TILTAKSVEILEDER OG KOSTNADEFFEKTIVITET AV LANDBRUKSTILTAKENE
|
|
|
- Patrick Fredriksen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 TILTAKSVEILEDER OG KOSTNADEFFEKTIVITET AV LANDBRUKSTILTAKENE Bakgrunnsavrenning av fosfor fra marine sedimenter Marianne Bechmann og Eva Skarbøvik NIBIO Miljø- og naturressurser Buskerud 26. oktober 2016
2 Presentasjon av
3
4 HVORFOR EN EGEN VEILEDER FOR LANDBRUKET? Direktoratgruppens tiltaksveileder - inneholdt lite om tiltak for landbruket Opprettet i 2007, på oppdrag fra Landbruksdirektoratet (SLF). Mål: Bistå forvaltningen i gjennomføring av vannforskriften i landbruksdominerte vassdrag. + bistå alle andre parter med «alt på ett sted»
5 MEN OGSÅ ANDRE ÅRSAKER Kompliserte sammenhenger Enkelte punktkilder, - men de fleste tiltakene er rettet mot diffuse kilder i et landskap Ett enkelt tiltak kan utføres på mange ulike måter Effekten av tiltakene avhenger av værforhold, helling, jordart, osv. => Vi må derfor ha kjennskap til prosesser i naturen => Vi får større usikkerhet enn ved mange andre typer tiltak i andre sektorer Foto: Inga Greipsland
6
7
8 2 siders infoark med oversikt over innholdet i veilederen.
9
10 TILTAKENE SOM ER BESKREVET ER: Gjødslingsplanlegging Miljøtilpasset jordarbeiding Buffersoner og grasdekte vannveier Fangdammer Åpning av bekker Hydrotekniske tiltak Tiltak mot punktutslipp
11 «Les mer» Tiltak Kort beskrivelse Infoark Rapporter
12 Tiltakspakker Tiltak1 Tiltak 2 Egner seg for korndyrking Tiltak 3 Tiltak 4 Egner seg for grønnsak og potet Tiltak 5 Tiltak 6 Egner seg for husdyr- /melkeproduksjon Tiltak 7
13 Eksempel:
14
15
16
17
18
19 Webgis.no/peffekt
20
21
22
23 Lier in Buskerud Morsa in Østfold DEKNINGSBIDRAG VERSUS JORDARBEIDING Inntekt per dekar (kr) Vekst Jordarbeiding Produksj onsinnte kt Variable kosntad er Dekning sbidrag Maskinle ie Dekning sbidrag etter maskinle ie Arbeid Dekningsbidrag etter maskiner og arbeid Mediu m avling Lav avling Høy avling Høsthvete Vårkorn Høsthvete Vårkorn Høstpløying Direktesåing Høstharving Høstpløying Høstharving Vårpløying Vårharving Høstpløying Direktesåing ikke relevant Høstharving Høstpløying Høstharving Vårpløying Vårharving Bechmann 25. oktober
24 KOSTNADSEFFEKTIVITET Bechmann 25. oktober
25 KOSTNADSEFFEKTIVITET AV TILTAK Hvilken type kostnadseffektivitet er interessant? Kostnader per kg fosfor Kostnader per tiltak? Kostnader for bonden/forvaltningen Bechmann 25. oktober
26 UTFORDRINGER MED KOSTNADSEFFEKTIVITET Usikkerheter: Effekten varierer avhengig av flere faktorer vi har forsøkt å dekke noen av disse i kalkulatoren men: Effekt av buffersoner + fangdammer + redusert jordarbeiding Kost-Effekt regnes foreløpig kun som kr per kg P. Hva med andre effekter (biodiversitet, nitrogen, jordtap, flomdemping ).
27 Gir oversikt over lover og forskrifter som er aktuelle i arbeidet med å gjennomføre vannforskriften i områder med landbruk.
28 Gir informasjon (og lenker til mer info) om Regionale miljøprogram SMIL-midler, mm.
29 Enkelte av disse verktøyene kan dere bruke selv for andre gis det informasjon om verktøyet og dets mulige bruksområder.
30 Er en samlet fremstilling av grunnlagsmaterialet for gjødslingsrådgivning.
31 Nitrogenkalkulator som gir informasjon om behov for tilleggsgjødsling utover i vekstsesongen
32 Fosforindeks P-indeksen gir en indikasjon på risiko for fosfortap. Kan bidra til å målrette tiltakene mot de arealene som har størst risiko for fosfortap.
