Pilotanlegg med bekkevoller og sedimentasjonsdammer på Jæren

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pilotanlegg med bekkevoller og sedimentasjonsdammer på Jæren"

Transkript

1 Bioforsk Rapport Vol. 6 Nr Pilotanlegg med bekkevoller og sedimentasjonsdammer på Jæren Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø

2

3 Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: Fax: Bioforsk Jord og miljø Frederik A. Dahls vei Ås Tlf: Faks: Tittel/Title: Pilotanlegg med bekkevoller og sedimentasjonsdammer på Jæren Forfatter(e)/Autor(s): Atle Hauge Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./project No.: Arkiv nr./archive No.: 8. desember 2011 Åpen Rapport nr.report No.: 6 (122) 2011 ISBN-nr.: ISBN-13 nummer: Antall sider/number of pages: 13 Antall vedlegg: 0 Oppdragsgiver/Employer: Fylkesmannen i Rogaland Kontaktperson/Contact person: Nono Dimby, Monica Dahlmo Stikkord/Keywords: Landbruksavrenning, bekkevoll fangdam, sedimentasjon, fosfor, Jæren Sammendrag I rapporten er det laget skisser av 3 anlegg bekkevoller/sedimentasjonsdammer for å bedre oppsamlingen av partikler og fosfor i åkerkanten på hellende grønnsaksarealer. Ideen er at det i nedbørepisoder dannes midlertidige dammer slik at eroderte partikler fra landbruksarealet sedimenterer. Anleggene skal anlegges som pilotanlegg, og det foreslås å registrere effekten ved måling av sedimentene. Dette er billige tiltak, og kan vise seg å være svært kostnadseffektive. Godkjent / Approved Prosjektleder/Project leader Marianne Bechmann Atle Hauge

4 Innhold 1. Sammendrag Innledning Bekkevoll og sedimentasjonsbasseng på Håland i Randaberg Plan for anlegget Skisse/kart over anlegget Permeabel terskel/erosjonssikret utløp Kostnadsoverslag Sedimentasjonsbasseng i åkerkant på Re i Time Plan for anlegget Skisse/Kart over anlegget Kostnadsoverslag Midlertidig bekkevoll og sedimentasjonsbasseng ved massepåfylling, Skasheim i Klepp Plan for anlegget Måling av effekt Bioforsk Rapport 6(122) 2011

5 1. Sammendrag I rapporten er det laget skisser av 3 anlegg med bekkevoller/sedimentasjonsdammer for å bedre oppsamlingen av partikler og fosfor i åkerkanten på hellende grønnsaksarealer. Ideen er at det i nedbørepisoder dannes midlertidige dammer slik at eroderte partikler fra landbruksarealet sedimenterer. Slike midlertidige dammer vil være bedre enn bare en ugjødslet randsone, fordi partiklene får bedre tid til å sedimentere. Anleggene skal anlegges som pilotanlegg, og det foreslås å registrere effekten ved måling av sedimentene på sedimentasjonsplater. Dette er billige tiltak, og kan vise seg å være svært kostnadseffektive. Bioforsk Rapport 6(122)

6 2. Innledning I forbindelse med Vannområde Jæren og arbeidet med å redusere næringsstofftilførslene til Jærvassdragene letes det etter nye og kostnadseffektive metoder for å stoppe særlig fosfortapet fra den dyrka jorda. Drift med grønnsaker kan være en sårbar produksjon, fordi det brukes mye gjødsel, og fordi jorda ofte ligger ubeskyttet i lange perioder av året. Mange steder drives grønnsaksarealene i skråninger ned mot vassdragene, og en kan her få overflateerosjon i riller, eller etter høsting når jorda ligger ubeskyttet av planter. Fylkesmannen i Rogaland ønsket å prøve ut en løsning med en voll mot bekken, og et basseng langs bekken. Her vil overflateavrenning kunne sedimentere erodert materiale før det går videre i bekken. Bassenget vil være tørt i tørre perioder, men i regnperioder vil det stige opp vann og danne et basseng. Slike midlertidige dammer vil være bedre enn bare en ugjødslet randsone, fordi partiklene får bedre tid til å sedimentere. Ideen er ikke ny, og lignende typer basseng har vært laget f.eks. i Skottland. På Jæren ønsker en slike bekkevoller og basseng utformet etter lokale forhold. På grunn av små eiendommer på grønnsaksgardene og høy produktivitet bør størrelse begrenses til det høyst nødvendige. De må derfor også tilrettelegges for hyppig tømming ble det holdt befaring på 3 aktuelle steder, Håland i Randaberg, Re i Time og Skasheim i Klepp. På Håland og Re ble det planlagt varige dammer i nedkanten av grønnsaksarealer, på Skasheim ble det planlagt et midlertidig anlegg i forbindelse med massefylling. Rapporten beskriver de 3 anleggene og forslag til effektmålinger. 4 Bioforsk Rapport 6(122) 2011

7 3. Bekkevoll og sedimentasjonsbasseng på Håland i Randaberg 3.1 Plan for anlegget Anlegget er et sedimentasjonsbasseng som ligger nederst i en åkerkant. Det ligger langs en ny, erosjonssikret bekk og langs en anlagt fangdam. Bassenget planlegges som en lang, smal renne i en åpen V, med 25 meter langs bekken, og 15 meter langs fangdammen. Bredden på renna blir 4 meter, så totalt ber det ca 160m 2 i bassenget når det er fylt med vann. Mellom bassenget og bekken legger en igjen en voll på ca 1,5m, og tilsvarende langs kanten av fangdammen. Vollen kan bygges opp litt i forhold til eksisterende terreng, cm, slik at det ikke er fare for at vannet skal begynne å renne over vollen i flomepisoder. Bassenget får 2 utløp. Et utløp ligger i den sørlige enden og går ned i fangdammen, og et utløp ligger i brekket, og går ut der bekken møter fangdammen. Utløpene lages som permeable grusterskler som erosjonssikres på toppen med grovere pukk og stein. Nedover skråningen lages det et nedløp som utformes som en erosjonssikret renne med duk i bunnen og større stein oppå, slik at en ikke får erosjon i den bratte skråningen. Permeable terskler betyr at bassenget tømmes for vann i tørre perioder, men fylles under nedbør. Sideskråningene lages 1:1,5 mot bekkevollen og mot fangdammen, mens den lages 1:2 mot åkeren. Slik blir det lett å dra opp igjen sedimentert masse som kan bringes tilbake på åkeren, f.eks. med et lasteapparat. Bassenget skal ha helt flat bunn. Dybden på vannspeilet når det renner over tersklene skal være ca 30 cm. Langs bekk og fangdam bør det lages en liten kant på cm. Denne består av dagens jordoverflate, og den kan tettes ved å legge kraftig plast på innsiden av vollen og fylle litt jord over plasten. En anlegger bassenget ved å skave av det øverste jordlaget, som kan flyttes innover på den dyrka jorda og jevnes ut. Det er viktig at bassenget og vollen nivelleres. Deler av området stod under vann ved planleggingen med uhøstet kinakål. Jorda som graves ut i bassenget kan legges inn på arealet innenfor, slik at en får løftet terrenget litt innenfor dammen, slik at dreneringen bedres noe. En unngår at vannet blir stående på areal som er i drift. I tørre perioder er det meningen at bassenget skal tømmes for vann og tørke opp, men det vil nok være for vått til å kunne høstes. Figur 1: Snitt gjennom dam og bekkevoll. Det blir bare vannspeil i bassenget ved nedbørepisoder. Bioforsk Rapport 6(122)

