detaljer

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen

Detaljer

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Miljøeffekter av husdyrgjødsel: Gasstap Ammoniakk Lystgass Lukt Avrenning

Detaljer

Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter

Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Leknes 29.-30. april 2013 1 Vannkvalitet i bekker elver - innsjøer Næringsstoffer Organisk stoff Oksygensvinn

Detaljer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Valborg Kvakkestad (NILF) Karen Refsgaard (NILF) Seminar om jordarbeiding 27. november 2014, Ski Bakgrunn Krav om bedre vannkvalitet

Detaljer

Erosjon og næringsstofftap fra jordbruksdominerte nedbørfelt

Erosjon og næringsstofftap fra jordbruksdominerte nedbørfelt Bioforsk Rapport Vol. 4 Nr. 165 29 Erosjon og næringsstofftap fra jordbruksdominerte nedbørfelt Årsrapport for 28/9 fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Line Meinert Rød, Rikard

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv

Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv Vannmiljøkonferansen 2010 Johan Kollerud, Statens landbruksforvaltning Mål for landbruket Et av hovedmålene for landbrukspolitikken iht LMD : Produsere

Detaljer

Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås

Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Hvilke klimaendringer forventer vi? Met.no fremtidsklima Met.no fremtidsklima Mer regn, men kanskje

Detaljer

Innparametre, beregninger og forutsetninger:

Innparametre, beregninger og forutsetninger: Institutt for plante og miljøvitenskap (UMB) 18. september 28 LIMNO-SOIL Beregning av fosfortap fra nedbørfelter rundt 27 Modellen LIMNO SOIL som ble brukt for beregning av fosfortap fra nedbørfelter i

Detaljer

Sammendrag av rapporten

Sammendrag av rapporten Sammendrag av rapporten Rapporten presenterer resultatene fra et prosjekt med hovedformål å øke kunnskapen om kostnader og fosforeffekt ved miljøtiltak for redusert fosforavrenning fra jordbruket fra ulike

Detaljer

Utvasking av fosfor fra organisk jord

Utvasking av fosfor fra organisk jord Utvasking av fosfor fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, Rikard Pedersen a og Geir Paulsen c a Bioforsk

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

P-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB

P-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB P-indekskalkulatoren Professor Tore Krogstad, UMB Erosjonsrisiko, fosforinnhold i jorda og nærhet til vassdrag er alle viktige faktorer som har betydning for fosfortapene fra dyrka mark. I tillegg vil

Detaljer

Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak?

Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak? Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak? Ei oversikt over kva Agricat-modellen er og kan berekne med erfaringar frå vassområder. Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og Miljø, Ås Fagsamling Hurdalssjøen,

Detaljer

Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt. Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen,

Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt. Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen, Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt erfaringer fra JOVA Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen, Hans Olav Eggestad Program for jord og vannovervåking i landbruket (JOVA) JOVA er et

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor

Detaljer

Fosforutvasking fra organisk jord

Fosforutvasking fra organisk jord Fosforutvasking fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, a NIBIO Miljø og Naturressurser, b Norges Miljø-

Detaljer

Kost-effekt-kalkulator for vurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer

Kost-effekt-kalkulator for vurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Kost-effekt-kalkulator for vurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Av Marianne Bechman og Karen Refsgaard Marianne Bechmann er forsker ved Bioforsk. Karen Refsgaard er forsker ved NILF.

Detaljer

Kostnadseffektivitet for tiltak i jordbruket - reduksjon i fosforavrenning. Asbjørn Veidal

Kostnadseffektivitet for tiltak i jordbruket - reduksjon i fosforavrenning. Asbjørn Veidal Kostnadseffektivitet for tiltak i jordbruket - reduksjon i fosforavrenning NILF-rapport 2010-2 utarbeidet av NILF og Bioforsk Asbjørn Veidal Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning SLF - Fagsamling

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 169 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Avlinger, miljø- og klimaeffekter av høstkorn Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde

Detaljer

Gjødslingspraksis ved bruk av husdyrgjødsel

Gjødslingspraksis ved bruk av husdyrgjødsel Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr.6 28 Gjødslingspraksis ved bruk av husdyrgjødsel Resultater fra fire nedbørfelt i JOVA-programmet Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø, Ås www.bioforsk.no Sett inn bilde her

Detaljer

Vannkvalitet i jordbruksbekker

Vannkvalitet i jordbruksbekker Vannkvalitet i jordbruksbekker Feltrapport fra JOVA-programmet for Hotranfeltet 212 Jord- og vannovervåking i landbruket - JOVA JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram for landbruksdominerte nedbørfelt.

