Tabeller over tiltak. Virkemåte, effekt og kostnadseffekt, Samt kort informasjon om virkemidler

Transkript

1 Tabeller over tiltak Virkemåte, effekt og kostnadseffekt, Samt kort informasjon om virkemidler Tabellene er ment som oversikter for mer informasjon om det enkelte tiltak henvises det til veilederen forøvrig.

2 Tiltak knyttet til mineralgjødsel, kr/kg næringstoff-tap Optimal mengde N og P, dvs. iht plan Unngår overdosering av N og P. Tar hensyn til plantenes behov og stedsspesifikke forhold. Dagens praksis/tilpasning, dvs. steds/vekst/avlingsspesifi kk mengde. Grove forenklinger kan gjøres, basert på marginalbetraktninger. Data fra SSB, SLF, lokale etater. Kostnadseffektiviteten er høy ved optimal gjødsling. Det regnes med minimal avlingsnedgang og en i forhold til P- og N-tap på om lag 0 kr/kg P Stor, men håndterbar ved stedsspesifikk informasjon Delt gjødsling i korn Kan gi økt N-opptak og økt avling. Reduserer risikoen for overdosering av N ved at mengden kan bedre tilpasses været i vekstsesongen. Omfang av praksis. Beregnet effekt basert på forsøksmateriale. Ikke relevant for P. Erfaringsmessig en anslått effekt fra 0,2-0,5 kg N/daa. Kostnadseffektiviteten er høy ved delt gjødsling. Det regnes med minimal avlingsnedgang og en i forhold til N-tap på om lag 0 kr/kg N. Bedre spredeteknikk Mer korrekt dosering ved å unngå feilinnstilling av spredere/ujevn spredning som kan medføre lokal overdosering og unødig avrenning. Type spredeutstyr, grad av feilinnstilling, mm. Data vanskelig tilgjengelig gjør at tiltakseffekter normalt ikke lar seg beregne. Data fra Norges Vel. Kostnadseffektiviteten er høy ved forbedret spredeteknikk. Det regnes ikke med avlingsnedgang og en i forhold til P- og N-tap på 0 kr/kg P eller N. Lav dersom nytt utstyr må kjøpes Stor

3 Tiltak mineralgjødsel forts., kr/kg næringstoff-tap Radgjødsling Reduserer risikoen for tap av N og P fra overflata. Ved tørre forsomre utnyttes radgjødslet næring bedre sammenlignet med breispredning på overflata Omfang av praksis. Beregnet effekt basert på forsøksmateriale. Data fra Bioforsk Plassert/startgjødsli ng Noe P plasseres sammen med såfrøet ved såing, mens de andre næringsstoffene og evt. noe P radgjødsles. Øker muligheten for å tilpasse P- gjødsling til hvert enkelt skifte. Omfang av praksis. Beregnet effekt basert på forsøksmateriale. Data fra Bioforsk Generell reduksjon av P gjødsling i nedbørfelt til sårbare vassdrag Gir redusert P innhold i jord, og på sikt redusert avrenning av P. Steds/vekst/avlingsspesifi kk gjødselmengde. For P, i tillegg resultater fra jordanalyser. Grove forenklinger kan gjøres basert på overskudd/marginalbetrak tninger. Data fra SSB, SLF, lokale etater. Kostnadseffektiviteten er høy dersom en regner med minimal avlingsnedgang. For N fra kr/kg red utslipp. For P ikke mulig å angi avhengig av jordas fosforinnhold og type vekst Betydelig, pga av store og uoversiktlige variasjoner

4 Tiltak knyttet til bruk av husdyrgjødsel Tilpasninger av mengde husdyrgjødsel Bruk av husdyrgjødsel innebærer ofte overdosering av P. Tilpasning av mengde husdyrgjødsel + supplerende mineralgjødsel til plantenes gjødslingsbehov for N og P, vil gi redusert avrenning av N og P og stoppe fortsatt oppbygging av jordas P innhold. Faktisk spredemengde og fordeling på enkeltskifter. Mengde supplerende mineralgjødsel. Info vanskelig å oppdrive uten direkte kartlegging, men antagelser kan i noen tilfelle gjøres. God. Steds- og situasjonsbetinget effekt. Avhenger av lagerkapasiteten. Ned mot 0 kr/kg P-tap redusert -stor Arealrestriksjoner, dvs begrensninger i spredning av husdyrgjødsel Husdyrgjødsel på arealer med mye overflatevann eller ugunstig lokalisering i forhold til resipient kan føre til svært store tap av N og P. Restriksjoner i spredning på slike arealer kan gi betydelig miljøeffekt. Oversikt over dagens spredeareal og spredepraksis. Informasjon normalt ikke tilgjengelig uten direkte kartlegging. Avhenger av lagersituasjon og tilgang på annet spredeareal. Ned mot 0 kr/kg P-tap redusert -stor Spredetidspunkt Spredning utenom vekstsesongen medfører særlig store tap, spesielt ved overflatespredning (på eng). Vårspredning eller senere i vekstsesongen bidrar til å begrense tapene. Dagens fordeling av mengde ift. spredetidspunkt. Informasjon delvis tilgjengelig i SSB (Utvalgstelling), dels avhengig av direkte kartlegging. Avhenger av lagersituasjon, dvs om det må bygges nytt for å endre spredetidspunkt. Ned mot 0 kr/kg P-tap redusert -stor Spredemetoder Overflatespredning kan gi stor avrenning. Nye metoder med rask nedfelling eller injisering kan gi bedre utnyttelse av næringsstoffene og redusert avrenning av N og P. Omfang, dvs. areal/mengde i forhold til spredemetode. Informasjon normalt ikke tilgjengelig, avhengig av direkte kartlegging. Trolig ikke spesielt god pga dyrt utstyr Stor