8 3.2 Skisse/kart over anlegget Figur 2: Kart over bekkevoll og sedimentasjonsdam på Håland i Randaberg 6 Bioforsk Rapport 6(122) 2011

9 3.3 Permeabel terskel/erosjonssikret utløp Figur 3: Snitt av terskel Steinene bør bygges opp nedenfra, slik at de ligger stødig. Den bør utformes som en renne, slik at vannet ikke begynner å renne utenom det erosjonssikrede området med stein. En kan gjerne ha et litt lavere område midt på terskelen og fylle stein oppover på siden, slik at vannet ikke begynner å grave ved siden av terskelen. Fiberduken bør også dras opp på sidene av terskelen og opp på vollen for å unngå graving. Bioforsk Rapport 6(122)

10 3.4 Kostnadsoverslag Kostnadsoverslag Håland i Randaberg Tiltak enhet Omfang Sedimentasjonsbasseng i åkerkant Pris (kr) Kostnad (kr ex mva) Frakt av gravemaskin stk Utgraving sed. Kammer m Planering m Massetransport < 500 meter m Stein og pukk, inkl transport m Plast 200 Fiberduk kl.2 m Bygging av terskler antall Tilsåing 500 Kr Bioforsk Rapport 6(122) 2011

11 4. Sedimentasjonsbasseng i åkerkant på Re i Time 4.1 Plan for anlegget Det planlegges 2 sedimentasjonsbasseng nederst i åkerkanten på 2 jorder på gården. Det ene blir et mindre sedimentasjonsbasseng like ved innkjørselen til tunet, der det lages en dam ved kumnedløpet. Det andre blir liggende langs veifyllingen i nord på eiendommen, med utløp i en eksisterende kum i vestre enden av sedimentasjonsbassenget. Dam 1 ved innkjørselen: Sedimentasjonsdam 1 ved innkjørselen planlegges som et trekantet basseng, der langsidene blir 8 meter langs riksveien, og 5 meter langs gårdsveien. Slik unngår en at bruken av gårdsveien som vendeteig blir berørt, og en mister ikke mye brukbart jordbruksareal. Dammen blir da 20 m 2. Utløpet på dammen blir ned i eksisterende kum. Sideskråningene lages 1:1,5 mot kummen og mot veien, mens den lages 1:2 mot åkeren. Slik blir det lett å dra opp igjen sedimentert masse som kan bringes tilbake på åkeren, f.eks. med et lasteapparat. En må regne med hyppig tømming av denne dammen, for det vil komme mye jord i våte år. Dam 2 nord på eiendommen: Sedimentasjonsdam 2 legges helt nord på eiendommen langs fyllingsfoten fra veien. Dammen utformes som en lang, grunn renne. Lengden på dammen er 35 meter og bredden blir 4 meter, så totalt blir det ca 140 m 2 i bassenget. Dammen får utløp i eksisterende kum, og bunnen på dammen måles ut i forhold til høyden på kummen. Sideskråningene lages 1:1 mot kummen og mot veien, mens den lages 1:2 mot åkeren. Slik blir det lett å dra opp igjen sedimentert masse som kan bringes tilbake på åkeren, f.eks. med et lasteapparat. Rundt kummen lages en permeabel terskel av stein av størrelse ca 2-10 cm, som kan skjerme kummen mot flytende planterester. Under steinene legger en fiberduk. Bassengene skal ha helt flat bunn. Dybden på vannspeilet når det renner over og ned i kummen skal være ca 30 cm. En anlegger bassenget ved å skave av det øverste jordlaget, jord som kan flyttes innover på den dyrka jorda og jevnes ut. Begge dammene ligger på arealer som stod under vann og var uhøstet under befaringen. Ved dette anlegget er det mulig å få løftet terrenget litt innenfor dammene med utgravd jord, slik at dreneringen bedres noe. En unngår at vannet blir stående på areal som er i drift. I tørre perioder er det meningen at bassenget skal tømmes for vann og tørke opp, men det vil nok være for vått til å kunne høstes. Bioforsk Rapport 6(122)

12 Figur 4: Snitt av kum og basseng 4.2 Skisse/Kart over anlegget Figur 5: Kart over 2 sedimentasjonsdammer på Re i Time. Dammene vil bare være vannfylt i nedbørsperioder, og vil tørke ut i tørre perioder. På figur 5 ser en plasseringen av de to kummene, og omtrentlig omriss av dammene inntegnet. 10 Bioforsk Rapport 6(122) 2011

13 4.3 Kostnadsoverslag Kostnadsoverslag Re i Time Tiltak enhet Omfang Sedimentasjonsbasseng i åkerkant Pris (kr) Kostnad (kr ex mva) Frakt av gravemaskin stk Utgraving sed. Kammer m Planering m Massetransport < 500 meter m Tilsåing 500 Pukk/stein og fiberduk 1000 Kr Bioforsk Rapport 6(122)