33 Tapt fiskeslam og -avfall Eksportert mat Eksportert og deponert avfall Fiskemel Importert mineralgjødsel Importert mat Fanget fisk Importert fiskefôr Importert husdyrfôr Hamilton H, Brod E, Hanserud O, Gracey E, Vestrum M, Steinhoff F, Müller D, Brattebø H (2015). Investigating cross-sectoral synergies through integrated aquaculture, fisheries and agricultural phosphorus assessments: A case study of Norway. Journal of Industrial Ecology. Doi: /jiec Fiskeoppdrett og fiskeri Eksportert fiskefôr Organisk avfall Avløpsvann Planteprodukter Fiskeprodukter Animalske produkter Avfallsbehandling Matprosessering og konsum Husdyrhold Jordlager Plantebasert fôr Planteproduksjon Husdyrgjødsel Tilbakeførte sekundære P ressurser Norsk P balanse Mineralgjødsel: 8400 t P/år Gjennomsnitt
34
35 Skarbøvik, Vannforeningen 25 sept. 2014
36
37 TILTAKSVEILEDEREN ER ET OPPSLAGSVERK TIL RELEVANTE Rapporter Faktaark Verktøy Lovverk men den kan ikke erstatte erfaring, kunnskap eller «Tenk selv»! Trenger vi mer helhetlig vurdering av tiltak? Skarbøvik, Vannforeningen 25 sept. 2014
38 - Gjør vi de rette tiltakene på rett sted? Kan bedre stedstilpasning øke effekten av tiltakene? - Ser vi oss blinde på effekt i forhold til fosfortap? Bør vi se på effekter av tiltakene mer helhetlig? Foto: E. Skarbøvik
39 Fokus på landskapet Kildeområder og lagringsområder Nærhet til resipient, Erosjonsrisiko Fokus på «enkelhet» (Tilskudd, virkemidler, byråkrati for bonden og forvaltningen ) Fokus på resipient (Sårbar? Robust?)
40 Eksempel: Buffersoner Altså avhenger effekten av dette tiltaket av at infiltrasjonen faktisk øker i buffersonen Blankenberg 2014
41 Infiltrasjon HØY Elv Kratt Grasdekt buffersone Åker Middels LAV Infiltrasjonen ikke nødvendigvis bedre på grasdekt buffersone enn på åker, spesielt ikke om buffersonen brukes som kjørevei Skarbøvik, Blankenberg 2013/14
42 Dessuten går mye i grøftene: Foto: A-G B.Blankenberg Foto: E. Skarbøvik
43 NESTEN ALT N OG MYE P GÅR GJENNOM GRØFTENE Kværnø m.fl. 2014
44 BUFFERSONER Bechmann 25. oktober
45 FORTSETTER MED TEMA 1. Jordbruk i et endret klima 2. Kanterosjon 3. Bakgrunnsavrenning Bechmann 25. oktober
46 VEKSTSESONGENS LENGDE Lenger vekstsesong Tidligere start Senere temperaturnedgang Hva med lystilgang Reel såtid på våren Bechmann 25. oktober
47 FRYSE-TINE PERIODER Bechmann 25. oktober
48 ØKT NEDBØR ØKT AVRENNING Bechmann 25. oktober
49 Eksempel Klimaet endrer seg hvordan reduserer vi mengden vann på åkeren? Holder det å se på tiltak på de 3 % med jordbruksareal her i landet? Eller bør vi se nedbørfeltet under ett og redusere mengden vann som renner inn på jordbruksarealet? Foto: Inga Greipsland
50 MED ANDRE ORD, ER DET OGSÅ VIKTIG Å Bedre infiltrasjon/fordrøying av vann i skog/myr? og i tettbygde strøk? Sørge for mer flomareal, flomdammer, fordrøyningsbasseng? Foto: Inga Greipsland
51 FAGSAMLING OM OPPFØLGING AV VANNFORSKRIFTEN SEM I ASKER, OKTOBER 2016 ELVE- OG BEKKEKANTER: ULIKE FUNKSJONER, ULIKE UTFORMINGER Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no)
52 Arealet langs vassdragene Biodiversitet Matproduksjon Renseeffekt i buffersoner Tap til vann Kanterosjon Flomdemping Landbruksdirektoratet oktober - Eva Skarbøvik
53 LOVVERKET OG TILSKUDDSMULIGHETER Vannressursloven: Langs vassdrag med årssikker vannføring skal det «opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr». Jordlova: «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.» Men: «Ved nydyrking skal det settes igjen en vegetasjonssone mot vassdrag». Det gis kun tilskudd til jord det dyrkes på. Landbruksdirektoratet oktober - Eva Skarbøvik
54 Og tilskuddsordningen gjennom RMP varierer fra fylke til fylke Buffersonens bredde: >5 > m Gjødsling? Ja! % av norm Nei! Hvert 3. år Hvert 5. år Ikke om høsten JA!? Landbruksdirektoratet oktober - Eva Skarbøvik
55 Trær og busker Åker Foto: A-GBB Naturlig gras Landbruksdirektoratet oktober - Eva Skarbøvik
56 Mekanisk forsterket Landbruksdirektoratet oktober - Eva Skarbøvik
