Tiltakskartlegging i landbrukets hydrotekniske systemer i deler av Eidsberg og Rakkestad

Transkript

1 Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr Tiltakskartlegging i landbrukets hydrotekniske systemer i deler av Eidsberg og Rakkestad Atle Hauge og Håkon Borch Bioforsk Jord og Miljø

2 Bioforsk Jord og Miljø Frederik A. Dahls vei 20 N-1432 Ås Tel.: (+47) Tittel: Tiltakskartlegging i landbrukets hydrotekniske systemer i deler av Eidsberg og Rakkestad Forfattere: Atle Hauge og Håkon Borch Dato: Tilgjengelighet: Prosjekt nr.: Saksnr.: Lukket 8240 Rapport nr: ISBN-nr./ISBN-no: Antall sider: Antall vedlegg: 93/ Oppdragsgiver/Employer: Trøgstad, Eidsberg og Rakkestad kommune Stikkord: Tiltakskartlegging, hydroteknikk, lukkingsanlegg, kummer, erosjon, planering, grasdekte vannveier, fangdammer Kontaktperson/Contact person: Finn Frøshaug Fagområde: Hydroteknikk, forurensing Sammendrag: Landbrukets hydrotekniske systemer er befart for å kartlegge problemer og erosjon i deler av Rakkestad og Eidsberg kommune. Det er beskrevet 236 tiltakssteder med behov for utbedringer. Av disse er 62 knyttet til skader på lukkingsanlegg, 57 til skadete kummer, 42 til skader på dreneringsanlegg, 4 deponier, 1 utett gjødsellager, 14 nødvendige vegetasjonssoner langs vassdrag, 47 forslag om grasdekte vannveier, 3 avskjæringsgrøfter og 2 fangdammer. Tiltakene er stedfestet og fotografert i en database, gjengitt i rapporten som en pdf-fil. Tiltakene er kostnadsberegnet og effektberegnet samlet. Land/Country: Fylke/County: Kommune/Municipality: Sted/Lokalitet: Norge Østfold Rakkestad, Eidsberg Rakkestad og Eidsberg Godkjent Prosjektleder Jannes Stolte Atle Hauge

3 1. Sammendrag Landbrukets hydrotekniske systemer er befart for å kartlegge problemer og erosjon i deler av Rakkestad og Eidsberg kommune. Det er beskrevet 236 tiltakssteder med behov for utbedringer. Av disse er 62 knyttet til skader på lukkingsanlegg, 57 til skadete kummer, 42 til skader på dreneringsanlegg, 4 deponier, 1 utett gjødsellager, 14 nødvendige vegetasjonssoner langs vassdrag, 47 forslag om grasdekte vannveier, 3 avskjæringsgrøfter og 2 fangdammer. Tiltakene er stedfestet og fotografert i en database, gjengitt i rapporten som en pdf-fil. Tiltakene er kostnadsberegnet og effektberegnet samlet.

4 2. Innledning 2.1 Prosjektbeskrivelse Tiltakskartleggingen ble bestilt av kommunene Trøgstad, Rakkestad og Eidsberg som første del av en tiltakskartlegging av landbrukets hydrotekniske systemer i kommunene, for å finne kilder for partikler og fosfortilførsler til Nedre Glomma på grunn av erosjon. Følgende prosjektbeskrivelse er hentet fra anbudsgrunnlaget: Det skal fortas en kartlegging i de to områdene som er merket inn i vedlegg 2. Arealene er valgt fordi de har stor tetthet av bakkeplaneringer. Totalt areal som kartlegges skal være ca daa. Arealene som kartlegges i de to ulike områdene skal være sammenhengende. Det er ønskelig at det kartlegges ca daa i hvert område. Områdenes avgrensninger er ikke avgjørende, og kan diskuteres ved kontraktinngåelsen. Det skal foretas en grov kartlegging der problemområder blir identifisert på kartgrunnlaget. Det skal gjennomføres befaring på jordbruksarealene i de aktuelle områdene. Ved befaringen kartlegges områder der det er behov for tekniske tiltak mot erosjon og fosfortap fra arealene. Problemområder skal kartfestes og problemene fotograferes. Det skal foreslås en løsning på problemet, men ikke noen detaljert plan for løsningen. Materialet skal legges inn i en egnet database. Rapporten er en samlet befaringsrapport med beskrivelse av registrerte skader og forslag til tiltak. Tiltaksstedene er plassert på kart. Rapporten regner også på omtrentlige kostnader og effekt av de tiltakene som er foreslått. Kommunene vil være eier av dataene og bestemme hvilke deler av rapporten som kan offentliggjøres. Dataene er digitalt tilgjengelige og kunne leveres etter gjeldende SOSlstandard, men i denne rapporten er de bare satt opp som en pdf-fil. 2.2 Gjennomføring Feltarbeidet ble gjort i det relativt korte tidsvinduet mellom snøsmeltingen og starten på våronna. I denne perioden er skader, erosjonsspor, sedimentasjonsflater og graving rundt rør og nedløpskummer mest synlig. Første feltdag var 15. mars, og siste registreringer ble utført 10.april. Registreringene fra feltarbeidet er lagt inn i en database. På bakgrunn av denne kan det genereres pdf-filer og tabeller, slik som i andre del av denne rapporten. Flere medarbeidere i Bioforsk deltok i kartleggingen; Atle Hauge, Inga Greipsland, Anne- Grete B. Blankenberg, Svein Skøien og Robert Barneveld. 2

