4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater
|
|
- Eivind Hovland
- 1 år siden
- Visninger:
Transkript
1 4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater Atle Hauge Bioforsk, Jord og Miljø Prosjektene er finansiert av: Maxit Leca SLF (kumdammer) Fylkesmannen i Akershus og Østfold
2 Kartlegging av fosforstatus viktig/ eventuelt måling av tilførsler i bekker
3 Rensemetoder for pilotprosjektene Leca-Filter i lukket drenering (4m x 3,5m x 0,5m for 3 dekar) Drensvann fra samleledning ble ført gjennom et underjordisk filter fylt med Filtralite P (0,5-4mm). Filteret er dimensjonert for 2 timers oppholdstid ved max vannføring, og er plassert i et eksisterende drenssystem. Leca filter (Filtralite P 0,5-4mm) plassert i forlengelsen av fangdam Leca-filter av Filtralite P (0,5-4 mm) er føyd til i enden av fangdam. Filteret er dimensjonert bare for sommeravrenning, og har overløp for overskuddsvannet. Oppholdstid i filteret er 20 timer. Kumdam - Sedimentasjonsdam rundt nedløpskummer. Permanent dam med tett bunnmembran rundt nedløpskummer. Leder alt vannet ned i kummen ovenfra, samler partikler og partikkelbuundet fosfor og sikrer mot erosjon rundt kummen. Fanger lettere opp vannstrømmen i dråg. Vegetasjonssone for dreneringsutløp Vann fra samleledning ledes over en vegetasjonssone før det går videre ut i bekken.
4 Hvorfor filterløsninger? Hull i forsvaret Tilførsler fra grøftene kan ha større betydning enn vi trodde, i hvert fall i leirjordsområdene på Østlandet Få tiltak effektive mot grøfteavrenning Øke fangdammene effektivitet Fangdammer kan lekke fosfor Nedløpskummer kortslutter vannveien Erosjon i dråg og rundt kummer
5 Lecafilter i samleledning for lukka drenering
6 Drensrørfilter
7 Resultater Lecafilter i lukka drenering Plassert på jorde med høye fosfortall. P-Al m3 for 0,3 ha Stikkprøver tatt i 6 regnepisoder (2 høstepisoder, 1 vinter, 1 vår, 2 sommer) Det ble aldri tatt prøver ved begynnende flom (first-flush), og aldri ved liten avrenning i rørene. (First Flush har ofte ekstremt høye verdier.) 57 % reduksjon av Total P, (gj.sn. fra 785 μg/l i innløp til 332 μg/l i utløp) med en variasjon fra % ( i innløp til μg/l i utløp). Den høyeste renseeffekten ble funnet ved de høyeste tallene på partikler (SS) i innløpsvannet (260 mg/l) og den laveste effekten ble funnet ved de laveste tallene for partikler SS (78 mg/l) i innløpet.
8 Leca filter i forlengelsen av en fangdam Overløp Vegetasjonsfilter Filter Utløp
9 Leca-filter
10 Leca-filter i enden av fangdam Utforming og prøvetaking Dimensjonert for liten vannføring overløp ved større vannmengder Ca. 0,2 l/s går gjennom filteret 35 m3 LECA 20 timer Prøvetaking i innløp og utløp 4 perioder Automatisk prøvertaking 1 pr dag Vannivå og V-overløp, måler vannføring
11 Resultater LECA-filter i enden av fangdam Filteret er føyd til i enden av fangdammen. Filteret ga en 64% reduksjon av Tot-P, (gj.sn. fra 90μg/l i innløpet til 30μg/l i utløpet med en variasjon på fra μg/l i innløpet til 20-44μg/l i utløpet). Partikkelmengden (SS) i innløpet varierte fra 5 to 23mg/l.