57 Så hvordan påvirker ulike utforminger av kantsoner de ulike FUNKSJONENE? Beskytte mot kanterosjon Fordrøye eller bremse flomvann Øke biodiversitet i vann og på land Estetisk element Rensefilter Matproduksjon Foto: A-GBB Landbruksdirektoratet oktober - Eva Skarbøvik
58 Kanterosjon øker når det ikke er trær og busker som armerer elvebredden og hjelper ikke mot det som kommer fra grøftene Buffersoner med gras -> holder tilbake næringsstoff FRA OVERFLATEAVRENNING HVIS infiltrasjonen er god Men det er den ikke alltid ved grasproduksjon Foto: E. Skarbøvik
59 Trær eller gras mot kanterosjon? April 2012 Haldenvassdraget Foto:E Skarbøvik Landbruksdirektoratet oktober - Eva Skarbøvik
60 Tidlig vår 2013: E-verk hogde ned trærne Foto: E. Skarbøvik Landbruksdirektoratet oktober - Eva Skarbøvik
61 Juli 2013, økt erosjon langs kanten Foto: E. Skarbøvik Landbruksdirektoratet oktober - Eva Skarbøvik
62 November 2013: Ca. 20 m 3 jord ut i elva = ca. 30 tonn SS og ca. 20 kg totalfosfor Foto: E. Skarbøvik Landbruksdirektoratet oktober - Eva Skarbøvik
63 Dessuten: Økt erosjon mot motsatt banke pga økt vannhastighet trangere løp, og mer ustabilt nedstrøms. Foto: Eva Skarbøvik Landbruksdirektoratet oktober - Eva Skarbøvik
64 FORDELER OG ULEMPER: TRÆR OG KANTEROSJON Mekanisk forsterking av jorda i kantsonene Trekker opp vann, slik at erosjonen blir mindre Vekten av trærne gir jordsig Tre-velt kan gi økt erosjon Økt hastighet på vannet rundt røttene (virvler) øker erosjonen Foto: E. Skarbøvik Landbruksdirektoratet oktober - Eva Skarbøvik
65 Form og FUNKSJON Beskytte mot kanterosjon Fordrøye eller bremse flomvann Øke biodiversitet i vann og på land Estetisk element Rensefilter Matproduksjon Foto: A-GBB Landbruksdirektoratet oktober - Eva Skarbøvik
66 NORGE: Bekk før opprydding Foto: AG B Blankenberg Landbruksdirektoratet oktober - Eva Skarbøvik
67 Og etter Hva med nedstrøms forhold? Trær kan bremse flomvannets hastighet. Fordrøying kan bli stadig mer viktig. Foto: AG B Blankenberg Foto: AG B Blankenberg Landbruksdirektoratet oktober - Eva Skarbøvik
68 Forsøk med ulike typer erosjonssikring for å redusere erosjonsfosfor tilført fra kanterosjon: Steinlegging, spunting, kokosmatter m.m. i Svinna, Morsavassdraget. Samarbeid bl.a. mellom Vannområdet og NVE. Landbruksdirektoratet oktober - Eva Skarbøvik Foto: E. Skarbøvik
69 Tverrprofilet og stabilitet av elveløp i leirjord E I skog ofte grunnere og bredere profil I gras: Løpsform i leirvassdrag ofte bratte kanter, underkutting av kantene. Landbruksdirektoratet oktober - Eva Skarbøvik
70 Og dette kan påvirke de ulike FUNKSJONENE Beskytte mot kanterosjon Fordrøye eller bremse flomvann Øke biodiversitet i vann og på land Estetisk element Rensefilter Matproduksjon Foto: A-GBB Landbruksdirektoratet oktober - Eva Skarbøvik
71 Er dette en naturlig løpsform i leire med graskanter? Gir det god biodiversitet? E Leirskred Flere hensyn Avveining Landbruksdirektoratet oktober - Eva Skarbøvik
72 Akvatisk biodiversitet E Skygge og skjul for fauna Vanntemperatur Nedfall fra trær Landbruksdirektoratet oktober - Eva Skarbøvik Foto: E. Skarbøvik
73 Terrestrisk biologi Viltkorridorer Pollinatorer Landbruksdirektoratet oktober - Eva Skarbøvik
74 Og dette kan påvirke de ulike FUNKSJONENE Beskytte mot kanterosjon Fordrøye eller bremse flomvann Øke biodiversitet i vann og på land Estetisk element Rensefilter Matproduksjon Foto: A-GBB Landbruksdirektoratet oktober - Eva Skarbøvik
75 PÅ TIDE Å TENKE NYTT? Frukttrær? Bærbusker? Piletrær? Endre tilskuddsordninger? Foto: E. Skarbøvik Landbruksdirektoratet oktober - Eva Skarbøvik
76 Økt matproduksjon Politisk beslutning (økt selvforsyning) Kulturlandskapet Rødlistearter Vanndirektivet God økologisk status i alle vassdrag innen 2021 Påvirkning fra landbruk Eutrofiering, pesticider. Endret klima Våtere, villere, varmere Økt erosjon/avrenning Nye muligheter for matproduksjon det blir stadig viktigere med gode miljøtiltak
77 Redusert erosjon Flomfordrøyning Biodiversitet Gress Skog Gress med enkelte trær Åker Steinlegging Positiv effekt Litt effekt Ingen eller negativ effekt Merk: Tabellen er foreløpig og til diskusjon! Landbruksdirektoratet oktober - Eva Skarbøvik