5 2.3 Beskrivelse av området Området som er valgt for undersøkelse har store flater med sammenhengende dyrka jord, og det er mange planerte områder og også urørte ravineområder. Jordarten er i hovedsak marin leire. I vest ligger Glomma, mens en har Rakkestadelva i sør av feltet. Det er ingen store vann i området. Løsmassene med leire avsatt av isen har erodert og det typiske landskapet er brutt opp av ravinedaler med til dels aktive ravineringsprosesser. Fra 60-tallet har det vært gjennomført et omfattende bakkeplaneringsarbeid for å gjøre landskapet driftsvennlig for maskinell landbruksdrift. Dette innbefatter at veldig mange kilometer av de mindre tilførselsbekkene renner i lukkede systemer og har gjort så i år. Det typiske landskapet i dag er ganske forskjellig fra slik det var før bakkeplaneringen tok til. Før var store områder best egnet for beiting, og topografien med bratte ravinedaler ga store begrensinger for hvilke driftsformer en kunne ha. Dette landskapet finner en fremdeles enkelte steder sør i feltet. Landskapet andre steder er nå preget av store åpne kornarealer med lange helningslengder på leirjord, der overflateavrenningen samles i erosjonsutsatte dråg. Delvis ligger det lukkinger i drågene, med overflatekummer for å ta ned overflatevann. Lukkingene er av eldre dato, og verken rørgater eller kummer er tette. Dette gir også store utfordringer for landbruket, og kan over tid gi store erosjonsskader. Figur 1: Områdeavgrensing for hydroteknikk-prosjektet Eidsberg og Rakkestad 3

6 3. Metode for feltregistrering Våren 2012 ble det gjort en fysisk befaring av alle arealene som ligger innenfor kartfigurene (se figur 1). De to områdene som er valgt ligger på begge sider av kommunegrensen mellom Eidsberg og Rakkestad. Det ble befart totalt over daa jordbruksareal. Arbeidet er gjort med tanke på å finne frem til lokaliteter hvor hydrotekniske anlegg har behov for oppgraderinger, steder med erosjonsskader samt å lokalisere steder hvor det vil være egnet å iverksette tiltak. Bioforsk har utarbeidet et database-rapportverktøy som er brukt under feltarbeidet. Lokalitetene kan da avfotograferes, plasseres i terrenget med koordinater, og merknader om skader og forslag til tiltak kan noteres i felt. I etterkant har vi ved kontroll sett at det for enkelte lokaliteter kan være noe feil i koordinatnoteringene, fordi det er usikkerhet på noen meter, kanskje opp til 50 meter ved dårlige forhold. Avviket er imidlertid relativt små og skal ikke være til hinder for å gjenfinne lokalitetene i terrenget, men i enkelte tilfeller er usikkerheten stor nok til at plasseringen blir lagt til naboeiendom i listene. Noen lukka bekker ligger også i nabogrenser. Følgende inndeling av tiltaksgrupper ble brukt; Fangdam Grasdekt vannvei Kumdam Utbedring av hydrotekniske tiltak Erosjonssikring Vegetasjonssone Deponi for organisk avfall Totalt var det 5 personer som deltok i feltarbeidet. Vurderingene skal være rimelig sammenfattende, men noe avvik i detaljeringsgrad av hva som er notert forekommer. Mer utførlig beskrivelse av tiltakene er gitt i en generell del. Der det mangler fotografier er det bare innplasseringen på kartet som oppgis. Dette gjelder noen få lokaliteter. 4

7 4. Resultatoversikt 4.1 Fordeling av tiltak I tabell 1 er det satt opp en oversikt over totalt antall tiltak, og fordelt på hver kommune. Tabell1. Oversikt over antall tiltak totalt og fordelt på de forskjellige kommunene. Tiltakstype Totalt antall Eidsberg Rakkestad Vegetasjonssone Redusert jordarbeiding (ikke høstpløying) Hydrotekniske tiltak (utbedring av lukkingsanlegg) Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) Hydrotekniske tiltak (utbedring av graving ved utløp) Hydrotekniske tiltak (innløp til bekkelukking) Hydrotekniske tiltak (anbefales kumdam) Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) Gjødsellager Fangdam Erosjon (flere tiltak på samme sted, se beskrivelse) Deponi organisk materiale (fjerne / slutte med) Avskjæringsgrøft 3 3 Sum tiltak Forklaring av tiltakstype Det kan være vanskelig å se hva som menes med tiltakstypen som er angitt. Bioforsk har derfor laget en kort forklarende tekst til de tiltakstypene som er lagt inn i registreringsprogrammet. Noen av tiltakene gjelder ikke hydrotekniske systemer, slik som forslag om endret jordarbeiding, deponier for organisk avfall og utett gjødselkjeller, men også disse tiltakene vil redusere tilførslene av fosfor og partikler til vassdragene. 5

8 4.2.1 Vegetasjonssone Område der en bør ha vegetasjonssone langs vassdrag, for å redusere transport av partikler og næringssalter ned i vassdraget Hydrotekniske tiltak (utbedring av lukkingsanlegg) Skadet lukkingsanlegg. Vanligvis viser dette seg som huller opp til overflaten der vannet renner ned, eller steder der vann kommer opp til overflaten Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) Kummer som er ødelagt, eller der det er store erosjonssår rundt eller nær kummen Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) Skader på drensgrøfter. Ofte ser en våte områder på overflaten, eller vann som kommer opp av jorda Hydrotekniske tiltak (utbedring av graving ved utløp) Utløpet av rørledninger er et utsatt punkt. Her er det enten graving og erosjon utenfor utløpet, eller de siste rørene i rørledningen er dratt ut slik at rørledningen er brutt Hydrotekniske tiltak (innløp til bekkelukking) Erosjonsskader eller rør ute av stilling i innløp av bekkelukking. Enkelte steder er det sedimentert partikler så innløpet er delvis blokkert Hydrotekniske tiltak (anbefales kumdam) Kumdam er en løsning for å rette på ødelagte eller lekke betongkummer uten å skifte kummen, ved å legge en tett membran over. Dette kombineres med å lage et lite basseng slik at partikler holdes tilbake. Dette vil være like tiltak som Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) Grasdekte vannveier i dalsøkk/forsenkninger på jordet, reduserer vannhastigheten og reduserer graving og transport av partikler og næringsstoffer mm ned til resipienten. Tiltaket angir sted der vegetasjonssone vil ha god effekt Gjødsellager Utett gjødsellager Fangdam Sted med erosjon, der en innplassering av fangdam vil kunne holde tilbake mye partikler. Fangdammer kan bestå av flere elementer, men inneholder alltid et sedimentasjonskammer og en eller flere våtmarksfilter Erosjon (flere tiltak på samme sted, se beskrivelse) Dette er lukkingsanlegg der det er mange skader samtidig. Ofte vil dette antyde 6