14 5. Midlertidig bekkevoll og sedimentasjonsbasseng ved massepåfylling, Skasheim i Klepp 5.1 Plan for anlegget I forbindelse med oppfylling på dyrka jord langs Skas-Heigre-kanalen ønsker en å sikre at ikke avrenning fra fyllingsområdet gir partikkelavrenning til vassdraget. Området vil etter oppfylling få en jevn helling nedover mot kanalen, og det kan bli fare for overflateerosjon i forbindelse og etter fyllingsarbeidet. Matjordlaget skal tas av før oppfylling. Det er et naturlig lite motfall mot kanalen, så i utgangspunktet er det liten fare for at overflatevannet skal renne rett ut i hovedkanalen. Det laveste punktet er i sidekanalene som strekker seg inn fra hovedkanalen. En enkel løsning er at en legger en del av matjorda som tas av som en voll meter fra kanalen, og at en bevarer en renne der matjordlaget er tatt av, som vil fungere som et sedimentasjonsbasseng i hele anleggsperioden. Renna bør ligge omtrent der fyllingen planlegges å gå ut i null. Dersom det er så mye høydeforskjell at det er vanskelig å lage flat bunn, kan denne renna deles inn i flere basseng med ulik høyde på vannspeilet. Sannsynligvis vil mesteparten av vannet forsvinne gjennom jorda og ut gjennom dreneringssystemet, slik at det ikke blir noe utløp på overflaten for det vannet som samler seg i dammen. Dersom det fylles opp og begynner å renne ut på det laveste stedet, må en sikre dette stedet med duk og pukk, slik at en ikke får erosjonsskader. Det lages ikke noe kostnadsoverslag for dette tiltaket, da det kan tas i sammenheng med fyllingsarbeidet. 12 Bioforsk Rapport 6(122) 2011

15 6. Måling av effekt Bioforsk anbefaler at det legges ut et antall hvite plater som presses ned jevnt med bunnen av dammen, og festet med plugger i bunnen. Platene kan være 40x40cm. Platene bør måles inn med nøyaktig GPS eller markeres på annen måte, for de vil sannsynligvis bli dekket av jord etter en tid. Etter et eller to år kan sedimenttykkelsen på platene måles, og det kan tas analyser av tetthet og næringsinnhold av sedimentene. Slik kan effekten av sedimentasjonsdammen anslås. Platene kan tas opp og måles, eller en kan måle ved å stikke ned en målestav inni et rør med muffe, et spesialutstyr for måling av sedimenttykkelse. Det er også mulig å bare bruke en tommestokk dersom kravet til nøyaktighet er lite. Bilde 1: Sedimentasjonsplate for måling av effekt etter opptak. Bioforsk Rapport 6(122)

Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA!

Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA! Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA! Rensetiltak i, og i tilknytning til vassdrag Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no)

Detaljer

Landbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering

Landbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering Landbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet

Detaljer

Fangdammar og erosjonstiltak. Korleis hindre at den beste jorda går tapt? Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø

Fangdammar og erosjonstiltak. Korleis hindre at den beste jorda går tapt? Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø Fangdammar og erosjonstiltak. Korleis hindre at den beste jorda går tapt? Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø Hovedproblemene på Jæren Mye husdyrgjødsel Høye fosforverdier i matjordlaget Mye nedbør

Detaljer

TILTAK I VASSDRAG FANGDAMMAR, EROSJONSTILTAK OG FLOMDEMPING. MÅLRETTING AV TILTAK OG MER KOSTNADSEFFEKTIVE TILTAK

TILTAK I VASSDRAG FANGDAMMAR, EROSJONSTILTAK OG FLOMDEMPING. MÅLRETTING AV TILTAK OG MER KOSTNADSEFFEKTIVE TILTAK TILTAK I VASSDRAG FANGDAMMAR, EROSJONSTILTAK OG FLOMDEMPING. MÅLRETTING AV TILTAK OG MER KOSTNADSEFFEKTIVE TILTAK Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø BETYR KLIMAENDRINGENE NOE FOR EROSJONEN? UTVILSOMT.

Detaljer

TILTAK I VASSDRAG FANGDAMMAR, EROSJONSTILTAK OG FLOMDEMPING. MÅLRETTING AV TILTAK OG MER KOSTNADSEFFEKTIVE TILTAK

TILTAK I VASSDRAG FANGDAMMAR, EROSJONSTILTAK OG FLOMDEMPING. MÅLRETTING AV TILTAK OG MER KOSTNADSEFFEKTIVE TILTAK TILTAK I VASSDRAG FANGDAMMAR, EROSJONSTILTAK OG FLOMDEMPING. MÅLRETTING AV TILTAK OG MER KOSTNADSEFFEKTIVE TILTAK Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø BETYR KLIMAENDRINGENE NOE FOR EROSJONEN? UTVILSOMT.

Detaljer

Rensesystemer i nedbørfelt

Rensesystemer i nedbørfelt Vegetasjonssoner Rensesystemer i nedbørfelt Marianne Bechmann, Anne Grethe B. Blankenberg og Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø Vegetasjonssoner er ugjødsla kantsoner som anlegges langs terrengkoter (ofte

Detaljer

Gamle lukkingsanlegg - kartlegging og mulige tiltak

Gamle lukkingsanlegg - kartlegging og mulige tiltak Gamle lukkingsanlegg - kartlegging og mulige tiltak Foredrag på «Restaurering av vassdrag», Det fjerde nasjonale seminaret om restaurering av vassdrag og våtmarker 19.november 2013 Atle Hauge Bioforsk

Detaljer

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Vannseminar på Stiklestad 6.-7. mars 2013 1 Hvorfra kommer fosforet? 2 3 Spredt avløp Background details, annual total

Detaljer

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor? Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp Knut Berg Hvorfor? Finne nødvendig dimensjon på rør Vurdere om eksisterende rør har tilstrekkelig kapasitet Indikasjon på skader på rør Avhjelpende tiltak

Detaljer

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt

Detaljer

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen

Detaljer

4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater

4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater 4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater Atle Hauge Bioforsk, Jord og Miljø Prosjektene er finansiert av: Maxit Leca SLF (kumdammer) Fylkesmannen

Detaljer

FORSLAG TIL RENSEPARK I NESBØ HELLEGNEISSONE

FORSLAG TIL RENSEPARK I NESBØ HELLEGNEISSONE FORSLAG TIL RENSEPARK I NESBØ HELLEGNEISSONE Dato: 9. august 2016 Plan med beskrivelse og kartfesting av miljøtiltaket Innledning I forbindelse med Granvin Maskinstasjon AS sitt planlagte natursteinsbrudd