78 BAKGRUNNSAVRENNING Eva Skarbøvik og Marianne Bechmann
79 TP Konsentrasjon TP = (Leirdekningsgrad * 0,668) + 8, Leirdekn.grad 89
80 To nabo-felt som drenerer til Øyeren Øyeren Lund sør Lund nord 91
81 10 delnedbørfelt, 3 i sør og 7 i nord Øyeren Lund sør Lund nord 92
82 Ny graf bare for LUND-feltet, data fra
83 Bekkene fra 2008 Børta i Haldenvassdraget Lund 94
84 MEN! det er ikke bare leirdekningsgrad som kan spille inn! Foto: Håkon Borch 98
85 FOSFORINNHOLD I MARIN LEIRE Uttak av jordprøver Kartlegging av fosforfraksjoner NIBIO
86 FOSFORFRAKSJONER I SKOG 102
87 FOSFORFRAKSJONER I MARIN LEIRE Bechmann 25. oktober
88 Bechmann 25. oktober
89 User manual NIBIOs power point template
90 Skog Bechmann 25. oktober
91 Data fra Øgaard og Krogstad (pers.med.) Bechmann 25. oktober
92 Dyp (cm) Dyp (cm) Dyp (cm) FOSFOR I JORDPROFILER Jordprofiler fra marin leire i skog P-AL < 5 mg/100g i øverste lag Høye P-AL-verdier i enkelte jordlag i undergrunnen Konklusjon: Det forekommer høye P-AL-verdier i marin leire under naturlige forhold, særlig på under ca 80 cm s dybde, men det fosforet er lite vannløselig Profil 1, skog P-AL P-vann Profil 2, skog P-AL P-AL P-vann Profil 3, skog P-AL P-AL P-vann P-AL Data fra Øgaard og Krogstad (pers.med.) Bechmann 25. oktober
93 Foto: E. Skarbøvik Landbruksdirektoratet oktober - Eva Skarbøvik
Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø
Presentasjon av Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Hvorfor en egen veileder for landbruket? Hva inneholder veilederen? Eksempler på verktøy den peker til Litt om tiltak og tiltakspakker Hvorfor en egen
Elve- og bekkekanter: Ulike funksjoner, ulike utforminger
FAGSAMLING OM OPPFØLGING AV VANNFORSKRIFTEN Sem i Asker, 18-19 oktober 2016 Elve- og bekkekanter: Ulike funksjoner, ulike utforminger Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Arealet langs vassdragene Biodiversitet
Restaurering av kantvegetasjon langs elver i jordbrukslandskapet
Restaurering av vassdrag og våtmarker, 30. 31. August. Miljødirektoratet, Trondheim Restaurering av kantvegetasjon langs elver i jordbrukslandskapet Anne Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Eva Skarbøvik
Fosfor, det nye arvesølvet? Eva Brod Divisjon for miljø og naturressurser
Fosfor, det nye arvesølvet? Eva Brod Divisjon for miljø og naturressurser P? 05.02.2016 3 90 90 % for matproduksjon for matproduksjon Bilde: https://en.wikipedia.org/wiki/mining_industry_of_togo Hvor mye
Utrasing og bekkeerosjon
Tiltak mot forurensing og klimautslipp i jordbruket: To dagers kurs, Tønsberg 8. desember 2016 Utrasing og bekkeerosjon Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Foto: EvaS 11.12.2016 1 1. Innledning: Arealet
Kantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet
PURA SEMINAR 07.11.16 SKI Kantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Anne Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) A G Endret klima Flom, erosjon,
RESTAURERING AV KANTVEGETASJON LANGS ELVER I JORDBRUKSLANDSKAPET
Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2. og 3. November 2016. Scandic Lerkendal, Trondheim. RESTAURERING AV KANTVEGETASJON LANGS ELVER I JORDBRUKSLANDSKAPET Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Anne-Grete Buseth
TILTAKSVEILEDER FOR LANDBRUKET
Vassforvaltningsseminar Skei, Thon Hotel Jølster 28. 29. mars. 2017 TILTAKSVEILEDER FOR LANDBRUKET Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) +47-416 97 737 A-GB Blankenberg A-GB Blankenberg Anne-Grete
De viktige kantsonene langs vassdrag: Betydning for kanterosjon, renseeffekt og biodiversitet
De viktige kantsonene langs vassdrag: Betydning for kanterosjon, renseeffekt og biodiversitet Seminar om tiltak for å bedre vannmiljøet Stavanger 4. mai 2017 Eva Skarbøvik og Anne Grete Buseth Blankenberg
Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor
Kurs: Tiltak mot forurensning og klimautslipp i jordbruket, Tønsberg 7.-8. desember 2016 Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Sigrun H. Kværnø, Anne-Grete Buseth Blankenberg Vegetasjonsdekkets
Stadstilpassa tiltak i nedbørfelt med jordbruk er dette vegen å gå?