9 lukkingsanlegg med alvorlige problemer Deponi organisk materiale (fjerne / slutte med) Dumpeplass for organisk avfall Avskjæringsgrøft Sted der avskjæringsgrøft mot utmark vil kunne minske erosjonen. 7

10 5. Kostnader og effekter 5.1 Kostnader for tiltak Fangdam Fangdammer har en kostnad på litt under 200 kr pr m 2. (Hauge A, et al 2008). Anbefalt størrelse på fangdammer i jordbruket er minimum 0,1 % av nedbørfeltet, der arealene tillater dette. Nedbørfeltet deles ofte opp med flere mindre dammer, for å få dammen nær kilden for forurensingen, for å unngå for mye utmarksvann inn i dammen, og for å begrense nødvendigheten av steinsikring ved flom. Vanligvis planlegges dammer derfor nå rundt 1 dekar, noe som skulle gi en kostnad på tiltaket til gjennomsnittlig kr ,-. Grasdekt vannvei Kostnader ved anlegging av grasdekt vannvei er først og fremst knyttet til tap av produktivt areal og drifteulemper om dette omgjøres til et varig plantedekke som ikke kan drives med korn. Det vil også være kostnader med å etablere sonen samt å holde den ved like. Kostnadene kan anslås til 1000 Kr/daa/år. Kumdam En kumdam med vanntett membran og utgraving av sedimentasjonsbasseng koster rundt kr ,-. Utbedring av hydrotekniske tiltak Utbedring av en kum koster mellom kr ,-. Et gjennomsnitt kan være 15000,- pr tiltak. Utbedring av rørledninger kan bli svært kostbare, hvis rørledningen skal skiftes. En vil i dag vanligvis erstatte rørledninger av betong med plastledninger, og skifte de deler av ledningen som er ødelagt. Prisen er spesielt avhengig av rørledningens dimensjon. Noen rørledninger ble det registrert omfattende skader, der alternativene vil være gjenåpning av rørledningen, eller å erstatte hele rørledningen. Dette blir såpass omfattende tiltak at en ikke kan lage noe gjennomsnittstall for et slikt tiltak. Disse skadestedene er angitt som høy prioritet i listene, fordi det er fare for at erosjonsproblemene vil eskalere, og gi mye erosjon i årene som kommer. Nygraving av en kanal som skal erstatte rørledningen, såkalt gjenåpning, vil ved 1,5 meters dybde kreve 2,5 m 3 /meter grøft, og en gravemaskin kan dermed grave meter/time, etter forholdene på stedet og størrelse på maskinen (Kilde: NILF Håndbok). Erosjonssikring Erosjonssikring med duk og steinfylling koster rundt kr.10000,- pr skadested i innløp eller utløp av rørledninger. Hvis det må plastres over lengre avstander, blir det tilsvarende dyrere. Vegetasjonssone Kostnader ved anlegging av vegetasjonssoner er først og fremst knyttet til tap av produktivt areal om dette omgjøres til et varig plantedekke. Det er mange faktorer/variabler som påvirker kostnadene for etablering av vegetasjonssoner, men kostnadene kan anslås til å ligge i intervallet kr/daa. Det kan også være 8

11 kostnader med å holde vegetasjonssoner ved like, men det finnes også eksempler på at tiltaket kan være lønnsomt for eieren. Søppelplass Deponi av organisk avfall vil en vanligvis bare slutte å bruke. Tiltaket koster dermed i utgangspunktet ikke noe, men en trenger alternativ håndtering av det organiske avfallet. 5.2 Tiltakenes effektpotensial Det er ikke gjort detaljerte tiltakseffektberegninger for hvert tiltak, men det kan gjøres noen generelle betraktninger. Fangdammer Effektene av å anlegge fangdammer vil variere med tiltak som gjennomføres på jordet. Ved redusert jordarbeiding vil tilførslene til fangdammen reduseres, mens de øker kraftig ved for eksempel høstkorndyrking. I Morsas nedbørfelt, som er et tiltaksområde som er godt undersøkt, har man en høyere andel kornareal som drives med redusert jordarbeiding enn i Leira, og det er bygget ca 45 fangdammer. Effekten av disse er beregnet til kg redusert fosfortilførsel. I Eidsberg/Rakkestad er erosjonsrisikoen litt større enn i Morsa, så selv med stor satsing på redusert jordarbeiding kan en forvente en høyere effekt av fangdammer her. I følge omfattende undersøkelser på Østlandet (Braskerud 2001) holder en fangdam tilbake % av tilførslene av fosfor. Ved undersøkelser av sedimenter i 5 etablerte fangdammer på Østlandet ble det funnet en gjennomsnittlig oppsamling på 66 tonn sedimenter/dekar dam/år, og 35 kg fosfor/dekar dam/år.(hauge, 2007). Rørledninger/hydrotekniske anlegg Gjennomføring av tiltakene med utbedring av hydrotekniske anlegg er svært vanskelig å kvantifisere da problemomfanget varierer voldsomt. Der det er store problemer er også tapene store, mens andre steder det er angitt denne type tiltak kan det bare være små problemer med avslutningen av rør og lignende. Noen lokaliteter har potensial for mer alvorlige hendelser med fare for større utglidninger og kollaps av rørledninger. En del av disse tiltakene bør derfor utredes grundig for å finne beste og billigste løsning. Kummer I løpet av feltarbeid i et tidligere prosjekt i Leiras nedbørfelt ble det målt opp volum tapt jord ved et visst representativt utvalg av kummer med funksjonsfeil.(borch et al, 2009.) Sammen med overflateavrenningen fra områdene rundt er det å anta at minimum 1 m 3 jord tapes ved hver lokalitet og år. Antall kummer med et slikt jordtap er ca 60, noe som gir årlig erosjon på rundt 60 m 3 jord. Vegetasjonssoner I Morsa er det beregnet en effekt på ca 300 kg redusert P/år ved etablering av over 300 vegetasjonssoner. Forholdene i Eidsberg/Rakkestad ligner mye på Morsas nedbørfelt, og en kan anslå samme effekt her. Grasdekte vannveier Vi har ikke måltall eller effektberegninger av grasdekte vannveier som vi kan bruke for å kvantifisere effektene av disse tiltakene, men effekten er regnet som god der det er lange helningslengder og der potensialet for graving av forårsaket av overflateavrenning er stor. Tiltaket er bare angitt på slike lokaliteter, og det var vanlig å se erosjonsspor i disse drågene. 9

