Restaurering av kantvegetasjon langs elver i jordbrukslandskapet
|
|
|
- Unni Thorvaldsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Restaurering av vassdrag og våtmarker, August. Miljødirektoratet, Trondheim Restaurering av kantvegetasjon langs elver i jordbrukslandskapet Anne Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no)
2 Økt matproduksjon Politisk målsetning (20%, økt selvforsyning) Vanndirektivet Biologi, hydromorfologi, kjemi Endret klima Flom, erosjon, økt avrenning Restaurering og tiltak må fylle flere funksjoner Foto: E. Skarbøvik
3 Ulike typer kantvegetasjon Åker (ingen kantsone) Grasdekt buffersone Ugjødslet randsone i eng eller beitemark Naturlig vegetasjon (trær, skog, busker) Mekanisk forbygging A GBBlankenberg A GBBlankenberg Foto: A GBB Foto: E. Skarbøvik
4 kan ha ulike FUNKSJONER Matproduksjon Rensefilter Redusere kanterosjon Fordrøye eller bremse flomvann Biodiversitet i vann og på land Estetisk element
5 Hva slags kanter ønsker bonden? Grasproduksjon utfordringer? Maskiner (har selv, innkjøp, lån av nabo, andre høster) Gras brukbart og benyttet? For mye slam? Bruke selv, «nabo ordning», salgsordning. Forbygging er bra! Redusert erosjon og rettere strekninger på egen eiendom Beiting OK Trær ikke populært: Skygge på åker Økt fare for ugras Økt bruk av plantevernmidler Foto: E. Skarbøvik
6 FUNKSJONER forts. Matproduksjon Rensefilter / buffer (næringsstoffer, pesticider, partikler) Redusere kanterosjon Fordrøye eller bremse flomvann Biodiversitet i vann og på land Estetisk element
7 BUFFERSONER SOM RENSEFILTER Ulike typer vegetasjonsdekke kan være effektive tiltak for å redusere tilførsler av næringsstoffer og jord til vannforekomster
8 MANGE PROSESSER OG MYE SOM PÅVIRKER! Ill. A-G B. Blankenberg Restaurering av vassdrag og våtmarker, Aug. Miljødirektoratet, Trondheim Eva
9 RENSEEFFEKT I ETABLERTE BUFFERSONER PÅVIRKES BL.A. AV Bredden på buffersoner P Al status i jorda Liu et al Foto: A G B Blankenberg Avhengig av helling- og hellingslengde vil vanligvis bredde på 5-10 m være tilstrekkelig for å oppnå maksimal renseeffekt. Tidsperspektiv? A G.B.Blankenberg
10 RENSEEFFEKT Partikler: % Fosfor: % Nitrogen: % Foto: A G B Blankenberg
11 FUNGERER GRASDEKTE BUFFERSONER SOM TILTENKT? A G.B.Blankenberg A G.B.Blankenberg
12 Fra Skarbøvik og Blankenberg
13 FUNKSJONER forts. Matproduksjon Rensefilter / buffer Redusere kanterosjon Fordrøye eller bremse flomvann Biodiversitet Estetisk element
14 Trefelling Haldenvassdraget April 2012 Foto:E Skarbøvik
15 Tidlig vår 2013: E-verk hogde ned trærne Foto: E. Skarbøvik
16 Juli 2013, økt erosjon langs kanten Foto: E. Skarbøvik
17 November 2013: Ca. 20 m 3 jord ut i elva = ca. 30 tonn SS og ca. 20 kg totalfosfor Foto: E. Skarbøvik
18 Dessuten: Økt erosjon mot motsatt banke pga økt vannhastighet trangere løp, og mer ustabilt nedstrøms. Foto: Eva Skarbøvik
19 Hva er best for å redusere kanterosjon? Foto: E. Skarbøvik Restaurering av vassdrag og våtmarker, Aug. Miljødirektoratet, Trondheim Eva Foto: E. Skarbøvik
20 Fordeler og ulemper med trær i kantsonene Mekanisk forsterking av jorda Suger opp vann > tørrere kanter Vekten av trærne gir jordsig Tre velt kan gi økt erosjon Økt hastighet på vannet rundt røttene (virvler) øker erosjonen Foto: E. Skarbøvik
21 Bekk før opprydding Foto: AG B Blankenberg
22 Og etter Hva med nedstrøms forhold? Trær kan bremse flomvannets hastighet. Fordrøying kan bli stadig mer viktig. Foto: AG B Blankenberg Foto: AG B Blankenberg
23 Forsøk med ulike typer erosjonssikring for å redusere erosjonsfosfor tilført fra kanterosjon: Steinlegging, spunting, kokosmatter m.m. i Svinna, Morsavassdraget. Samarbeid bl.a. mellom Vannområdet og NVE. Restaurering av vassdrag og våtmarker, Aug. Miljødirektoratet, Trondheim Eva Foto: E. Skarbøvik 23
