BETYDNING AV KANTSONER LANGS BEKKER OG ELVER I JORDBRUKSOMRÅDER

Transkript

1 SEMINAR OM FISKE- OG VASSDRAGSFORVALTNING. Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune. Sandnes, 10. September BETYDNING AV KANTSONER LANGS BEKKER OG ELVER I JORDBRUKSOMRÅDER Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no / ) Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no / )

2 Hvorfor er kantsoner så viktige? Mange funksjoner! A-G Matproduksjon Vannkvalitet / renseeffekt Kanterosjon / flomdemping Biomangfold Blankenberg & Skarbøvik: Sandnes 10. september 2018

3 A-G 3% dyrket i dag Ca. 9,7 % av Norges jordbruksareal er på Jæren Høy husdyrtetthet og intensiv gjødsling har ført til at % av fulldyrka jord på Jæren har meget høye P-AL verdier (>15) (Sævarsson, 2014) Nedgang i P-Al tall resultat av balansert gjødsling (Harestad, 2017) Foto: A-G.B.Blankenberg Blankenberg & Skarbøvik: Sandnes 10. september 2018

4 De viktigste renseprosessene i kantsoner: A-G SEDIMENTASJON jord og stoffer bundet til jorda bremses opp INFILTRASJON vann og løste stoffer trenger ned i grunnen Overflateavrenning A-G B. Blankenberg Bekk/elv BINDING TIL JORD OPPTAK I PLANTER Blankenberg & Skarbøvik: Sandnes 10. september 2018

5 A-G Ugjødsla randsone Foto: A-G.B.Blankenberg ELV ENG Blankenberg, A-G.B Bioforsk rapp. 90. Blankenberg & Skarbøvik: Sandnes 10. september 2018

6 A-G Trerøtter binder jorda bedre enn gras Trær trekker opp vann gjør kantmaterialet tørrere og mer stabilt Trestammer bremser flomvann Foto: E. Skarbøvik Foto: E. Skarbøvik Blankenberg & Skarbøvik: Sandnes 10. september 2018 Foto: E. Skarbøvik

7 A-G HJÆLP! Kantvegetasjon med busker og trær gir høyere biodiversitet, både på land og i vann Foto: E. Skarbøvik Planterester fra trær gir næring for fisk Trær som henger over elva og trestammer i elva gir skjulested for fisk Trær gir skygge (lavere temperatur + mørkere -> viktig for fisk og reduserer algevekst) Skjøtsel og opprydding ikke bra for biodiversitet Blankenberg & Skarbøvik: Sandnes 10. september 2018

8 A-G Frivillige tiltak i landbruket Kartlegging av kantsoner langs jordbrukskanaler og elver i Rogaland Forprosjekt Anne-Grete Buseth Blankenberg Eva Skarbøvik Oppdragsgiver: Jæren vannområde v/randi Storhaug, med midler fra Miljødirektoratet

9 Formål: Dokumentasjon og vurdering av kantsoner Spørreundersøkelse Vurdere behov for mer kunnskap A-G Navn Roslandsåna Salteåna Skas Heigre kanalen Bøkanalen Kommuner Klepp og Time Klepp, Time og Hå Sandnes, Sola og Klepp Randaberg Foto: evaa-g.b.blankenberg

10 Foto: A-G.B.Blankenberg A-G

11 Spørreundersøkelse blant grunneiere/forpaktere A-G Distribuert til totalt 70 grunneiere og forpaktere Vi mottok totalt 38 besvarelser, hvorav: 9 fra Roslandsåna 19 fra Salteåna 10 fra Bøkanalen Foto: A-G.B.Blankenberg

12 A-G Flomkartlegging Mange ga uttrykk for at det er et problem at vann blir stående på jordene Flere forklarer dette med at dreneringsrør blir liggende under vann Økt vannstand forklares med: økt nedbør avrenning fra urbane områder utrasning /gjengroing av vannstrengen Foto: A-G.B.Blankenberg

13 A-G Hvorvidt dette er de egentlige årsakene bør undersøkes. Studier i andre land tyder på at drenering av organisk jord kan føre til innsynkning av jorda (f.eks. Schothorst 1977) Foto: E. Skarbøvik

14 A-G Vannkvalitet og miljøtiltak 30 oppgir at de har gjennomført miljøtiltak og 13 har oppgitt type tiltak: Flere foreslår tiltak for å redusere avrenning fra jordene til vannstreng: følge gjeldende gjødselplan ikke gjødsle om høsten etablere grasdekte randsoner sørge for god drenering og unngå bruk av tung maskinpark langs kanten Fangdam (2) Ugjødsla randsoner (5) Grasdekte buffersoner (6)