12 6. Lokaliteter med behov for tiltak I de følgende sidene kommer presentasjon av alle tiltakene med en side pr. tiltak. Tabellen under kan sammen med kartene i figur 2-9 gjøre det enklere å finne frem til tiltakene. 6.1 Liste over tiltak Tabell 2: De enkelte tiltak med kommune og gnr/bnr. Tiltak nr Kommune Gnr Bnr Tiltakstype 1 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 2 Rakkestad Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 3 Rakkestad Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 4 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (innløp til bekkelukking) 5 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av lukkingsanlegg) 6 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 7 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 8 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 9 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av lukkingsanlegg) 10 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av lukkingsanlegg) 11 Rakkestad Erosjon (flere tiltak, se beskrivelse) 12 Rakkestad Vegetasjonssone 13 Rakkestad Erosjon (flere tiltak, se beskrivelse) 14 Eidsberg Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 15 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 16 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 17 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av graving ved utløp) 18 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 19 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 20 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av graving ved utløpsrør) 21 Eidsberg Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 22 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 23 Eidsberg Deponi organisk materiale (fjerne / slutte med) 24 Eidsberg Erosjon (flere tiltak, se beskrivelse) 25 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av graving ved utløpsrør) 26 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 27 Rakkestad Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 28 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 29 Rakkestad Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 30 Rakkestad Vegetasjonssone 31 Rakkestad Redusert jordarbeiding (ikke høstpløying) 10

13 32 Rakkestad Gjødsellager 33 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 34 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (anbefales kumdam) 35 Rakkestad Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 36 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 37 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 38 Rakkestad Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 39 Rakkestad Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 40 Rakkestad Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 41 Rakkestad Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 42 Rakkestad Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 43 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 44 Rakkestad Fangdam 45 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 46 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 47 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 48 Rakkestad Vegetasjonssone 49 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 50 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 51 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 52 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 53 Rakkestad Erosjon (flere tiltak, se beskrivelse) 54 Rakkestad Deponi organisk materiale (fjerne / slutte med) 55 Rakkestad Vegetasjonssone 56 Rakkestad Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 57 Rakkestad Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 58 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 59 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av lukkingsanlegg) 60 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 61 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 62 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 63 Rakkestad Erosjon (flere tiltak, se beskrivelse) 64 Rakkestad Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 65 Rakkestad Deponi organisk materiale (fjerne / slutte med) 66 Rakkestad Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 67 Rakkestad Erosjon (flere tiltak, se beskrivelse) 68 Rakkestad Erosjon (flere tiltak, se beskrivelse) 69 Rakkestad Erosjon (flere tiltak, se beskrivelse) 70 Rakkestad Redusert jordarbeiding (ikke høstpløying) 71 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av lukkingsanlegg) 72 Rakkestad Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 73 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 74 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 75 Rakkestad 0 0 Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 76 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 11

14 77 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 78 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av graving ved utløp) 79 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 80 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 81 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av lukkingsanlegg) 82 Eidsberg Fangdam 83 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av lukkingsanlegg) 84 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av lukkingsanlegg) 85 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av lukkingsanlegg) 86 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 87 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av lukkingsanlegg) 88 Eidsberg Erosjon (flere tiltak, se beskrivelse) 89 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av lukkingsanlegg) 90 Rakkestad Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 91 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 92 Eidsberg Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 93 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 94 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 95 Eidsberg Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 96 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 97 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av lukkingsanlegg) 98 Rakkestad 8 1 Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 99 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 100 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 101 Rakkestad Vegetasjonssone 102 Rakkestad Vegetasjonssone 103 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 104 Rakkestad Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 105 Rakkestad 14 6 Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 106 Rakkestad 14 4 Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 107 Rakkestad Erosjon (flere tiltak, se beskrivelse) 108 Rakkestad Erosjon (flere tiltak, se beskrivelse) 109 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 110 Eidsberg Avskjæringsgrøft 111 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (anbefales kumdam) 112 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (anbefales kumdam) 113 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 114 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av graving ved utløp) 115 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 116 Rakkestad 15 4 Vegetasjonssone 117 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (anbefales kumdam) 118 Rakkestad Deponi organisk materiale (fjerne / slutte med) 119 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 120 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 121 Eidsberg Redusert jordarbeiding (ikke høstpløying) 12