24 Tverrprofilet og stabilitet av elveløp i leirjord I skog ofte grunnere og bredere profil I gras: Løpsform i leirevassdrag ofte bratte kanter, underkutting av kantene
25 Er dette en naturlig løpsform i leire med graskanter? Flomdemping nedstrøms? Renseeffekt? Skjul for fisk? Biodiversitet? Vanntemperatur? Kostnadseffektivitet? Leirskred Flere hensyn Avveining
26 Ulike FUNKSJONER, forts. Matproduksjon Rensefilter / buffer (næringsstoffer, pesticider, partikler) Redusere kanterosjon / Armere bekkekanten Fordrøye eller bremse flomvann Biodiversitet i vann og på land Estetisk element
27 Biodiversitet og artsrikdom E Trær/skog beste valg: Terrestrisk biologi viltkorridorer Akvatisk biologi (skygge og skjul for fauna, nedfall fra trær) Pollinatorer Foto: E. Skarbøvik 27
28 Oppsummering Foto: E. Skarbøvik 28
29 Redusert erosjon Matproduksjon Renseeffekt Flomfordrøyning Biodiversitet Gress Skog Gress med enkelte trær Åker Steinlegging (Basert på vår erfaring, subjektivt og kan diskuteres.) Positiv effekt Litt effekt Ingen eller negativ effekt
30 På tide å tenke nytt? Frukttrær? Bærbusker? Piletrær? Endre tilskuddsordninger? Krever mer FoU Foto: E. Skarbøvik
31 Vi takker våre finansieringskilder, herunder Landbruksdirektoratet, LMD (SIS), Miljødirektoratet, Vannområde Haldenvassdraget og FM i Rogaland Foto: E. Skarbøvik 31
Elve- og bekkekanter: Ulike funksjoner, ulike utforminger
FAGSAMLING OM OPPFØLGING AV VANNFORSKRIFTEN Sem i Asker, 18-19 oktober 2016 Elve- og bekkekanter: Ulike funksjoner, ulike utforminger Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Arealet langs vassdragene Biodiversitet
RESTAURERING AV KANTVEGETASJON LANGS ELVER I JORDBRUKSLANDSKAPET
Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2. og 3. November 2016. Scandic Lerkendal, Trondheim. RESTAURERING AV KANTVEGETASJON LANGS ELVER I JORDBRUKSLANDSKAPET Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Anne-Grete Buseth
Kantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet
PURA SEMINAR 07.11.16 SKI Kantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Anne Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) A G Endret klima Flom, erosjon,
Utrasing og bekkeerosjon
Tiltak mot forurensing og klimautslipp i jordbruket: To dagers kurs, Tønsberg 8. desember 2016 Utrasing og bekkeerosjon Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Foto: EvaS 11.12.2016 1 1. Innledning: Arealet
Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler
FAGSAMLING OM OPPFØLGING AV VANNFORSKRIFTEN Sem i Asker, 18-19 oktober 2016 Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no)
De viktige kantsonene langs vassdrag: Betydning for kanterosjon, renseeffekt og biodiversitet
De viktige kantsonene langs vassdrag: Betydning for kanterosjon, renseeffekt og biodiversitet Seminar om tiltak for å bedre vannmiljøet Stavanger 4. mai 2017 Eva Skarbøvik og Anne Grete Buseth Blankenberg
Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor
Kurs: Tiltak mot forurensning og klimautslipp i jordbruket, Tønsberg 7.-8. desember 2016 Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Sigrun H. Kværnø, Anne-Grete Buseth Blankenberg Vegetasjonsdekkets
De viktige kantsonene langs vassdrag
Vannområde Leira-Nitelva Lillestrøm 14. juni 2017. De viktige kantsonene langs vassdrag Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Anne-Grete Buseth Blankenberg (anbl@nibio.no) Foto: E. Skarbøvik 19.06.2017
Helt på kanten - og litt på jordet
RMP-samling. Ringsaker (Prøysenhuset) og Blæstad Helt på kanten - og litt på jordet Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Vegetasjon som miljøtiltak i jordbruket:
TILTAKSVEILEDER OG KOSTNADEFFEKTIVITET AV LANDBRUKSTILTAKENE