Stadstilpassa tiltak i nedbørfelt med jordbruk er dette vegen å gå? Eva Skarbøvik m.fl., Bioforsk Jord og miljø 10 min innledning 25 min med «summegrupper» 25 min med oppsummering i plenum + diskusjon
Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler
FAGSAMLING OM OPPFØLGING AV VANNFORSKRIFTEN Sem i Asker, 18-19 oktober 2016 Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no)
Fosforressurser i avfall. Eva Brod og Ola Hanserud
Fosforressurser i avfall Eva Brod og Ola Hanserud eva.brod@nibio.no Hvorfor trenger vi fosfor? P P 30.05.2018 3 90 90 % for matproduksjon for matproduksjon Geopolitisk sårbarhet Other countries 8 % Russia
De viktige kantsonene langs vassdrag
Vannområde Leira-Nitelva Lillestrøm 14. juni 2017. De viktige kantsonene langs vassdrag Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Anne-Grete Buseth Blankenberg (anbl@nibio.no) Foto: E. Skarbøvik 19.06.2017
Helt på kanten - og litt på jordet
RMP-samling. Ringsaker (Prøysenhuset) og Blæstad Helt på kanten - og litt på jordet Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Vegetasjon som miljøtiltak i jordbruket:
Tiltak i landbruket Effekter og kostnader
Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Vannseminar på Stiklestad 6.-7. mars 2013 1 Hvorfra kommer fosforet? 2 3 Spredt avløp Background details, annual total
Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø
Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Vannmiljøkonferansen 16.-17. mars 2011 Foto: Skarbøvik, Blankenberg, Hauge, Bechmann Innhold 1. Innledning
Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland
Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige
Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2019
Nasjonal Vannmiljøkonferanse 26. 28. mars 2019 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Stortinget om matproduksjon Komiteen viser til at fundamentet for en høy matproduksjon,
Hvordan kan tiltaksveilederen og andre verktøy være til hjelp for forvaltningen
Hvordan kan tiltaksveilederen og andre verktøy være til hjelp for forvaltningen Fagsamling om oppfølging av vannforskriften i jordbruket 27. oktober 2010 Selbusjøen Hotel Line Meinert Rød (med bidrag fra
Tiltak i landbruket Effekter og kostnader
Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk Eutropia 30.-31. May 2013 1 2 Spredt avløp Background details, annual total (TP) loads and estimated TP loads from STS in each catchment
KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET
KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET Marianne Bechmann Lillian Øygarden, Inga Greipsland, Anne Falk Øgaard, Till Seehausen, Eva Skarbøvik, Jannes Stolte NIBIO Miljø og naturressurser
Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?
Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen
Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak?
Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak? Ei oversikt over kva Agricat-modellen er og kan berekne med erfaringar frå vassområder. Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og Miljø, Ås Fagsamling Hurdalssjøen,
Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA
TILTAK I ENDRET KLIMA BAKGRUNNSAVRENNING Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA Tiltak mot forurensing og klimautslipp i jordbruket: To dagers
Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad
Kantvegetasjon Anne Grete Rostad Regelverk som styrer kantsoner Vannressursloven 11: setter krav om vegetasjonsdekke langs alle vassdrag med årssikker vannføring PT-forskriften 4: Man skal ha en 2-meterssone
Helt på kanten men ikke på jordet! Kanterosjon og trær langs vassdrag
Ringsaker og Hamar Helt på kanten men ikke på jordet! Kanterosjon og trær langs vassdrag Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Kanterosjon: Naturlig prosess,
Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet
Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet Sigrun H. Kværnø Seminar 27.11.2014 «Helhetlig informasjon om betydning av jordarbeiding i korn for agronomi miljø og klima»
Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre?
Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre? Eva Skarbøvik Med innspill fra kollegaer ved NIBIO og NIVA Fotos: Eva Skarbøvik Kråkstadelva Sætertjn Bindingsvn Langen Våg Tangen Mjær UtløpMjær Hobølelva Moss
Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer
Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Valborg Kvakkestad (NILF) Karen Refsgaard (NILF) Seminar om jordarbeiding 27. november 2014, Ski Bakgrunn Krav om bedre vannkvalitet
Web-basert tiltaksveileder for landbruket
Web-basert tiltaksveileder for landbruket EUs Rammedirektiv for vann Nasjonal vannmiljøkonferanse 10. Mars 2010 Oslo Line Meinert Rød Bioforsk Veilederen Utarbeidet av Bioforsk i samarbeid med SLF og Universitetet
Innspillskonferanse - evaluering av vanndirektivet
Innspillskonferanse - evaluering av vanndirektivet Bjørn Gimming, 1. nestleder i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Stortinget om matproduksjon Komiteen viser til at fundamentet for en høy matproduksjon,
Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober
Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Hilde Marianne Lien, Fylkesmannen i Vestfold, landbruksavdelingen 1 Mange interesser rundt
Vannforeningen og Jordforeningens seminar 8. oktober 2015 om flom, ras og jordtap. Eva Skarbøvik, NIBIO
KONSEKVENSER AV FLOM OG RAS FOR VANNKVALITET I JORDBRUKSOMRÅDER Vannforeningen og Jordforeningens seminar 8. oktober 2015 om flom, ras og jordtap. Eva Skarbøvik, NIBIO 1 SANNSYNLIGE KLIMAENDRINGER FREMOVER
BETYDNING AV KANTSONER LANGS BEKKER OG ELVER I JORDBRUKSOMRÅDER
SEMINAR OM FISKE- OG VASSDRAGSFORVALTNING. Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune. Sandnes, 10. September 2018. BETYDNING AV KANTSONER LANGS BEKKER OG ELVER I JORDBRUKSOMRÅDER Eva Skarbøvik
VEGETASJONSPLEIE. av kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder
VEGETASJONSPLEIE av kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder 2 VEGETASJONSPLEIE AV KANTSONER LANGS VASSDRAG I JORDBRUKSOMRÅDER Definisjon Med kantsone menes her den naturlige planteveksten i sonen mellom
Naturlig vegetasjon langs jordbruksvassdrag hva vet vi om fordeler og ulemper.