15 122 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av lukkingsanlegg) 123 Rakkestad 18 1 Hydrotekniske tiltak (utbedring av lukkingsanlegg) 124 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av lukkingsanlegg) 125 Eidsberg Erosjon (flere tiltak, se beskrivelse) 126 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av graving ved utløp) 127 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (innløp til bekkelukking) 128 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 129 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av graving ved utløp) 130 Rakkestad Erosjon (flere tiltak, se beskrivelse) 131 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av lukkingsanlegg) 132 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 133 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av lukkingsanlegg) 134 Rakkestad 15 1 Erosjon (flere tiltak, se beskrivelse) 135 Rakkestad 17 2 Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 136 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 137 Rakkestad 13 7 Hydrotekniske tiltak (utbedring av lukkingsanlegg) 138 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 139 Rakkestad Vegetasjonssone 140 Rakkestad 16 3 Hydrotekniske tiltak (utbedring av lukkingsanlegg) 141 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av lukkingsanlegg) 142 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (anbefales kumdam) 143 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av lukkingsanlegg) 144 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av lukkingsanlegg) 145 Eidsberg Erosjon (flere tiltak, se beskrivelse) 146 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 147 Eidsberg Avskjæringsgrøft 148 Eidsberg Erosjon (flere tiltak, se beskrivelse) 149 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 150 Eidsberg 18 1 Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 151 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 152 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 153 Eidsberg Avskjæringsgrøft 154 Rakkestad Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 155 Rakkestad Vegetasjonssone 156 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 157 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 158 Rakkestad Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 159 Rakkestad Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 160 Rakkestad Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 161 Rakkestad Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 162 Rakkestad Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 163 Rakkestad Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 164 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 165 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 166 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 13

16 167 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av graving ved utløp) 168 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av graving ved utløp) 169 Rakkestad Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 170 Rakkestad Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 171 Rakkestad Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 172 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 173 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (anbefales kumdam) 174 Rakkestad Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 175 Rakkestad Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 176 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (innløp til bekkelukking) 177 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 178 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av graving ved utløp) 179 Rakkestad Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 180 Rakkestad Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 181 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 182 Rakkestad Vegetasjonssone 184 Eidsberg Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 185 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (innløp til bekkelukking) 186 Eidsberg Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 187 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 188 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 189 Rakkestad Vegetasjonssone 190 Eidsberg Vegetasjonssone 191 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av graving ved utløp) 192 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av graving ved utløp) 193 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 194 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 195 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 196 Eidsberg Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 197 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 198 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 199 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av graving ved utløp) 200 Rakkestad Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 201 Rakkestad Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 202 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 203 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 204 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 205 Rakkestad Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 206 Rakkestad Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 207 Rakkestad Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 208 Eidsberg Vegetasjonssone 209 Eidsberg Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 210 Eidsberg Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 211 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 212 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 14

17 213 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 214 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 215 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 216 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av graving ved utløp) 217 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 218 Rakkestad Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 219 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 220 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av graving ved utløp) 221 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av graving ved utløp) 222 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 223 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 224 Eidsberg Vegetasjonssone 225 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av graving ved utløp) 226 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 227 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 228 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av graving ved utløp) 229 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 230 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 231 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av graving ved utløp) 232 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av graving ved utløp) 233 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 234 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 235 Eidsberg Hydrotekniske tiltak (utbedring av kum) 236 Eidsberg Grasdekt vannveg (erosjon i forsenkning) 15

18 6.2 Tiltakene samlet på kart Tiltakene er relativt jevnt fordelt på kartet, og er angitt på kartene ifra figur 2 til figur 8. Figur 9 angir alle tiltakene samlet. Tiltakslokalitetene er avmerket som røde trekanter på kartet og med nummer som refererer til tiltaksnummer lenger ut i rapporten. Figur 2: Plassering av tiltak i feltets nordligste område 16

19 Figur 3: Plassering av tiltak i feltets nordøstligste område 17

20 Figur 4: Plassering av tiltak i feltets vestligste område, mot nordgrensen Figur 5: Plassering av tiltak i feltets midtre område, mot nordvest 18

21 Figur 6: Plassering av tiltak i feltets midtre område, mot sørøst Figur 7: Plassering av tiltak i feltets sørvestligste område 19

22 Figur 8: Plassering av tiltak i feltets sørligste område, mot øst 20

23 Figur 9: Kart over alle tiltakene samlet. 21

24 7. Generelle råd om utbedring av hydrotekniske anlegg 7.1 Innledning I forbindelse med tiltakskartleggingen vil det neste steget være utbedring av anlegg. Bioforsk har arbeidet med utbedringer og løsninger av slike anlegg i tidligere prosjekter, og på bakgrunn av dette kan vi komme med tilrådninger til utforming og utbedring av hydrotekniske anlegg. Hydroteknikk i landbruket, også kalt agrohydrologi, innebefatter håndteringen av vann på landbruksarealene, herunder oppsamling og bortledning av vann (drenering), og vanning. I denne rapporten har vi ikke tatt med vanning, fordi det er lite omfang av dette i området, og fordi det i liten grad påvirker partikkel og næringsstoffavrenning på arealene. Ut fra dette kan en dele hydroteknikken inn i følgende: 1. Overflateforming for å lede overflatevann 2. Kummer for å lede overflatevann ned til ledningssystemene 3. Kanaler og åpne grøfter 4. Dreneringsledninger for å fange opp grunnvann 5. Bortledningssystemer, lukkingsanlegg 6. Dammer og fangdammer for lagring og rensing av vann Problemene med vannkvaliteten i Glomma er i hovedsak knyttet til avrenning av partikler og fosfor. Partiklene gir grå farge, lav siktbarhet og kan slemme opp vassdraget og sjøområdene utenfor utløpet. Fosfor er som oftest minimumsfaktoren for algevekst, og kan gi økt algevekst og kanskje oppblomstring av giftige blågrønnalger. De hydrotekniske anleggene i landbruksområdene påvirker i stor grad mengden av fosfor og partikler som når vassdragene i leirjordsområdene. Fosforet er i hovedsak bundet til partikler i vassdrag som har mye partikler. Partikler som er erodert fra dyrka jord vil ofte være langt mer fosforrike enn partikler fra naturlig erosjon, som ved leirras eller ravineerosjon. Erosjon av partikler i landbruksområdene er et problem i seg selv, da det etter hvert kan ødelegge dyrka jord. Store arealer av den dyrka jorda som er undersøkt er planert. Størstedelen av de planerte arealene i Norge fins i leirjordsområder under marin grense, slik en har i mye av Glommas nedbørfelt. Mange av de problemene som ble registrert i området er typiske for marine leirjordsområder og planerte arealer. En svært stor del av disse leirjordene er siden siste istid erodert og gravd ut ved vannerosjon og skred. I middel har en hatt et jordtap på vel 1 mm pr år, eller rundt 1,5 tonn pr dekar og år siden siste istid. En betydelig del av dette jordtapet (erosjonen) skjedde imidlertid før det var etablert vegetasjon, og dessuten ved skred. I dag er det mest skred der det er et betydelig fall på bekkene, hvor de ikke er stoppet i graving av fjellterskler. Ved å pløye og etterlate jorda ubeskyttet av vegetasjon over vinteren, har vi reetablert forholdene for overflateerosjon igjen. 7.2 Bakkeplanering (Hentet fra Njøs, A. 1999) Da landbruket ble mekanisert oppstod behovet for å få større, sammenhengende områder med lavere hellingsgrad enn i ravinesidene. En begynte dermed å jevne ut en del av de mindre bakkene ved hjelp av bulldosere. 22

