Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak
|
|
- Mariann Karlsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 38 Øgaard, A.F. & Bechmann, M. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak Anne Falk Øgaard & Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås anne.falk.ogaard@bioforsk.no Innledning I mange jordbrukspåvirkede vassdrag er vannkvaliteten dårlig på grunn av stor algevekst. Fosfor fra jordbruksarealer utgjør en betydelig fosforkilde for algene. I den vestre delen av Østfolds Vansjø er vannkvaliteten spesielt dårlig på grunn av vekst av giftige blågrønnalger i sommerhalvåret. Høye fosfortilførsler til innsjøen er årsak til dette, og det har blitt vist at jordbruket er en viktig bidragsyter til fosfortilførslene. Innsjøen er drikkevannskilde for 6 mennesker og er også et viktig rekreasjonsområde. Det har allerede blitt arbeidet med å bedre vannkvaliteten i Vansjø i 1 år (Morsaprosjektet). I 25 viste målinger i en rekke bekker til vestre Vansjø at de lokale bidragene til den vestre delen av innsjøen var betydelige, og en Handlingsplan for vestre Vansjø ble utarbeidet. Området har en betydelig grønnsak- og potetproduksjon som gir ekstra utfordringer, fordi dette er kulturer som krever mye fosfor, og som over tid har gitt en fosforrik jord. Reduksjon av fosfortilførslene til Vansjø krever tiltak som omfatter både redusert fosforinnhold i jorda og redusert erosjon. I tillegg er det behov for rensetiltak i bekkene for å stoppe en del av fosforet som tapes tross tiltak på jordbruksarealene. Landbruks- og matdepartementet bevilget i 28 midler til et 3-årig tiltaksprosjekt ved vestre Vansjø for å få redusert fosfortapene. Tilskudd blir utbetalt til bønder som inngår kontrakt med bl.a. strenge krav til nivå av fosforgjødsling og jordarbeiding. Bioforsk skal dokumentere effekten av miljøtiltakene som gjennomføres i landbruket. 29 av 4 brukere i området ved vestre Vansjø undertegnet kontrakten i 28, slik at nå blir 73 % av arealet drevet med ekstra restriksjoner på driften. Erfaringene fra dette prosjektet vil gi ny kunnskap som kan bidra til mer effektive miljøtiltak i landbruket. Betydning av jordas fosforinnhold Jordas fosforinnhold har betydning for hvor mye fosfor som tapes ved erosjon. Et høyere fosforinnhold i jorda i bekkens nedslagsfelt gir, ved samme partikkelkonsentrasjon, en høyere fosforkonsentrasjon i bekken. Dette illustreres i figur 1 hvor Vaskeberget- og Huggenesbekken som drenerer fra grønnsaks-/potetarealer med høye P-AL tall i jorda, har høyere fosfor/ partikkel forhold sammenlignet med Augerød- og Guthusbekken som drenerer fra kornarealer med et lavere P-AL nivå. For korn, oljevekster og gras regnes et P-AL nivå på 5-7 som optimalt i forhold til både plantedyrking og miljø. P-AL tall over dette nivået gir en unødvendig høy risiko for å tape fosfor. Reduksjon av fosforgjødsling der fosfortallene er høye er derfor et viktig tiltak. Dette er imidlertid et tiltak som tar tid. Fosfornivået i jorda er blitt bygd opp over mange år, og tilsvarende vil det ta mange år å redusere nivået til et miljøoptimalt nivå. Tabell 1 indikerer hvor lang tid det tar å redusere P-AL nivået hvis en tar ut en avling på 4 kg korn/daa uten å gjødsle med fosfor. Forutsetningen for beregningene er at alt fosforet tappes fra P-AL fraksjonen. I praksis vil fosfor også tappes fra tyngre tilgjengelig fosfor, slik at det tar enda lenger tid å redusere P-AL tallene enn det tabell 1 antyder. Tabell 1. Teoretisk antall år for å redusere P-AL ned til 7 ved ulike P-AL nivå. Eksempel med 4 kg kornavling som fjerner 1,4 kg P/daa/år (Etter Tore Krogstad) P-AL (mg/1g) Fosfor i P-AL fraksjonen (kg P/daa) *) Teoretisk antall år for å redusere P-AL ned til 7 **) 7 16, ~ *) Jordtetthet 1,2 kg/l, dvs. 24 kg jord/daa ned til 2 cm dyp. **) Nedgang tilsvarende P-avling (-,58 enheter pr. år).
