HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES?"

Transkript

1

2 HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES? Arealbruksscenarier basert på møter i Trøndelag, Rogaland og på Østlandet Inga Greipsland Fagsamling og oppfølging av vannforskriften.

3 CATCHY Catchy (Catchment processes, hydrology and water quality in a future climate; implications for agriculture and water resources management). Strategisk InstituttSatsning med finansiering fra Landbruksdepartementet, Prosjektet fokuserer på økt kunnskap om jordbrukets påvirkning på vannkvalitet i dag og i fremtiden. Videre ønsker prosjektet å modellere hvordan avrenning fra jordbruket endres i et endret klima. I den forbindelse ville NIBIO gjerne ha innspill fra forvaltningen for å kunne utarbeide scenarier for modellering av næringsstoff- og jordtap. Inga Greipsland

4 BRUKERMØTER Østlandet Lillestrøm Rogaland Særheim Trøndelag Kvithamar Deltakere har vært sentrale aktører i landbruket og vannforvaltningen, herunder bondelag, fylkesmannen, landbrukskontorer og vannregionledere, i tillegg til forskere. Inga Greipsland

5 AGENDA I MØTENE Korte foredrag Gjennomgang av klimascenarier Idedugnad på sesongbasis 5

6 TRE FORTELLINGER Dagens trender Miljø Produksjon 6

7 RAMMEBETINGELSER Norge ca. år 2050 Østlandet, Rogaland og Trøndelag Hva er mulige arealbruksendringer? - Hva er dagens trender og hva er mulige endringer basert på klima, økonomi, politikk etc. 7

8 ØSTLANDET DAGENS TRENDER Andel gressareal øker på bekostning av areal med korn, grønnsaker og potet Færre bønder, større enheter, mer leiejord og større maskiner Kilde. Stokstad og Skulberg Fulldyrka areal og kornareal på Østlandet. Skog og landskap rapport 14 8

9 ØSTLANDET - KLIMAENDRINGER Nye vekster Vanligere med høstkorn Kilde nrk.no Foto: Jon Schärer 9

10 ØSTLANDET - KLIMAENDRINGER Mindre tid til jordarbeiding og økt behov for drenering Økt risiko for soppdannelse og insektangrep Økt risiko for vinterskader i høstvekster Behov for vanningsanlegg om sommeren? Foto: NIBIO: Fusarium i korn 10

11 ROGALAND DAGENS TRENDER Det forventes en ytterligere intensivering av husdyrhold, og økt import av kraftfor. Andel kraftfor spist per dyr vil også øke. Det er et mål om å øke produksjonen av frukt og grønnsaker. Norsk landbruk og fiskerinæring: tonn hektar land 20 % av Norges areal Fremtiden i våre hender. Godt Brasiliansk. En kartlegging av soyaforbruket i norsk landbruk og opprettsnæring. Rapport 4/

12 BÅTEN SOM BERGER OSS Forbrukerønsker, globale forhold eller miljøhensyn kan endre dagens trender «Båten som berger oss» Kilde: aftenposten.no 12

13 ROGALAND - KLIMAENDRINGER Nye vekster Soya? Flere innhøstinger av gress og grønnsaker? Foto: Jarle Aasland. Aftenposten Lengre vekstsesong muliggjør flere innhøstinger av gress og grønnsaker Men lyset vil være det samme og effektiv vekstsesong vil dermed ikke nødvendigvis øke. En utfordringer er å utvikle nye plantesorter Foto: Jon Schärer 13

14 ROGALAND - KLIMAENDRINGER Mindre tid til jordarbeiding og økt behov for drenering Økt risiko for soppdannelse og insektangrep Økt risiko for vinterskader i høstvekster Behov for vanningsanlegg om sommeren? Foto: NIBIO: Fusarium i korn Intensivering av husdyrproduksjon i kombinasjon med økt nedbør vil kunne føre med seg problemer knyttet til spredning av husdyrgjødsel. 14

15 TRØNDELAG DAGENS TRENDER Færre bønder, større enheter, mer leiejord og større maskiner Det ble ansett som usannsynlig at jordbruket i Trøndelag vil endres vesentlig i de nærmeste år. MEN: Forventet klimaendringer kan tvinge frem endringer hvis nedbøren faller på uheldige tidspunkt og skaper problemer for jordarbeiding 15