Detaljer

Landbrukets verktøykasse for bedre vannmiljø. Vannmiljøkonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Bjørn Huso

Landbrukets verktøykasse for bedre vannmiljø. Vannmiljøkonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Bjørn Huso Landbrukets verktøykasse for bedre vannmiljø Vannmiljøkonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Bjørn Huso Overordna mål: Bærekraftig landbruk Resultatområde Beskytte arealressursane (Prop. 1 S (2012-2013)

Detaljer

Temagruppe landbruk PURA

Temagruppe landbruk PURA Temagruppe landbruk PURA Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon,

Detaljer

Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser

Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser I dette dokumentet har vi samlet eksempler på kostnadseffektivitet av tiltak innen landbruket, hentet fra fire

Detaljer

Tiltaksgjennomføring vannforskriften Kompetansesamling , HM Lien. Foto: Sverre Dahl, Storelv, Re

Tiltaksgjennomføring vannforskriften Kompetansesamling , HM Lien. Foto: Sverre Dahl, Storelv, Re Tiltaksgjennomføring vannforskriften Kompetansesamling 30.08.2017, HM Lien Foto: Sverre Dahl, Storelv, Re 1 Vannområder i Vestfold Eikeren Aulivassdraget Aulivassdraget Breiangen vest Drammensfjorden Numedalslågen

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor i

Detaljer

Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Effekter av jordarbeiding på tap av fosfor Sammenstilling av nordiske forsøk ca 20 forsøk Representerer ulike redskap,

Detaljer

Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013

Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013 Bioforsk Rapport Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 106 2013 Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013 Resultater fra 21 elver og bekker Inga Greipsland og Marianne Bechmann Bioforsk Jord og Miljø Hovedkontor/Head

Detaljer

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik: Konsekvensanalyse - Lokal forskrift om avgrensing av spredeperiode for hysdygjødsel og annen organisk gjødsel Hensikt: Den lokale forskriften har til formål å redusere avrenning/utlekking av næringsstoffer,

Detaljer

Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor

Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Kurs: Tiltak mot forurensning og klimautslipp i jordbruket, Tønsberg 7.-8. desember 2016 Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Sigrun H. Kværnø, Anne-Grete Buseth Blankenberg Vegetasjonsdekkets

Detaljer

Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging!

Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging! Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging! Foto: Svein Skøien Veileder og planlegger for å sette i gang med miljøtiltak allerede

Detaljer

Miljøkontrakter for redusert jordbruksavrenning til vestre Vansjø. Helga Gunnarsdottir, Vannområdeutvalget Morsa

Miljøkontrakter for redusert jordbruksavrenning til vestre Vansjø. Helga Gunnarsdottir, Vannområdeutvalget Morsa Miljøkontrakter for redusert jordbruksavrenning til vestre Vansjø Helga Gunnarsdottir, Vannområdeutvalget Morsa Disponering og deltakere Bakgrunn og handlingsplan (HG) Organisering og kontrakter (Torbjørn

Detaljer

Næringsbalanser og avrenningstap i jordbruksområder (JOVA) Verktøy for å estimere avrenningstap for jordbruket

Næringsbalanser og avrenningstap i jordbruksområder (JOVA) Verktøy for å estimere avrenningstap for jordbruket Næringsbalanser og avrenningstap i jordbruksområder (JOVA) Verktøy for å estimere avrenningstap for jordbruket Marianne Bechmann Miljørapportering i jordbruket 28. oktober 2011 Hva sier JOVA-data? NIVÅ

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 120 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2006 Bioforsk Jord og miljø Bye Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94

Detaljer

Tiltak mot avrenning fra jordbruket

Tiltak mot avrenning fra jordbruket Tiltak mot avrenning fra jordbruket Manus Svein Skøien Tore Krogstad Bilder Svein Skøien Landbrukskontoret i Follo www.follolandbruk.no Postboks 183 1430 Ås Landbrukskontoret i Follo arbeider aktivt for

Detaljer

Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning. Sigrun H. Kværnø

Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning. Sigrun H. Kværnø Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning Sigrun H. Kværnø Hva er Agricat 2? En empirisk, «forvaltningsrettet» modell Utviklet av Bioforsk i 2014 Oppdatert utgave av Agricat (Borch et al., 2010;2014)

Detaljer

TEMAGRUPPE LANDBRUK Avrenning fra landbruksarealer utgjør en stor del av tilførsel av partikler og næringsstoffer til vassdragene.