2 Øgaard, A.F. & Bechmann, M. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 39 1,8 Augerød Huggenes Augerød Huggenes Guthus Vaskeberget Guthus Vaskeberget Total fosfor (mg P/L) 1,6 1,4 1,2 1,8,6 Jord og miljø,4, Suspendert stoff (mg/l) Figur 1. Sammenhengen mellom suspendert stoff og total fosfor for noen av bekkene rundt vestre Vansjø. Reduksjon i fosforgjødsling Det er potet og grønnsaker på ca. 1 % av jordbruksarealet ved vestre Vansjø, men fordi potet og grønnsaker går inn i et vekstskifte med korn, er andelen av arealet som brukes til grønnsaker/poteter større enn 1 %. Det har blitt utført forsøk ved vestre Vansjø som viser at det er mulig å redusere fosforgjødslingen i forhold til nasjonale normer for kål og løk. Til spesielt fosforkrevende vekster som løk vil det fortsatt gjødsles med mer fosfor enn det som tas ut med avling, men i et omløp kan fosforoverskuddet tappes ned i etterfølgende kornår. Det er imidlertid viktig at fosforoverskuddet i radkulturårene ikke er større enn nødvendig for at en i løpet av et omløp kan få en gradvis nedtapping av høye fosfornivåer. Kontraktene i tiltaksprosjektet ved vestre Vansjø innebærer lavere fosforgjødsling enn de nasjonale anbefalingene. For korn, oljevekster og gras skal det ikke gjødsles med fosfor når P-AL >1. De nasjonale anbefalingene sier null fosforgjødsling når P-AL >14. Tabell 2 viser krav til maksimum fosforgjødsling til ulike radkulturer. Kravene til maksimum fosforgjødsling er satt ut i fra erfaringene fra feltforsøk som er utført. Som det framgår av tabellen ligger maksimum fosforgjødsling betydelig under norm. Tabell 2. Norm for fosforgjødsling til ulike radkulturer og maksimum fosforgjødsling på arealer med kontrakt i tiltaksprosjektet ved vestre Vansjø Kultur P-gjødsling Norm kg P/daa P-gjødsling Kontrakt kg P/daa Potet 3,5 2,5 Kål 3, 2,1 Gulrot 5, 3,5 Løk 6, 4,5 Det har blitt samlet inn data over fosforgjødslingen ved vestre Vansjø i 24 og 27. Det kom inn data for ca. 75 % av jordbruksarealet i nedbørfeltet til vestre Vansjø. Disse dataene viser at 25 av 31 bønder har redusert fosforgjødslingen etter 24. Tabell 3 viser middel gjødsling til ulike kulturer i 24 og 27 på registrert areal. I 27 ble det totalt tilført 8,6 tonn mindre fosfor enn i 24 i dette området, tilsvarende en reduksjon på ca. 47 %. I 27 ble det i middel gjødslet med mindre fosfor til korn og gras enn det som fjernes med avlingene.
3 4 Øgaard, A.F. & Bechmann, M. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tabell 3. Middel gjødsling til ulike kulturer i 24 og 27 på registrert areal ved vestre Vansjø kg P/daa Høstkorn 2,6 1,4 Vårkorn 2,1 1,2 Grønnsaker 4,3 3,3 Eng, gras og beite 3,9 1,2 Denne reduksjonen i fosforgjødsling skjedde før de nasjonale normene til korn og gras ble redusert. Det viser at de fleste bøndene tok ansvar da bekkemålinger viste at de lokale fosfortilførslene til vestre Vansjø var store og det derfor ble satt sterkere fokus på fosforgjødslingen. Tiltaksprosjektet forventes å gi ytterligere reduksjon i fosforgjødsling fordi bøndene forplikter seg til å gjødsle med mindre fosfor enn det de nasjonale normene tilsier. Reduksjon av fosfortransport Redusert jordarbeiding om høsten, fangvekster, grasdekte vannveier og buffersoner mot åpent vann er viktige tiltak for å redusere erosjon. Potet- og grønnsakskulturer gir ekstra utfordringer også når det gjelder erosjon fordi jorda etterlates åpen etter høsting. I tillegg innebærer høstingen ofte mye kjøring på jorda og dermed stor risiko for jordpakking. Jordpakking gir redusert infiltrasjonskapasitet for vann som igjen gir økt risiko for overflateavrenning og erosjon. Jordarbeiding Forsøk hvor det måles avrenning ved ulike jordarbeidingssystemer viser at type jordarbeiding har stor betydning for jordtapet og dermed også fosfortapet. I tabell 4 er det vist faktorer (C-faktor) for relativt jordtap ved ulike jordarbeidingssystemer. Faktorene er oppgitt relativt til et tradisjonelt dyrkingssystem med vårkorn og høstpløying (etter Lundekvam, 22). Tabell 4. C-faktorer for relativt jordtap ved ulike jordarbeidings systemer Jordarbeiding C-faktor Høstpløying 1, Høstkorn (pløyd) 1, Høstharving,5 Vårpløying (stubb vinter),15 Fangvekst i korn,1 Eng,5 Figur 2. Prosentvis fordeling av arealtilstand om høsten ved vestre Vansjø i enkeltårene fra Data fra SSB.
