De viktige kantsonene langs vassdrag
|
|
- Toralf Gustavsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vannområde Leira-Nitelva Lillestrøm 14. juni De viktige kantsonene langs vassdrag Eva Skarbøvik Anne-Grete Buseth Blankenberg Foto: E. Skarbøvik
2
3 Og litt om lovverket
4 Hva sier lovverket om kantsoner i jordbruksområder? Bare 3% av Norges areal er dyrket i dag Fokus på jordvern: Jordlova 9: «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon.» «Ved nydyrking skal det settes igjen en vegetasjonssone mot vassdrag» - 6 meter i vassdrag med årssikker vannføring
5 Produksjonstilskudds-forskriften: 4: Det kan ikke gis tilskudd hvis det ikke er etablert vegetasjonssoner mot vassdrag med årssikker vannføring. Sonen må være på minst 2 meter målt fra vassdragets normalvannstand, og kan ikke jordarbeides. «Bank full» = breddfull Normalvannstand?
6 Vannressursloven: Langs vassdrag med årssikker vannføring skal det «opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr». Ingen breddeangivelse! Hva menes med «naturlig»? Ugras eller trær?
7 Kanskje ikke så rart at tilskuddsordningen gjennom RMP varierer fra fylke til fylke Det gis kun tilskudd til jord det dyrkes på. Buffersonens bredde skal være: >5 > m Gjødsling? Ja! % av norm Nei! Jordarbeiding Hvert 3. år Hvert 5. år Ikke om høsten Beiting JA! Tja?
8 Hva mente bønder i en undersøkelse i Østfold? Grasdekte buffersoner: Greit miljøtiltak, men heft for bonden (utstyr, får ikke solgt graset etc) Forbygging er bra! Redusert erosjon og rettere strekning! Beiting i kantsonene OK Trær ikke populært: Skygge på åker Økt fare for ugras Økt bruk av plantevernmidler Skader på grøfterør Men vi har ikke spurt bønder i ravinelandskap! Foto: E. Skarbøvik Foto: E. Skarbøvik
9 Gress Skog/ trær Mix av gress og trær Åker Matproduksjon Forbygging MERK: Dette er VÅRT forslag, som kan diskuteres --- og evt. endres ettersom mer kunnskap kommer til! Positivt Usikkert Ingen eller negativ effekt
10
11 Kanterosjon påvirkes av Variasjoner i vannføring Fuktighet i kantsedimentet Temperatur og fryse-tineepisoder Vegetasjonsdekke Type materiale i kantene (sand, silt, leire) (Hooke 1979, 1980), Fox and Wilson (2010) Midgley et al. (2012) Dette påvirkes av klima! Tønsberg 8. desember Eva Skarbøvik Foto: EvaS
12 KLIMAENDRINGER
13
14 Hvor mye av sedimentene i elva kommer fra kanterosjon? UK 4-40 % (vanligvis 5-15 %). (Walling 2005/review-artikkel) Danmark: 50-75%. (Laubel et al. 1999) Norge: Ravineområde, Leiravassdraget: ca 50% (Bogen og Sandersen 1991) Austraila: Mer enn 90 %. Caitcheon et al. (2012) Brasil: 2-22 % Minella et al. (2008)
15 Kan vegetasjon redusere kanterosjon? Foto: E. Skarbøvik
16 Trefelling Haldenvassdraget April 2012 Foto:E Skarbøvik
17 Tidlig vår 2013: E-verk hogde ned trærne Foto: E. Skarbøvik
18 Juli 2013, økt erosjon langs kanten Foto: E. Skarbøvik
19 November 2013: Ca. 20 m 3 jord ut i elva = ca. 30 tonn partikler og ca. 20 kg totalfosfor Målinger med erosjonspinner: Banker uten trær hadde 5-10 ganger høyere jordtap enn banker med trær. Skarbøvik og Blankenberg 2014 Foto: E. Skarbøvik
20 Fordeler og ulemper: Trær og kanterosjon Mekanisk forsterking av jorda i kantsonene Trekker opp vann, slik at erosjonen blir mindre Vekten av trærne gir jordsig Tre-velt kan gi økt erosjon Trær beskytter mot kanterosjon! Foto: E. Skarbøvik
21 Leirskred
22 Her var det både fin buffersone, og nyplanta trær langs vassdraget
23 Steinsetting langs Hobølelva Reduserer erosjon, reduserer dermed tilførsler av partikulært fosfor fra kantsonen (men ikke fra jordet). Foto: Bjørn Solberg
24 Erosjonsvern NVE tester ut ulike materialer mot erosjon langs Svinna i Østfold. Kokosmatter Steinlegging Trestokker Osv
25 Gråelva i Trøndelag: NVE har nesten bygget opp elva pånytt med grus, for å hindre erosjon/skred
26 Som regel gjøres dette der det er fare for liv, bygninger, infrastruktur. Ikke mulig å plastre alle elver som har potensiell skredfare
27
28 Gress Skog/ trær Mix av gress og trær Åker Matproduksjon Kanterosjon Forbygging SKRED MERK: Dette er VÅRT forslag, som kan diskuteres --- og evt. endres ettersom mer kunnskap kommer til! Positivt Usikkert Ingen eller negativ effekt
29
30 Mange arter i krattskogen langs elva Fruktbar jord gir mange ulike planteslag Bra for pollinatorer Viltkorridorer Fugletetthet som i tropisk regnskog Amfibier & små pattedyr Døde trær viktig for bl.a. hakkespett og mange insekter Mange rødlistearter Foto: E. Skarbøvik
31 Naturlige vassdrag har mange ulike habitater bakevjer, raskt strømmende vann, døde trær i elva, lys, skygge, osv. Foto: E. Skarbøvik
32 Viktig å tenke på ulike habitat når man forbygger eller restaurerer vassdragene. Foto: E. Skarbøvik
33 Nedfall fra trær gir næring til bunndyr, som er mat for fisk. Fisken kan også spise insekter som faller ned fra trærne. Illustrasjon Holmer og Sjøgren; Skogbruk og vann