16 TRØNDELAG - KLIMAENDRINGER Vanligere å dyrke høstvekster, mais og bønner. Flere innhøstinger? Mulig med økt produksjon av grønnsaker med avhenger av markedet Foto: Jarle Aasland. Aftenposten Foto: Jon Schärer 16

17 TRØNDELAG - KLIMAENDRINGER Mindre tid til jordarbeiding og økt behov for drenering Økt risiko for soppdannelse og insektangrep Foto: NIBIO: Fusarium i korn Økt risiko for vinterskader i høstvekster 17

18 TRE FORTELLINGER Dagens trender Fokus på miljø Fokus på matproduksjon 18

19 ØSTLANDET Dagens trender Miljø Produksjon Gressareal øker Husdyrhold øker Økt produksjon av korn Areal med korn, grønnsaker og potet minker Muligheter for å dyrke mais, soya etc. Større andel skog, utmark og grovforproduksjon Økt fokus på renseparker, buffersoner og fangdammer. Muligheter for å dyrke mais, soya etc. 19

20 ROGALAND Dagens trender Miljø Produksjon Økning i antall husdyr Økning i produksjon av grønnsaker Husdyrene spiser mindre grovfor og mer kraftfor Mindre bruk av kraftfor Gjødsling etter behov Teknologisk løsning med tanke på husdyrgjødsel? Økt fokus på renseparker, buffersoner og fangdammer. Ytterligere økning i antall husdyr Grønnsakproduksjon øker Mais og hvete blir vanlige vekster Nydyrking og økt beiteareal 20

21 TRØNDELAG Dagens trender Miljø Produksjon Ingen endring i fordeling av drifttyper Nye vekster Større andel skog, utmark og grovforproduksjon Økt fokus på renseparker, buffersoner og fangdammer. Bedre håndtering av husdyrgjødsel Grønnsak-produksjon øker Økt produksjon av raigras, høsthvete, matkorn. Økt husdyrtall 21

22 TAKK FOR MEG!

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold 1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.2010 2010 Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen

Detaljer

Hvordan kan tiltaksveilederen og andre verktøy være til hjelp for forvaltningen

Hvordan kan tiltaksveilederen og andre verktøy være til hjelp for forvaltningen Hvordan kan tiltaksveilederen og andre verktøy være til hjelp for forvaltningen Fagsamling om oppfølging av vannforskriften i jordbruket 27. oktober 2010 Selbusjøen Hotel Line Meinert Rød (med bidrag fra

Detaljer

Dale sjekket årsveksten

Dale sjekket årsveksten Dale sjekket årsveksten Nyhet Dato: 16.08.2016 Landbruks- og matdepartementet I forbindelse med at landbruks- og matminister Jon Georg Dale var invitert til å åpne messa Markens Grøde i Rakkestad benyttet

Detaljer

KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET

KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET Marianne Bechmann Lillian Øygarden, Inga Greipsland, Anne Falk Øgaard, Till Seehausen, Eva Skarbøvik, Jannes Stolte NIBIO Miljø og naturressurser

Detaljer

Arealbruksscenarier for norsk landbruk i et endret klima; mulige konsekvenser for vannkvalitet

Arealbruksscenarier for norsk landbruk i et endret klima; mulige konsekvenser for vannkvalitet Arealbruksscenarier for norsk landbruk i et endret klima; mulige konsekvenser for vannkvalitet Av Inga Greipsland, Eva Skarbøvik og Sigrun H. Kværnø Inga Greipsland, Eva Skarbøvik og Sigrun H. Kværnø er

Detaljer

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Presentasjon av Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Hvorfor en egen veileder for landbruket? Hva inneholder veilederen? Eksempler på verktøy den peker til Litt om tiltak og tiltakspakker Hvorfor en egen

Detaljer

MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017

MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017 MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017 Margrethe Nøkleby, org.sjef Hedmark Bondelag Thomas Smeby, seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Jordbruksdrift

Detaljer

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, Våre arealressurser Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, 13.03.2015 Matproduksjon avhengig av: Omfang arealer Kvalitet av arealene: jordsmonn, drenering,