12 Nedløpskummer både viktige elementer for reduksjon av erosjon, og kilde til store skader Reduserer vannmengde i dråg og reduserer overflateerosjon Problem 1: Erosjon rundt kummen Problem 2: Partiklene og fosforet ledes rett ut i bekken
13 Kumdam dam med tett membran rundt kummer med erosjonsproblemer Nedløpskum
14 Resultatet suksess eller fiasko? Pilotprosjektet ble fylt av sedimenter på 1 dag i januar 2008, 50m3 med sedimenter ble fanget opp av 2 slike dammer Dammene ble tømt igjen senere på våren, og jorda kjørt ut i erosjonssår 10 cm med sedimenter ble etterlatt i dammen ved tømming, slik at duken ikke ble skadet
15 Bilde fra forsøksanlegget Vegetasjonssone for rensing av drensvann fra samleledning
16 Resultater vegetasjonsfilter for rensing av drensvann Store variasjoner i renseeffekten i forsøksperioden. Det var vanskelig å unngå at vannet gravde veier gjennom vegetasjonssonen, der det ble erosjon. Jevnlig vedlikehold var nødvendig. Vegetasjonsfilteret resulterte i en 55% reduksjon av total P over en periode på 2 years. Mye av renseeffekten som ble registrert var på grunn av lavere vannmengde i utløpet. (Fordamping, transpirasjon, lekkasje i grunnen.) P- konsentrasjonen var ofte den samme.
Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard
Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard Grøftesystemer kan transportere: Partikler Fosfor Løste næringsstoffer Pesticider fra jordbruksarealene til
Landbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering
Landbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet
Løsninger for hydrotekniske problemer. Problemer med gamle lukkinger og planeringsfelt Erfaringer fra kjøring i lukkinger med kabelkamera Drenering
Løsninger for hydrotekniske problemer Problemer med gamle lukkinger og planeringsfelt Erfaringer fra kjøring i lukkinger med kabelkamera Drenering Lange hellingslengder etter planering kan gi rilleerosjon
Fagdag i grøfting 14.10.2015. Atle Hauge NIBIO
Fagdag i grøfting 14.10.2015 Atle Hauge NIBIO Når skal en grøfte? Langsiktig økonomisk vurdering Bæreevne Driftsopplegg Maskinpark Pakkeskader Erosjon Plantenes behov, god rotutvikling surstoff til røttene
Fangdammar og erosjonstiltak. Korleis hindre at den beste jorda går tapt? Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø
Fangdammar og erosjonstiltak. Korleis hindre at den beste jorda går tapt? Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø Hovedproblemene på Jæren Mye husdyrgjødsel Høye fosforverdier i matjordlaget Mye nedbør
TILTAK I VASSDRAG FANGDAMMAR, EROSJONSTILTAK OG FLOMDEMPING. MÅLRETTING AV TILTAK OG MER KOSTNADSEFFEKTIVE TILTAK
TILTAK I VASSDRAG FANGDAMMAR, EROSJONSTILTAK OG FLOMDEMPING. MÅLRETTING AV TILTAK OG MER KOSTNADSEFFEKTIVE TILTAK Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø BETYR KLIMAENDRINGENE NOE FOR EROSJONEN? UTVILSOMT.
TILTAK I VASSDRAG FANGDAMMAR, EROSJONSTILTAK OG FLOMDEMPING. MÅLRETTING AV TILTAK OG MER KOSTNADSEFFEKTIVE TILTAK
TILTAK I VASSDRAG FANGDAMMAR, EROSJONSTILTAK OG FLOMDEMPING. MÅLRETTING AV TILTAK OG MER KOSTNADSEFFEKTIVE TILTAK Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø BETYR KLIMAENDRINGENE NOE FOR EROSJONEN? UTVILSOMT.