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 169 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Avlinger, miljø- og klimaeffekter av høstkorn Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 170 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Biogass av restavlinger Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm Hovedkontor

Detaljer

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk Eutropia 30.-31. May 2013 1 2 Spredt avløp Background details, annual total (TP) loads and estimated TP loads from STS in each catchment

Detaljer

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05 er designet for en-familie hus og hytter med relativt lite vannforbruk, og hvor avløpsvannet kan slippes direkte ut i terrenget

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert

Detaljer

NOTAT. Funksjonsbeskrivelse - Midlertidige sikringstiltak Hegra barneskole. 1. Forberedende arbeider og generelle prinsipper for utførelse

NOTAT. Funksjonsbeskrivelse - Midlertidige sikringstiltak Hegra barneskole. 1. Forberedende arbeider og generelle prinsipper for utførelse NOTAT Oppdrag Paviljonger ved Hegra barneskole Kunde Stjørdal kommune Notat nr. G-not-001 Dato 2015/02/19 Til Håvard Krislok Fra Per Arne Wangen/Helle Bråtteng Olsen, Rambøll Norge AS Kopi Dato 2015/02/19

Detaljer

FAGDAG GRØFTING, HYDROTEKNIKK OG JORDPAKKING

FAGDAG GRØFTING, HYDROTEKNIKK OG JORDPAKKING FAGDAG GRØFTING, HYDROTEKNIKK OG JORDPAKKING Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000 Forsker, Bioforsk 2000-2013

Detaljer

Installasjon av glassfiberbasseng.

Installasjon av glassfiberbasseng. Installasjon av glassfiberbasseng. Valg av plassering: Tenk nøye igjennom plasseringen av bassenget før du begynner: - I forhold til naboer/sjenanse. - Innsyn. - Nærhet til løvfellende trær - Solforhold

Detaljer

Installasjon av glassfiberbasseng.

Installasjon av glassfiberbasseng. Installasjon av glassfiberbasseng. Valg av plassering: Tenk nøye igjennom plasseringen av bassenget før du begynner: - I forhold til naboer/sjenanse. - Innsyn. - Nærhet til løvfellende trær eller nåletrær

Detaljer

Miljøoppfølgingsplan for Bjertnestangen 5/7/9 i Nittedal i oppfyllingsperioden

Miljøoppfølgingsplan for Bjertnestangen 5/7/9 i Nittedal i oppfyllingsperioden Miljøoppfølgingsplan for Bjertnestangen 5/7/9 i Nittedal i oppfyllingsperioden NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 138 2018 Atle Hauge Divisjon for Miljø og Naturressurser TITTEL/TITLE Miljøoppfølgingsplan for Bjertnestangen

Detaljer

Figur 1. Kartskisse som viser grøfter (turkis strek) og dreneringsforhold ut fra skytebanen (kilde: Asplan Viak, 2007).

Figur 1. Kartskisse som viser grøfter (turkis strek) og dreneringsforhold ut fra skytebanen (kilde: Asplan Viak, 2007). Figur 1. Kartskisse som viser grøfter (turkis strek) og dreneringsforhold ut fra skytebanen (kilde: Asplan Viak, 2007). 3 Plassering Bassenget må plasseres nedstrøms anleggsområdet. Bassenget bør også

Detaljer

DRENERINGSSEMINAR. Bodø 6. mai Marka 8. mai. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

DRENERINGSSEMINAR. Bodø 6. mai Marka 8. mai. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten DRENERINGSSEMINAR Bodø 6. mai Marka 8. mai Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten EU s vanndirektiv Arbeidet med innføring foregår for fullt Skal sikre vannkvaliteten både i ferskvann og i kystnære

Detaljer

Viktige moment ved drenering:

Viktige moment ved drenering: Drenering Viktige moment ved drenering: Hindre vatn å kome inn på teigen Få vatnet på teigen inn i dreneringssystemet. Infiltrasjonsevna må stå i forhold til nedbørsmengda! Tette jordarter og stor nedbør

Detaljer

Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 195 2006 Lokal utprøving av jordbærsorter i Nord-Trøndelag Rapport per 2006 Jahn Davik Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94

Detaljer

FORSLAG TIL RENSEPARK I NESBØ HELLEGNEISSONE

FORSLAG TIL RENSEPARK I NESBØ HELLEGNEISSONE FORSLAG TIL RENSEPARK I NESBØ HELLEGNEISSONE Dato: 8. januar 2018 Plan med beskrivelse og kartfesting av miljøtiltaket Innledning I forbindelse med Granvin Maskinstasjon AS sitt planlagte natursteinsbrudd

Detaljer

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: 23.juni 2015

Deres ref.: Vår ref.: 23.juni 2015 Re Kommune, Landbrukskontoret Postboks 3 N-364 REVETAL Att.: Jan Tore Foss Deres ref.: Vår ref.: 3.juni Sluttrapport for prosjekt Jorda på jordet - Holmestrand Prosjektet Jorda på jordet ble startet opp

Detaljer

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Vannmiljøkonferansen 16.-17. mars 2011 Foto: Skarbøvik, Blankenberg, Hauge, Bechmann Innhold 1. Innledning

Detaljer

Jordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko

Jordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko Notat fra Bioforsk vedrørende prosjektet: Jordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko Marianne Bechmann, Bioforsk, marianne.bechmann@bioforsk.no Prosjektgruppe Bioforsk: Marianne Bechmann, Geir Tveiti,

Detaljer

Audun Sletten Siv. Ing. Kommune: Klæbu

Audun Sletten Siv. Ing. Kommune: Klæbu Forset massedeponi Plan for drift og avslutning Rapportdato: 04.04.2019 Versjon: 2 Lokalitet: Forset Øvre Gradering: Åpen Forfatter: Audun Sletten Siv. Ing. Kommune: Klæbu Tiltakshaver: Forset Grus AS

Detaljer

Fagdag i grøfting 14.10.2015. Atle Hauge NIBIO

Fagdag i grøfting 14.10.2015. Atle Hauge NIBIO Fagdag i grøfting 14.10.2015 Atle Hauge NIBIO Når skal en grøfte? Langsiktig økonomisk vurdering Bæreevne Driftsopplegg Maskinpark Pakkeskader Erosjon Plantenes behov, god rotutvikling surstoff til røttene