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)

Detaljer

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Fagsamling om oppfølging av vannforskriften i jordbruket Line Meinert Rød seniorrådgiver Hurdal 17. april 2012 Vi er en del av et felles europeisk løft for vannmiljøet

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige

Detaljer

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2019

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2019 Nasjonal Vannmiljøkonferanse 26. 28. mars 2019 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Stortinget om matproduksjon Komiteen viser til at fundamentet for en høy matproduksjon,

Detaljer

Behovet for nasjonal matproduksjon i et globalt perspektiv

Behovet for nasjonal matproduksjon i et globalt perspektiv Behovet for nasjonal matproduksjon i et globalt perspektiv Vil matproduksjon øke eller snarere gå ned i det 21. århundre? FNs klimapanels siste rapport tilsier at: Klimaendringer vil hindre veksten i matproduksjonen

Detaljer

Regionalt miljøprogram i jordbruket

Regionalt miljøprogram i jordbruket Regionalt miljøprogram i jordbruket 2019-2022 Kommunesamling i Åsgårdstrand 17. september 2019 Hilde Marianne Lien, landbruksavdelingen 18.09.2019 Rullering av miljøprogrammet Bredt sammensatt arbeidsgruppe

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke?

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Sigurd Enger, Akershus Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Bakgrunn Vannområdene Arbeidet: Hva har fungert hva har ikke fungert Finansiering,

Detaljer

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet Sigrun H. Kværnø Landbruksforurensing Partikler Næringssalter: Fosfor (P) Nitrogen (N) Andre: Pesticider Patogener Legemiddelrester Tungmetaller Turbid vann, eutrofiering

Detaljer

Landbruket i Oslo og Akershus

Landbruket i Oslo og Akershus LANDBRUKSAVDELINGEN Landbruket i Oslo og Akershus noen utviklingstrekk Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Statistikken i denne presentasjonen viser noen utviklingstrekk for landbruket i Oslo

Detaljer

Temagruppe landbruk PURA

Temagruppe landbruk PURA Temagruppe landbruk PURA Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon,

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre?

Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre? Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre? Eva Skarbøvik Med innspill fra kollegaer ved NIBIO og NIVA Fotos: Eva Skarbøvik Kråkstadelva Sætertjn Bindingsvn Langen Våg Tangen Mjær UtløpMjær Hobølelva Moss

Detaljer

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT VEILEDNING FOR SØKER Søknadsfrist: 31. oktober. Ordningen har som FORMÅL å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske

Detaljer

Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO

Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO Klimagasser jordbruket Utslipp jordbrukssektoren Utslipp i arealbrukssektoren Utslipp- oppvarming- bygg og maskiner Hoveddelen av utslipp knyttet

Detaljer

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Ås marianne.bechmann@bioforsk.no Innledning Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble

Detaljer

Norsk korndyrking i framtida

Norsk korndyrking i framtida Norsk korndyrking i framtida Morten Lillemo Institutt for plantevitenskap NMBU-konferansen 28.05.2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Hvor kommer brødet vårt fra? 20-75 % fra norske kornåkre

Detaljer

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag Landbrukspolitikk Marit Epletveit, Rogaland Bondelag Rogaland Bondelag Største fylkeslag 6 376 medlemmar. Norges Bondelag 63 000 medlemmar. Viktige arbeidsområde: Politisk kontakt Medlemskontakt Organisasjonsarbeid

Detaljer

Stadstilpassa tiltak i nedbørfelt med jordbruk er dette vegen å gå?

Stadstilpassa tiltak i nedbørfelt med jordbruk er dette vegen å gå? Stadstilpassa tiltak i nedbørfelt med jordbruk er dette vegen å gå? Eva Skarbøvik m.fl., Bioforsk Jord og miljø 10 min innledning 25 min med «summegrupper» 25 min med oppsummering i plenum + diskusjon

Detaljer

Innspillskonferanse - evaluering av vanndirektivet

Innspillskonferanse - evaluering av vanndirektivet Innspillskonferanse - evaluering av vanndirektivet Bjørn Gimming, 1. nestleder i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Stortinget om matproduksjon Komiteen viser til at fundamentet for en høy matproduksjon,