4 Øgaard, A.F. & Bechmann, M. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 41 I praksis vil effekten av redusert jordarbeiding på fosfortapene til vassdrag ofte være mindre enn det faktorene i tabell 4 viser, blant annet fordi en del av den eroderte jorda vil sedimentere før den når fram til vassdraget. Ved vestre Vansjø har det i perioden vært en nedadgående trend i areal som blir høstpløyd bortsett fra i 26 hvor det var en økning i høstpløying fordi det var gunstige forhold for såing av høsthvete (figur 2). Det aller meste av høsthvetearealet blir pløyd før såing. Tilsvarende har det vært en økning i areal som ligger i stubb bortsett fra i 26. Grasdekt areal (eng og buffersoner) viser også en økende trend. Fangvekster Fangvekster kan være et aktuelt tiltak på erosjonsutsatte potet/grønnsaksarealer som høstes før midten av august. Utprøvinger av ulike vekster som fangvekst ved vestre Vansjø har vist at rug og lodnevikke er vekster som rekker å etablere seg når de sås i midten av august. Såing av fangvekst etter tidligkulturer har imidlertid ennå ikke blitt gjennomført som tiltak. Fangvekst i korn gir også som tabell 4 viser et bidrag til redusert erosjon. Omfanget av fangvekst i korn har imidlertid vært lite ved vestre Vansjø. Buffersoner Buffersoner med permanent gras langs åpent vann minsker risikoen for at erodert jord når fram til bekken. For arealer som inngår i kontrakt med tiltaksprosjektet er det krav om 1 m buffersoner langs åpent vann. Areal med buffersoner har økt fra daa i 24 til 322 daa i 28 ved vestre Vansjø. I tillegg har det også vært en økning i engareal, slik at i 28 var 13 % av jordbruksarealet grasdekt. Fangdammer Fangdammer kan, ved sedimentasjon av jordpartikler, stoppe en del fosforet som tapes til bekken tross alle tiltak på jordet. Fangdammer holder tilbake 25-4 % av den totale fosformengden som kommer inn i dammen (Braskerud & Hauge, 28). Løst fosfor og mye av de minste og mest fosforrike partiklene passerer imidlertid fangdammen. Med høyt fosforinnhold i jorda som det tar lang tid å redusere, er fangdammer et viktig tiltak for å redusere fosfortilførslene til Vansjø på kort sikt. Det har i de to siste årene blitt etablert en rekke fangdammer i området rundt vestre Vansjø. Mens det før 28 var etablert 3 fangdammer, er det i løpet av 28/29 etablert 1 nye fangdammer. Jord og miljø Fosfortap (g/daa jordbruksareal) Guthus Sperrebotn Augerød Årvold Støabekken Vaskeberget Huggenes Figur 3. Årlige fosfortap fra jordbruksarealet ved 7 av bekkene rundt vestre Vansjø.
5 42 Øgaard, A.F. & Bechmann, M. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tilførsler til vestre Vansjø Det er foretatt overvåking av fosforkonsentrasjonen og beregning av fosfortransport i 7 av jordbruksbekkene ved vestre Vansjø siden 24. Målet er å dokumentere fosfortilførslene fra ulike arealer ved vestre Vansjø og å dokumentere eventuelle endringer i tilførslene. Som beskrevet ovenfor er det nå gjennomført en rekke tiltak for å redusere fosfortapene fra landbruket. Spørsmålet blir da om vi kan se redusert fosfortransport i bekkene som følge av alle tiltakene. Det er mange faktorer som påvirker fosfortransport til bekkene. I tillegg til driftspraksis på landbruksarealene vil temperatur og nedbørforhold (mengde, fordeling og intensitet) påvirke erosjonen. Det kan derfor være vanskelig å skille effekt av endret driftspraksis fra effekt av ulike værforhold fra år til år. Forskjeller i værforhold mellom år er delvis tatt hensyn til ved å korrigere tallene til en normalvannføring, men fortsatt vil det være forskjeller mellom år som skyldes ulikheter i værforhold. Bekkemålingene tyder på at det har vært en tendens til nedgang i fosfortap de siste årene i flere av de overvåkede bekkene (figur 3). Året 26/7 (mai til mai) bryter med trenden i flere av bekkene, og figur 4 viser at partikkeltapet (suspendert stoff) var høyere dette året enn de to påfølgende årene i tre av disse bekkene (Suspendert stoff ble ikke målt i vannprøvene de to første prøvetakingsårene). Fordi det meste av fosforet er partikkelbundet gir et høyere partikkeltap også et høyere fosfortap. Det relativt høye fosfortapet i 26/7 kan forklares med at et mindre areal lå i stubb dette året i forhold til foregående og etterfølgende år (figur 2). Årsaken til mindre andel stubb var at det ble sådd mye høsthvete høsten 26. Erosjonsrisiko ved høsthvete hvor det har blitt pløyd før såing regnes som like stor som ved høstpløying ellers. Gjødslingen er som beskrevet ovenfor, betydelig redusert de siste årene, men det forventes at det tar tid før en ser tydelige effekter av dette på vannkvaliteten. Det ligger store mengder fosfor i matjordlaget, og 8,6 tonn i redusert fosforgjødsling er lite i forhold til totalmengden fosfor i matjordlaget. Bekkemålingene antyder at det likevel allerede kan være en effekt av redusert fosforgjødsling. Ved redusert fosforkonsentrasjon i jorda forventes det at ved samme partikkelkonsentrasjon i bekken skal fosforkonsentrasjonen gå ned. I noen av bekkene til vestre Vansjø var det en svak nedadgående trend fra året 26/7 til 28/9 i fosfor/sediment forholdet som vist for Vaskeberget- og Guthusbekken i 2 Suspendert stoff (kg /daa jordbruksareal) Guthus Sperrebotn Augerød Årvold Støabekken Vaskeberget Huggenes Figur 4. Årlige partikkeltap (suspendert stoff) fra jordbruksarealet ved 7 av bekkene rundt vestre Vansjø.