Detaljer

NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK

NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK Nydyrking og andre tiltak knyttet til landbruk Arne Jørgen Kjøsnes Senioringeniør Arne Jørgen Kjøsnes Senioringeniør Nydyrking eller bakkeplanering? Fulldyrking:

Detaljer

Prinsipper for overvannsha ndtering langs gang- og sykkelveg mellom Klampenborg og Leikvoll

Prinsipper for overvannsha ndtering langs gang- og sykkelveg mellom Klampenborg og Leikvoll OPPDRAG Gang- og sykkelveg mellom Klampenborg og Leikvoll OPPDRAGSLEDER Anita Myrmæl DATO 07.02.2017 OPPDRAGSNUMMER 24354001 OPPRETTET AV Torbjørn Friborg KONTROLLERT AV Kjell Olav Wittersø TIL Gjerdrum

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 175 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 10

Detaljer

NOTAT FV. 42 BJØRKÅSTUNNELEN, SIRDAL KOMMUNE GEOTEKNISKE VURDERINGER I FORBINDELSE MED NY VEGFYLLING/ MASSEDEPONI. 1. Orientering

NOTAT FV. 42 BJØRKÅSTUNNELEN, SIRDAL KOMMUNE GEOTEKNISKE VURDERINGER I FORBINDELSE MED NY VEGFYLLING/ MASSEDEPONI. 1. Orientering NOTAT Oppdrag 1350001877 Kunde Notat nr. Til Fra Statens vegvesen Region Sør G-not-001-rev.01 Astrid Veronica Bjordal Rydland, Statens vegvesen Region Sør Ernst Pytten, Rambøll FV. 42 BJØRKÅSTUNNELEN,

Detaljer

(ØKOLOGISK) LANDBRUK FORUTSETTER GOD DRENERING.

(ØKOLOGISK) LANDBRUK FORUTSETTER GOD DRENERING. (ØKOLOGISK) LANDBRUK FORUTSETTER GOD DRENERING. Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Nordland JORDKVALITET ER VIKTIG(ST) HVA ER GOD DRENERING Brun farge er en indikator på god naturlig drenering. Oppstår

Detaljer

INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN. Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune. Av Bengt M. Tovslid

INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN. Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune. Av Bengt M. Tovslid Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Av Bengt M. Tovslid Bengt M. Tovslid er naturforvalter hos Ecofact AS i Sandnes. Innlegg på det Det femte nasjonale seminaret om restaurering

Detaljer

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige

Detaljer

Rapport Eidene i Vindafjord

Rapport Eidene i Vindafjord Rapport Eidene i Vindafjord På oppdrag for Dragseidprosjektet i Vindafjord kommune ble det gjennomført en undersøkelse av eidene i kommunen. Formålet var å registrere veier, landingsplasser og annet som

Detaljer

Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor

Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Kurs: Tiltak mot forurensning og klimautslipp i jordbruket, Tønsberg 7.-8. desember 2016 Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Sigrun H. Kværnø, Anne-Grete Buseth Blankenberg Vegetasjonsdekkets

Detaljer

Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp. Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012. Atle Hauge. Bioforsk

Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp. Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012. Atle Hauge. Bioforsk Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012 Atle Hauge Bioforsk Forsøk på marin leirjord i Ås 2010-2012 3 steder på samme jorde med forskjellig

Detaljer

Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler

Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler FAGSAMLING OM OPPFØLGING AV VANNFORSKRIFTEN Sem i Asker, 18-19 oktober 2016 Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no)

Detaljer

Planering og Jordflytting Utførelse og vedlikehold

Planering og Jordflytting Utførelse og vedlikehold Planering og Jordflytting Utførelse og vedlikehold Regler og krav for planeringsfelt Hydrotekniske løsninger Suksessfaktorer for jordflytting Atle Hauge Statistikk for planering - hele landet (Njøs) Inndeling

Detaljer

Løsninger for hydrotekniske problemer. Problemer med gamle lukkinger og planeringsfelt Erfaringer fra kjøring i lukkinger med kabelkamera Drenering

Løsninger for hydrotekniske problemer. Problemer med gamle lukkinger og planeringsfelt Erfaringer fra kjøring i lukkinger med kabelkamera Drenering Løsninger for hydrotekniske problemer Problemer med gamle lukkinger og planeringsfelt Erfaringer fra kjøring i lukkinger med kabelkamera Drenering Lange hellingslengder etter planering kan gi rilleerosjon

Detaljer

Drenering. Drammen 5. april 2013

Drenering. Drammen 5. april 2013 Drenering Drammen 5. april 2013 Program 14:30 Dimensjonering av åpne grøfter i forhold til nedslagsfelt, helning og jordart - Mannings formel - regneark (Torgeir Tajet) 15:00 Diskusjon rundt behov for

Detaljer

REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV!

REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV! REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV! 1 INNHOLD 3 Innledning 4 Fasade 5 Ensidig Redi Støttemur 6 Tosidig Redi Støttemur / Redi Topplate 7 Redi Portstolpe

Detaljer

Hydrologi og kantsoner

Hydrologi og kantsoner Høringskonferanse 21. februar 2019: Planprogram til Regionalplan for klimatilpasning i Rogaland. 21. februar 2019, Stavanger Hydrologi og kantsoner i jordbrukslandskapet. Med eksempler fra Jæren. Eva Skarbøvik

Detaljer

Tiltak i Skibekken. Erosjonsdempende tiltak i bekken mellom Ski sentrum og Østensjøvann. Atle Hauge. Divisjon Miljø og naturressurser

Tiltak i Skibekken. Erosjonsdempende tiltak i bekken mellom Ski sentrum og Østensjøvann. Atle Hauge. Divisjon Miljø og naturressurser Tiltak i Skibekken Erosjonsdempende tiltak i bekken mellom Ski sentrum og Østensjøvann NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 117 2017 Atle Hauge Divisjon Miljø og naturressurser TITTEL/TITLE Tiltak i Skibekken - Erosjonsdempende

Detaljer

BETYDNING AV KANTSONER LANGS BEKKER OG ELVER I JORDBRUKSOMRÅDER

BETYDNING AV KANTSONER LANGS BEKKER OG ELVER I JORDBRUKSOMRÅDER SEMINAR OM FISKE- OG VASSDRAGSFORVALTNING. Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune. Sandnes, 10. September 2018. BETYDNING AV KANTSONER LANGS BEKKER OG ELVER I JORDBRUKSOMRÅDER Eva Skarbøvik