TILTAKSVEILEDER OG KOSTNADEFFEKTIVITET AV LANDBRUKSTILTAKENE Bakgrunnsavrenning av fosfor fra marine sedimenter Marianne Bechmann og Eva Skarbøvik NIBIO Miljø- og naturressurser Buskerud 26. oktober 2016
Helt på kanten men ikke på jordet! Kanterosjon og trær langs vassdrag
Ringsaker og Hamar Helt på kanten men ikke på jordet! Kanterosjon og trær langs vassdrag Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Kanterosjon: Naturlig prosess,
BETYDNING AV KANTSONER LANGS BEKKER OG ELVER I JORDBRUKSOMRÅDER
SEMINAR OM FISKE- OG VASSDRAGSFORVALTNING. Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune. Sandnes, 10. September 2018. BETYDNING AV KANTSONER LANGS BEKKER OG ELVER I JORDBRUKSOMRÅDER Eva Skarbøvik
Hydrologi og kantsoner
Høringskonferanse 21. februar 2019: Planprogram til Regionalplan for klimatilpasning i Rogaland. 21. februar 2019, Stavanger Hydrologi og kantsoner i jordbrukslandskapet. Med eksempler fra Jæren. Eva Skarbøvik
Naturlig vegetasjon langs jordbruksvassdrag hva vet vi om fordeler og ulemper.
Nasjonal vannmiljøkonferanse 27. og 28. mars 2019, Radisson Blu Scandinavia i Oslo Naturlig vegetasjon langs jordbruksvassdrag hva vet vi om fordeler og ulemper. Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no,
Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland
Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige
VEGETASJONSPLEIE. av kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder
VEGETASJONSPLEIE av kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder 2 VEGETASJONSPLEIE AV KANTSONER LANGS VASSDRAG I JORDBRUKSOMRÅDER Definisjon Med kantsone menes her den naturlige planteveksten i sonen mellom
Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø
Presentasjon av Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Hvorfor en egen veileder for landbruket? Hva inneholder veilederen? Eksempler på verktøy den peker til Litt om tiltak og tiltakspakker Hvorfor en egen
Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad
Kantvegetasjon Anne Grete Rostad Regelverk som styrer kantsoner Vannressursloven 11: setter krav om vegetasjonsdekke langs alle vassdrag med årssikker vannføring PT-forskriften 4: Man skal ha en 2-meterssone
Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA!
Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA! Rensetiltak i, og i tilknytning til vassdrag Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no)
Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø
Rammedirektivet for vann i landbruksområder Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Direktivets mål: God økologisk tilstand! God biologisk tilstand God kjemisk tilstand God hydromorfologisk tilstand For kjemisk
Trær langs jordbruksvassdrag: Fordeler og ulemper
VOL. 5 - NO. 3-2019 Foto: A.-G. B. Blankenberg Trær langs jordbruksvassdrag: Fordeler og ulemper Trær og busker langs vannkanten i jordbruksvassdrag kan ha både fordeler og ulemper. Den naturlige vegetasjonen
TILTAKSVEILEDER FOR LANDBRUKET
Vassforvaltningsseminar Skei, Thon Hotel Jølster 28. 29. mars. 2017 TILTAKSVEILEDER FOR LANDBRUKET Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) +47-416 97 737 A-GB Blankenberg A-GB Blankenberg Anne-Grete
Tiltak i landbruket Effekter og kostnader
Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk Eutropia 30.-31. May 2013 1 2 Spredt avløp Background details, annual total (TP) loads and estimated TP loads from STS in each catchment
Tiltak i landbruket Effekter og kostnader
Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Vannseminar på Stiklestad 6.-7. mars 2013 1 Hvorfra kommer fosforet? 2 3 Spredt avløp Background details, annual total
Stadstilpassa tiltak i nedbørfelt med jordbruk er dette vegen å gå?