34 Døde trær og planterester gir skjulested og næring for fisk. Skjøtsel og opprydding ikke så bra for biomangfoldet!
35 Trær i små sidebekker særlig viktige for gyting og ungfisk (reduserer oppvarming og skaper ly for predatorer) Foto: E. Skarbøvik
36 Trær reduserer oppvarmingen av vannet. Problemalger liker det varmt og lyst! Foto: E. Skarbøvik Foto: EvaS Foto: E. Skarbøvik
37 Gress Biomang fold Skog/ trær Mix av gress og trær Åker Matproduksjon Kanterosjon Forbygging MERK: Dette er VÅRT forslag, som kan diskuteres --- og evt. endres ettersom mer kunnskap kommer til! Positivt Usikkert Ingen eller negativ effekt
38 Og litt om kantsoner i «urbane» vassdrag
39 Blågrønne lunger Betydningen av natur i nærområdet: Korte turer, barn og eldre Universell utforming Sykkel, rullestol, barnevogn, rullator Biomangfold Pollinatorer Hvordan utforme best? Foto: E. Skarbøvik
40 Åpent parklandskap slik at alle får tilgang til elva? Foto: E. Skarbøvik
41 Elva Eller bevare skog (og biomangfold) og legge stien på baksiden av kantvegetasjonen? Foto: E. Skarbøvik
42 Kanskje ja takk, begge deler? Skog, kratt, døde trær og mange bo- og skjulesteder på den andre Sti med tilgang til vannet på den ene sida Men fint med NOEN busker og trær også der stien går! Foto: E. Skarbøvik
43 Men om det ligger jordbruksarealer langs kanten MÅ man tenke seg om! Næringsstoffer INFILTRASJON RENSING Jordpakking Økt avrenning Foto: A.G. B. Blankenberg
44 Foto: EvaS Trevelt i elva kan gi utfordringer for båt og kano Foto: E. Skarbøvik
45 Når (urbane) vassdrag restaureres Sandviksvassdraget vurder samtidig om det er mulig å lage fordrøyingsbasseng for vannet (redusere flom) Foto: Eva Skarbøvik 45
46 Matproduksjon Kanterosjon Biomangfold Friluftsliv Gress Skog/ trær Mix av gress og trær Åker Forbygging MERK: Dette er VÅRT forslag, som kan diskuteres --- og evt. endres ettersom mer kunnskap kommer til! Positivt Usikkert Ingen eller negativ effekt
47
48 Noe varierende forskningsresultat Fordamping fra trekronene Trærne trekker opp vann Høy infiltrasjon Foto: E. Skarbøvik
49 Trestammene kan forsinke flomvannet Skogsjorda kan fungere som en svamp Mye organisk materiale som holder på vannet Men mindre effekt ved langvarig regn og det er ofte da at de største flommene kommer Foto: E. Skarbøvik 49
50 EEA-rapport (2015): Undersøkelse av delnedbørfelt 10 % 25 % mer skog tilbakeholdelse 30 % av vann skog 50 % mer tilbakeholdelse av vann Tilbakeholdelsen av vann størst om sommeren. Nåletrær holdt generelt tilbake 10% mer vann enn løvtrær. 70 % skog
51 Men om en rad med trær langs kanten av elvene vil ha flomdempende effekt er en annen sak? Men de kan redusere flomskader ved å beskytte mot erosjon! Foto: E. Skarbøvik 51
52 Friluftsliv Matproduksjon Kanterosjon Biomangfold Flomdemping Gress Skog/ trær Mix gress og trær Åker Forbygging MERK: Dette er VÅRT forslag, som kan diskuteres --- og evt. endres ettersom mer kunnskap kommer til! Positivt Usikkert Ingen eller negativ effekt
53
54 Friluftsliv Matproduksjon Kanterosjon Biomangfold Flomdemping Gress Skog/ trær Mix gress og trær Åker Forbygging MERK: Dette er VÅRT forslag, som kan diskuteres --- og evt. endres ettersom mer kunnskap kommer til! Positivt Usikkert Ingen eller negativ effekt
55 Takk til finansieringskilder, herunder Landbruksdirektoratet, LMD (SIS), Miljødirektoratet, Vannområde Haldenvassdraget og FM i Rogaland Foto: E. Skarbøvik 55
De viktige kantsonene langs vassdrag: Betydning for kanterosjon, renseeffekt og biodiversitet
De viktige kantsonene langs vassdrag: Betydning for kanterosjon, renseeffekt og biodiversitet Seminar om tiltak for å bedre vannmiljøet Stavanger 4. mai 2017 Eva Skarbøvik og Anne Grete Buseth Blankenberg