Detaljer

Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio

Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio Jets Bio er en renseenhet som reduserer partikkelinnholdet i utslippet fra vakuumtoaletter ved filtrering. Utløpet er derfor fritt for store partikler, men inneholder

Detaljer

Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen. Eivind Solbakken, Særheim

Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen. Eivind Solbakken, Særheim Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen Eivind Solbakken, Særheim 11.11.2014 Jordsmonnkartlegging Standardisert kartlegging etter internasjonale prinsipper Inndeling i jordtyper basert på

Detaljer

Tiltak mot utlekking i Giskås skytefelt

Tiltak mot utlekking i Giskås skytefelt Tiltak mot utlekking i Giskås skytefelt Tiltakene som skal gjennomføres ved Giskås SØF er beskrevet i tabell 1-4 og i de etterfølgende skissene og figurene. De fleste av tiltakene gjennomføres i fase 1

Detaljer

Kantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet

Kantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet PURA SEMINAR 07.11.16 SKI Kantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Anne Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) A G Endret klima Flom, erosjon,

Detaljer

Modeller for landbruk i Norge

Modeller for landbruk i Norge Workshop: Modeller for «Hav møter Land» 16.04.2013 Modeller for landbruk i Norge Håkon Borch - BIOFORSK 1 Jordbruket som forurensingskilde Håkon Borch. (UMB jan 2012) 2 2 Fosfor Vekst Ø Næring for planter

Detaljer

Erosjonssikring. NOTAT Oppdragsgiver: Skanska Oppdragsnr.: Dokumentnr.: NO-HYDRO-001 Versjon: -

Erosjonssikring. NOTAT Oppdragsgiver: Skanska Oppdragsnr.: Dokumentnr.: NO-HYDRO-001 Versjon: - Til: Fra: Skanska Norconsult v/einar Markhus Dato 2017-11-10 Erosjonssikring Den 24.10.2017 ble det gjennomført en befaring med tanke på eventuelt behov for erosjonssikring av Luktvasselva/Fusta i forbindelse

Detaljer

Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Effekter av jordarbeiding på tap av fosfor Sammenstilling av nordiske forsøk ca 20 forsøk Representerer ulike redskap,

Detaljer

Drenering og hydroteknikk

Drenering og hydroteknikk Drenering og hydroteknikk Sør Trøndelag bondelag 07.03.18 Atle Haugnes Stort behov for drenering Landbrukstelling 2010 Dreneringstilstand Typisk for dårlig drenert jord Jorda tørker langsomt opp spesielt

Detaljer

Impleo Web. Hydraulisk analyse for Lønselva ved Raustein i Saltdalen i Nordland. Per Ludvig Bjerke 4 OPPDRAGSRAPPORT B

Impleo Web. Hydraulisk analyse for Lønselva ved Raustein i Saltdalen i Nordland. Per Ludvig Bjerke 4 OPPDRAGSRAPPORT B Impleo Web Hydraulisk analyse for Lønselva ved Raustein i Saltdalen i Nordland. Per Ludvig Bjerke 4 2016 OPPDRAGSRAPPORT B Impleo Web Oppdragsrapport B nr 4-2016 Hydraulisk analyse for Lønselva ved Raustein

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR LYSTAD MASSEMOTTAK. Ordfører

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR LYSTAD MASSEMOTTAK. Ordfører 1 ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR LYSTAD MASSEMOTTAK DELER AV GNR/BNR 7/1, 7/3, 7/5, 7/17, 11/4, 11/6, 13/3, 13/4, 215/8 OG 215/11 Vedtatt av Ullensaker Kommune den Ordfører Reguleringsplanen

Detaljer

Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard

Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard Grøftesystemer kan transportere: Partikler Fosfor Løste næringsstoffer Pesticider fra jordbruksarealene til

Detaljer

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere. I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk

Detaljer

GrunnTeknikk AS er engasjert av Lanskapsarkitekt MNAL Nils Skaarer til å vurdere planene.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Lanskapsarkitekt MNAL Nils Skaarer til å vurdere planene. TEKNISK NOTAT TIL: Landskapsarkitekt MNAL Nils Skaarer v/nils Skaarer Kopi: Fra: GrunnTeknikk AS Dato: Dokumentnr: 111531 Prosjekt: 111175 Utarbeidet av: Ivar Gustavsen Kontrollert av: Geir Solheim Fet.

Detaljer

Hydroteknikk. Rennebu 24.10.12

Hydroteknikk. Rennebu 24.10.12 Hydroteknikk Rennebu 24.10.12 Dreneringstilstand Typisk for dårlig drenert jord Jorda tørker langsomt opp spesielt om våren Overflatevann blir stående på flate steder Kulturplantene mistrives og er utsatt

Detaljer

Som grunnlag for vår geotekniske vurdering har følgende notater og rapporter benyttets:

Som grunnlag for vår geotekniske vurdering har følgende notater og rapporter benyttets: NOTAT Notat nr.: 580771-Geo 01 06.06.2011 Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Erling Liabø Kopi til: Fra: Christer Larsson Sweco Norge AS Geoteknisk vurdering Klæbu Gnr/Bnr 2/11 1. Innledning Sweco Norge

Detaljer

Tilskudd til drenering. Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tydal 27.februar 2013

Tilskudd til drenering. Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tydal 27.februar 2013 Tilskudd til drenering Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Tydal 27.februar 2013 Drenering Nyengets kjedegravemaskin montert på Gems (GMC) 1956-6-hjulstrekk - Tvillingdekk fram og bak - Kjetting

Detaljer

Denne presentasjonen fokuserer på utførelsesfasen.

Denne presentasjonen fokuserer på utførelsesfasen. I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk

Detaljer

Alle mengder er regulerbare og måles opp i samråd med byggherre etter utførelse.

Alle mengder er regulerbare og måles opp i samråd med byggherre etter utførelse. Alle arbeidene foregår i et verna område hvor det settes store krav til det ytre miljø. Planlegging og utførelse av arbeidene er viktig i dette prosjektet. Det settes krav til at entreprenøren har gode

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Konseptuelt forslag til avslutning av eksisterende SiMn-deponi på Fosselandsheia.

