Naturlig vegetasjon langs jordbruksvassdrag hva vet vi om fordeler og ulemper.

Transkript

1 Nasjonal vannmiljøkonferanse 27. og 28. mars 2019, Radisson Blu Scandinavia i Oslo Naturlig vegetasjon langs jordbruksvassdrag hva vet vi om fordeler og ulemper. Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no, ) Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no, )

2 Vegetasjon i kantsoner hvorfor så viktig? Matproduksjon Friluftsliv / rekreasjon Landskap /estetikk Foto: A-GBB Vannkvalitet (renseeffekt) Kanterosjon Biomangfold Flomdemping? 28. Mars

3 Matproduksjon 3% dyrket i dag Økt matproduksjon er et politisk mål Det er fokus på jordvern Lov / Forskrift Omtale av buffersoner i lov/forskrift Breddeangivelse Jordlova Buffersoner er ikke særskilt nevnt i loven, men 9 stadfester at dyrket Nei mark ikke skal brukes til andre formål enn matproduksjon! Forskrift om nydyrking 6.: «Ved nydyrking skal det settes igjen en vegetasjonssone mot vassdrag. 6 meter i vassdrag med- og 2 meter uten årssikker vannføring PT-forskriften (produksjonstilskudd) 4: Det kan gis areal- og kulturlandskapstilskudd for fulldyrket og overflatedyrket jord. Det gis ikke tilskudd hvis det ikke er etablert vegetasjonssoner mot vassdrag med årssikker vannføring. Vegetasjonssonen skal være tilstrekkelig bred til å motvirke avrenning til åpent vann under normal vannføring. Minst 2 meter målt fra vassdragets normalvannstand og kan ikke jordarbeides 28. Mars

4 3% dyrket i dag Matproduksjon Økt matproduksjon er et politisk mål Det er fokus på jordvern..jordbruksdriften?..resterende funksjoner? 28. Mars

5 RENSEEFFEKT Vannkvalitet (renseeffekt) Kildearealets karakteristika og transport av næringsstoff Fysiske, kjemiske og hydrologiske forhold i kantsonen Kantsonens størrelse og topografi Vegetasjon i kantsonen Drift og vedlikehold av kantsonen Partikler Fosfor Nitrogen % % % 28. Mars

6 SEDIMENTASJON jord og stoffer bundet til jorda bremses opp INFILTRASJON vann og løste stoffer trenger ned i grunnen OVERFLATEAVRENNING Foto og ill. A-G B. Blankenberg Bekk/elv BINDING TIL JORD OPPTAK I PLANTER 28. Mars

7 Foto og ill. A-G. B. Blankenberg Økt næringsopptak; større rotsystem, flere organiske bindingsplasser og lengre vekstsesong Økt infiltrasjon grunnet dypere og større rotsystem Røtter stabiliserer bekkekanter Lekkasje grunnet makroporer? 28. Mars

8 Kanterosjon Litteraturgjennomgang av mange undersøkelser -> I snitt eroderer det mindre langs elvestrekninger med trær i kantsonen Blankenberg et al Egen undersøkelse viste 5-10 ganger mindre erosjon langs banker med trær enn langs banker uten Skarbøvik og Blankenberg Mars

9 Klimaendringer! Kanterosjonen øker når Hyppige vannføringsendringer Hyppige flomepisoder Sedimentet/jorda langs elvebankene ofte er fuktet Hyppige fryse-tine episoder Vegetasjonen fjernes/mangler (Hooke 1979, 1980), Fox and Wilson (2010) Midgley et al. (2012) Foto: E. Skarbøvik Foto: 28. Mars EvaS

10 28. Mars

11 Biomangfold Ofte fruktbar jord som gir grobunn for mange ulike planter (bunndekke, busker og trær)! Bra for pollinatorer gir mat og ly til fisk og andre vannlevende organismer, i tillegg til å gi skygge som holder vannet kjøligere (..klimaendringer..) fungerer som viltkorridorer for større pattedyr fugletettheten i krattskog langs vassdrag kan bli svært høy Tilholdssted for amfibier og små pattedyr Ill. Martin Holmer 28. Mars

12 Større opptak av vann i nedbørfeltet Holder igjen vann i nedbørfeltet Godt utviklet rotsystem gir bedre infiltrasjonskapasitet Trær og busker i kantsonen vil ikke ha særlig flomdempende effekt, men trestammer og røtter kan forsinke flomvannet og derved redusere erosjon langs elva.. lokal effekt i små nedbørfelt, men ikke synlig effekt i hovedvassdraget Mars