Stadstilpassa tiltak i nedbørfelt med jordbruk er dette vegen å gå? Eva Skarbøvik m.fl., Bioforsk Jord og miljø 10 min innledning 25 min med «summegrupper» 25 min med oppsummering i plenum + diskusjon
TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør
TILTAK I LANDBRUKET Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør Tema som kommer Miljøverdier Veileder om kantvegetasjon Tiltak Miljøverdier Elvemusling Kreps Fisk
Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø
Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Vannmiljøkonferansen 16.-17. mars 2011 Foto: Skarbøvik, Blankenberg, Hauge, Bechmann Innhold 1. Innledning
NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD
NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD NY INNRETTING AV VANNTILTAK I JORDBRUKET Kaja Killingland 5.12.2018 BAKTEPPE Oppdrag om å lage nasjonal forskrift - forenkling, harmonisering Gjennomgang av
Vannforeningen og Jordforeningens seminar 8. oktober 2015 om flom, ras og jordtap. Eva Skarbøvik, NIBIO
KONSEKVENSER AV FLOM OG RAS FOR VANNKVALITET I JORDBRUKSOMRÅDER Vannforeningen og Jordforeningens seminar 8. oktober 2015 om flom, ras og jordtap. Eva Skarbøvik, NIBIO 1 SANNSYNLIGE KLIMAENDRINGER FREMOVER
Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?
Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen
Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.
Miljøvernavdelingen Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. RPR for verna vassdrag hva er forskjell på
Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak. Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa
Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa Vannområde Morsa Morsa-prosjektet: Samarbeid etablert i 1999 mellom 8 kommuner,
Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre?
Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre? Eva Skarbøvik Med innspill fra kollegaer ved NIBIO og NIVA Fotos: Eva Skarbøvik Kråkstadelva Sætertjn Bindingsvn Langen Våg Tangen Mjær UtløpMjær Hobølelva Moss
Vurdering av vannmiljø og tiltaksgjennomføring i eutrofe vassdrag
Vurdering av vannmiljø og tiltaksgjennomføring i eutrofe vassdrag Helga Gunnarsdóttir Seniorrådgiver seksjon for vannforvaltningen Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Utslipp fra avløp og jordbruk = eutrofi
Eutrofitilstand og tiltaksgjennomføring i næringsrike vassdrag
Eutrofitilstand og tiltaksgjennomføring i næringsrike vassdrag Helga Gunnarsdóttir Seniorrådgiver vannseksjonen Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Eutrofi - overvåkningsdata hele landet - 2014 140 (85, 32,
Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2019
Nasjonal Vannmiljøkonferanse 26. 28. mars 2019 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Stortinget om matproduksjon Komiteen viser til at fundamentet for en høy matproduksjon,
Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø
Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet Sigrun H. Kværnø Landbruksforurensing Partikler Næringssalter: Fosfor (P) Nitrogen (N) Andre: Pesticider Patogener Legemiddelrester Tungmetaller Turbid vann, eutrofiering
Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet
Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet Sigrun H. Kværnø Seminar 27.11.2014 «Helhetlig informasjon om betydning av jordarbeiding i korn for agronomi miljø og klima»
Vegetasjonssoner bidrar til renere vann i vassdrag og innsjøer
Vol. 2 Nr. 22 2007 www.bioforsk.no/jordmiljo Bilde 1: Bekk med kantsone. Foto: R. Aspmo Vegetasjonssoner bidrar til renere vann i vassdrag og innsjøer Anne Kristine Søvik Bioforsk Jord og miljø Kontaktperson:
Landbrukets bidrag til renere vassdrag
Landbrukets bidrag til renere vassdrag - Hvordan balansere utfordringene klima/miljø/matproduksjon Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 71 grader nord Total areal:
Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA
TILTAK I ENDRET KLIMA BAKGRUNNSAVRENNING Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA Tiltak mot forurensing og klimautslipp i jordbruket: To dagers
Effekt av randsoner langs vassdrag i jordbruksområder på Jæren.
Bioforsk Rapport Vol. 9 Nr. 90, 2014 Effekt av randsoner langs vassdrag i jordbruksområder på Jæren. - delprosjekt 2 Anne-Grete Buseth Blankenberg Bioforsk Jord og miljø Anne-Grete Buseth Blankenberg.