DetaljerUtrasing og bekkeerosjon
Tiltak mot forurensing og klimautslipp i jordbruket: To dagers kurs, Tønsberg 8. desember 2016 Utrasing og bekkeerosjon Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Foto: EvaS 11.12.2016 1 1. Innledning: Arealet
DetaljerRESTAURERING AV KANTVEGETASJON LANGS ELVER I JORDBRUKSLANDSKAPET
Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2. og 3. November 2016. Scandic Lerkendal, Trondheim. RESTAURERING AV KANTVEGETASJON LANGS ELVER I JORDBRUKSLANDSKAPET Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Anne-Grete Buseth
DetaljerKantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet
PURA SEMINAR 07.11.16 SKI Kantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Anne Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) A G Endret klima Flom, erosjon,
DetaljerElve- og bekkekanter: Ulike funksjoner, ulike utforminger
FAGSAMLING OM OPPFØLGING AV VANNFORSKRIFTEN Sem i Asker, 18-19 oktober 2016 Elve- og bekkekanter: Ulike funksjoner, ulike utforminger Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Arealet langs vassdragene Biodiversitet
DetaljerRestaurering av kantvegetasjon langs elver i jordbrukslandskapet
Restaurering av vassdrag og våtmarker, 30. 31. August. Miljødirektoratet, Trondheim Restaurering av kantvegetasjon langs elver i jordbrukslandskapet Anne Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Eva Skarbøvik
DetaljerHelt på kanten men ikke på jordet! Kanterosjon og trær langs vassdrag
Ringsaker og Hamar Helt på kanten men ikke på jordet! Kanterosjon og trær langs vassdrag Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Kanterosjon: Naturlig prosess,
DetaljerVegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor
Kurs: Tiltak mot forurensning og klimautslipp i jordbruket, Tønsberg 7.-8. desember 2016 Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Sigrun H. Kværnø, Anne-Grete Buseth Blankenberg Vegetasjonsdekkets
DetaljerNaturlig vegetasjon langs jordbruksvassdrag hva vet vi om fordeler og ulemper.
Nasjonal vannmiljøkonferanse 27. og 28. mars 2019, Radisson Blu Scandinavia i Oslo Naturlig vegetasjon langs jordbruksvassdrag hva vet vi om fordeler og ulemper. Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no,
DetaljerHelt på kanten - og litt på jordet
RMP-samling. Ringsaker (Prøysenhuset) og Blæstad Helt på kanten - og litt på jordet Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Vegetasjon som miljøtiltak i jordbruket:
DetaljerHydrologi og kantsoner
Høringskonferanse 21. februar 2019: Planprogram til Regionalplan for klimatilpasning i Rogaland. 21. februar 2019, Stavanger Hydrologi og kantsoner i jordbrukslandskapet. Med eksempler fra Jæren. Eva Skarbøvik
DetaljerVEGETASJONSPLEIE. av kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder
VEGETASJONSPLEIE av kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder 2 VEGETASJONSPLEIE AV KANTSONER LANGS VASSDRAG I JORDBRUKSOMRÅDER Definisjon Med kantsone menes her den naturlige planteveksten i sonen mellom
DetaljerKantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler
FAGSAMLING OM OPPFØLGING AV VANNFORSKRIFTEN Sem i Asker, 18-19 oktober 2016 Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no)
DetaljerBETYDNING AV KANTSONER LANGS BEKKER OG ELVER I JORDBRUKSOMRÅDER
SEMINAR OM FISKE- OG VASSDRAGSFORVALTNING. Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune. Sandnes, 10. September 2018. BETYDNING AV KANTSONER LANGS BEKKER OG ELVER I JORDBRUKSOMRÅDER Eva Skarbøvik
DetaljerTILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør
TILTAK I LANDBRUKET Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør Tema som kommer Miljøverdier Veileder om kantvegetasjon Tiltak Miljøverdier Elvemusling Kreps Fisk
DetaljerMulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland
Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige
DetaljerKantvegetasjon. Anne Grete Rostad
Kantvegetasjon Anne Grete Rostad Regelverk som styrer kantsoner Vannressursloven 11: setter krav om vegetasjonsdekke langs alle vassdrag med årssikker vannføring PT-forskriften 4: Man skal ha en 2-meterssone
DetaljerTrær langs jordbruksvassdrag: Fordeler og ulemper
VOL. 5 - NO. 3-2019 Foto: A.-G. B. Blankenberg Trær langs jordbruksvassdrag: Fordeler og ulemper Trær og busker langs vannkanten i jordbruksvassdrag kan ha både fordeler og ulemper. Den naturlige vegetasjonen
DetaljerTILTAKSVEILEDER OG KOSTNADEFFEKTIVITET AV LANDBRUKSTILTAKENE
TILTAKSVEILEDER OG KOSTNADEFFEKTIVITET AV LANDBRUKSTILTAKENE Bakgrunnsavrenning av fosfor fra marine sedimenter Marianne Bechmann og Eva Skarbøvik NIBIO Miljø- og naturressurser Buskerud 26. oktober 2016
DetaljerKANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN
KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN 21.12.2015 JORDLOVENS FORMÅL OMFATTER MILJØ Lov om jord (jordlova) av 12. mai 1995 nr. 23 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene
DetaljerPresentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø
Presentasjon av Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Hvorfor en egen veileder for landbruket? Hva inneholder veilederen? Eksempler på verktøy den peker til Litt om tiltak og tiltakspakker Hvorfor en egen
DetaljerKantsoner langs vassdrag. - hvilke problemstillinger møter kommunen? Ida Marie Frantzen Gjersem,
Kantsoner langs vassdrag - hvilke problemstillinger møter kommunen? Ida Marie Frantzen Gjersem, 3.12.2015 21.12.2015 Skedsmo Kommune, Presentasjonsnavn 1 I hvilke sammenhenger får landbrukskontoret spørsmål
DetaljerVannforeningen og Jordforeningens seminar 8. oktober 2015 om flom, ras og jordtap. Eva Skarbøvik, NIBIO
KONSEKVENSER AV FLOM OG RAS FOR VANNKVALITET I JORDBRUKSOMRÅDER Vannforeningen og Jordforeningens seminar 8. oktober 2015 om flom, ras og jordtap. Eva Skarbøvik, NIBIO 1 SANNSYNLIGE KLIMAENDRINGER FREMOVER
DetaljerKantsoner i 100-metersbeltet langs vassdrag
Landbruksavdelingen Kantsoner i 100-metersbeltet langs vassdrag v/ellen Nitter-Hauge Rettsbilde Fragmentert flere lover som kommer inn Vi tar utgangspunkt i plan- og bygningsloven og spør hvilket juridisk
DetaljerNYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK
NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK Nydyrking og andre tiltak knyttet til landbruk Arne Jørgen Kjøsnes Senioringeniør Arne Jørgen Kjøsnes Senioringeniør Nydyrking eller bakkeplanering? Fulldyrking:
DetaljerNYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK
NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK Nydyrking og andre tiltak knyttet til landbruk Arne Jørgen Kjøsnes Senioringeniør Arne Jørgen Kjøsnes Senioringeniør Nydyrking eller bakkeplanering? Fulldyrking:
DetaljerHva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.
Miljøvernavdelingen Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. RPR for verna vassdrag hva er forskjell på
DetaljerUreiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift
Temamøte: Vassdrag i kulturlandskap Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift Trude Knutzen Knagenhjelm Landbruksavdelinga Nasjonalt mål God økologisk tilstand
DetaljerBlir vannkvaliteten i elvene våre bedre?
Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre? Eva Skarbøvik Med innspill fra kollegaer ved NIBIO og NIVA Fotos: Eva Skarbøvik Kråkstadelva Sætertjn Bindingsvn Langen Våg Tangen Mjær UtløpMjær Hobølelva Moss
DetaljerFagsamling tilskotsforvaltning. 4 - jordbruksareal
Fagsamling tilskotsforvaltning 4 - jordbruksareal Produksjonstilskot, 4, jordbruksareal Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Minst 50 % av arealet skal vere dekka av grasartar og beitetålande
DetaljerLandbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Velkomen. Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket. 8. November 2016
Velkomen Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket 8. November 2016 Program Korleis utnytte husdyrgjødsel Ny plantevernforskrift og plantevernjournalar Regelverk for lagring og bruk av husdyrgjødsel Regelverk
DetaljerInger Skjerve Bjartnes, fylkesagronom
Tiltak i kantvegetasjon Sanksjonsmuligheter etter forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd (PT) og Forskrift om regionalt miljøtilskudd(rmp) Inger Skjerve Bjartnes, fylkesagronom Kantvegetasjon
DetaljerTILTAKSVEILEDER FOR LANDBRUKET
Vassforvaltningsseminar Skei, Thon Hotel Jølster 28. 29. mars. 2017 TILTAKSVEILEDER FOR LANDBRUKET Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) +47-416 97 737 A-GB Blankenberg A-GB Blankenberg Anne-Grete
DetaljerNASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD
NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD NY INNRETTING AV VANNTILTAK I JORDBRUKET Kaja Killingland 5.12.2018 BAKTEPPE Oppdrag om å lage nasjonal forskrift - forenkling, harmonisering Gjennomgang av
DetaljerNorges vassdragsog energidirektorat
Norges vassdragsog energidirektorat Tiltak i kantsonen hva sier vannressursloven? Bente Ågren Høegh Seniorrådgiver, Juridisk seksjon Juni 2017 Aktsomhetsplikt vrl 5 Generell plikt til å opptre aktsomt
DetaljerTiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø
Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Vannmiljøkonferansen 16.-17. mars 2011 Foto: Skarbøvik, Blankenberg, Hauge, Bechmann Innhold 1. Innledning
DetaljerVassdragsinngrep - nydyrking. Anders Skalleberg Skred- og vassdragsavdelingen NVE Region Sør
Vassdragsinngrep - nydyrking Anders Skalleberg Skred- og vassdragsavdelingen NVE Region Sør NVE visjon og hovedmål Bidra til en helhetlig forvaltning av vassdragene Fremme en samfunnsøkonomisk effektiv
DetaljerVassdragsinngrep - kantvegetasjon
Vassdragsinngrep - kantvegetasjon Anders Skalleberg NVE - Region Sør Vassdragsinngrep Kanalisering Forbygging Erosjonssikring Senking Utfylling Massettak Grøfting/lukking Nydyrking Fjerning av kantvegetasjon
DetaljerHensyn til vannmiljø i arealplan
Hensyn til vannmiljø i arealplan 1 Byggegrenser i de fleste kommuner «Tiltak etter pbl 1-6 er ikke tillatt nærmere strandlinje til vassdrag målt i horisontalplanet ved normal vannstand enn 50 meter fra
DetaljerMyndigheter og lovverk hvordan bør kommunene forholde seg til de ulike myndighetene? Anders Skalleberg Skred- og vassdragsavdelingen NVE Region Sør
Myndigheter og lovverk hvordan bør kommunene forholde seg til de ulike myndighetene? Anders Skalleberg Skred- og vassdragsavdelingen NVE Region Sør NVE visjon og hovedmål Bidra til en helhetlig forvaltning
DetaljerVurdering av vannmiljø og tiltaksgjennomføring i eutrofe vassdrag
Vurdering av vannmiljø og tiltaksgjennomføring i eutrofe vassdrag Helga Gunnarsdóttir Seniorrådgiver seksjon for vannforvaltningen Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Utslipp fra avløp og jordbruk = eutrofi
DetaljerVannkvalitet - produksjonstilskudd og miljøplan. Vannseminar Stiklestad 6.-7.mars 2013 Inger Skjerve Bjartnes
Vannkvalitet - produksjonstilskudd og miljøplan Vannseminar Stiklestad 6.-7.mars 2013 Inger Skjerve Bjartnes Forskriften om produksjonstilskudd (PT) 8 8. Miljøkrav Med mindre kommunen samtykker, kan foretak
DetaljerRegionaltMiljøProgram for landbruket i Oslo og Akershus
RegionaltMiljøProgram for landbruket i 2013-2016 Trond Løfsgaard Bærekraftig landbruk Bærekraft på flere nivåer, ikke bare miljø! Miljømessig bærekraft: Miljø- og ressursforvaltning Arealer, kulturlandskap,
DetaljerStadstilpassa tiltak i nedbørfelt med jordbruk er dette vegen å gå?
Stadstilpassa tiltak i nedbørfelt med jordbruk er dette vegen å gå? Eva Skarbøvik m.fl., Bioforsk Jord og miljø 10 min innledning 25 min med «summegrupper» 25 min med oppsummering i plenum + diskusjon
DetaljerJordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet
Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet Sigrun H. Kværnø Seminar 27.11.2014 «Helhetlig informasjon om betydning av jordarbeiding i korn for agronomi miljø og klima»
DetaljerVannressursloven Forskrift om hvem som skal være vassdragsmyndighet
Vannressursloven Forskrift om hvem som skal være vassdragsmyndighet Kommunen er myndighet etter 7 Vannets løp i vassdrag og infiltrasjon (i grunnen) Ingen må hindre vannets løp i vassdrag uten hjemmel
DetaljerGjenåpning av lukkede bekker i landbruket
Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Gjennomførte prosjekter med bekkeåpning: Hydroteknikk UMB, Ås (NLH) 1982 Fylkesmannen i Nordland 1984-2000 Bioforsk 2000-2010
DetaljerTap av jord som følge av flom og ras: Hva vet vi og hva kan gjøres?