25 Fra 1973 kom det et betydelig statstilskott til bakkeplanering. Det var allerede tilskott til nydyrking og grøfting. Deretter økte bakkeplaneringen sterkt året med størst planert areal var 1973, med dekar. Nå ble det planering i mye vanskeligere terreng enn tidligere. Skjæringer på meter og fyllinger på rundt 10 meter ble ikke noen sjeldenhet, i hvert fall ikke på Romerike. Med fyllinger på 3-4 meter hadde det vært forholdsvis enkelt å konstruere ferdige avløpsledninger før gjenfylling av søkkene. Da de store bulldoserne kom, ble det forholdsvis vanlig, men langt fra på alle steder, å skyve opp matjorda fra søkkene før utjamning. Deretter ble det lagt en bunnledning på fast bunn, ofte litt til side for det gamle bekkeløpet. Det ble gravd ut ei hylle og lagt rør før påfylling av løsmasse. Så ble det ferdige terrenget formet, og matjorda ble lagt på til slutt hvis det var god planlegging og godt samspill mellom bonde og bulldoserkjører. Under selve påfyllingen av jord i søkkene kunne det være betydelig risiko for skader på bunnledningene Innløpskummene for den framtidige grøftingen av feltet ble stort sett plassert slik at innløpsrør og utløpsrør gikk inn i og ut av kummen. I noen tilfelle ble det laget et fundament under kum og rør. I andre tilfelle ble kummene satt oppå bunnledningen, og det ble laget åpning direkte ned i bunnledningen. Rørene i bunnledningen var stort sett uarmerte betongrør, som kunne tåle anslagsvis 3-4 meter jordtrykk. Dessverre ble fyllhøydene ofte langt større. De virkelig store problemene med bunnledninger oppsto mot slutten av tilskottsperioden, da det var teknisk mulig å jamne ut store terrengforskjeller. Enkelte felter besto av store arealer på begge sider av større bekker med betydelig vannføring. Her ble bekken lagt i rør og hadde ofte adskillig større vannføring enn avrenningen fra det planerte området. Utformingen av bunnledningene var omtrent som tidligere, dvs. avløpsrørene ble stort sett lagt inntil bekkeløpet, på så fast bunn som mulig. I noen tilfelle er store kummer plassert oppå bunnledningen, og dette kan gi en knusevirkning på bunnledningen, fordi kummen blir dratt ned, ikke bare av egen tyngde, men i tillegg av en vertikal kraftkomponent for friksjonen mellom jord og kumringer. Enda verre blir det ved frost, der jord med tele fester seg utenpå kummens sider. For de største fyllingene og bekkelukkingene er dimensjonen av avløpsrørene av størrelse cm indre diameter, avhengig av nedbørfeltets størrelse. Ofte ligger de også dypt, så dypt at trykket er godt over hva uarmerte betongrør er dimensjonert for. 7.3 Hydrotekniske problemer Overflateforming Svært mye av den dyrka jorda i området er planert. Planeringen er som oftest kombinert med at tidligere bekker er lukket i rør. Planeringen har gitt sammenhengende arealer som er mulige å drive med maskin, men har i tillegg jord med en helling som er erosjonsutsatt, og lange hellingslengder. Overflatevannet samler seg i drågene, som ofte ligger over en lukket bekk, og en ser ofte kraftig erosjon i disse drågene. I tillegg har en i noen tilfeller fått en høy fyllingskant, der overflatevannet renner ut som en konsentrert bekk ved kraftig nedbør, og gir punkterosjon Kummer Kummene er svært viktige for å fange opp overflatevann i drågene. Dersom kummene ikke finnes, eller dersom de er feilplassert i dråget slik at vannstrømmen renner forbi, vil overflatevann fra store områder renne konsentrert i dråget, og dette kan forårsake store erosjonsskader. Men kummene er også et svakt punkt. Eldre kummer er sjelden tette, og vannet finner dermed veien ned på utsiden av kummen, og inn gjennom skjøter og utettheter. Det har vært vanlig å føre sideledninger og dreneringsledninger inn i kummen ved å hogge inn et hull i kumveggen, uten at dette tettes skikkelig etterpå. Når vannet begynner å renne gjennom store porer i leirjorda og inn i disse utetthetene, blir det erosjon av partikler, og 23