Vurdering av kantsoner langs Lierelva oppstrøms Bjørkelangen (Vannområde Haldenvassdraget)
Bioforsk Rapport Vol. 9 Nr. 179 2014 Vurdering av kantsoner langs Lierelva oppstrøms Bjørkelangen (Vannområde Haldenvassdraget) Resultater fra undersøkelser i 2014 Eva Skarbøvik og Anne-Grete Buseth Blankenberg.
Kommunens oppfølging av vannforskriften
Kommunens oppfølging av vannforskriften Bodø 14. april 2016 Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Landbruket har gjort mye allerede Fjerning av punktutslipp Bedre oppfølging av gjødselplaner Mindre
BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014
BLÅGRØNNE STRUKTURER Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 Disposisjon hvorfor er dette temaet aktuelt? hva er blågrønne strukturer? blågrønne strukturer i PBL og annet lovverk hvordan løse utfordringene?
Effekt av buffersoner
Effekt av buffersoner på vannmiljø og andre økosystemtjenester NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 14 2017 Anne Grete Buseth Blankenberg, Eva Skarbøvik og Sigrun Kværnø Divisjon for miljø og naturressurser/jordressurser
Innspillskonferanse - evaluering av vanndirektivet
Innspillskonferanse - evaluering av vanndirektivet Bjørn Gimming, 1. nestleder i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Stortinget om matproduksjon Komiteen viser til at fundamentet for en høy matproduksjon,
Norges vassdrags- og energidirektorat. Økosystemtjenester-på lag med naturen Gunnar Kristiansen NVE Region Nord
Norges vassdrags- og energidirektorat Økosystemtjenester-på lag med naturen Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Økosystemtjenester Alle grunnleggende goder og tjenester vi får fra naturen NOU 2013.10. Naturens
Jordbrukets sektor. Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram. 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver. Vi får Norge til å gro!
Jordbrukets sektor Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver Vi får Norge til å gro! 14.10.2014 1 Historisk Perspektiv Jordbruk i Norge startet for 6000
Strategisk plan for vassdragsforvaltning. Foto: Brynjar Eidstuen, Oppland arbeiderblad
Strategisk plan for vassdragsforvaltning Foto: Brynjar Eidstuen, Oppland arbeiderblad Organisering Politisk styringsgruppe Administrativ prosjektgruppe med undergrupper Undergruppe VA industri/husholdninger
Rensesystemer i nedbørfelt
Vegetasjonssoner Rensesystemer i nedbørfelt Marianne Bechmann, Anne Grethe B. Blankenberg og Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø Vegetasjonssoner er ugjødsla kantsoner som anlegges langs terrengkoter (ofte
Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak?
Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak? Ei oversikt over kva Agricat-modellen er og kan berekne med erfaringar frå vassområder. Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og Miljø, Ås Fagsamling Hurdalssjøen,
På lag med regnet! - Klimaendringer, flomvern og godt vannmiljø - Hvordan ivareta flere ting på engang?
På lag med regnet! - Klimaendringer, flomvern og godt vannmiljø - Hvordan ivareta flere ting på engang? Presentasjon på konferanse om klimatilpasning 22. september 2015 Vegard Næss, prosjektleder i vannregion
Landbrukets ansvar for godt vannmiljø
Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Fagsamling om oppfølging av vannforskriften i jordbruket Line Meinert Rød seniorrådgiver Hurdal 17. april 2012 Vi er en del av et felles europeisk løft for vannmiljøet
Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv
Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv Vannmiljøkonferansen 2010 Johan Kollerud, Statens landbruksforvaltning Mål for landbruket Et av hovedmålene for landbrukspolitikken iht LMD : Produsere
Tap av jord som følge av flom og ras: Hva vet vi og hva kan gjøres?