5 Hydroteknikk Avskjæring av Tilsig fra omliggende arealer tilsigsvann/overvann kan forårsake omfattende fra tilliggende erosjonsskader, som vil kunne arealer begrenses ved god avskjæring av tilsigsvann Stedspesifikk informasjon om tilsig, terreng, vannmengder og erosjonsskader. Relevant ift erosjon og P. Empiriske data om effekter ikke tilgjengelig. Informasjon - avhengig av direkte kartlegging. Høy Stor usikkerhet fordi det er så vanskelig å fastslå aktuell tilstand Dreneringstilstand Bedret avlingspotensial med økt opptak av næringsstoffer, mindre strukturskader med redusert erosjon Stedsspesifikk info om dreneringstilstand. Empiriske data om effekter ikke tilgjengelig. Informasjon avhengig av direkte kartlegging kostnadsefektivitet Stor Vanning Dårlig og ujevn vanntilgang fører til avlingssvikt med tilhørende økte N tap. vatning kan bidra til økt vekst, større opptak og redusert avrenning. Overdreven vatning kan også gi økt avrenning Avlingstap som følge av vannmangel, utvasking som følge av avlingssvikt. Informasjon normalt ikke tilgjengelig. Modellberegning for å bestemme effekter (N) Dårlig-moderat. Dårlig dersom det må investeres i nytt vatningsutstyr Stor Erosjonssikring av kanaler/bekkeløp Mange kanaler og bekkeløp er svært ustabile, og sikringstiltak kan redusere erosjonen betydelig og dermed også tapene av P. Stedspesifikk info om faktisk tilstand og erosjonsomfang. Informasjon i begrenset grad tilgjengelig normalt avhengig av direkte kartlegging til høy dersom tilstand er kjent

6 Vegetasjon og markdekke Vegetasjonssoner (Braskerud, 2005) Graskledd/vegetasjonsdekket Stedspesifikk info om sone mellom åker og bekk/elv egnethet for veg.soner for rensing av overflatevann. samt areal som drenerer til sonene og antatt belastning fra dette arealet. Informasjon normalt ikke tilgjengelig direkte kartlegging evt. bruk av erosjonskart. Spesifikk effekt; P = % (av P i overflateavrenning). til høy avhengig av hvilke arealer som taes ut av produksjon og effekten av vegetasjonssonen. Anslagsvis kan det regnes med 270 kr/kg P-tap redusert Grasdekte vannveier Mye overvann i topografiske forsenkninger/dråg kan forårsake omfattende erosjon, som kan reduseres mye ved permanent grasdekke Stedsspesifikk informasjon om terreng, vannmengder og erosjonsskader. Empiriske data om effekter ikke tilgjengelig. Relevant ift erosjon og P. Informasjon avhengig av direkte kartlegging Høy Betydelig på arealer med stor risiko for erosjon i dråg og forsenkninger Gras på særlig erosjonsutsatte arealer Enkelte særlig bratte arealer Arealer fordelt på brukes til korndyrking, noe som erosjonsklasser, medfører svært stor erosjon. Gras på slike arealer vil gi stor reduksjon i jorderosjon og P tap, dels også N tap lokalisering ift resipient. 90 % eller mer reduksjon i erosjon, omregning til P og N vha erosjonskart. God, under forutsetning av at det ikke må investeres i særskilt utstyr for grasdyrking. Mindre enn 250 kr/kg P-tap redusert

7 Fangdammer og sedimentasjonskamre Kommentar om hvor dette tiltaket egner seg (geografisk og produksjon) Fangdammer (Braskerud og Hauge, 2007 og Braskerud 2005) Dammer eller våtmarksprega anlegg for sedimentasjon av partikler og tilbakeholdelse av N og P Stedspesifikk info om egnethet for slike anlegg samt areal som drenerer til anlegget og antatt belastning. Informasjon normalt ikke tilgjengelig direkte kartlegging evt. bruk av kart. Spesifikk effekt; P = % og N = 0-20 %. Øker med anleggets størrelse i forhold nedbørfeltets størrelse. til god, avhengig av konstruksjonskostnade ne og partikkeltapet, størst effekt på store tap. Ved evaluering av tiltaket på Østlandet er beregnet kr/kg P-tap redusert Sedimentasjonskam mer (forenklet fangdam) Små dammer for sedimentasjon av partikler. Dette er en forenklet fangdam som egner seg der det er for liten plass til at en kan bygge en full fangdam, eller der en ikke tilsier en så stor investering. til god, avhengig av konstruksjonskostnade ne og partikkeltapet, størst effekt på store tap.