FAGDAG GRØFTING, HYDROTEKNIKK OG JORDPAKKING
FAGDAG GRØFTING, HYDROTEKNIKK OG JORDPAKKING Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000 Forsker, Bioforsk 2000-2013
KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER
KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER - UTFORDRINGER MED AVRENNING FRA TETTE FLATER SAMT LEKKASJE FRA AVLØPSNETTET - FØRSTEHJELPSTILTAK/ SIKKERHETSVENTIL KOMMUNALT AVLØP - KLIMAENDRINGER/TETTE
Hydrotekniske utfordringer og løsninger. Bygging av renseanlegg og erosjonsforebyggende tiltak i raviner
Hydrotekniske utfordringer og løsninger. Bygging av renseanlegg og erosjonsforebyggende tiltak i raviner Fagseminar om raviner 27. oktober 2015 av Håkon Borch Ravinelandskapet er i dag preget av bekkelukking
Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås
Bruk av eksisterende overvåkingsdata Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Hva erjova-programmet? JOVA-programmet - Nasjonalt overvåkingsprogram
Rensesystemer i nedbørfelt
Vegetasjonssoner Rensesystemer i nedbørfelt Marianne Bechmann, Anne Grethe B. Blankenberg og Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø Vegetasjonssoner er ugjødsla kantsoner som anlegges langs terrengkoter (ofte
Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket
Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Gjennomførte prosjekter med bekkeåpning: Hydroteknikk UMB, Ås (NLH) 1982 Fylkesmannen i Nordland 1984-2000 Bioforsk 2000-2010
Tiltak i landbruket Effekter og kostnader
Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk Eutropia 30.-31. May 2013 1 2 Spredt avløp Background details, annual total (TP) loads and estimated TP loads from STS in each catchment
Tiltak i landbruket Effekter og kostnader
Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Vannseminar på Stiklestad 6.-7. mars 2013 1 Hvorfra kommer fosforet? 2 3 Spredt avløp Background details, annual total
Tiltakskartlegging i landbrukets hydrotekniske systemer i deler av Eidsberg og Rakkestad
Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 93 2012 Tiltakskartlegging i landbrukets hydrotekniske systemer i deler av Eidsberg og Rakkestad Atle Hauge og Håkon Borch Bioforsk Jord og Miljø Bioforsk Jord og Miljø Frederik
Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø
Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Vannmiljøkonferansen 16.-17. mars 2011 Foto: Skarbøvik, Blankenberg, Hauge, Bechmann Innhold 1. Innledning
Planering og Jordflytting Utførelse og vedlikehold
Planering og Jordflytting Utførelse og vedlikehold Regler og krav for planeringsfelt Hydrotekniske løsninger Suksessfaktorer for jordflytting Atle Hauge Statistikk for planering - hele landet (Njøs) Inndeling
Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?
Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen
Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland
Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige
Innparametre, beregninger og forutsetninger:
Institutt for plante og miljøvitenskap (UMB) 18. september 28 LIMNO-SOIL Beregning av fosfortap fra nedbørfelter rundt 27 Modellen LIMNO SOIL som ble brukt for beregning av fosfortap fra nedbørfelter i
Rensing av overvann i byområder
Norsk Vannforening seminar 23. mai 2012 Håndtering av forurensning fra overvann Rensing av overvann i byområder Svein Ole Åstebøl, COWI # 1 Svein Ole Åstebøl, COWI Thorkild Hvitved-Jacobsen, Aalborg Univ.
Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø
Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet Sigrun H. Kværnø Landbruksforurensing Partikler Næringssalter: Fosfor (P) Nitrogen (N) Andre: Pesticider Patogener Legemiddelrester Tungmetaller Turbid vann, eutrofiering
Jordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko
Notat fra Bioforsk vedrørende prosjektet: Jordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko Marianne Bechmann, Bioforsk, marianne.bechmann@bioforsk.no Prosjektgruppe Bioforsk: Marianne Bechmann, Geir Tveiti,
Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor
Kurs: Tiltak mot forurensning og klimautslipp i jordbruket, Tønsberg 7.-8. desember 2016 Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Sigrun H. Kværnø, Anne-Grete Buseth Blankenberg Vegetasjonsdekkets
REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN
Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert
Fosforprosjektet ved vestre Vansjø
Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,
Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?
Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp Knut Berg Hvorfor? Finne nødvendig dimensjon på rør Vurdere om eksisterende rør har tilstrekkelig kapasitet Indikasjon på skader på rør Avhjelpende tiltak
Overvåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker
Overvåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker Vannmiljøkonferansen 16 mars 2011 Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø 60 Vannføring TP konsentrasjon 50 40 30 20 10 800 700 600 500 400 0 16.10.09 29.10.09
Pilotanlegg med bekkevoller og sedimentasjonsdammer på Jæren
Bioforsk Rapport Vol. 6 Nr. 122 2011 Pilotanlegg med bekkevoller og sedimentasjonsdammer på Jæren Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: 03 246 Fax: 63 00
Myndighet. Kurs i akkreditert prøvetaking av avløpsvann
Myndighet 1. Departement via Forurensningsforskriften 14-11 2. Klima og forurensningsdirektoratet (KLIF) 3. Fylkesmann 4. Krav om akkreditert prøvetakingen inntrer dersom bebyggelsen målt i pe er større
RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG
RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam
Filterbedanlegg. Tilsynskurs mindre avløpsrenseanlegg Guro Randem Hensel, NIBIO
Filterbedanlegg Tilsynskurs mindre avløpsrenseanlegg 2016 Guro Randem Hensel, NIBIO Filterbedanlegg konstruert våtmark Filterbedanlegg består av følgende anleggskomponenter: Slamavskiller Pumpekum, eventuelt
Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk
Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk 1 Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet,
Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet
Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet Sigrun H. Kværnø Seminar 27.11.2014 «Helhetlig informasjon om betydning av jordarbeiding i korn for agronomi miljø og klima»
Avløpsløsning for Sangefjell
Tiliatech AS Postboks 97, Bekkelagshøgda 1109 Oslo Org. nr: 987 532 238 MVA Konto nr: 2711 21 13016 Tlf. 91 351 499 Avløpsløsning for Sangefjell Renseanlegget på Steintippen må bygges om for å tilfredsstille
Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter
Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Leknes 29.-30. april 2013 1 Vannkvalitet i bekker elver - innsjøer Næringsstoffer Organisk stoff Oksygensvinn
Tabeller over tiltak. Virkemåte, effekt og kostnadseffekt, Samt kort informasjon om virkemidler
Tabeller over tiltak Virkemåte, effekt og kostnadseffekt, Samt kort informasjon om virkemidler Tabellene er ment som oversikter for mer informasjon om det enkelte tiltak henvises det til veilederen forøvrig.
FORSLAG TIL RENSEPARK I NESBØ HELLEGNEISSONE
FORSLAG TIL RENSEPARK I NESBØ HELLEGNEISSONE Dato: 9. august 2016 Plan med beskrivelse og kartfesting av miljøtiltaket Innledning I forbindelse med Granvin Maskinstasjon AS sitt planlagte natursteinsbrudd
TEMAGRUPPE LANDBRUK Avrenning fra landbruksarealer utgjør en stor del av tilførsel av partikler og næringsstoffer til vassdragene.
TEMAGRUPPE LANDBRUK Avrenning fra landbruksarealer utgjør en stor del av tilførsel av partikler og næringsstoffer til vassdragene. Temagruppe landbruk jobber med tiltak for å redusere erosjon og avrenning
Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket?
Vann nr. 4/2008 komplett 19.12.08 09:50 Side 66 Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Av Lillian
TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER
Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE
REFERANSEGRUPPEMØTE 15. APRIL 2016
REFERANSEGRUPPEMØTE 15. APRIL 2016 Presentasjon av årets resultater (2014-15) Foreløpige resultater fra 2015-16 Praktiske utfordringer Planer fremover Lunsj Befaring på feltet NIBIO 25.04.2016 1 KJELLE
Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås
Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Valg av avløpsløsning Viktig å velge den rensløsning
Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune
Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?
DRENERINGSSEMINAR. Bodø 6. mai Marka 8. mai. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten
DRENERINGSSEMINAR Bodø 6. mai Marka 8. mai Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten EU s vanndirektiv Arbeidet med innføring foregår for fullt Skal sikre vannkvaliteten både i ferskvann og i kystnære
Bruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene
Bruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene Håkon Borch, Bioforsk 26.03.2012 1 Tiltaksplaner modellering og verktøy presisjon, usikkerhet og erfaringer Tiltaksanalyser
Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer
Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Ås marianne.bechmann@bioforsk.no Innledning Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble
Tiltak mot forurensning i Forsvarets skyte- og øvingsfelt (SØF) Grete Rasmussen Fagleder grunn- og vannforurensning Forsvarsbygg
Tiltak mot forurensning i Forsvarets skyte- og øvingsfelt (SØF) Grete Rasmussen Fagleder grunn- og vannforurensning Forsvarsbygg Basis-skytebane Feltskytebane Skyte- og øvingsfelt Skyte- og øvingsfelt
Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning. Sigrun H. Kværnø
Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning Sigrun H. Kværnø Hva er Agricat 2? En empirisk, «forvaltningsrettet» modell Utviklet av Bioforsk i 2014 Oppdatert utgave av Agricat (Borch et al., 2010;2014)
Problemer med gamle lukkinger Problemer med gamle planeringsfelt Erfaringer fra kjøring i lukkinger med kabelkamera Drenering - grøfting
Løsninger for hydrotekniske problemer Problemer med gamle lukkinger Problemer med gamle planeringsfelt Erfaringer fra kjøring i lukkinger med kabelkamera Drenering - grøfting Problemer som vi ofte ser
Planlegging av årets tilsynsaksjon på avløp Akkreditering Ny veileder om kommunen som myndighet på avløpssiden Primærrensing og slam Bruk av data fra
Planlegging av årets tilsynsaksjon på avløp Akkreditering Ny veileder om kommunen som myndighet på avløpssiden Primærrensing og slam Bruk av data fra renseanlegg Gjennomføres av fylkesmannens miljøvernavdeling
Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler
FAGSAMLING OM OPPFØLGING AV VANNFORSKRIFTEN Sem i Asker, 18-19 oktober 2016 Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no)
Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i
Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige
Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 7. mars 2017 Vann og drenering 07.03.2017 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Håndbok
Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS
Tekna kurs 6. 7. april 2011 Overvannshåndtering i urbane områder Rensing av overvann, COWI AS, COWI AS Rensing av urbant overvann - litteratur COWI-rapporter på oppdrag av Statens vegvesen og VA/Miljøblad
Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 14. nov. 2017 Vann og drenering 14. 11.2017 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
Evaluering av fangdammer som miljøtiltak i SMIL
Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 140 2008 Evaluering av fangdammer som miljøtiltak i SMIL Atle Hauge Anne-Grete Buseth Blankenberg Ola Stedje Hanserud Bioforsk Jord og Miljø www.bioforsk.no Sett inn bilde her
Store infiltrasjonsanlegg. Driftsassistansen Knut Robert Robertsen
Store infiltrasjonsanlegg Driftsassistansen 2017 Knut Robert Robertsen Store Infiltrasjonsanlegg Driftsassistansen 2017 Knut Robert Robertsen NGU 1981 1986 Jordforsk / Bioforsk 1986 1990 GEOfuturum / COWI
Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober
Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Hilde Marianne Lien, Fylkesmannen i Vestfold, landbruksavdelingen 1 Mange interesser rundt
Vannteknikk for landskapsingeniører THT 200 Åpne kanaler, erosjon, tiltak, dimensjonering
Vannteknikk for landskapsingeniører THT 200 Åpne kanaler, erosjon, tiltak, dimensjonering Forsker Atle Hauge, Bioforsk Atle.hauge@bioforsk.no Åpne kanaler Det mest hensiktsmessige på store nedslagsfelt
Hvordan skal god vannhåndtering sikres i prosjekteringsfasen
Hvordan skal god vannhåndtering sikres i prosjekteringsfasen Harald Norem Geoteknikk og skred, Vegdirektoratet Hvorfor ny veileder? Det er snart 50 år siden prof Nordal utarbeidet sin «Drenering for vegar»
Andrea Stigsson / Johan Sabel Dato:
NOTAT Skrevet / Kontrollert av: Andrea Stigsson / Johan Sabel Dato: 19.05.2015 Prosjekt nr. / Prosjekt: 2700025-RE/BYGGEPLAN E16 BAGN - BJØRGO Tittel: FUNKSJONSBESKRIVELSE SEDIMENTERINGSBASSENG KJERRINGSVINGEN
Dimensjonering av avløpsrør på golfbaner i Norge. Agnar Kvalbein ERFA-treff om drenering på Oppegård golfklubb oktober 2012
Dimensjonering av avløpsrør på golfbaner i Norge Agnar Kvalbein ERFA-treff om drenering på Oppegård golfklubb oktober 2012 Vi kan ikke dimensjonere avløp for alle forhold alle steder. Det må gjøres et
Kruttverket i Nittedal Riving av Waagedammen. Sedimentkvalitet Fare for erosjon og forurensning av Ørfiskebekken.