Detaljer

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk

Detaljer

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Vannmiljøkonferansen 16.-17. mars 2011 Foto: Skarbøvik, Blankenberg, Hauge, Bechmann Innhold 1. Innledning

Detaljer

KARBONLAGRING I JORD

KARBONLAGRING I JORD KARBONLAGRING I JORD HVORDAN ØKE INNHOLDET AV ORGANISK MATERIALE I JORD? Erik Joner NIBIO, avd. Miljø og Naturressurser Erik.Joner@nibio.no OM KARBON I JORD Jord er et betydelig lager av C 2 OM KARBON

Detaljer

LANDBRUKET OG KLIMAUTFORDRINGENE

LANDBRUKET OG KLIMAUTFORDRINGENE LANDBRUKET OG KLIMAUTFORDRINGENE HVORDAN KAN VI MØTE DEM Odd Arild Finnes, NIBIO 12.09.18 De viktigste forskningsområdene i NIBIO er Mat- og planteproduksjon Miljø og klima Kart og geodata Arealressurser

Detaljer

Web-basert tiltaksveileder for landbruket

Web-basert tiltaksveileder for landbruket Web-basert tiltaksveileder for landbruket EUs Rammedirektiv for vann Nasjonal vannmiljøkonferanse 10. Mars 2010 Oslo Line Meinert Rød Bioforsk Veilederen Utarbeidet av Bioforsk i samarbeid med SLF og Universitetet

Detaljer

Hvordan skal Norges Bondelag bidra til å nå målene om godt vannmiljø?

Hvordan skal Norges Bondelag bidra til å nå målene om godt vannmiljø? Hvordan skal Norges Bondelag bidra til å nå målene om godt vannmiljø? Sigurd Enger, leder i miljø og kvalitetsutvalget i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 71 grader nord Total areal: 323.804 Km 2

Detaljer

Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak?

Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak? Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak? Ei oversikt over kva Agricat-modellen er og kan berekne med erfaringar frå vassområder. Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og Miljø, Ås Fagsamling Hurdalssjøen,

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv

Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv Vannmiljøkonferansen 2010 Johan Kollerud, Statens landbruksforvaltning Mål for landbruket Et av hovedmålene for landbrukspolitikken iht LMD : Produsere

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Grøfting i Vestfold Innledning

Grøfting i Vestfold Innledning Grøfting i Vestfold 1920-2009 ¾ av dyrka jorda i Vestfold har stort grøftebehov og er grøfta. Mange av grøftene begynner nå å bli gamle. Grøfteaktiviteten har variert opp gjennom tida. Det aller meste

Detaljer

Økt produksjon. For de fleste vil ønsket om økt kjøtt- eller mjølkeproduksjon bety et økt behov for mer fôr, både av kraftfôr og grovfôr

Økt produksjon. For de fleste vil ønsket om økt kjøtt- eller mjølkeproduksjon bety et økt behov for mer fôr, både av kraftfôr og grovfôr Situasjonen i dag. - 3 «dårlige» år (2011-2013) har vært avløst av 3 forholdsvis gode år (2014-2016) - Underskuddssituasjonen på grovfôr er snudd til nesten det motsatte. - Import av grovfôr til regionen

Detaljer

Scenariokonferanse, vannregion Nordland : «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021»

Scenariokonferanse, vannregion Nordland : «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021» Scenariokonferanse, vannregion Nordland 22.03.12: «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021» Arne Farup Fylkesmannen i Nordland landbruksavdelinga Foto: Karsten Steinvik

Detaljer

Tiltak og virkemidler i jordbruket -Hva har vi og hva trenger vi

Tiltak og virkemidler i jordbruket -Hva har vi og hva trenger vi Tiltak og virkemidler i jordbruket -Hva har vi og hva trenger vi Tyra Risnes Høyås Fykesmannen i Østfold Ulike virkemidler Hva vil vi oppnå Mindre pløying God jordstruktur Kantsoner langs bekker og vann

Detaljer

Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord

Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord De naturgitte forutsetningene for jordbruk synker med breddegraden. I Nordland, Troms og Finnmark er andelen av landets jordbruksareal henholdsvis 7, 3 og 1 prosent.