15 A-G Foto: A-G.B.Blankenberg

16 A-G Kantsoner - bredde De fleste oppgir å ha kantsoner mellom 0-4 m Foto: A-G.B.Blankenberg

17 A-G Kantsoner - utforming De fleste oppgir å ha kantsoner med gras og steinsatt Foto: A-G.B.Blankenberg

18 A-G Trær i kantsonen Delte meninger om trær i kantsonen, men flest negative konsekvenser kommenteres Skygge fra trærne gir problemer for produksjon på jordbruksarealene og trefall stuver opp vannet og medfører lokal punkterosjon Ill. A-GBB

19 A-G Av positive tilbakemeldinger kommenteres blant annet at jordbruksareal blir mindre vindutsatt, at trerøtter armerer bekkekant og at trærne kan oppfattes som et estetisk landskapselement Ill. A-GBB

20 A-G Foto: Eva Skarbøvik Biologisk mangfold Foto: A-G.B.Blankenberg Delte meninger må ikke gå på bekostning av jordbruksdriften Foto: A-G.B.Blankenberg

21 A-G Lover og regelverk - De fleste syntes det var klart hvilke lover og regler som gjelder for skjøtsel av kantsoner - Får god rådgiving (av f. eks. fra NLR, kommune, FM og NVE Foto: A-G.B.Blankenberg

22 E Erfaringer fra treplanting langs vannkanten i Våler, Østfold Eva Skarbøvik, Sven Martinsen, Anne-Grete B. Blankenberg, Carina R. Isdahl Foto: Eva Skarbøvik Finansiert av Miljødirektoratet

23 Våler kommune E Plantet ut ca trær i Ca. halvparten ble vurdert i 2017 Spørreskjema og telefonintervju Bl.a. Svartor Gråor Bjørk Rogn Vierarter og pil Kirsebær Rødhyll Ask Best overlevelse (40-60%) Fukt Bever Isgang Beiting (hjortedyr) Ras Vindfall Alder ved utplanting Blankenberg & Skarbøvik: Sandnes 10. september 2018 Foto: Eva Skarbøvik

24 Generelt: grunneierne var positive til treplantingen Estetisk innslag i landskapet Holdt på elve- og bekkekantene: reduserte kanterosjonen Økt dyre- og fugleliv Beskyttet åkeren mot vind Bidratt til å bedre vannkvaliteten Trærne kan brukes til ved Bra for pollinerende insekter E HVORFOR? Foto: Eva Skarbøvik Blankenberg & Skarbøvik: Sandnes 10. september 2018

25 Veien videre for kantsoner på Jæren =? Kandidater til SMVF med miljømålet Godt økologisk potensiale Naturlige elver/bekker, med relativt naturlige elveløp. Vanlig miljømål (GØT) Blankenberg & Skarbøvik: Sandnes 10. september 2018 Fotos: E. Skarbøvik

26 Kantsonens funksjon i naturlige elver/bekker Estetisk landskapselement Renseeffekt Biomangfold på land Redusere skader ved flom Biomangfold i vann Redusere kanterosjon Foto: E. Skarbøvik

27 og i kanaler og andre kandidater til SMVF Biodiversitet på land? Først og fremst renseeffekt? Hvilke økologiske kvaliteter finnes i kanalene? Hva slags kantvegetasjon er egnet? Kan røttene ødelegge kanalkantene, og gjøre vondt verre? Foto: E. Skarbøvik Foto: E. Skarbøvik

28 Jærlandskapet er særegent; er TRÆR langs vannstrengen et «riktig landskapselement»? Foto og illustrasjon: A-G B. Blankenberg

29 Kan det finnes bønder som er frivillige til demo-prosjekter? - plante trær/busker langs vannstrengen - Endre utforming på vannstrengen (økt variasjon=bedre habitat for flora og fauna). Foto: E. Skarbøvik

30 Har hydrologien/vannbalansen endret seg? - Har vannstanden og flomfaren økt? - Har det organiske jordsmonnet sunket sammen? - Er det økt behov for mudring av elvene? - Hva er de beste tiltakene mot flomskader? Foto: E. Skarbøvik

31 Blankenberg & Skarbøvik: Sandnes 10. september 2018 Foto: A-G.B.Blankenberg