8 Fangdammer og sedimentasjonskamre forts. Kommentar om hvor dette tiltaket egner seg (geografisk og produksjon) Kumdammer Liten fangdam med tett bunnmembran for å samle opp partikler, stoppe erosjon rundt kummene og sikre at vannstrømmen i dråg finner veien ned i kummen. til god, avhengig av konstruksjonskostnade ne og partikkeltapet, størst effekt på store tap. Aktuelt i bakkeplanerte områder og der bekker er lagt i rør. Overflatekummer Kummer for å ta ned overflatevann og sikre mot erosjon i dråg til god, avhengig av konstruksjonskostnade ne og partikkeltapet, størst effekt på store tap. Aktuelt i bakkeplanerte områder og der bekker er lagt i rør.

9 Miljøtilpasset jordarbeiding Kommentar om hvor dette tiltaket egner seg (geografisk og produksjon) Vårarbeiding av åkerarealer (harving eller pløying kun om våren, evt. direktesåing) Redusert jorderosjon og dermed mindre P avrenning. Ofte økt overflateavrenning og lavere N mineralisering og dermed redusert N avrenning Arealer fordelt på erosjonsklasser og dagens jordarbeiding. Informasjon tilgjengelig i SFL og lokalt. Spesifikk effekt for P fra 0-80 % (avhengig av erosjonsrisiko) og 0-30 % for N. Svært god. Mindre enn 250 kr/kg P-tap redusert. Dessuten er tiltakene tilskuddsberettiget og tilskuddene kompenserer ofte fullt ut evt. kostnader i form av redusert avling og økt sprøyting. Østlandet Trøndelag Alle åkerbruksproduksjoner Høstharving uten pløying Redusert jorderosjon og dermed redusert P avrenning, til dels også redusert N avrenning Arealer fordelt på erosjonsklasser og dagens jordarbeiding. Informasjon tilgjengelig i SFL og lokalt. Spesifikk effekt for P fra 0-50 % avhengig av harveintensitet. Svært god. Mindre enn 250 kr/kg P-tap redusert. Dessuten er tiltakene tilskuddsberettiget og tilskuddene kompenserer ofte fullt ut evt. kostnader i form av redusert avling og økt sprøyting. Østlandet og Trøndelag sørlige kornproduksjonsområder

10 Miljøtilpasset jordarbeiding, forts. Kommentar om hvor dette tiltaket egner seg (geografisk og produksjon) Fangvekster på åkerarealer Gras sådd sammen med kornet eller etter tidlig høsting av åkervekster dekker jorda og tar opp næringsstoffer etter at hovedveksten er høstet. Dagens omfang samt aktuelle arealer erfaringsmessig er det vanskelig å få stort gjennomslag for tiltaket. Info fra SFL og lokale etater. N opptak 2-3 kg/daa. Redusert N- avrenning forutsetter etterfølgende reduksjon i N-gjødsling. i forhold til P effekt reduserer erosjonsrisiko, men negative effekter ved evt. utfrysing. Kostnadseffektiviteten er svært avhengig av avlingsreduksjon av hovedveksten, økt sprøytebehov og dessuten N-opptaket i fangveksten for N og stor for P. Østlandet og Trøndelag kornproduksjonsområder Høstkorn med redusert jordarbeiding Kan gi en viss Dagens omfang samt erosjonsbeskyttelse i enkeltår aktuelle tilleggsarealer andre år motsatt, samt et visst hvor det er aktuelt med opptak av N i løpet av høsten høstkorn. Info fra SLF og og dermed et visst potensial for lokale etater. reduksjon i N-avreninng. Direktesådd høstkorn som vårarbeiding for P, muligens bedre for N. Svært god. Mindre enn -stor 250 kr/kg P-tap redusert. Dog avhengig av hvordan en lykkes med etablering av veksten. Økt smittepress. Østlandet sørlige kornproduksjonsområder

11 Fokus på risikoarealer Redusert gjødsling på arealer med organisk jord Fosforbindingskapasiteten for organisk jord er generelt liten og utvaskingsrisikoen derfor betydelig større på organisk jord sammenlignet med andre jordtyper Steds/vekst/avlingsspesifi kk gjødselmengde. Høy (særlig for P) Betydelig Identifisering av risikoarealer (Pindeks) Noen arealer har større risiko for næringsstofftap enn andre, en stor del av næringsstofftapet skjer fra disse risikoarealene Jordsmonn, vekst, gjødsling, jordarbeiding, drenering Høy kostnadsefektivitet Betydelig