Detaljer

Status i arbeidet med vann

Status i arbeidet med vann Status i arbeidet med vann Kompetansesamling 15. februar 2011 Hilde Marianne Lien Fylkesmannen landbruksavdelingen Vannområder i Vestfold - Del av vannregion Vest-Viken Fasene i vannarbeidet FASE 1 2008-2010

Detaljer

Den norske modellen, korn, kraftfôr, gras og kjøtt «Alt henger sammen med alt»

Den norske modellen, korn, kraftfôr, gras og kjøtt «Alt henger sammen med alt» Den norske modellen, korn, kraftfôr, gras og kjøtt «Alt henger sammen med alt» Kurs i landbrukspolitikk 22.06.2018 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Vil matproduksjon øke eller snarere gå ned i det

Detaljer

Endringene i norsk landbrukspolitikk på 1970-tallet som åpnet for norsk matkornproduksjon mål og resultater

Endringene i norsk landbrukspolitikk på 1970-tallet som åpnet for norsk matkornproduksjon mål og resultater Endringene i norsk landbrukspolitikk på 1970-tallet som åpnet for norsk matkornproduksjon mål og resultater Tidligere departementsråd Per Harald Grue Vitenparken Campus Ås 16. november 2016 Noen hovedpunkter

Detaljer

- Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi?

- Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi? - Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi? 1) Hva skjer med matvaresikkerheten i Norge? Lars Peder Brekk «Den norske jordbruksproduksjonen har aldri vært høyere, og de siste ti årene har selvforsyningsgraden

Detaljer

TILTAKSVEILEDER FOR LANDBRUKET

TILTAKSVEILEDER FOR LANDBRUKET Vassforvaltningsseminar Skei, Thon Hotel Jølster 28. 29. mars. 2017 TILTAKSVEILEDER FOR LANDBRUKET Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) +47-416 97 737 A-GB Blankenberg A-GB Blankenberg Anne-Grete

Detaljer

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete

Detaljer

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Norske Felleskjøp SA Formål Norske Felleskjøp SA ivaretar sine medlemmers interesser i landbruket ved å løse fellesoppgaver på vegne av medlemmene gjennom aktiv markedsregulering

Detaljer

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-

Detaljer

Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser

Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser HOVEDUTFORDRING FOR NORSK JORDBRUK: Vi vil ruste oss for tider med mer ekstremt klima, med både mer nedbør og mer tørke. Vi må derfor tilpasse

Detaljer

Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den?

Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den? Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den? Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 12.02.2019 Schweigaardsgt. 34 E, Oslo Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet

Detaljer

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Beiting og økt matproduksjon i Buskerud beitebruksplan som verktøy Flå 17. oktober 2017 Katrine Andersen Nesse, fagsjef bærekraft, miljø og klima Dyr på

Detaljer

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde. Her beiter kyr Ei ku som melker 25 liter melk hver dag spiser 50 kg fôr og drikker 50-60 liter vann. De fleste kyr får en kalv i året og er melkekyr i fire år. En kalv av hunnkjønn kalles kvige. Kviga

Detaljer

Landbruksfaglig samling Fylkesmannen i Aust-Agder Lillesand 10.11.2015. Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Landbruksfaglig samling Fylkesmannen i Aust-Agder Lillesand 10.11.2015. Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Landbruksfaglig samling Fylkesmannen i Aust-Agder Lillesand 10.11.2015 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Vil matproduksjon øke eller snarere gå ned i det 21. århundre? FNs klimapanels siste rapport

Detaljer

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst Klimatilpasning - risikovudering Jan Stabbetorp NLR Øst Dette har jeg tenkt å snakke om Risikovurderinger i planteproduksjon Valg av arter og sorter Vekstskifte Gjødsling Såtid Høsting tørking - lagring

Detaljer

Bærekraftig matproduksjon Storfe Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Bærekraftig matproduksjon Storfe Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Bærekraftig matproduksjon Storfe 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig matproduksjon? Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge

Detaljer

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Hilde Marianne Lien, Fylkesmannen i Vestfold, landbruksavdelingen 1 Mange interesser rundt

Detaljer

Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus. Jan Stabbetorp Forsøksringen Romerike

Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus. Jan Stabbetorp Forsøksringen Romerike Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus Jan Stabbetorp Landbruk i Østfold/Akershus og Danmark Hva er likt - og hva er forskjellig? Danmark Norge/ Akershus Bruksstørrelse Ha Daa Jord Moldholdig,

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Bruk av eksisterende overvåkingsdata Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Hva erjova-programmet? JOVA-programmet - Nasjonalt overvåkingsprogram

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning. Sigrun H. Kværnø

Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning. Sigrun H. Kværnø Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning Sigrun H. Kværnø Hva er Agricat 2? En empirisk, «forvaltningsrettet» modell Utviklet av Bioforsk i 2014 Oppdatert utgave av Agricat (Borch et al., 2010;2014)

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Klimasmart matproduksjon

Klimasmart matproduksjon Seminar «Utnytting av beiteressurser i et rovdyrtett Nord-Trøndelag Stjørdal, 3. mars 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010

Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010 Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? Per Skorge Norges Bondelag LU konferanse 19.november 2010 E24 09.11.2010 Forsyningskrisen 2008 og 2010 Vinter 2008: En rekke land

Detaljer

Avrenning fra jord og skog til vassdrag

Avrenning fra jord og skog til vassdrag Avrenning fra jord og skog til vassdrag Kommunesamling i Åsgårdstrand 17. september 2019 Hilde Marianne Lien, landbruksavdelingen 17.09.2019 Telemark - Nomevatn Fotokonkurranse i Telemark (fylkeskommunen)

Detaljer

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland 2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling 1 Utslepp av klimagassar frå jordbruk 2010 Norske utslepp totalt: 53,9 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter

Detaljer

Er vi beredt? Kompetanse og ressurser. Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen

Er vi beredt? Kompetanse og ressurser. Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen Er vi beredt? Kompetanse og ressurser Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen Vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk, 2017-kroner, ensidige driftsformer melka er stabil. driftsgranskingene Landbruksmøte

Detaljer

Klimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra

Klimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra Klimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra Jova - Program for jord- og vannovervåking i landbruket Dokumentere

Detaljer

Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag

Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag Vannseminar Stiklestad hotell 6. mars 2013. Marit Hauken, Bioforsk Jord og miljø Innhold: Hvorfor får vi avrenning

Detaljer

Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjonen: Årsaker og Konsekvenser

Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjonen: Årsaker og Konsekvenser Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjonen: Årsaker og Konsekvenser Redegjør for kanaliseringspolitikken fra 1950- tallet Redegjør kort for den regionale spesialiseringen vi har hatt i norsk

Detaljer

Klimasmart landbruk. Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/

Klimasmart landbruk. Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/ Klimasmart landbruk Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/10-2015 Disposisjon Klimagasser fra landbruket Hvordan ser været ut om 50-100 år? Hvordan påvirker det forutsetningen for matproduksjon? Hvordan

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 FYLKESMANNEN I HEDMARK Landbruksavdelingen Parkgt. 36-2317 Hamar Telefon 62 55 10 00 Telefaks 62

Detaljer

Kraftfôr og klima. Lillestrøm, 5. september Knut Røflo. Felleskjøpet Fôrutvikling AS

Kraftfôr og klima. Lillestrøm, 5. september Knut Røflo. Felleskjøpet Fôrutvikling AS Kraftfôr og klima Lillestrøm, 5. september 2017 Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling AS «Forslag til konklusjon» Norsk landbruk kan, skal og må ta ansvar for å redusere klimaavtrykk på norsk matproduksjon

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Status... 3 4 Mål, strategier og satsingsområder... 7 5 Organisering

Detaljer

Driftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning

Driftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning Driftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning Knut Krokann Jubileumsseminar driftsgranskingene, 13. desember 2011 Bakgrunn Disposisjon Hvordan er driftsgranskingene (DG) brukt i problemstillinger

Detaljer

RegionaltMiljøProgram for landbruket i Oslo og Akershus

RegionaltMiljøProgram for landbruket i Oslo og Akershus RegionaltMiljøProgram for landbruket i 2013-2016 Trond Løfsgaard Bærekraftig landbruk Bærekraft på flere nivåer, ikke bare miljø! Miljømessig bærekraft: Miljø- og ressursforvaltning Arealer, kulturlandskap,