1 Siv.ing. Bjarne Slyngstad Ellingsrudlia 57 Fagnotat Org.nr. 979 289 065 1400 Ski NG-Krutt.814rev2 Mobil: 976 88 926 E-post: bslyng@online.no Kruttverket i Nittedal Riving av dammen. Sedimentkvalitet
Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø
Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Effekter av jordarbeiding på tap av fosfor Sammenstilling av nordiske forsøk ca 20 forsøk Representerer ulike redskap,
Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater
Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Johannes Deelstra Wageningen Universitet, Agrohydrologi Kenya, Egypt Bioforsk Jord og miljø/vannkvalitet og hydrologi
RA2 - Nøisomhed. Lars Petter Kjerstad
RA2 - Nøisomhed Lars Petter Kjerstad RA2 - NØISOMHED RA2 Nøisomhed tar i mot avløp fra ca. 12200 personer (pe) pluss avløp fra næring/offentlige virksomheter, tilsvarende 1800 pe, til sammen ca. 14.000
Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag
Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag Vannseminar Stiklestad hotell 6. mars 2013. Marit Hauken, Bioforsk Jord og miljø Innhold: Hvorfor får vi avrenning
NORDRE FOLLO RENSEANLEGG IKS Oppegård, Ski og Ås kommuner 2012
Årsrapport for driftsassistansen i Follo 2012 NORDRE FOLLO RENSEANLEGG IKS Oppegård, Ski og Ås kommuner 2012 Driftsassistansen i Follo Aquateam Norsk vannteknologisk senter A/S Kontrollprøver Oppsummering
Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for
3.9.21 Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for -214 Anne Falk Øgaard og Kamilla Skaalsveen Dette dokumentet viser sammenstilte resultater fra JOVA programmet for perioden
MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017
MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017 Margrethe Nøkleby, org.sjef Hedmark Bondelag Thomas Smeby, seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Jordbruksdrift
Infiltrasjonsanlegg. Funksjon og utforming. Knut Robert Robertsen
Infiltrasjonsanlegg Funksjon og utforming Knut Robert Robertsen Infiltrasjonsanlegg Vannforeningen februar 2017 Knut Robert Robertsen NGU 1981 1986 Jordforsk / Bioforsk 1986 1990 GEOfuturum / COWI 1990-2003
Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune
Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune INNHOLD 1. FORMÅL... 2. DEFINISJONER... 3. VIRKEOMRÅDE FOR LOKAL FORSKRIFT... 4. KRAV TIL AVLØPSANLEGG... 5. KRAV TIL RENSEEFFEKT/UTSLIPPSKRAV...
Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS
VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer
MARKDAG I STEIGEN 21.05.13. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten
MARKDAG I STEIGEN 21.05.13 Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten EU s vanndirektiv Arbeidet med innføring foregår for fullt Skal sikre vannkvaliteten både i ferskvann og i kystnære farvann Forutsetter
Håndtering av overflatevann i bymiljøet Vi ser på løsninger for overflatevann
Håndtering av overflatevann i bymiljøet Vi ser på løsninger for overflatevann Sivilingeniør Torstein Dalen, Norconsult AS torstein.dalen@norconsult.com 1 Dagskonferanse «Vann- og trebyen Bergen», arrangert
Fosforprosjektet ved vestre Vansjø
Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,
Bakgrunn, problemer og resultater fra vannområdets fangdamprosjekt. Ida Marie Frantzen Gjersem,
Bakgrunn, problemer og resultater fra vannområdets fangdamprosjekt Ida Marie Frantzen Gjersem, 14.6.2017 1 Bakgrunn for fangdamprosjektet i 2015 Vannområdet engasjerte Bioforsk i 2009 for å gjøre en kartlegging
Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak?
Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak? Ei oversikt over kva Agricat-modellen er og kan berekne med erfaringar frå vassområder. Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og Miljø, Ås Fagsamling Hurdalssjøen,
Renovering av eldre lukkingsanlegg i Rakkestad, Eidsberg og Trøgstad problemer og løsninger
Bioforsk Rapport Vol.9 Nr.51 2014 Renovering av eldre lukkingsanlegg i Rakkestad, Eidsberg og Trøgstad problemer og løsninger Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Tittel: Bioforsk Jord og Miljø Frederik
Erfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde Haldenvassdraget
Erfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde 4 Kommuner 2 fylker Lavlandsvassdrag 15 mil langt 6 mil med grunne innsjøer 9 mil elver Gjennomregulert 1850-1870 Turisttrafikk i slusene i dag 5 vannkraftanlegg
Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt. Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen,
Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt erfaringer fra JOVA Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen, Hans Olav Eggestad Program for jord og vannovervåking i landbruket (JOVA) JOVA er et
REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Att: Simon Haraldsen Deres referanse: 2014/4319-2M-fo REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.
Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Sunnhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur
Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Sunnhordland Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Avrenning til vann «Landbruket er en av tre hovedaktører i Norge
Web-basert tiltaksveileder for landbruket
Web-basert tiltaksveileder for landbruket EUs Rammedirektiv for vann Nasjonal vannmiljøkonferanse 10. Mars 2010 Oslo Line Meinert Rød Bioforsk Veilederen Utarbeidet av Bioforsk i samarbeid med SLF og Universitetet
Kostnadseffektivitet av tiltak i landbruket oppfølgning av Vanndirektivet
Landbrukets oppfølging av EUs Vanndirektiv - Følger de nye regionale miljøprogrammene i landbruket opp tiltaksanalysene for de utsatte vannområdene? 08.06.2009, UMB, Ås. Kostnadseffektivitet av tiltak
Vann og drenering. Kurs i Vegteknologi. Trondheim 3. november Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet. Kurs i Vegteknologi
Kurs i Vegteknologi Trondheim 3. november 2016 Vann og drenering 3. nov. 2016 Kurs i Vegteknologi Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold
Temagruppe landbruk PURA
Temagruppe landbruk PURA Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon,
REETABLERING AV DAM PÅ SMEAHEIA
REETABLERING AV DAM PÅ SMEAHEIA Stavanger, februar 2008 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Reetablering av dam på Smeaheia Oppdragsgiver: Sandnes kommune
Tiltaksplaner eksempler, metodikk, verktøy, erfaringer
Tiltaksplaner eksempler, metodikk, verktøy, erfaringer 1 Tilstandsdata på vannforekomsten må foreligge Hvis ikke blir første tiltak å starte statuskartlegging/overvåkingsprogram 2 Rammedirektivet for vann
Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås
Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Hvilke klimaendringer forventer vi? Met.no fremtidsklima Met.no fremtidsklima Mer regn, men kanskje
Kantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet
PURA SEMINAR 07.11.16 SKI Kantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Anne Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) A G Endret klima Flom, erosjon,
Norsk Vannforening Sigevann fra avfallsdeponier. -Avskjæring av vann, fordrøying og måling av vannmengde Tønsberg fyllplass
Norsk Vannforening Sigevann fra avfallsdeponier -Avskjæring av vann, fordrøying og måling av vannmengde Tønsberg fyllplass Tønsberg fyllplass - Historikk Etablert av Tønsberg og Sem kommuner i 1971 (Nå
Årsrapport 2010 Slam og utslippskontroll for renseanlegg i Østfold
: Årsrapport 2010 Slam og utslippskontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Postboks 1430 1602 Fredrikstad Tlf. 97 16 46 11 E-mail: jan.arnesen@dao.no INNHOLDSFORTEGNELSE Side Innholdsfortegnelse 1 Ekstrakt
NOTAT Tiltaksanalyse Haneborg
NOTAT Notat nr.: 2 Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning David Saxegaard Einar Olav Jystad Kopi til: Lørenskog kommune Lørenskog kommune Fra: Ane Kristiansen Sweco Norge AS NYE BEREGNINGER I MIKE URBAN,
Hva er nødvendige ingredienser i en god tiltaksanalyse
Hva er nødvendige ingredienser i en god tiltaksanalyse Håkon Borch, Bioforsk 18.04.2012 1 Tiltaksplaner hva gjør den god? modellering og verktøy presisjon, usikkerhet Tiltaksanalyser skal besvare; Hvilke
PLAN FOR UTBEDRING AV LANGERUDBEKKENS RENSEPARK
NIBIO RAPPORT VOL.: 1 nr.: 13, 2015 PLAN FOR UTBEDRING AV LANGERUDBEKKENS RENSEPARK Atle Hauge NIBIO Klima og miljødivisjonen INNHOLD: NIBIO RAPPORT...1 VOL.: 1 nr.: 13, 2015...1 BESKRIVELSE AV DAGENS
MOVAR IKS Presentasjon av forsøk ved Kambo RA FREVAR, 3F Chimica og MOVAR
Presentasjon av forsøk ved Kambo RA FREVAR, 3F Chimica og MOVAR av: Johnny Sundby Sektorsjef VA MOVAR IKS Innhold: - Bakgrunn - Mål - Gjennomføring - Resultater - (foreløpig) Konklusjon - Videre arbeid
Vannmengder til Kristianborgvannet
Bergen kommune Vannmengder til Kristianborgvannet inkludert vannmengder til fremtidig kanal mellom Minde Allé og Kristianborgvannet 2013-05-21 Oppdragsnr.: 5130597 01 2013-05-24 Beregning av vannmengder