TEMAGRUPPE LANDBRUK Avrenning fra landbruksarealer utgjør en stor del av tilførsel av partikler og næringsstoffer til vassdragene. TEMAGRUPPE LANDBRUK Avrenning fra landbruksarealer utgjør en stor del av tilførsel av partikler og næringsstoffer til vassdragene. Temagruppe landbruk jobber med tiltak for å redusere erosjon og avrenning

Detaljer

Landbruket og vannforskriften

Landbruket og vannforskriften Miljøsamling Hedmark 17.10.2017 Landbruket og vannforskriften Trine Frisli Fjøsne vannområde Glomma og Grensevassdragene Odd Henning Stuen vannområde Mjøsa Lokal tiltaksanalyse 2016-2021 for Vannområde

Detaljer

Jordarbeiding og glyfosatbruk

Jordarbeiding og glyfosatbruk Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Spredt avløp i jordbrukslandskapet

Spredt avløp i jordbrukslandskapet Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 6, 2014 Spredt avløp i jordbrukslandskapet Tilførsler av fosfor og E. coli i jordbruksbekker. Anne-Grete B. Blankenberg, Marianne Bechmann, Stein Turtumøygard,

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet Sigrun H. Kværnø Landbruksforurensing Partikler Næringssalter: Fosfor (P) Nitrogen (N) Andre: Pesticider Patogener Legemiddelrester Tungmetaller Turbid vann, eutrofiering

Detaljer

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Fagsamling om oppfølging av vannforskriften i jordbruket Line Meinert Rød seniorrådgiver Hurdal 17. april 2012 Vi er en del av et felles europeisk løft for vannmiljøet

Detaljer

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter 302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene

Detaljer

Erfaring fra Jæren vannområde - iverksetting av tiltak

Erfaring fra Jæren vannområde - iverksetting av tiltak Erfaring fra Jæren vannområde - iverksetting av tiltak Fagsamling om oppfølging av vassforskrifta i jordbruket, 7-8 oktober 2014 v/elin Valand, sekretariat Jæren vannområde, Rogaland fylkeskommune Stikkord:

Detaljer

Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima

Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima Marit Ness Kjeve 6. mars 2013 RMP-tilskudd Årlig tilskudd til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme verdiene

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 180 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Volbubekken 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64

Detaljer

Beskrivelse av tilskuddsordninger tiltak

Beskrivelse av tilskuddsordninger tiltak Beskrivelse av sordninger tiltak Kilde: Lillian Øygarden, Jens Kværner og Arne Grønlund 2008. Evaluering av regionale miljøprogram (RMP). Vurdering av ordningene Avrenning til vassdrag og plantevernmidler.

Detaljer

Regionale miljøprogram - hva er oppnådd i O/A og Østf. -tilpasninger til EU s vanndirektiv

Regionale miljøprogram - hva er oppnådd i O/A og Østf. -tilpasninger til EU s vanndirektiv Regionale miljøprogram - hva er oppnådd i O/A og Østf. -tilpasninger til EU s vanndirektiv 1. Miljøtiltak i landbruket historien 2. RMP hva er det? 3. Oppslutning om miljøtiltakene 4. Tilpasning til EU

Detaljer

Løst fosfat i jordbruksavrenning forskjell mellom driftssystemer

Løst fosfat i jordbruksavrenning forskjell mellom driftssystemer Løst fosfat i jordbruksavrenning forskjell mellom driftssystemer Av Eva Brod, Marianne Bechmann og Anne Falk Øgaard Eva Brod og Anne Falk Øgaard er forskere ved NIBIO. Marianne Bechmann er seniorforsker

Detaljer

Modeller for landbruk i Norge

Modeller for landbruk i Norge Workshop: Modeller for «Hav møter Land» 16.04.2013 Modeller for landbruk i Norge Håkon Borch - BIOFORSK 1 Jordbruket som forurensingskilde Håkon Borch. (UMB jan 2012) 2 2 Fosfor Vekst Ø Næring for planter

Detaljer

Kartlegging av fosfor og nitrogen i grøftevann i Figgjoelvas nedbørfelt

Kartlegging av fosfor og nitrogen i grøftevann i Figgjoelvas nedbørfelt Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 9 Kartlegging av fosfor og nitrogen i grøftevann i Figgjoelvas nedbørfelt Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus

Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging! Veileder og planlegger for å sette i gang med miljøtiltak allerede nå! Akershus

Detaljer

Utredning av forslag til forskriftskrav om tillatt spredemengde av fosfor i jordbruket