Teknisk notat. Innhold. Konseptuelt forslag til avslutning av eksisterende SiMn-deponi på Fosselandsheia. Teknisk notat Til: Eramet Norway Kvinesdal A/S v/: Leif Hunsbedt Fra: NGI Dato: 30. april 2012 Dokumentnr.: 20111039-00-11-TN Rev.nr. / Dato: 2, 03. april 2013 Prosjekt: Deponier på Fosselandsheia i Kvinesdal

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE

ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE LYNGDAL KOMMUNE GNR 172 BNR 1 Rapport ved: Rune

Detaljer

Tiltak i Skibekken. Erosjonsdempende tiltak i bekken mellom Ski sentrum og Østensjøvannet. Atle Hauge. Divisjon Miljø og naturressurser

Tiltak i Skibekken. Erosjonsdempende tiltak i bekken mellom Ski sentrum og Østensjøvannet. Atle Hauge. Divisjon Miljø og naturressurser Tiltak i Skibekken Erosjonsdempende tiltak i bekken mellom Ski sentrum og Østensjøvannet NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 117 2017 Atle Hauge Divisjon Miljø og naturressurser TITTEL/TITLE Tiltak i Skibekken -

Detaljer

Bakgrunn, problemer og resultater fra vannområdets fangdamprosjekt. Ida Marie Frantzen Gjersem,

Bakgrunn, problemer og resultater fra vannområdets fangdamprosjekt. Ida Marie Frantzen Gjersem, Bakgrunn, problemer og resultater fra vannområdets fangdamprosjekt Ida Marie Frantzen Gjersem, 14.6.2017 1 Bakgrunn for fangdamprosjektet i 2015 Vannområdet engasjerte Bioforsk i 2009 for å gjøre en kartlegging

Detaljer

Spredt avløp i jordbrukslandskapet

Spredt avløp i jordbrukslandskapet Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 6, 2014 Spredt avløp i jordbrukslandskapet Tilførsler av fosfor og E. coli i jordbruksbekker. Anne-Grete B. Blankenberg, Marianne Bechmann, Stein Turtumøygard,

Detaljer

00 10.12.2013 Roger Kristoffersen Erling Romstad Roger Kristoffersen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

00 10.12.2013 Roger Kristoffersen Erling Romstad Roger Kristoffersen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Fredlundskogen bofelleskap DOKUMENTKODE 416301 RIG NOT 001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Vefsn kommune OPPDRAGSLEDER Roger Kristoffersen KONTAKTPERSON Finn Arne Johnsen SAKSBEHANDLER

Detaljer

NOTAT SAMMENDRAG. MULTICONSULT Sluppenveien 15 Postboks 6230 Sluppen, 7486 Trondheim Tlf multiconsult.no

NOTAT SAMMENDRAG. MULTICONSULT Sluppenveien 15 Postboks 6230 Sluppen, 7486 Trondheim Tlf multiconsult.no NOTAT SAMMENDRAG Melhus kommune planlegger etablering av en ny avløpspumpestasjon i Kråkdalen, akkurat innenfor tomtegrensa av tomt gnr/bnr 12/1. Det planlegges i tillegg en mindre parkeringsplan med adkomstvei

Detaljer

20 Profil nr Deponi Lengde 21,9 7,1

20 Profil nr Deponi Lengde 21,9 7,1 6 O OV-dam OD: ormalvannstand 7, Høyeste vannstand 8, unn 6, Fordrøyningsvolum 8 m Slamvolum 7 m O OV-dam OD: ormalvannstand 7, Høyeste vannstand 8, unn 6,85 Fordrøyningsvolum min. m Slamvolum ca 95 m

Detaljer

Referat fra møte vedrørende pilotprosjekt i Frya

Referat fra møte vedrørende pilotprosjekt i Frya Referat fra møte vedrørende pilotprosjekt i Frya Tid: 15. mars 2016 Sted: Oppland fylkeskommune, Lillehammer Tilstede: Tore Leirvik, John-Ludvik Dalseg, Marcel van der Velpen, Per Vihren, Heidi Eriksen

Detaljer

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik: Konsekvensanalyse - Lokal forskrift om avgrensing av spredeperiode for hysdygjødsel og annen organisk gjødsel Hensikt: Den lokale forskriften har til formål å redusere avrenning/utlekking av næringsstoffer,

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Smedasundet 66, NO-5528 Haugesund Pb. 458, NO-5501 Haugesund Tel: Fax: Oppdragsnr.

NOTAT Norconsult AS Smedasundet 66, NO-5528 Haugesund Pb. 458, NO-5501 Haugesund Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Norconsult AS v/raymond Tuv Fra: Norconsult AS v/gunvar Mjølhus Dato: 2012-04-24 Supplerende grunnundersøkelser (grunnvann) Innledning Stavanger kommune skal bygge ny svømmehall på Hundvåg ved Austbø.

Detaljer

Universell adkomst til rasteplassen ved Rundvannet. Valg av løsning for gjennomføring

Universell adkomst til rasteplassen ved Rundvannet. Valg av løsning for gjennomføring Universell adkomst til rasteplassen ved Rundvannet. Valg av løsning for gjennomføring Bakgrunn og godkjenninger Vi legger til grunn at valgt alternativ i beskrivelsen har nødvendige godkjenninger og kan

Detaljer

Drenering og jordsmonn VANNBEVEGELSE I FASTMARK. Hvordan får vi kontroll med vannet på og i jorda Are Johansen Hydroteknikkutvalget NLR

Drenering og jordsmonn VANNBEVEGELSE I FASTMARK. Hvordan får vi kontroll med vannet på og i jorda Are Johansen Hydroteknikkutvalget NLR Hvordan får vi kontroll med vannet på og i jorda. Viktig å se under overflata Kursuka 2014 Are Johansen NLR Drenering og jordsmonn VANNBEVEGELSE I FASTMARK FARGE ER EN VIKTIG INDIKATOR 1 VANNBEVEGELSE

Detaljer

På siste side i rapporten er en oppsummering med blant annet kostnader for utbedring av de mest utsatte partiene.

På siste side i rapporten er en oppsummering med blant annet kostnader for utbedring av de mest utsatte partiene. Uthushagen Plan AS Kjerneby 24 2409 Elverum Elverum, 130916 Fjellvegen, Forollhogna Nasjonalpark. v/nasjonalparkforvalter Astrid Alice Haug Kartlegging/registrering av kjørespor med forslag til tiltak.