Nasjonal vannmiljøkonferanse 27. og 28. mars 2019, Radisson Blu Scandinavia i Oslo Naturlig vegetasjon langs jordbruksvassdrag hva vet vi om fordeler og ulemper. Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no,
Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv
Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv Vannmiljøkonferansen 2010 Johan Kollerud, Statens landbruksforvaltning Mål for landbruket Et av hovedmålene for landbrukspolitikken iht LMD : Produsere
Fosforprosjektet ved vestre Vansjø
Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,
TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør
TILTAK I LANDBRUKET Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør Tema som kommer Miljøverdier Veileder om kantvegetasjon Tiltak Miljøverdier Elvemusling Kreps Fisk
Fosforprosjektet ved vestre Vansjø
Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,
Landbrukets bidrag til renere vassdrag
Landbrukets bidrag til renere vassdrag - Hvordan balansere utfordringene klima/miljø/matproduksjon Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 71 grader nord Total areal:
Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning. Sigrun H. Kværnø
Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning Sigrun H. Kværnø Hva er Agricat 2? En empirisk, «forvaltningsrettet» modell Utviklet av Bioforsk i 2014 Oppdatert utgave av Agricat (Borch et al., 2010;2014)
KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN
KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN 21.12.2015 JORDLOVENS FORMÅL OMFATTER MILJØ Lov om jord (jordlova) av 12. mai 1995 nr. 23 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene
Landbrukets verktøykasse for bedre vannmiljø. Vannmiljøkonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Bjørn Huso
Landbrukets verktøykasse for bedre vannmiljø Vannmiljøkonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Bjørn Huso Overordna mål: Bærekraftig landbruk Resultatområde Beskytte arealressursane (Prop. 1 S (2012-2013)
Landbrukets ansvar for godt vannmiljø
Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Fagsamling om oppfølging av vannforskriften i jordbruket Line Meinert Rød seniorrådgiver Hurdal 17. april 2012 Vi er en del av et felles europeisk løft for vannmiljøet
Landbruket og vannforskriften
Miljøsamling Hedmark 17.10.2017 Landbruket og vannforskriften Trine Frisli Fjøsne vannområde Glomma og Grensevassdragene Odd Henning Stuen vannområde Mjøsa Lokal tiltaksanalyse 2016-2021 for Vannområde
Jordbrukets sektor. Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram. 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver. Vi får Norge til å gro!
Jordbrukets sektor Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver Vi får Norge til å gro! 14.10.2014 1 Historisk Perspektiv Jordbruk i Norge startet for 6000
Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø
Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet Sigrun H. Kværnø Landbruksforurensing Partikler Næringssalter: Fosfor (P) Nitrogen (N) Andre: Pesticider Patogener Legemiddelrester Tungmetaller Turbid vann, eutrofiering
Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i
Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige
Kostnadseffektivitet av tiltak i landbruket oppfølgning av Vanndirektivet
Landbrukets oppfølging av EUs Vanndirektiv - Følger de nye regionale miljøprogrammene i landbruket opp tiltaksanalysene for de utsatte vannområdene? 08.06.2009, UMB, Ås. Kostnadseffektivitet av tiltak
Hvordan skal Norges Bondelag bidra til å nå målene om godt vannmiljø?
Hvordan skal Norges Bondelag bidra til å nå målene om godt vannmiljø? Sigurd Enger, leder i miljø og kvalitetsutvalget i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 71 grader nord Total areal: 323.804 Km 2
Hydrologi og kantsoner
Høringskonferanse 21. februar 2019: Planprogram til Regionalplan for klimatilpasning i Rogaland. 21. februar 2019, Stavanger Hydrologi og kantsoner i jordbrukslandskapet. Med eksempler fra Jæren. Eva Skarbøvik
Kost-effekt-kalkulator for vurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer
Kost-effekt-kalkulator for vurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Av Marianne Bechman og Karen Refsgaard Marianne Bechmann er forsker ved Bioforsk. Karen Refsgaard er forsker ved NILF.
Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak. Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa
Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa Vannområde Morsa Morsa-prosjektet: Samarbeid etablert i 1999 mellom 8 kommuner,
P-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB
P-indekskalkulatoren Professor Tore Krogstad, UMB Erosjonsrisiko, fosforinnhold i jorda og nærhet til vassdrag er alle viktige faktorer som har betydning for fosfortapene fra dyrka mark. I tillegg vil
Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø
Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Effekter av jordarbeiding på tap av fosfor Sammenstilling av nordiske forsøk ca 20 forsøk Representerer ulike redskap,
MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017
MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017 Margrethe Nøkleby, org.sjef Hedmark Bondelag Thomas Smeby, seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Jordbruksdrift
Helhetlig vannforvaltning
Helhetlig vannforvaltning Jordbrukets sektor 15. september 2015 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 17.09.2015 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet:
Modeller for landbruk i Norge
Workshop: Modeller for «Hav møter Land» 16.04.2013 Modeller for landbruk i Norge Håkon Borch - BIOFORSK 1 Jordbruket som forurensingskilde Håkon Borch. (UMB jan 2012) 2 2 Fosfor Vekst Ø Næring for planter
Eutrofitilstand og tiltaksgjennomføring i næringsrike vassdrag
Eutrofitilstand og tiltaksgjennomføring i næringsrike vassdrag Helga Gunnarsdóttir Seniorrådgiver vannseksjonen Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Eutrofi - overvåkningsdata hele landet - 2014 140 (85, 32,
Miljøplan. Grendemøter 2013
Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL
Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak
38 Øgaard, A.F. & Bechmann, M. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak Anne Falk Øgaard & Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås anne.falk.ogaard@bioforsk.no Innledning I mange
HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES?
HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES? Arealbruksscenarier basert på møter i Trøndelag, Rogaland og på Østlandet Inga Greipsland 18.10.2016. Fagsamling og oppfølging av vannforskriften. CATCHY WWW.BIOFORSK.NO/CATCHY
Vannmiljø og Matproduksjon
Vannmiljø og Matproduksjon 29. oktober 2014 Bjørn Gimming, styremedlem i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 02.11.2014 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom
Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer
Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Ås marianne.bechmann@bioforsk.no Innledning Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble
Hvilke verktøy har vi i jordbruket?
Hvilke verktøy har vi i jordbruket? Norges Bondelag 13.10.2014 Johan Kollerud, Landbruksdirektoratet Kort om status mht påvirkning fra jordbruk (Vann-Nett mm) Utfordringer mht avrenning landbruk(bl.a.
NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD
NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD NY INNRETTING AV VANNTILTAK I JORDBRUKET Kaja Killingland 5.12.2018 BAKTEPPE Oppdrag om å lage nasjonal forskrift - forenkling, harmonisering Gjennomgang av
Tap av jord som følge av flom og ras
Tap av jord som følge av flom og ras Landbruksmyndighetene - befatning og bruk av virkemidler Ås 8. oktober 2015 Johan Kollerud Landbruksdirektoratet TAP AV JORD VED FLOM OG RAS Status Skadeomfang- årsaker
Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold
Rundskriv 4/2013 Kommunene i Østfold Landbruksavdelingen Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 24.09.13 Rundskriv 4/2013 Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren,
Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket?
Vann nr. 4/2008 komplett 19.12.08 09:50 Side 66 Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Av Lillian
Biogass - kva kompetanse finns og kva skjer på området. Tormod Briseid, NIBIO
Biogass - kva kompetanse finns og kva skjer på området Tormod Briseid, NIBIO Hordaland 14. februar 2017 Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en biologisk lukket prosess hvor organisk
Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås
Bruk av eksisterende overvåkingsdata Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Hva erjova-programmet? JOVA-programmet - Nasjonalt overvåkingsprogram
Kostnadseffektivitet for tiltak i jordbruket - reduksjon i fosforavrenning. Asbjørn Veidal
Kostnadseffektivitet for tiltak i jordbruket - reduksjon i fosforavrenning NILF-rapport 2010-2 utarbeidet av NILF og Bioforsk Asbjørn Veidal Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning SLF - Fagsamling
Fosforutvasking fra organisk jord
Fosforutvasking fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, a NIBIO Miljø og Naturressurser, b Norges Miljø-
FOSFOR som plantenæring og forurenser
FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor
HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER
HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER Fagtreff i Norsk Vannforening, Oslo, 12.oktober Ola Stedje Hanserud FOSFORBALANSEN I LANDBRUKSJORD P-balansen
Vurdering av vannmiljø og tiltaksgjennomføring i eutrofe vassdrag
Vurdering av vannmiljø og tiltaksgjennomføring i eutrofe vassdrag Helga Gunnarsdóttir Seniorrådgiver seksjon for vannforvaltningen Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Utslipp fra avløp og jordbruk = eutrofi
Tap av jord som følge av flom og ras: Hva vet vi og hva kan gjøres?