Detaljer

Landbrukets verktøykasse for bedre vannmiljø. Vannmiljøkonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Bjørn Huso

Landbrukets verktøykasse for bedre vannmiljø. Vannmiljøkonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Bjørn Huso Landbrukets verktøykasse for bedre vannmiljø Vannmiljøkonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Bjørn Huso Overordna mål: Bærekraftig landbruk Resultatområde Beskytte arealressursane (Prop. 1 S (2012-2013)

Detaljer

Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift

Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift Temamøte: Vassdrag i kulturlandskap Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift Trude Knutzen Knagenhjelm Landbruksavdelinga Nasjonalt mål God økologisk tilstand

Detaljer

Besøk fra Klima- og miljødepartementet 14. oktober 2014

Besøk fra Klima- og miljødepartementet 14. oktober 2014 Besøk fra Klima- og 14. oktober 2014 Møte om vannforvaltningsarbeidet i vannregion Rogaland Møte sin varighet kl. 9.10 10.40 Forflytting kl. 10.40 10.55 Befaring kl. 10.55 11.40 Sted: Kommunestyresalen

Detaljer

Kostnadseffektivitet for tiltak i jordbruket - reduksjon i fosforavrenning. Asbjørn Veidal

Kostnadseffektivitet for tiltak i jordbruket - reduksjon i fosforavrenning. Asbjørn Veidal Kostnadseffektivitet for tiltak i jordbruket - reduksjon i fosforavrenning NILF-rapport 2010-2 utarbeidet av NILF og Bioforsk Asbjørn Veidal Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning SLF - Fagsamling

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Hva skal jeg snakke om? - Utviklingen i jordbruket i Troms Muligheter i Troms Eiendomssituasjonen

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Saksframlegg Referanse 2010/5396-23 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Fylkesutvalget 25.01.2012 Innspill til jordbruksforhandlingene

Detaljer

NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD

NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD NY INNRETTING AV VANNTILTAK I JORDBRUKET Kaja Killingland 5.12.2018 BAKTEPPE Oppdrag om å lage nasjonal forskrift - forenkling, harmonisering Gjennomgang av

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske

Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske Innspill til arbeidet med ny Stortingsmelding, onsdag 6. juni 2010 Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske Audun Korsæth Forskningsleder

Detaljer

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0 Landbruks- og matmelding for Telemark Klima og miljø (kr2_ & H 1ftoJ/ Utslipp av klimagasser Status for utslipp Beregnet utslipp av klimagasser fra jordbruket i Telemark er vist i tabell 1. Utslippene

Detaljer

Grønt og tørken. Per Harald Agerup

Grønt og tørken. Per Harald Agerup Grønt og tørken Per Harald Agerup Bakgrunn Alvorlig situasjon for norsk matproduksjon Tørke rammet Østlandet og Agder Stor avlingssvikt Rammet alle produksjoner Store økonomiske konsekvenser Hva er gjort?

Detaljer

Honne, seminar Tilbakeblikk

Honne, seminar Tilbakeblikk Honne, seminar Tilbakeblikk 10. oktober 2007 Vektlegging i ulike perioder 1975 1995 Avlingsøkning, effektivitet 1985 2000 Avrenning, næringsutvasking Miljø, rester av plantevernmidler 1995 2007 Kvalitet

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

Klimagasser fra norsk landbruk

Klimagasser fra norsk landbruk Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene

Detaljer

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2

Detaljer

Klimaeffektivt landbruk

Klimaeffektivt landbruk Hurtigruteseminaret 2015; 23.-24. november Klimaeffektivt landbruk Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU Disposisjon 1. Viktige premisser for

Detaljer

Velkommen til Workshop om tap av jord pga. ekstremvær, flom og ras

Velkommen til Workshop om tap av jord pga. ekstremvær, flom og ras Velkommen til Workshop om tap av jord pga. ekstremvær, flom og ras Eva Skarbøvik Foto: Eva S. Foto: Eva S. Jord og vann To sider av samme sak God agronomi er god vannhusholdning Tap av jord er negativt

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 169 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Avlinger, miljø- og klimaeffekter av høstkorn Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde

Detaljer