Detaljer

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND BIOTOPTILTAK I AUDNA PÅ KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND INNLEDNING Strekningen fra Gislefoss til Seland ble kanalisert på 1980 tallet. Dette medførte en forkortning av elveløpet og endringer

Detaljer

Erfaring fra Jæren vannområde - iverksetting av tiltak

Erfaring fra Jæren vannområde - iverksetting av tiltak Erfaring fra Jæren vannområde - iverksetting av tiltak Fagsamling om oppfølging av vassforskrifta i jordbruket, 7-8 oktober 2014 v/elin Valand, sekretariat Jæren vannområde, Rogaland fylkeskommune Stikkord:

Detaljer

Megawall Garden. Megawall Garden - mot uante høyder! BENDERS MARK

Megawall Garden. Megawall Garden - mot uante høyder! BENDERS MARK - mot uante høyder! Komplett kostnadseffektivt jordarmert støttemursystem, for private og offentlige miljøer. Takket være alle systemets deler følger du lett naturens former, eller skaper helt egne. Murblokken

Detaljer

MONTERINGSANVISNING MINIBLOKK OG DEKORATIV

MONTERINGSANVISNING MINIBLOKK OG DEKORATIV MINIBLOKK OG DEKORATIV og - den enkle og sikre muren til alle prosjekter Dette er en klassisk støttemur for private og offentlige rom. Muren har et komplett tilbehørsprogram som inkluderer kurver og hjørner.

Detaljer

TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsverdier. Harald Sakshaug gammel ingeniør - NVE Region Sør

TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsverdier. Harald Sakshaug gammel ingeniør - NVE Region Sør TILTAK I LANDBRUKET Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsverdier Harald Sakshaug gammel ingeniør - NVE Region Sør hsa@nve.no 977 21 5 21 Året 2001 : «DET BLÅ SKIFTET» Jens Stoltenberg: «Slutt på store

Detaljer

God og dårlig byggegrunn

God og dårlig byggegrunn Fjell regnes normalt som god byggegrunn. Bare ved spesielt dårlige bergarter må vi behandle fjellgrunnen også. Men vi må sørge for at det aldri står vann under veikroppen. Derfor kan det være nødvendig

Detaljer

Internt notat. Marte Rødseth Kvakland

Internt notat. Marte Rødseth Kvakland Internt notat Til: Fra: Marte Rødseth Kvakland Ansvarlig: Dato: 18.6.2010 Saksnr.: NVE 200702098 Arkiv: 411 Kopi: Bakgrunn NVE Region Sør, ved Harald Sakshaug, ble kontaktet av Hol kommune da det hadde

Detaljer

Fosforstatus på dyrka mark i Vannområde Morsa.

Fosforstatus på dyrka mark i Vannområde Morsa. Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 73 2010 Fosforstatus på dyrka mark i Vannområde Morsa. Basert på jordprøver i perioden 1990 2008. Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og Miljø Ås Hovedkontor/Head

Detaljer

NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK

NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK Nydyrking og andre tiltak knyttet til landbruk Arne Jørgen Kjøsnes Senioringeniør Arne Jørgen Kjøsnes Senioringeniør Nydyrking eller bakkeplanering? Fulldyrking:

Detaljer

Plan for drenering. Intensjon. Furunes, 177/1 (Furunes) og 177/4 (Skinnset) , Håkon Granlund

Plan for drenering. Intensjon. Furunes, 177/1 (Furunes) og 177/4 (Skinnset) , Håkon Granlund Plan for drenering Furunes, 177/1 (Furunes) og 177/4 (Skinnset). 07.11.2017, Håkon Granlund Intenslon Furunes skifte#1 Ca 32 da rundt husene pa Furunes Furunes skifte#2 -Toftene 6 3da fulldyrka Furunes

Detaljer

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Del: Dato: 2011-05-20 Skrevet av: Inger Synnøve Kolsrud Kvalitetskontroll: Sissel Mjølsnes LANDSKAPSVURDERING AV

Detaljer

Tiltakskartlegging i landbrukets hydrotekniske systemer i deler av Eidsberg og Rakkestad

Tiltakskartlegging i landbrukets hydrotekniske systemer i deler av Eidsberg og Rakkestad Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 93 2012 Tiltakskartlegging i landbrukets hydrotekniske systemer i deler av Eidsberg og Rakkestad Atle Hauge og Håkon Borch Bioforsk Jord og Miljø Bioforsk Jord og Miljø Frederik

Detaljer

Overvannshåndtering på terreng

Overvannshåndtering på terreng NOTAT 01 UTOMHUS/LANDSKAP Prosjektnr. 15056 Prosjekt: Lier hageby Dato 14.12.2016 Revidert Sign. HST Overvannshåndtering på terreng Utgangspunkt/bakgrunn for notatet Utomhusanleggets utforming er en viktig

Detaljer

Brukermanual. Oppsett, ettersyn, vask og nedpakking av Bag in for utemøbler.

Brukermanual. Oppsett, ettersyn, vask og nedpakking av Bag in for utemøbler. Brukermanual Oppsett, ettersyn, vask og nedpakking av Bag in for utemøbler. Veiledning Svært enkel å ta i bruk Denne bruksanvisningen er ment å være en god veiledning for deg som har kjøpt Bag in for utemøbler

Detaljer

Til: Statens forurensningstilsyn v/sjur Andersen Fra: Bioforsk Jord og miljø v/carl Einar Amundsen Kopi til: Dato: 14. april 2009

Til: Statens forurensningstilsyn v/sjur Andersen Fra: Bioforsk Jord og miljø v/carl Einar Amundsen Kopi til: Dato: 14. april 2009 Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 81 00 Faks: 64 94 81 10 jord@bioforsk.no Tiltaksrapport Sak: Tiltak ved DDT deponi Grefsheim gård Til: Statens forurensningstilsyn

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Forprosjekt med grove kostnader, Utvidelse av Kampenes industriområde. Borg Næring og Eiendom AS.

Innholdsfortegnelse. Forprosjekt med grove kostnader, Utvidelse av Kampenes industriområde. Borg Næring og Eiendom AS. Borg Næring og Eiendom AS med grove kostnader, Utvidelse av Kampenes industriområde COWI AS KG Meldahlsvei 9, Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Innledning

Detaljer