26 etter hvert dannes det store erosjonskrater rundt kummene. Det er ikke uvanlig at kummene står igjen som piper midt i et erosjonskrater, som ofte går helt ned til bunnledningen. Figur 10:Svake punkter i eldre kummer, der det ofte er lekkasjer. Inntak av drensledninger, inntak av sideledninger og i falsen mellom kumringene. (Kilde ITF-rapport 123/2002) Gamle kummer var også ofte plassert oppå bunnledningen. Store mengder jord kunne fryse fast på yttersiden av kumveggen. Bevegelser ved frysing og tining av jorda ga ekstrem belastning på bunnledningen, og kunne dermed gi brekkasjer og etter hvert kollaps av ledningen. Frysing og tining kunne også gi lekkasjer mellom kumringene. Figur11: Kummer med lekkasjer blir stående som piper i et erosjonskrater som kan gå helt ned til bunnledningen. Foto: Atle Hauge Kanaler og åpne grøfter Det er få åpne grøfter i området, men enkelte steder finnes åpne bekker eller kanaler. Men mange av de gjenstående ravinene har også en bekk i bunnen. Det er viktig at fallet på denne bekken ikke er så stort at det gir erosjon. Ofte ser en begynnende nydannelse av raviner inn i planerte områder i områder der bekkevannet får for stor fart. Utløp fra lukka ledninger ut i en bekk kan også være et svakt punkt der en er utsatt for erosjon. 24

27 En finner også ofte for bratte elvekanter eller kanalkanter, der det blir utglidninger av bekkekanten/kanalkanten Dreneringsledninger Dreneringsledninger er teglrør eller perforerte plastrør som er lagt i jorda for å samle opp vannet. Leirjordsområdene er vanligvis dekket av systematisk dreneringssystem. Sugegrøftene er lagt med forholdsvis lavt fall, nesten på langs av kotene, mens det ofte er samleledninger som samler og fører vannet videre fra flere drensledninger. Vanlig dyp på dreneringen er cm, og avstanden mellom grøftene er fra 6-8 meter og oppover. Sugegrøftene er som oftest dekket av et filtermateriale av grus, sagflis eller torv, for å øke sugeevnen, beskytte røret og hindre tilslamming. Dersom drensledningene blir kuttet, presset sammen eller tilstoppet kan dette gi oppslag av vann på jordet, som igjen kan gi erosjon. Særlig store problemer får en i hellende terreng, slik en ofte har i planeringsområder. Gamle drensledninger som kuttes kan gi betydelige problemer. Drensledningene kan også miste funksjonen over tid ved at filtermaterialet brytes ned eller tettes. Innløpsåpningene eller røret kan også tettes av partikler eller jernutfelling, eller det kan bli vannlåser, deformasjon eller brudd på ledningen. Rørene kan også tettes av røtter hvis de går i nærheten av skog. Et spesielt svakt punkt er utløpet, der utrasing, vegetasjon, røtter og rustutfelling kan tette utløpet. Et tett drensanlegg gir dårligere drenering og mer overflateavrenning, ofte samlet i markerte overflatebekker Bortledningssystemer/lukkingsanlegg I leirjordsområdene og i bakkeplanerte områder er de fleste bekkene lukket med betongrør. Betongrørene har variabel betongkvalitet, og eldre rør tilfredsstiller som regel ikke dagens krav til betongrør. Det var også dårligere skjøter på eldre rørtyper, og i landbruket har en sjelden fulgt leggeforskriftene for slike betongrør når det gjelder omfyllingsmasser og komprimering. Rørene er ofte underdimensjonerte. Ingen rørgater er dimensjonert for absolutt alle flommer, men i landbruket ville en spare, og dermed ble mange rørgater dimensjonert så lavt at de jevnlig blir for små. Noen av rørgatene lå nede i ravinene og ble overfylt slik at de ble liggende svært dypt, der trykket var høyere enn det rørene var dimensjonert for. Inntak av drensledninger skjedde i mange tilfeller ved at det ble laget et hull i røret, noe som ofte førte til utettheter. Alle disse forholdene fører til at mange av disse lukkingsanleggene har fått problemer, og en må regne med at en stor del av dem må erstattes eller ha vedlikehold i de nærmeste tiårene. De problemene som oppstår er i hovedsak knyttet til erosjon. I en del tilfelle har det vært gjort skader på bunnledningen under selve overfyllingen, kanskje mest der hvor det er brukt korrugerte metallrør. Det er mulig at de ikke tåler sidepåkjenninger like godt som loddrette påkjenninger. En annen mulig skadeårsak på bunnledninger er kalde luftstrømmer om vinteren. Disse kan både gi skade på bunnledningene og på kummene. Ved typisk strålingsfrost vil det bli betydelig lågere temperatur ved utløpsenden enn ved innløpsenden i store bekkedaler med betydelig fall. Det vil da bli en skorsteinseffekt, der luftstrømmen går oppover i rørsystemet. Dette er mest utpreget ved liten vannføring og ved store høydeforskjeller mellom innløp og utløp i hovedledningen. Liten vannføring er typisk for kalde vinterperioder. De store åpningene på toppen av moderne kuminnløp (kumhatt med spiler i kjegleform) i samleledninger kan være et problem når det gjelder luftstrømmer. Dersom det er stor vannføring senhøstes eller ved snøsmeltingsepisoder med regn, vil lufta bli trukket med vannstrømmen nedover. Dette kan gi en varm luftstrøm som kan tine opp eventuelle frosne partier. Både selve bunnledningen og kummene kan bli skadet ved slike luftstrømmer. Ved vekslende temperaturer og vind og ulike vannføringer kan det bli en blandet virkning med luft ned i noen kummer og opp i andre, og dermed flere perioder med frysing-tining. I alle fall vil de åpne kumhattene bidra til frostskader på kummene, og 25