Utredning av forslag til forskriftskrav om tillatt spredemengde av fosfor i jordbruket Utredning av forslag til forskriftskrav om tillatt spredemengde av fosfor i jordbruket NIBIO RAPPORT VOL. 2 NR. 131 2016 Anne Falk Øgaard, Annbjørg Øverli Kristoffersen og Marianne Bechmann Divisjon Miljø

Detaljer

Lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2007

Lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2007 Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 71 2008 Lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2007 Marianne Bechmann, Bioforsk Jord og Miljø www.bioforsk.no Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm Hovedkontor

Detaljer

Gjødslingspraksis, anbefalinger og risiko for næringsstofftap

Gjødslingspraksis, anbefalinger og risiko for næringsstofftap Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr.2 26 Gjødslingspraksis, anbefalinger og risiko for næringsstofftap Resultater fra to nedbørfelt i JOVA-programmet Anne Falk Øgaard, Marianne Bechmann og Hans Olav Eggestad Bioforsk

Detaljer

KALKULATOR FOR FOSFORINDEKS (P-INDEKS) innføring i P-indeks og veiledning i bruk av kalkulatoren

KALKULATOR FOR FOSFORINDEKS (P-INDEKS) innføring i P-indeks og veiledning i bruk av kalkulatoren KALKULATOR FOR FOSFORINDEKS (P-INDEKS) innføring i P-indeks og veiledning i bruk av kalkulatoren Tekst: Tore Krogstad, Universitet for miljø- og biovitenskap Anne Falk Øgaard, Bioforsk Utgiver: PURA, www.pura.no

Detaljer

Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet

Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet Sigrun H. Kværnø Seminar 27.11.2014 «Helhetlig informasjon om betydning av jordarbeiding i korn for agronomi miljø og klima»

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 48 212 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 21 Bioforsk Jord & miljø Bioforsk Rapport vol. 7 nr. 48 212 2 Bioforsk Rapport vol. 7 nr. 48

Detaljer

Jordbrukets arealavrenning i Vestfold 2008

Jordbrukets arealavrenning i Vestfold 2008 Bioforsk Rapport Vol. 5 Nr. 46 2010 Jordbrukets arealavrenning i Vestfold 2008 Stein Turtumøygard, Hans Olav Eggestad og Håkon Borch Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk Hovedkontor Frederik A. Dahls vei

Detaljer

Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler

Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler FAGSAMLING OM OPPFØLGING AV VANNFORSKRIFTEN Sem i Asker, 18-19 oktober 2016 Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no)

Detaljer

MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017

MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017 MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017 Margrethe Nøkleby, org.sjef Hedmark Bondelag Thomas Smeby, seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Jordbruksdrift

Detaljer

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Presentasjon av Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Hvorfor en egen veileder for landbruket? Hva inneholder veilederen? Eksempler på verktøy den peker til Litt om tiltak og tiltakspakker Hvorfor en egen

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 6 Nr. 38 211 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 29 Bioforsk Jord & miljø Bioforsk Rapport vol. 6 nr. 38 211 2 Innhold Innhold... 3 Forord...

Detaljer

Prosjekt Østensjøvann. Rapport fosforindeks Høsten 2015

Prosjekt Østensjøvann. Rapport fosforindeks Høsten 2015 Prosjekt Østensjøvann Rapport fosforindeks Høsten 2015 1 Bakgrunn Fosfor er et viktig næringsstoff for alger i våre vassdrag og tilførsel av fosfor bidrar derfor til økt algevekst som i sin tur kan føre

Detaljer

HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER

HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER Fagtreff i Norsk Vannforening, Oslo, 12.oktober Ola Stedje Hanserud FOSFORBALANSEN I LANDBRUKSJORD P-balansen

Detaljer

Hvordan sikre både miljø- og ressurshensyn?

Hvordan sikre både miljø- og ressurshensyn? Hvordan sikre både miljø- og ressurshensyn? Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Erstatte? Økt fosfortap? 1 Slam i jordbruket Slam brukes først og fremst som jordforbedringsmiddel i korndistriktene

Detaljer

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Avrenning til vann Blågrønnalger i ferskvann Fosfor er minimumsfaktor.

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning

Helhetlig vannforvaltning Helhetlig vannforvaltning Jordbrukets sektor 15. september 2015 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 17.09.2015 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet:

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 175 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 10

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 99 213 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 211 Bioforsk Jord & miljø Bioforsk Rapport vol. 8 nr. 99 213 1 Bioforsk Rapport vol. 8 nr.

Detaljer

Bioforsk. Report. i grøfteavrenning i

Bioforsk. Report. i grøfteavrenning i Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 62 2011 Fosfor og nitrogen i grøfteavrenning i Figgjoelvas nedbørfelt Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei

Detaljer

Ha en aktiv rolle ved rullering av RMP (Regionalt miljøprogram), ved deltakelse fra Landbrukskontoret i arbeidsgruppe.