6 Øgaard, A.F. & Bechmann, M. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 43,5 26/7 Guthus 1,2,4 28/9 26/7 1 28/9,3,8,6,2,4,1, a) Suspendert stoff (mg/l) b) Total fosfor (mg P/L) Total fosfor (mg P/L) Vaskeberget Suspendert stoff (mg/l) Jord og miljø Figur 5. Sammenhengen mellom suspendert stoff og total fosfor i årene 26/7 og 28/9 for Guthusbekken (a) og Vaskebergetbekken (b) ved vestre Vansjø. figur 5a og b. Ved sammenligning av fosfortapet og partikkeltapet (figur 3 og 4) ser en imidlertid at det er redusert partikkeltap som har vært den viktigste faktoren for det redusert fosfortapet. Konklusjon Tiltakene i jordbruket ved vestre Vansjø har gitt en tendens til nedgang i fosfortap til bekkene. Det har vært en økning i grasareal og i areal som ligger i stubb slik at erosjonsrisikoen er redusert. Registrering av fosforgjødsling i 24 og 27 viser at fosforgjødslingen også ble betydelig redusert i denne perioden. Foreløpig er det redusert erosjon som følge av redusert jordarbeiding og buffersoner som har gitt de største bidragene til redusert fosfortap. Det ser imidlertid ut til at redusert gjødsling også har bidratt, selv om en forventer at det tar flere år før redusert gjødsling gir tydelige utslag på fosfortapene. Referanser Lundekvam, H. 22. ERONOR/USLENO Empirical erosion models for Norwegian conditions. Rapport nr 6/22. Universitetet for Miljø- og biovitenskap. 4 s. Braskerud, B. & Hauge, A. 28. Veileder Fangdammer for partikkel- og fosforrensing. Bioforsk FOKUS, Vol.3 nr s.
Fosforprosjektet ved vestre Vansjø
Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,
DetaljerFosforprosjektet ved vestre Vansjø
Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,
DetaljerEffekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer
Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Ås marianne.bechmann@bioforsk.no Innledning Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble
DetaljerNIBIO POP. Tiltakseffekter i vestre Vansjø. Sammenligning av tiltak og vannkvalitet i seks bekkefelt SAMMENDRAG
VOL. 4 - NR. 15-2018 Tiltakseffekter i vestre Vansjø Sammenligning av tiltak og vannkvalitet i seks bekkefelt SAMMENDRAG I 2008 ble det med tilskudd fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) satt i gang
DetaljerMiljøkontrakter for redusert jordbruksavrenning til vestre Vansjø. Helga Gunnarsdottir, Vannområdeutvalget Morsa
Miljøkontrakter for redusert jordbruksavrenning til vestre Vansjø Helga Gunnarsdottir, Vannområdeutvalget Morsa Disponering og deltakere Bakgrunn og handlingsplan (HG) Organisering og kontrakter (Torbjørn
DetaljerMulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland
Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige
DetaljerInnparametre, beregninger og forutsetninger:
Institutt for plante og miljøvitenskap (UMB) 18. september 28 LIMNO-SOIL Beregning av fosfortap fra nedbørfelter rundt 27 Modellen LIMNO SOIL som ble brukt for beregning av fosfortap fra nedbørfelter i
DetaljerHelhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv
Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv Vannmiljøkonferansen 2010 Johan Kollerud, Statens landbruksforvaltning Mål for landbruket Et av hovedmålene for landbrukspolitikken iht LMD : Produsere
DetaljerTiltak i landbruket Effekter og kostnader
Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Vannseminar på Stiklestad 6.-7. mars 2013 1 Hvorfra kommer fosforet? 2 3 Spredt avløp Background details, annual total
DetaljerJordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?
Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen
DetaljerFosforprosjektet vestre Vansjø
Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 5 Fangvekster i potet/grønnsakskulturer Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruke av fangvekster. En del grønnsakskulturer
DetaljerBruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås
Bruk av eksisterende overvåkingsdata Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Hva erjova-programmet? JOVA-programmet - Nasjonalt overvåkingsprogram
DetaljerHøy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i
Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige
DetaljerTiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø
Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Vannmiljøkonferansen 16.-17. mars 2011 Foto: Skarbøvik, Blankenberg, Hauge, Bechmann Innhold 1. Innledning
DetaljerTiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer rundt vestre Vansjø
Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 177 2006 Tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer rundt vestre Vansjø Marianne Bechmann, Annelene Pengerud, Lillian Øygarden, Anne Falk Øgaard (Bioforsk) og Nina Syversen (Asplan
DetaljerFangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det.
Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt Fangvekster i potet/grønnsakskulturerr Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruk av fangvekster. f En del grønnsakskulturer
DetaljerTiltak i landbruket Effekter og kostnader
Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk Eutropia 30.-31. May 2013 1 2 Spredt avløp Background details, annual total (TP) loads and estimated TP loads from STS in each catchment
DetaljerAugerødbekken og Huggenesbekken
Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 24 2007 Augerødbekken og Huggenesbekken Effekter av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Håkon Borch og Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Innhold 1. Innledning...
DetaljerJordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø
Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Effekter av jordarbeiding på tap av fosfor Sammenstilling av nordiske forsøk ca 20 forsøk Representerer ulike redskap,
DetaljerJordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender
Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender Marianne Bechmann er forskningssjef ved Bioforsk Jord og miljø. Av Marianne Bechmann Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening 7. mars 2011. Sammendrag
DetaljerTrender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås
Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Hvilke klimaendringer forventer vi? Met.no fremtidsklima Met.no fremtidsklima Mer regn, men kanskje
DetaljerKost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer
Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Valborg Kvakkestad (NILF) Karen Refsgaard (NILF) Seminar om jordarbeiding 27. november 2014, Ski Bakgrunn Krav om bedre vannkvalitet
DetaljerTemagruppe landbruk PURA
Temagruppe landbruk PURA Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon,
DetaljerP-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB
P-indekskalkulatoren Professor Tore Krogstad, UMB Erosjonsrisiko, fosforinnhold i jorda og nærhet til vassdrag er alle viktige faktorer som har betydning for fosfortapene fra dyrka mark. I tillegg vil
DetaljerKostnadseffektivitet for tiltak i jordbruket - reduksjon i fosforavrenning. Asbjørn Veidal
Kostnadseffektivitet for tiltak i jordbruket - reduksjon i fosforavrenning NILF-rapport 2010-2 utarbeidet av NILF og Bioforsk Asbjørn Veidal Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning SLF - Fagsamling
DetaljerLokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2007
Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 71 2008 Lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2007 Marianne Bechmann, Bioforsk Jord og Miljø www.bioforsk.no Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm Hovedkontor
DetaljerJordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet
Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet Sigrun H. Kværnø Seminar 27.11.2014 «Helhetlig informasjon om betydning av jordarbeiding i korn for agronomi miljø og klima»
DetaljerFOSFOR som plantenæring og forurenser
FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor
DetaljerFOSFOR som plantenæring og forurenser
FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor i
DetaljerFosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2006
Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 36 27 Fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 26 Marianne Bechmann og Hans Olav Eggestad, Bioforsk Jord og Miljø www.bioforsk.no Sett inn bilde her 2 x 7,5-8 cm Hovedkontor
DetaljerTilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima
Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima Marit Ness Kjeve 6. mars 2013 RMP-tilskudd Årlig tilskudd til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme verdiene
DetaljerKorleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak?
Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak? Ei oversikt over kva Agricat-modellen er og kan berekne med erfaringar frå vassområder. Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og Miljø, Ås Fagsamling Hurdalssjøen,
DetaljerRegionale miljøprogram - hva er oppnådd i O/A og Østf. -tilpasninger til EU s vanndirektiv
Regionale miljøprogram - hva er oppnådd i O/A og Østf. -tilpasninger til EU s vanndirektiv 1. Miljøtiltak i landbruket historien 2. RMP hva er det? 3. Oppslutning om miljøtiltakene 4. Tilpasning til EU
DetaljerKost-effekt-kalkulator for vurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer
Kost-effekt-kalkulator for vurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Av Marianne Bechman og Karen Refsgaard Marianne Bechmann er forsker ved Bioforsk. Karen Refsgaard er forsker ved NILF.
DetaljerResultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for
3.9.21 Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for -214 Anne Falk Øgaard og Kamilla Skaalsveen Dette dokumentet viser sammenstilte resultater fra JOVA programmet for perioden
DetaljerNASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD
NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD NY INNRETTING AV VANNTILTAK I JORDBRUKET Kaja Killingland 5.12.2018 BAKTEPPE Oppdrag om å lage nasjonal forskrift - forenkling, harmonisering Gjennomgang av
DetaljerBlir vannkvaliteten i elvene våre bedre?
Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre? Eva Skarbøvik Med innspill fra kollegaer ved NIBIO og NIVA Fotos: Eva Skarbøvik Kråkstadelva Sætertjn Bindingsvn Langen Våg Tangen Mjær UtløpMjær Hobølelva Moss
DetaljerAvrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag
Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag Vannseminar Stiklestad hotell 6. mars 2013. Marit Hauken, Bioforsk Jord og miljø Innhold: Hvorfor får vi avrenning
DetaljerKALKULATOR FOR FOSFORINDEKS (P-INDEKS) innføring i P-indeks og veiledning i bruk av kalkulatoren
KALKULATOR FOR FOSFORINDEKS (P-INDEKS) innføring i P-indeks og veiledning i bruk av kalkulatoren Tekst: Tore Krogstad, Universitet for miljø- og biovitenskap Anne Falk Øgaard, Bioforsk Utgiver: PURA, www.pura.no
DetaljerLandbrukets verktøykasse for bedre vannmiljø. Vannmiljøkonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Bjørn Huso
Landbrukets verktøykasse for bedre vannmiljø Vannmiljøkonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Bjørn Huso Overordna mål: Bærekraftig landbruk Resultatområde Beskytte arealressursane (Prop. 1 S (2012-2013)
DetaljerSammendrag av rapporten
Sammendrag av rapporten Rapporten presenterer resultatene fra et prosjekt med hovedformål å øke kunnskapen om kostnader og fosforeffekt ved miljøtiltak for redusert fosforavrenning fra jordbruket fra ulike
DetaljerKVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?
KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? Konferanse «Reint vatn i jordbruksområde», Jæren hotell 15.9.215 Marit Hauken, Klima- og miljøavdelingen, NIBIO MINE TEMA Eutrofiering Kunnskapsgrunnlag:
DetaljerREFERANSEGRUPPEMØTE 15. APRIL 2016
REFERANSEGRUPPEMØTE 15. APRIL 2016 Presentasjon av årets resultater (2014-15) Foreløpige resultater fra 2015-16 Praktiske utfordringer Planer fremover Lunsj Befaring på feltet NIBIO 25.04.2016 1 KJELLE
DetaljerKantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler
FAGSAMLING OM OPPFØLGING AV VANNFORSKRIFTEN Sem i Asker, 18-19 oktober 2016 Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no)
DetaljerOvervåking Haldenvassdraget 2012/2013
Bioforsk Rapport Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 106 2013 Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013 Resultater fra 21 elver og bekker Inga Greipsland og Marianne Bechmann Bioforsk Jord og Miljø Hovedkontor/Head
DetaljerAvløpsslam i jordbruket risiko for fosfortap
Avløpsslam i jordbruket risiko for fosfortap Av Anne Falk Øgaard Anne Falk Øgaard er forsker ved Bioforsk Jord og Miljø. Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening 13. februar 2012. Sammendrag Tilførsel
DetaljerPartikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard
Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard Grøftesystemer kan transportere: Partikler Fosfor Løste næringsstoffer Pesticider fra jordbruksarealene til
DetaljerTiltaksgjennomføring vannforskriften Kompetansesamling , HM Lien. Foto: Sverre Dahl, Storelv, Re
Tiltaksgjennomføring vannforskriften Kompetansesamling 30.08.2017, HM Lien Foto: Sverre Dahl, Storelv, Re 1 Vannområder i Vestfold Eikeren Aulivassdraget Aulivassdraget Breiangen vest Drammensfjorden Numedalslågen
DetaljerTiltak mot avrenning fra jordbruket
Tiltak mot avrenning fra jordbruket Manus Svein Skøien Tore Krogstad Bilder Svein Skøien Landbrukskontoret i Follo www.follolandbruk.no Postboks 183 1430 Ås Landbrukskontoret i Follo arbeider aktivt for
DetaljerFosforutvasking fra organisk jord
Fosforutvasking fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, a NIBIO Miljø og Naturressurser, b Norges Miljø-
DetaljerAgricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning. Sigrun H. Kværnø
Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning Sigrun H. Kværnø Hva er Agricat 2? En empirisk, «forvaltningsrettet» modell Utviklet av Bioforsk i 2014 Oppdatert utgave av Agricat (Borch et al., 2010;2014)
DetaljerFosforindeks En risiko-indeks for fosfortap fra jordbruksarealer
Fosforindeks En risiko-indeks for fosfortap fra jordbruksarealer Marianne Bechmann 1, Tore Krogstad 2 og Anne Falk Øgaard 1 1 Bioforsk Jord og miljø, 2 Institutt for plante- og miljøvitenskap Innledning
DetaljerDenne forskriften er hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd 8.
Rundskriv 3/2014 Kommunene i Østfold Landbruksavdelingen Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 24.09.2014 Rundskriv 3/2014 Kommentarer til forskrift (FOR 2013-06-04 nr 602) om regionale miljøkrav i Haldenvassdraget,
DetaljerEffektive dyrkingssystemer for miljø og klima
www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 169 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Avlinger, miljø- og klimaeffekter av høstkorn Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde
DetaljerModeller for landbruk i Norge
Workshop: Modeller for «Hav møter Land» 16.04.2013 Modeller for landbruk i Norge Håkon Borch - BIOFORSK 1 Jordbruket som forurensingskilde Håkon Borch. (UMB jan 2012) 2 2 Fosfor Vekst Ø Næring for planter
DetaljerJordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap
Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4
DetaljerFosforgjødsling til høstkorn
20 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 7 () Fosforgjødsling til høstkorn Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning De seinere årene har det vært en grundig
DetaljerTEMAGRUPPE LANDBRUK Avrenning fra landbruksarealer utgjør en stor del av tilførsel av partikler og næringsstoffer til vassdragene.