VOL. 1 NR. 11 DESEMBER 2015 Tap av jord som følge av flom og ras: Hva vet vi og hva kan gjøres? Eva Skarbøvik (NIBIO), Marit Ness Kjeve (Vannområde Morsa), Johan Kollerud (Landbruksdirektoratet), Ole Petter
Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning
Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Foto: Anders Iversen Hva konkret skal du gjøre for å hindre tap av naturmangfold? Det vi
Sluttrapport: Redusert jordtap ved ekstremvær (EksTap)
Sluttrapport: Redusert jordtap ved ekstremvær (EksTap) Prosjektnr Landbruksdirektoratet: 14/5799 Av Eva Skarbøvik, Jannes Stolte, Sigrid Haande, Inga Greipsland, alle NIBIO. Innhold 1. Brukerinvolvering
Rapport El-fiske
Rapport El-fiske 5.11.1 1 El-fiske Grennebekken 5.11.1 Foretatt av Jørgen Korstad Elfisker: Jørgen Korstad Vær: Overskyet, 5-7*C, oppholdsvær Innsektsliv: Lite innsekt å se pga. årstid. Observerte parrende
Kartlegging av kantsoner langs jordbrukskanaler og -elver i Rogaland
Kartlegging av kantsoner langs jordbrukskanaler og -elver i Rogaland Forprosjekt NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 87 2018 Anne-Grete Buseth Blankenberg og Eva Skarbøvik Divisjon for miljø og naturressurser / Jordressurser
25.11.2011. Sedimentasjon av partikler etter snøsmeltingen. Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen
Kantsoner som erosjonshindrende tiltak Nina Syversen, Asplan Viak Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen»løste næringssoffer Overflateavrenning»partikkelbundne stoffer Grøfteavrenning»løste
KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper
KOLA Viken Kantsoner i skogbruket Åsmund Asper Pkt 12 i Norsk PEFC Skogstandard «Kantsoner» Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet
Norges vassdragsog energidirektorat
Norges vassdragsog energidirektorat Tiltak i kantsonen hva sier vannressursloven? Bente Ågren Høegh Seniorrådgiver, Juridisk seksjon Juni 2017 Aktsomhetsplikt vrl 5 Generell plikt til å opptre aktsomt
TILTAKSOVERVÅKING Kostnadseffektiv gjennomføring i et landbrukslandskap. Eva Skarbøvik NIBIO
TILTAKSOVERVÅKING Kostnadseffektiv gjennomføring i et landbrukslandskap Eva Skarbøvik NIBIO Kostnadseffektiv overvåking Mest mulig informasjon til lavest mulig kostnad (Kr, tid) Hva slags informasjon?
Vannmiljø og Matproduksjon
Vannmiljø og Matproduksjon 29. oktober 2014 Bjørn Gimming, styremedlem i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 02.11.2014 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom
Modeller for landbruk i Norge
Workshop: Modeller for «Hav møter Land» 16.04.2013 Modeller for landbruk i Norge Håkon Borch - BIOFORSK 1 Jordbruket som forurensingskilde Håkon Borch. (UMB jan 2012) 2 2 Fosfor Vekst Ø Næring for planter
Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett
Rødøy Lurøy vannområde Befaring 12.08-2013 Værnesos-vassdraget i Rødøy Vr- 1 Vr- 2 Vr- 4 Vr- 3 Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Beskrivelse: Elvelengden på Værnesos-
Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober
Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Hilde Marianne Lien, Fylkesmannen i Vestfold, landbruksavdelingen 1 Mange interesser rundt
Pilotområdenes erfaring fra første runde hva har vi lykkes mer og mindre med
Pilotområdenes erfaring fra første runde hva har vi lykkes mer og mindre med Vegard Næss, Vannregion Rogaland, for Jæren vannområde Carina Rossebø Isdahl, vannområde Morsa Finn Grimsrud, Haldenvassdraget
NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK
NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK Nydyrking og andre tiltak knyttet til landbruk Arne Jørgen Kjøsnes Senioringeniør Arne Jørgen Kjøsnes Senioringeniør Nydyrking eller bakkeplanering? Fulldyrking:
Erfaring fra Jæren vannområde - iverksetting av tiltak
Erfaring fra Jæren vannområde - iverksetting av tiltak Fagsamling om oppfølging av vassforskrifta i jordbruket, 7-8 oktober 2014 v/elin Valand, sekretariat Jæren vannområde, Rogaland fylkeskommune Stikkord:
Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold
Rundskriv 4/2013 Kommunene i Østfold Landbruksavdelingen Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 24.09.13 Rundskriv 4/2013 Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren,
Vurdering av kanterosjon og vegetasjonssoner i Haldenvassdraget oppstrøms Bjørkelangen
Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 161 2013 Vurdering av kanterosjon og vegetasjonssoner i Haldenvassdraget oppstrøms Bjørkelangen Resultater av undersøkelser i 2012 og 2013 Eva Skarbøvik og Anne-Grete Buseth
Kommentarer til innkommende høringsuttalelser for detaljregulering Heimtun
Kommentarer til innkommende høringsuttalelser for detaljregulering Heimtun Dato: 15/04 2019 Planident: 2018006 Utarbeidet av: Tverrsnitt AS, Karl Moen Innkommende Høringsuttalelser Det har i planleggingsfasen
Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter
Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Leknes 29.-30. april 2013 1 Vannkvalitet i bekker elver - innsjøer Næringsstoffer Organisk stoff Oksygensvinn
Prosjekt Østensjøvann
Prosjekt Østensjøvann Rapport miljørådgivning Høsten 2014 Foto: Follo landbrukskontor Prosjekt Østensjøvann Side 1 Bakgrunn: I perioden 1997 2001 ble det gjennomført et prosjekt i nedbørfeltet til Årungen,
Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø?