Ha en aktiv rolle ved rullering av RMP (Regionalt miljøprogram), ved deltakelse fra Landbrukskontoret i arbeidsgruppe. Handlingsplan for PURA 2012 - Gjersjøvassdraget med vannforekomstene Gjersjøen, Kolbotnvann, Greverudbekken, Tussebekken/Tussetjern, Dalsbekken, Midtsjøvann og Nærevann Hovedmål: Oppnå og vedlikeholde

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak. Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa

Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak. Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa Vannområde Morsa Morsa-prosjektet: Samarbeid etablert i 1999 mellom 8 kommuner,

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT VANN- FORVALTNING I LANDBRUKS- SEKTOREN

KUNNSKAPSBASERT VANN- FORVALTNING I LANDBRUKS- SEKTOREN KUNNSKAPSBASERT VANN- FORVALTNING I LANDBRUKS- SEKTOREN 26.04.2017 Vannforskriften fastlegger et mål om at vannforvaltningen skal være kunnskapsbasert, helhetlig og økosystembasert. All jordbruksdrift

Detaljer

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket?

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Vann nr. 4/2008 komplett 19.12.08 09:50 Side 66 Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Av Lillian

Detaljer

RegionaltMiljøProgram for landbruket i Oslo og Akershus

RegionaltMiljøProgram for landbruket i Oslo og Akershus RegionaltMiljøProgram for landbruket i 2013-2016 Trond Løfsgaard Bærekraftig landbruk Bærekraft på flere nivåer, ikke bare miljø! Miljømessig bærekraft: Miljø- og ressursforvaltning Arealer, kulturlandskap,

Detaljer

Avløpsslam i jordbruket risiko for fosfortap

Avløpsslam i jordbruket risiko for fosfortap Avløpsslam i jordbruket risiko for fosfortap Av Anne Falk Øgaard Anne Falk Øgaard er forsker ved Bioforsk Jord og Miljø. Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening 13. februar 2012. Sammendrag Tilførsel

Detaljer

REFERANSEGRUPPEMØTE 15. APRIL 2016

REFERANSEGRUPPEMØTE 15. APRIL 2016 REFERANSEGRUPPEMØTE 15. APRIL 2016 Presentasjon av årets resultater (2014-15) Foreløpige resultater fra 2015-16 Praktiske utfordringer Planer fremover Lunsj Befaring på feltet NIBIO 25.04.2016 1 KJELLE

Detaljer

Jordbrukets sektor. Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram. 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver. Vi får Norge til å gro!

Jordbrukets sektor. Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram. 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver. Vi får Norge til å gro! Jordbrukets sektor Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver Vi får Norge til å gro! 14.10.2014 1 Historisk Perspektiv Jordbruk i Norge startet for 6000

Detaljer

TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås

TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås 31.03.2017 Status for fruktbarhet i norsk åkerjord Gunstige forutsetninger:

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Gjødsling. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Gjødsling. Korn. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 13 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 137 Gjødsling Foto: Unni Abrahamsen 138 Kristoffersen, A.Ø. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Fosforgjødsling til vårkorn i forhold til P-AL-nivå i jorda Annbjørg Øverli

Detaljer

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Rapport 2017 Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Ane Harestad September 2017 Innhald Innhald... 2 Samarbeidspartar... 3 Mål... 3 Delmål... 3 Bakgrunn... 3 Gjødseldyreiningar... 3 Jordprøvepraksis...

Detaljer

Effekter av jordbrukstiltak i Morsa

Effekter av jordbrukstiltak i Morsa 44 Effekter av jordbrukstiltak i Morsa Lillian Øygarden, Håkon Borch, Marianne Bechmann, Eva Skarbøvik, Anne Falk Øgaard & Anne Grete Buseth Blankenberg Bioforsk Jord og Miljø lillian.oygarden@bioforsk.no

Detaljer

Tiltaksplaner for vassdrag

Tiltaksplaner for vassdrag Tiltaksplaner for vassdrag Regionale planer Kommunene får ansvaret Hvem bør være med i utarbeidelsen av en tiltaksplan? Kommuner Planavd. IVAR/komm teknikk Byggesak Tiltaksplan Landbruk Annen næring Landbruk,

Detaljer

Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift

Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift Temamøte: Vassdrag i kulturlandskap Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift Trude Knutzen Knagenhjelm Landbruksavdelinga Nasjonalt mål God økologisk tilstand

Detaljer