TEMAGRUPPE LANDBRUK Avrenning fra landbruksarealer utgjør en stor del av tilførsel av partikler og næringsstoffer til vassdragene. Temagruppe landbruk jobber med tiltak for å redusere erosjon og avrenning
DetaljerFlom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak. Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa
Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa Vannområde Morsa Morsa-prosjektet: Samarbeid etablert i 1999 mellom 8 kommuner,
DetaljerUtvasking av fosfor fra organisk jord
Utvasking av fosfor fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, Rikard Pedersen a og Geir Paulsen c a Bioforsk
DetaljerKLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET
KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET Marianne Bechmann Lillian Øygarden, Inga Greipsland, Anne Falk Øgaard, Till Seehausen, Eva Skarbøvik, Jannes Stolte NIBIO Miljø og naturressurser
DetaljerRensesystemer i nedbørfelt
Vegetasjonssoner Rensesystemer i nedbørfelt Marianne Bechmann, Anne Grethe B. Blankenberg og Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø Vegetasjonssoner er ugjødsla kantsoner som anlegges langs terrengkoter (ofte
DetaljerKunnskapsbasert restaurering av vestre Vansjø?
Kunnskapsbasert restaurering av vestre Vansjø? Vansjø/Hobølvassdraget - Morsa 690 km2 16% jordbruk, 80% skog 9 kommuner og 2 fylker, ca 40.000 innbyggere og ca 400 gårdsbruk Morsa-samarbeidet startet i
DetaljerPresentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø
Presentasjon av Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Hvorfor en egen veileder for landbruket? Hva inneholder veilederen? Eksempler på verktøy den peker til Litt om tiltak og tiltakspakker Hvorfor en egen
Detaljer1 Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning 2 Bioforsk jord og miljø
Kostnadseffektivitet og holdninger blant bønder for reduserte tiltak mot fosforavrenning i jordbruket Av Karen Refsgaard 1, Marianne Bechmann 2 og Asbjørn Veidal 1 1. Introduksjon EUs Rammedirektiv for
DetaljerEffekter av jordbrukstiltak i Morsa
44 Effekter av jordbrukstiltak i Morsa Lillian Øygarden, Håkon Borch, Marianne Bechmann, Eva Skarbøvik, Anne Falk Øgaard & Anne Grete Buseth Blankenberg Bioforsk Jord og Miljø lillian.oygarden@bioforsk.no
DetaljerMiljøeffekter av jordbruksdrift
Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 145 2012 Miljøeffekter av jordbruksdrift Modellering av erosjon og næringsstofftap Sigrun H. Kværnø, Marianne Bechmann og Csilla Farkas Bioforsk Jord og miljø Forord Rapporten
DetaljerBetydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt. Svein Skøien Landbrukssjef Follo
Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt Svein Skøien Landbrukssjef Follo Landbrukskontoret i Follo Felles landbruksforvaltning for
DetaljerHvordan sikre både miljø- og ressurshensyn?
Hvordan sikre både miljø- og ressurshensyn? Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Erstatte? Økt fosfortap? 1 Slam i jordbruket Slam brukes først og fremst som jordforbedringsmiddel i korndistriktene
DetaljerLokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva
Bioforsk Rapport Vol.1 Nr. 3 26 Lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva Marianne Bechmann, Hans Olav Eggestad og Sigrun Kværnø Bioforsk (Jord og Miljø) www.bioforsk.no Jord og Miljø Hovedkontor:
DetaljerInformasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus
Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging! Veileder og planlegger for å sette i gang med miljøtiltak allerede nå! Akershus
DetaljerInformasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging!
Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging! Foto: Svein Skøien Veileder og planlegger for å sette i gang med miljøtiltak allerede
DetaljerJordbrukets arealavrenning i Vestfold 2008
Bioforsk Rapport Vol. 5 Nr. 46 2010 Jordbrukets arealavrenning i Vestfold 2008 Stein Turtumøygard, Hans Olav Eggestad og Håkon Borch Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk Hovedkontor Frederik A. Dahls vei
DetaljerFangdammar og erosjonstiltak. Korleis hindre at den beste jorda går tapt? Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø
Fangdammar og erosjonstiltak. Korleis hindre at den beste jorda går tapt? Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø Hovedproblemene på Jæren Mye husdyrgjødsel Høye fosforverdier i matjordlaget Mye nedbør
DetaljerVannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober
Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Hilde Marianne Lien, Fylkesmannen i Vestfold, landbruksavdelingen 1 Mange interesser rundt
DetaljerHvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket?
Vann nr. 4/2008 komplett 19.12.08 09:50 Side 66 Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Av Lillian
DetaljerTiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter
Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Leknes 29.-30. april 2013 1 Vannkvalitet i bekker elver - innsjøer Næringsstoffer Organisk stoff Oksygensvinn
DetaljerGjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter
302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene
DetaljerSak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma resultater for delfelter i Hedmark (vannområder Glomma og Mjøsa)
Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 2, 1432 Ås Tel.: 64 94 81 Faks: 64 94 81 1 jord@bioforsk.no Notat Sak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma resultater
DetaljerBeskrivelse av tilskuddsordninger tiltak
Beskrivelse av sordninger tiltak Kilde: Lillian Øygarden, Jens Kværner og Arne Grønlund 2008. Evaluering av regionale miljøprogram (RMP). Vurdering av ordningene Avrenning til vassdrag og plantevernmidler.