28 åpne innløp og utløp av bunnledningen vil bidra til unødig store frostpåkjenninger. Kumringene forskyves, det blir innløp for vann nedover i kummen, og store jordmengder eroderer og kommer inn i samlerne. Figur 12: Pipevirkning i tomme ledninger om vinteren. (Kilde ITF-rapport 123/2002) I utløpet av rørgata er det vanlig at frosten beveger rørene, og en får dermed dratt ytterste rør litt ut, og vannet begynner å renne i glipen mellom siste og nest siste rør. Etter hvert eroderes jorda vekk, og siste rør faller ut. Dette kan gjenta seg innover rørgata, så flere rør etter hvert faller ut. Figur 23: I enden av rørgata spyles leira vekk i lekkasjer mellom de siste rørene, og det siste røret dras ut. Dette kan gjenta seg videre innover.(foto: Atle Hauge) Vannet kan ha stor fart i røret, og dersom skjøtene er dårlige vil en ofte få en utspyling av masse utenfor utette skjøter. Det er ikke vanlig med grovere omfyllingsmasser rundt eldre landbruksanlegg, og omfylt leire spyles lett vekk og føres med vannet ut. Etter hvert kan utspylingen bli så omfattende at røret forskyver seg, eller at jorda over ledningen faller ned, slik at det blir huller opp til overflaten. Vann kan også finne veien gjennom sprekker i jorda fra overflaten til slike utettheter i ledningen. I disse sprekkene kan en få erosjon, slik at en får hull i jorda over rørledningen. 26

29 Der en har rørledninger som ligger uten omfyllingsmasser får ofte en vannstrøm langs ledningen på utsiden, der det eroderes vekk leire. Vann som renner langs ledningen kan dermed ødelegge rørgata. Særlig utbredt er dette i nærheten av utløpet, og der ledningen er lagt i et gammelt bekkeleie, der det er fylt masser oppå. På bakgrunn av erosjonen kan rørgaten etter hvert fylles med sedimenter, og tettes. En kan også finne eksempler på at rørgaten kollapser på grunn av trykk og dårlig rørkvalitet, kanskje særlig i tilfeller der overflatekummer er plassert direkte oppå rørgaten. Rørene kan også forskyve seg på grunn av setninger i tilbakefylte masser ved bakkeplanering, og kan dras ut av tyngdekraften og jordsig i hellinger Flomfare og erosjonsfare Opprinnelig fantes det i området åpne bekker, myrer og dammer, dom kunne holde tilbake vann ved store nedbørmengder. Nå er myrene drenert, og bekkene lukket. I tillegg er jorda drenert. Hele området responderer derfor langt hurtigere ved nedbør, og flomtoppene blir mye større enn før. Dette skaper større erosjonsfare i bekkene. Gjenåpning av lukkingsanlegg, etablering av fangdammer, terskler, bredere bekker og flomarealer kan dempe flomtoppene, særlig de ekstreme toppene etter kortvarige regnskyll. 7.4 Tiltak i de hydrotekniske systemene Overflateforming Dersom en har lange hellingslengder og dråg der vannet eroderer i dråget, kan en plassere overflatekummer i dråget, for å ta overflatevannet ned i rørledningen. Det er viktig at kummene plasseres slik at de fanger opp vannstrømmen, og det er mulig å lage motfall i området nedenfor kummen slik at vannstrømmen fanges opp. Dette motfallet kan gjerne utformes som et sedimentasjonskammer, slik at vannet legger igjen en del av det eroderte materialet før det går ned i kummen. Dersom overflatevann renner konsentrert over en fyllingskant, og skaper erosjon over fyllingskanten og nedover skråningen, vil løsningen være å legge en overflatekum nær kanten for sikring mot overløp/utløp i fyllingsfronten. Denne kan ligge i tilknytning til hovedsamleren for grøfte- og overflatevann, eller ligge separat. Fra denne kummen bør hovedsamleren føres ut til fastmark og i fastmark til utløp nedenfor bunnledningens utløp. her er det mindre fare for skade, og bunnledningen blir ikke forstyrret. For å være sikker på at kummen fanger opp vannet, bør det lages et motfall mot fyllingskanten, slik at vannet tvinges ned i kummen. Figur 34: Inntakskum før fyllingskant med terrengmotfall. (Kilde ITF-rapport 123/2002) Dersom en er nødt til å føre vann nedover en bratt skråning, må en også lage et erosjonssikret bekkeløp nedover skråningen. Et steinsatt overflateavløp nedover 27

30 fyllingsfronten vil uansett styrke beredskapen mot store flomskader ved ekstreme avrenningsepisoder Reparasjon av kummer Kumdam Kumdam er en ny løsning med flere funksjoner. Den dekker et område i dråget for å bedre fange opp vannet, den kan brukes til å reparere utette kummer og i tillegg sørge for sedimentasjon av en del av partiklene som følger overflatevannet. Løsningen går ut på å grave en sedimentasjonsdam rundt kummen, eller på oversiden av kummen, med tett bunnmembran i bunnen av dammen. Den tette membranen trekkes over kummen, slik at alt vannet tvinges ned i åpningen i toppen av kummen. Dette vil sikre mot at vannet finner seg veier inn i utettheter i kummen, noe som ville hatt erosjon rundt kummen som resultat. Utstrekningen av dammen vil sørge for å fange opp alt vannet fra dråget, og vannspeilet i dammen vil sørge for at mye av partiklene bunnfelles før vannet renner ned i kummen. Dette er en forholdsvis enkel og billig løsning for å reparere utette kummer som er utsatt for erosjon, og i tillegg oppnår en rensing av vannet. Ved tømming av sedimentene i dammen lar en det ligge igjen minst 10 cm sedimenter, slik at en ikke ødelegger membranen. Som flomsikring i dråget over dalfyllinger bør det i tillegg etableres en graskledd vannvei. De store vannveiene langs bunnlinjen i dagens terreng bør ligge i varig grasdekke. Et alternativ som var mye brukt i det undersøkte området var å løfte plogen i dråget ved høstpløying. I mange tilfeller kunne en likevel se erosjonsskader i dråget. 28