13 Estetisk landskapselement.. Foto: E. Skarbøvik..plunder og heft Mars

14 NIBIO rapport 4(30)18 Treplanting langs vann i jordbruksområde Overlevelse av trær og grunneiers erfaringer. Våler kommune i Østold (Vannområde Morsa) Eva Skarbøvik, Sven Martinsen, Anne-Grete Buseth Blankenberg og Carina Rossebø Isdahl FoU-prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet og utført i samarbeid mellom NIBIO, Våler kommune og Vannområde Morsa

15 Hva mener bønder som selv har plantet ut trær? Våler kommune i Østfold Plantet ut ca trær i Ca. halvparten ble registrert og vurdert i 2017 Spørreskjema og telefonintervju (12) Ca. 34 % av trærne hadde overlevd Overlevelse har blant annet vært betinget av: art alder på trærne da de ble plantet ut voksested 28. Mars

16 Estetisk innslag i landskapet Holdt på elve- og bekkekantene: reduserte kanterosjonen Økt dyre- og fugleliv Beskyttet åkeren mot vind Bidratt til å bedre vannkvaliteten Trærne kan brukes til ved Bra for pollinerende insekter 28. Mars

17 Skjøtsel av trær som har falt eller kan falle i elva (farlig arbeid, særlig i de større vassdragene) Noe redusert matjordareal og trær som tar utsikt Noen få: kvister på jordet, ødelagt drenering (men «kan unngås med god planlegging») Ingen nevnte økning av skadedyr, ugras eller plantesykdommer Skygge på åker ikke problem 28. Mars

18 Frivillige tiltak i landbruket NIBIO rapport 4(87)18. Spørreundersøkelse gjennomført i forprosjektet: Kartlegging av kantsoner langs jordbrukskanaler og elver i Rogaland Anne-Grete Buseth Blankenberg og Eva Skarbøvik Oppdragsgiver: Jæren vannområde v/randi Storhaug, med midler fra Miljødirektoratet

19 Vegetasjon langs jordbruksvassdrag i Rogaland Befaring og spørreundersøkelse i kommunene Klepp, Time, Hå, Sandnes, Sola og Randaberg Både kanaler som er kandidater til SMVF og større naturlige elver inngikk i arbeidet Roslandsåna, Salteåna og Bøkanalen Over halvparten svarte på undersøkelse i 2018 (38)

20 Oversvømmelser på jordene.. Bøndene oppgir at årsaken er: - økt nedbør - økt avrenning fra urbane områder - Utrasning /kanterosjon - Gjengroing av vannstrengen Skarbøvik og Blankenberg: Stavanger 21. februar 2019 Foto: E. Skarbøvik Drensrør blir liggende under vann Kan skyldes økt vannføring men Studier i andre land tyder på at drenering av organisk jord kan føre til innsynkning av jorda (f.eks. Schothorst 1977)

21 Delte meninger om trær i kantsonen: Om lag halvparten mener: mindre vindutsatt estetisk landskapselement trerøtter armerer bekkekant Skygge fra trærne gir problemer for produksjon Trefall gir økt lokal kanterosjon Problemer med drenering Økt problem med skadedyr/insekter

22 Foto: A-G.B.Blankenberg Foto: Eva Skarbøvik 28. Mars Foto: A-G.B.Blankenberg

23 PURA brosjyre VEGETASJONSPLEIE av kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder Utarbeidet av: NIBIO v/anne-grete Buseth Blankenberg og Eva Skarbøvik i samarbeid med Follo landbrukskontor v/lars Martin Julseth og Tormod Solem og PURA v/anita Borge Oppdragsgiver: PURA, Vannområde Follo/Oslo

24 - problemer med tetting av drenering - skygge på jordbruksareal - fare for ugrasspredning - økt kanterosjon - oppstuving og turbulens -> vannet graver på samme, eller motsatt side av bekk - trevelt av store, gamle trær Mars

25 Best erfaring med gress i kantsonene - Mindre vindutsatt og dermed mindre legde på utsatte områder - Bruk av trær til massevirke /vedproduksjon (arbeidskrevende) - Økt fugle- og dyreliv (+/-) - Estetisk pent (+ med trær i klynger, ikke på «geledd») 28. Mars

26 Minner om TILTAKSVEILEDEREN Gjentar.. NYE FAKTA- ARK: Mars

27 Foto: A-G.B.Blankenberg 28. Mars