Sulten på kunnskap. Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø? Nils Vagstad Bioforsk Den enkle sannhet Det finnes knapt noe som har større og meir omfattende miljøkonsekvenser enn landbrukets matproduksjon
Hensyn til vannmiljø i arealplan
Hensyn til vannmiljø i arealplan 1 Byggegrenser i de fleste kommuner «Tiltak etter pbl 1-6 er ikke tillatt nærmere strandlinje til vassdrag målt i horisontalplanet ved normal vannstand enn 50 meter fra
Tiltak i vassdrag. Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser. Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr
Tiltak i vassdrag Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr. 2012 006 INNHOLD: 1.0 Bakgrunn 2.0 Planlagt tiltak / Gjennomføring 3.0 Vurdering av
Et kritisk blikk på overvåkingsprogram for kjemiske støtteparametre i elver og bekker: Gir de den informasjon vi trenger?
Et kritisk blikk på overvåkingsprogram for kjemiske støtteparametre i elver og bekker: Gir de den informasjon vi trenger? Vannforeningen 25 oktober 2010 Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Foto: E. Skarbøvik
Produksjonstilskot og vassdrag
Produksjonstilskot og vassdrag Forskrift om produksjonstilskot og avløysartilskot i jordbruket (PT-forskrifta) Landbrukskonferanse, Bergen 8. februar 2018 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannen i Hordaland 1 Foto:
Erfaringer med landbruksforurensning og oppfølging av vannforskriften i N-Trøndelag
Erfaringer med landbruksforurensning og oppfølging av vannforskriften i N-Trøndelag Selbu 27.10.2010 Leif Inge Paulsen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen Generelt om vannmiljøtilstanden
Plan for restaurering av våtmark i Norge ( ) Bergen september 2017
Plan for restaurering av våtmark i Norge (2016-2020) Bergen 27.-28. september 2017 Vibeke Husby Bakteppet Våtmark forringes raskt verden over Gjennom ulike konvensjoner har Norge forpliktet seg til å ha
Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer
Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Ås marianne.bechmann@bioforsk.no Innledning Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble
Tiltaksplan arbeidet. Finn Grimsrud Haldenvassdraget vannområde
Tiltaksplan arbeidet Finn Grimsrud Haldenvassdraget vannområde Haldenvassdraget er med i første planperiode 2009-2015 1. Vesentlige vann- forvaltningsspørsmål Hvert vannområde har laget sin beskrivelse:
Orientering om tiltaksanalyse for Simoa vannområde
Orientering om tiltaksanalyse for Simoa vannområde Morten Eken Prosjektleder Møte i vannområdeutvalget 13.5.2014 Simoavannområde Kommuner i vannområdet Sigdal Modum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Krødsherad
NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK
NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK Nydyrking og andre tiltak knyttet til landbruk Arne Jørgen Kjøsnes Senioringeniør Arne Jørgen Kjøsnes Senioringeniør Nydyrking eller bakkeplanering? Fulldyrking:
TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsverdier. Harald Sakshaug gammel ingeniør - NVE Region Sør
TILTAK I LANDBRUKET Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsverdier Harald Sakshaug gammel ingeniør - NVE Region Sør hsa@nve.no 977 21 5 21 Året 2001 : «DET BLÅ SKIFTET» Jens Stoltenberg: «Slutt på store
Velkommen til Workshop om tap av jord pga. ekstremvær, flom og ras
Velkommen til Workshop om tap av jord pga. ekstremvær, flom og ras Eva Skarbøvik Foto: Eva S. Foto: Eva S. Jord og vann To sider av samme sak God agronomi er god vannhusholdning Tap av jord er negativt
Tiltaksplan Håelva. Erik Steen Larsen Miljørådgiver Time kommune
Tiltaksplan Håelva Erik Steen Larsen Miljørådgiver Time kommune Helhetlig tiltaksplan, er det nødvendig? Anbefalt tiltak i regional plan for vannforvaltning for prioriterte nedbørfelt Naturlig å se samlet
Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering
Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Tom Hellik Hofton BioFokus-notat 2014-44 Ekstrakt BioFokus (ved Tom H. Hofton) har på oppdrag for tiltakshaver Lars Fredrik Stuve
Tap av jord som følge av flom og ras: Hva vet vi og hva kan gjøres?