DetaljerAvrenning av næringsstoff fra landbruk og spredt avløp i Fredrikstad kommune
Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 136 2008 Avrenning av næringsstoff fra landbruk og spredt avløp i Fredrikstad kommune Håkon Borch, Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432
DetaljerJordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima
Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Trond Børresen Hvilke endringer kan vi forvente når det gjelder nedbør og temperatur: Sted Vinter Vår Sommer Høst Sør og Østlandet Midt
DetaljerKommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold
Rundskriv 4/2013 Kommunene i Østfold Landbruksavdelingen Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 24.09.13 Rundskriv 4/2013 Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren,
DetaljerVariasjon og usikkerhet i effekter av tiltak Fagsamling Vanndirektivet Selbu 28. oktober 2010 Svein Skøien
Variasjon og usikkerhet i effekter av tiltak Fagsamling Vanndirektivet Selbu 28. oktober 2010 Svein Skøien Tiltak mot forurensing fra landbruket Stor variasjon i observerte effekter kan skyldes: Hvor og
DetaljerNasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2019
Nasjonal Vannmiljøkonferanse 26. 28. mars 2019 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Stortinget om matproduksjon Komiteen viser til at fundamentet for en høy matproduksjon,
DetaljerEffekter av redusert jordarbeiding
Effekter av redusert jordarbeiding Formålet med prosjektet er å få økt kunnskap om sammenhengen mellom jordarbeiding, erosjon og fosfortap. Bakgrunn Tilførsler av fosfor til vassdrag har ført til uønsket
DetaljerVegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor
Kurs: Tiltak mot forurensning og klimautslipp i jordbruket, Tønsberg 7.-8. desember 2016 Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Sigrun H. Kværnø, Anne-Grete Buseth Blankenberg Vegetasjonsdekkets
DetaljerSeminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA!
Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA! Rensetiltak i, og i tilknytning til vassdrag Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no)
DetaljerEffekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø
Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Miljøeffekter av husdyrgjødsel: Gasstap Ammoniakk Lystgass Lukt Avrenning
DetaljerFosforprosjektet vestre Vansjø
Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 1 Fosforgjødsling til løk, kål, gulrot og frilandsagurk Formål: Undersøke effekt av redusert fosforgjødsling og endret gjødslingsteknikk
DetaljerFosforgjødsling betydning for fosforkonsentrasjon i jord og tap til vann
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 147 2012 Fosforgjødsling betydning for fosforkonsentrasjon i jord og tap til vann Anne Falk Øgaard, Annbjørg Øverli Kristoffersen, Rikard Pedersen Bioforsk Jord
DetaljerErosjon og næringsstofftap fra jordbruksdominerte nedbørfelt
Bioforsk Rapport Vol. 4 Nr. 165 29 Erosjon og næringsstofftap fra jordbruksdominerte nedbørfelt Årsrapport for 28/9 fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Line Meinert Rød, Rikard
DetaljerKartlegging av fosfor og nitrogen i grøftevann i Figgjoelvas nedbørfelt
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 9 Kartlegging av fosfor og nitrogen i grøftevann i Figgjoelvas nedbørfelt Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls
DetaljerRedusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus. Jan Stabbetorp Forsøksringen Romerike
Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus Jan Stabbetorp Landbruk i Østfold/Akershus og Danmark Hva er likt - og hva er forskjellig? Danmark Norge/ Akershus Bruksstørrelse Ha Daa Jord Moldholdig,
DetaljerRMP LIKHETER OG FORSKJELLER I FORURENSNINGSTILTAK UNDER MARIN GRENSE. Johannes Martin Eriksen, Trøgstad kommune. (og bonde)
RMP LIKHETER OG FORSKJELLER I FORURENSNINGSTILTAK UNDER MARIN GRENSE Johannes Martin Eriksen, Trøgstad kommune (og bonde) Ingen/utsatt jordarbeiding Foreløpige satser: Erosjonsklass e Akershus Østfold
DetaljerJord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)
Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 120 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2006 Bioforsk Jord og miljø Bye Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94
DetaljerOppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser
Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser I dette dokumentet har vi samlet eksempler på kostnadseffektivitet av tiltak innen landbruket, hentet fra fire
DetaljerManglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk
Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete
DetaljerUtredning av forslag til forskriftskrav om tillatt spredemengde av fosfor i jordbruket
Utredning av forslag til forskriftskrav om tillatt spredemengde av fosfor i jordbruket NIBIO RAPPORT VOL. 2 NR. 131 2016 Anne Falk Øgaard, Annbjørg Øverli Kristoffersen og Marianne Bechmann Divisjon Miljø
DetaljerMILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017
MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017 Margrethe Nøkleby, org.sjef Hedmark Bondelag Thomas Smeby, seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Jordbruksdrift
Detaljer