VOL. 1 NR. 11 DESEMBER 2015 Tap av jord som følge av flom og ras: Hva vet vi og hva kan gjøres? Eva Skarbøvik (NIBIO), Marit Ness Kjeve (Vannområde Morsa), Johan Kollerud (Landbruksdirektoratet), Ole Petter
DetaljerTilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark
Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke
DetaljerMILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017
MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017 Margrethe Nøkleby, org.sjef Hedmark Bondelag Thomas Smeby, seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Jordbruksdrift
DetaljerFlom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak. Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa
Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa Vannområde Morsa Morsa-prosjektet: Samarbeid etablert i 1999 mellom 8 kommuner,
DetaljerNasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2019
Nasjonal Vannmiljøkonferanse 26. 28. mars 2019 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Stortinget om matproduksjon Komiteen viser til at fundamentet for en høy matproduksjon,
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Om kantsoner i vannressursloven Bente Ågren Høegh Juridisk seksjon, 2015 Vrl 11 (kantvegetasjon) Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes
DetaljerHvilke verktøy har vi i jordbruket?
Hvilke verktøy har vi i jordbruket? Norges Bondelag 13.10.2014 Johan Kollerud, Landbruksdirektoratet Kort om status mht påvirkning fra jordbruk (Vann-Nett mm) Utfordringer mht avrenning landbruk(bl.a.
DetaljerJordbrukets sektor. Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram. 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver. Vi får Norge til å gro!
Jordbrukets sektor Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver Vi får Norge til å gro! 14.10.2014 1 Historisk Perspektiv Jordbruk i Norge startet for 6000
DetaljerMiljøplan. Grendemøter 2013
Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL
DetaljerEutrofitilstand og tiltaksgjennomføring i næringsrike vassdrag
Eutrofitilstand og tiltaksgjennomføring i næringsrike vassdrag Helga Gunnarsdóttir Seniorrådgiver vannseksjonen Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Eutrofi - overvåkningsdata hele landet - 2014 140 (85, 32,
DetaljerKorleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak?
Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak? Ei oversikt over kva Agricat-modellen er og kan berekne med erfaringar frå vassområder. Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og Miljø, Ås Fagsamling Hurdalssjøen,
DetaljerKommunens oppfølging av vannforskriften
Kommunens oppfølging av vannforskriften Bodø 14. april 2016 Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Landbruket har gjort mye allerede Fjerning av punktutslipp Bedre oppfølging av gjødselplaner Mindre
DetaljerHøy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i
Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige
DetaljerJordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?
Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen
DetaljerPå kanten med loven. Kantsoner i lovverket Temadag om kantsoner Miljøplanlegger Sigrid Louise Bjørnstad, Skedsmo kommune
På kanten med loven Kantsoner i lovverket Temadag om kantsoner 22.11.11 Miljøplanlegger Sigrid Louise Bjørnstad, Skedsmo kommune Vannressursloven 11 Kantvegetasjon Krav om begrenset naturlig vegetasjonsbelte
Detaljer"Rammer og premisser "
"Rammer og premisser " CIENS 27.4.2016 Seminar om vassdragsforvaltning og lokal medvirkning Bærum elveforum, Oslo elveforum, Lysakerelvas venner Inger Staubo Skred og vassdragsavdelingen Medvirkning fra
DetaljerVASSDRAGSINNGREP OG VANNRESSURSLOVEN. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør (Tønsberg)
VASSDRAGSINNGREP OG VANNRESSURSLOVEN Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør (Tønsberg) 5 Forvalteransvar og aktsomhetsplikt Enhver skal opptre aktsomt for å unngå skade eller ulempe i vassdraget for
DetaljerNytt i rundskriv diverse emner i produksjonstilskudd. Fylkesmannsamling juni
Nytt i rundskriv diverse emner i produksjonstilskudd Fylkesmannsamling 15-16. juni Disposisjon Rundskriv 29/14 Tilskudd til jordbruksareal Miljøkrav Avkorting som følge av manglende gjødslingsplan eller
DetaljerTiltak i landbruket Effekter og kostnader
Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Vannseminar på Stiklestad 6.-7. mars 2013 1 Hvorfra kommer fosforet? 2 3 Spredt avløp Background details, annual total
DetaljerLandbrukets ansvar for godt vannmiljø
Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Fagsamling om oppfølging av vannforskriften i jordbruket Line Meinert Rød seniorrådgiver Hurdal 17. april 2012 Vi er en del av et felles europeisk løft for vannmiljøet
DetaljerVannmiljø og Matproduksjon
Vannmiljø og Matproduksjon 29. oktober 2014 Bjørn Gimming, styremedlem i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 02.11.2014 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom
DetaljerErosjon og sedimentasjon på Romerike hvorfor og hvordan. Jim Bogen Seksjon for sediment og erosjon, Norges vassdrag og energidirektorat
Erosjon og sedimentasjon på Romerike hvorfor og hvordan Jim Bogen Seksjon for sediment og erosjon, Norges vassdrag og energidirektorat Sedimenttransportstasjoner i Leira areal leire jordbruk Skogsområdene
DetaljerDeres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2019/434-6//MARREN Dok:6688/
Selbu kommune Plan, areal og teknikk Liv G Moslet Lillebudal Mosletta 117 7580 Selbu Delegert vedtak Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2019/434-6//MARREN Dok:6688/2019 15.05.2019 123/001
DetaljerSeminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA!
Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA! Rensetiltak i, og i tilknytning til vassdrag Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no)
DetaljerKommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold
Rundskriv 4/2013 Kommunene i Østfold Landbruksavdelingen Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 24.09.13 Rundskriv 4/2013 Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren,
DetaljerEva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA
TILTAK I ENDRET KLIMA BAKGRUNNSAVRENNING Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA Tiltak mot forurensing og klimautslipp i jordbruket: To dagers
DetaljerTILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsverdier. Harald Sakshaug gammel ingeniør - NVE Region Sør
TILTAK I LANDBRUKET Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsverdier Harald Sakshaug gammel ingeniør - NVE Region Sør hsa@nve.no 977 21 5 21 Året 2001 : «DET BLÅ SKIFTET» Jens Stoltenberg: «Slutt på store
DetaljerStrategisk plan for vassdragsforvaltning. Foto: Brynjar Eidstuen, Oppland arbeiderblad
Strategisk plan for vassdragsforvaltning Foto: Brynjar Eidstuen, Oppland arbeiderblad Organisering Politisk styringsgruppe Administrativ prosjektgruppe med undergrupper Undergruppe VA industri/husholdninger
DetaljerTap av jord som følge av flom og ras: Hva vet vi og hva kan gjøres?
Tap av jord som følge av flom og ras: Hva vet vi og hva kan gjøres? Av Eva Skarbøvik, Marit Næss Kjeve, Johan Kollerud, Ole Petter Skallebakke, Inger Staubo, Jannes Stolte og Lillian Øygarden Eva Skarbøvik
DetaljerKantvegetasjon. Åsa Renman Vannkoordinator
Kantvegetasjon Åsa Renman Vannkoordinator aasa.renman@sabima.no Foredraget er en del av en felleskampanje for Sabima, Norsk Friluftsliv, NJFF, Naturvernforbundet, DNT og WWF. Kampanjen skal gjennomføres
DetaljerVegetasjonssoner bidrar til renere vann i vassdrag og innsjøer
Vol. 2 Nr. 22 2007 www.bioforsk.no/jordmiljo Bilde 1: Bekk med kantsone. Foto: R. Aspmo Vegetasjonssoner bidrar til renere vann i vassdrag og innsjøer Anne Kristine Søvik Bioforsk Jord og miljø Kontaktperson:
DetaljerInnspillskonferanse - evaluering av vanndirektivet
Innspillskonferanse - evaluering av vanndirektivet Bjørn Gimming, 1. nestleder i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Stortinget om matproduksjon Komiteen viser til at fundamentet for en høy matproduksjon,
DetaljerVassdrag og ureining frå jordbruket aktuelle tiltak og støtteordningar
Vassdrag og ureining frå jordbruket aktuelle tiltak og støtteordningar Seminar om landbruket og vasskvalitet i elvane, Vik kommune Trude Knutzen Knagenhjelm Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, landbruksavdelinga
DetaljerVannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober
Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Hilde Marianne Lien, Fylkesmannen i Vestfold, landbruksavdelingen 1 Mange interesser rundt
DetaljerRAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG. Hvilke regelverk gjelder
RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG Hvilke regelverk gjelder TEMADAG STIKLESTAD VERDAL 9.APRIL 2015 Seniorrådgiver Øystein Lorentsen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 1 RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG Hvilke regelverk
DetaljerVassressurslova i plan- og byggesakshandsaming
Vassressurslova i plan- og byggesakshandsaming Torsdag 08.02.2017 Quality Hotel Edvard Grieg Christian Alstad Fylkesmannen i Hordaland Forskrift om kven som skal vere vassdragsmyndigheit etter vassressurslova
DetaljerForventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning
Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Foto: Anders Iversen Hva konkret skal du gjøre for å hindre tap av naturmangfold? Det vi
DetaljerMILJØBYRÅKRATEN SINE - KORLEIS TA OMSYN TIL DILEMMA I ENKELTSAKER ELVEMUSLING VED TILTAK? 14. november 2018 Annette Fosså
MILJØBYRÅKRATEN SINE DILEMMA I ENKELTSAKER - KORLEIS TA OMSYN TIL ELVEMUSLING VED TILTAK? 14. november 2018 Annette Fosså 1 Plan- og bygningslova som sektorovergripande verktøy Tiltak? (pbl. 1-6) PLAN-
DetaljerNVE sin rolle som vassdragsmyndighet
NVE sin rolle som vassdragsmyndighet Mindre inngrep i vassdrag Kristin Ødegård Bryhn NVE, Region Øst 04.09.2015 NVE som vassdragsmyndighet Vannressursloven er den mest sentrale loven som regulerer inngrep
DetaljerEndrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet. Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012
Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012 Sentrale temaer i dag > Norsk landbruk skal tilpasse seg klimaendringene (Landbruksmelding 2011). > Vi
DetaljerKulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester
S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og
DetaljerHVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES?
HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES? Arealbruksscenarier basert på møter i Trøndelag, Rogaland og på Østlandet Inga Greipsland 18.10.2016. Fagsamling og oppfølging av vannforskriften. CATCHY WWW.BIOFORSK.NO/CATCHY
DetaljerMaten i systemet Kommunens rolle. Reidar Kaabbel Ordfører i Våler kommune og styreleder i vannområde Morsa
Maten i systemet Kommunens rolle Reidar Kaabbel Ordfører i Våler kommune og styreleder i vannområde Morsa 4.12.2015 Kommunens oppgaver Administrasjon: Tilskuddsforvaltning Erstatningsordninger Skogfond
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 131/1 Arkivsaksnr.: 17/ ARILD MORTEN KÅRØY - NYDYRKING. Ferdigbehandles i:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 131/1 Arkivsaksnr.: 17/1310-7 ARILD MORTEN KÅRØY - NYDYRKING Ferdigbehandles i: Saksdokumenter: Søknad om nydyrking, dok 17/1310-2 Uttale fra fylkeskommunen,
DetaljerHvordan skal Norges Bondelag bidra til å nå målene om godt vannmiljø?
Hvordan skal Norges Bondelag bidra til å nå målene om godt vannmiljø? Sigurd Enger, leder i miljø og kvalitetsutvalget i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 71 grader nord Total areal: 323.804 Km 2
DetaljerStans tapet av naturmangfold!
Stans tapet av naturmangfold! Vannkalven, fossegrimemosen, elvelibellen og alt det andre yrende livet! 28. mars 2019 Nasjonal vannmiljøkonferanse Christian Steel Generalsekretær Sabima christian.steel@sabima.no
DetaljerFosforprosjektet ved vestre Vansjø
Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,
DetaljerGNR. 278/5 - SKOLLERUDMOENVEDTAK OM NYDYRKING ETTER NYDYRKINGSFORSKRIFTEN
GNR. 278/5 - SKOLLERUDMOENVEDTAK OM NYDYRKING ETTER NYDYRKINGSFORSKRIFTEN Arkivsaksnr.: 12/2461 Arkiv: V18 Saksnr.: Utvalg Møtedato 49/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 08.04.2013 92/13 Hovedkomiteen
DetaljerTiltak i landbruket Effekter og kostnader
Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk Eutropia 30.-31. May 2013 1 2 Spredt avløp Background details, annual total (TP) loads and estimated TP loads from STS in each catchment
DetaljerKOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper
KOLA Viken Kantsoner i skogbruket Åsmund Asper Pkt 12 i Norsk PEFC Skogstandard «Kantsoner» Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet
DetaljerFiske- og vassdragsforvaltning i Rogaland
Fiske- og vassdragsforvaltning i Rogaland 10. september 2018 Knut Slettebak og Annette Fosså Regelverk for flytting og utsetting av fisk. Fysiske inngrep i vassdrag. Hva trenger tillatelse? Hvordan bør
DetaljerRMP LIKHETER OG FORSKJELLER I FORURENSNINGSTILTAK UNDER MARIN GRENSE. Johannes Martin Eriksen, Trøgstad kommune. (og bonde)
RMP LIKHETER OG FORSKJELLER I FORURENSNINGSTILTAK UNDER MARIN GRENSE Johannes Martin Eriksen, Trøgstad kommune (og bonde) Ingen/utsatt jordarbeiding Foreløpige satser: Erosjonsklass e Akershus Østfold
DetaljerInformasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging!
Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging! Foto: Svein Skøien Veileder og planlegger for å sette i gang med miljøtiltak allerede
Detaljer