VOL. 1 NR. 11 DESEMBER 2015 Tap av jord som følge av flom og ras: Hva vet vi og hva kan gjøres? Eva Skarbøvik (NIBIO), Marit Ness Kjeve (Vannområde Morsa), Johan Kollerud (Landbruksdirektoratet), Ole Petter
Sammendrag av rapporten
Sammendrag av rapporten Rapporten presenterer resultatene fra et prosjekt med hovedformål å øke kunnskapen om kostnader og fosforeffekt ved miljøtiltak for redusert fosforavrenning fra jordbruket fra ulike
Innparametre, beregninger og forutsetninger:
Institutt for plante og miljøvitenskap (UMB) 18. september 28 LIMNO-SOIL Beregning av fosfortap fra nedbørfelter rundt 27 Modellen LIMNO SOIL som ble brukt for beregning av fosfortap fra nedbørfelter i
Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter
Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Leknes 29.-30. april 2013 1 Vannkvalitet i bekker elver - innsjøer Næringsstoffer Organisk stoff Oksygensvinn
Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA!
Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA! Rensetiltak i, og i tilknytning til vassdrag Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no)
Jordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko
Notat fra Bioforsk vedrørende prosjektet: Jordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko Marianne Bechmann, Bioforsk, marianne.bechmann@bioforsk.no Prosjektgruppe Bioforsk: Marianne Bechmann, Geir Tveiti,
Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender
Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender Marianne Bechmann er forskningssjef ved Bioforsk Jord og miljø. Av Marianne Bechmann Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening 7. mars 2011. Sammendrag
Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift
Temamøte: Vassdrag i kulturlandskap Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift Trude Knutzen Knagenhjelm Landbruksavdelinga Nasjonalt mål God økologisk tilstand
Status i arbeidet med vann
Status i arbeidet med vann Kompetansesamling 15. februar 2011 Hilde Marianne Lien Fylkesmannen landbruksavdelingen Vannområder i Vestfold - Del av vannregion Vest-Viken Fasene i vannarbeidet FASE 1 2008-2010
Vannressursloven Forskrift om hvem som skal være vassdragsmyndighet
Vannressursloven Forskrift om hvem som skal være vassdragsmyndighet Kommunen er myndighet etter 7 Vannets løp i vassdrag og infiltrasjon (i grunnen) Ingen må hindre vannets løp i vassdrag uten hjemmel
Bruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene
Bruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene Håkon Borch, Bioforsk 26.03.2012 1 Tiltaksplaner modellering og verktøy presisjon, usikkerhet og erfaringer Tiltaksanalyser
Landbrukets ansvar for godt vannmiljø
Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Høring Vesentlige spørsmål 09. oktober 2012 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver Vi får Norge til å gro! 11.10.2012 1 Vannregionene 11.10.2012 2 Planprosess 11.10.2012
Regionale miljøprogram - hva er oppnådd i O/A og Østf. -tilpasninger til EU s vanndirektiv
Regionale miljøprogram - hva er oppnådd i O/A og Østf. -tilpasninger til EU s vanndirektiv 1. Miljøtiltak i landbruket historien 2. RMP hva er det? 3. Oppslutning om miljøtiltakene 4. Tilpasning til EU
Denne forskriften er hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd 8.
Rundskriv 3/2014 Kommunene i Østfold Landbruksavdelingen Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 24.09.2014 Rundskriv 3/2014 Kommentarer til forskrift (FOR 2013-06-04 nr 602) om regionale miljøkrav i Haldenvassdraget,
Miljøkontrakter for redusert jordbruksavrenning til vestre Vansjø. Helga Gunnarsdottir, Vannområdeutvalget Morsa
Miljøkontrakter for redusert jordbruksavrenning til vestre Vansjø Helga Gunnarsdottir, Vannområdeutvalget Morsa Disponering og deltakere Bakgrunn og handlingsplan (HG) Organisering og kontrakter (Torbjørn
Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging!
Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging! Foto: Svein Skøien Veileder og planlegger for å sette i gang med miljøtiltak allerede
Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø
Rammedirektivet for vann i landbruksområder Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Direktivets mål: God økologisk tilstand! God biologisk tilstand God kjemisk tilstand God hydromorfologisk tilstand For kjemisk
Faglige utfordringer ved implementeringen av EUs Vannrammedirektiv. Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Miniseminar SLF 13 mars 2008
Faglige utfordringer ved implementeringen av EUs Vannrammedirektiv Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Miniseminar SLF 13 mars 2008 Kort sikt Hjelp vi skal levere noe i år! Lang sikt - Bedre tid men
Regionalt miljøprogram i jordbruket
Regionalt miljøprogram i jordbruket 2019-2022 Kommunesamling i Åsgårdstrand 17. september 2019 Hilde Marianne Lien, landbruksavdelingen 18.09.2019 Rullering av miljøprogrammet Bredt sammensatt arbeidsgruppe
NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK
NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK Nydyrking og andre tiltak knyttet til landbruk Arne Jørgen Kjøsnes Senioringeniør Arne Jørgen Kjøsnes Senioringeniør Nydyrking eller bakkeplanering? Fulldyrking:
SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE
SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE Marianne Bechmann and Lillian Øygarden NIBIO Trondheim, EVALUATION OF SYNERGIES AND CONFLICTS Environmental
Kommunens oppfølging av vannforskriften
Kommunens oppfølging av vannforskriften Bodø 14. april 2016 Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Landbruket har gjort mye allerede Fjerning av punktutslipp Bedre oppfølging av gjødselplaner Mindre