Tap av jord som følge av flom og ras: Hva vet vi og hva kan gjøres? Av Eva Skarbøvik, Marit Næss Kjeve, Johan Kollerud, Ole Petter Skallebakke, Inger Staubo, Jannes Stolte og Lillian Øygarden Eva Skarbøvik
Tiltaksplan Håelva. Erik Steen Larsen Miljørådgiver Time kommune
Tiltaksplan Håelva Erik Steen Larsen Miljørådgiver Time kommune Hvor ligger Håelva? Rogaland Jæren Time og Hå kommuner Helhetlig tiltaksplan, er det nødvendig? Anbefalt tiltak i regional plan for vannforvaltning
KUNNSKAPSBASERT VANN- FORVALTNING I LANDBRUKS- SEKTOREN
KUNNSKAPSBASERT VANN- FORVALTNING I LANDBRUKS- SEKTOREN 26.04.2017 Vannforskriften fastlegger et mål om at vannforvaltningen skal være kunnskapsbasert, helhetlig og økosystembasert. All jordbruksdrift
Kantsonens betydning for biologisk mangfold i et jordbrukslandskap
Kantsonens betydning for biologisk mangfold i et jordbrukslandskap Ulrika Jansson Økolog Stiftelsen BioFokus Foto: Kim Abel Kantsonenes betydning Mangfold av arter Økosystemtjenester Viktig for vilt og
Overvåking i landbruksbekker metodikk og kildesporing
Overvåking i landbruksbekker metodikk og kildesporing?? FM landbruksavdeling i Trøndelag Vannforskriften i jordbruket, 6-7. mars 2013 Eva Skarbøvik Bioforsk? Overvåking i landbruksbekker Hvilke bekker
NY GJØDSELBRUKSFORSKRIFT FORSLAG TIL FORSKRIFT UT FRA HENSYN TIL VANNMILJØ OG RESSURSUTNYTTELSE
NY GJØDSELBRUKSFORSKRIFT FORSLAG TIL FORSKRIFT UT FRA HENSYN TIL VANNMILJØ OG RESSURSUTNYTTELSE CARL ERIK SEMB LANDBRUKSDIREKTORATET 1 REVISJON AV GJØDSELVAREFORSKRIFTEN - OPPDRAGET Brev fra LMD 27.06.2016,
Landbrukstiltak langs vassdrag. Regelverk, frivillige tiltak og RMP elvemusling Øyvind Vatshelle, fylkesagronom jord- og plantekultur
Landbrukstiltak langs vassdrag Regelverk, frivillige tiltak og RMP elvemusling Øyvind Vatshelle, fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Landbruket påverkar vassdraget og elvemuslingen Gjødsel og silopressaft
Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser
Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser I dette dokumentet har vi samlet eksempler på kostnadseffektivitet av tiltak innen landbruket, hentet fra fire
Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning. Sigrun H. Kværnø
Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning Sigrun H. Kværnø Hva er Agricat 2? En empirisk, «forvaltningsrettet» modell Utviklet av Bioforsk i 2014 Oppdatert utgave av Agricat (Borch et al., 2010;2014)