TILTAK I VASSDRAG FANGDAMMAR, EROSJONSTILTAK OG FLOMDEMPING. MÅLRETTING AV TILTAK OG MER KOSTNADSEFFEKTIVE TILTAK

Transkript

1 TILTAK I VASSDRAG FANGDAMMAR, EROSJONSTILTAK OG FLOMDEMPING. MÅLRETTING AV TILTAK OG MER KOSTNADSEFFEKTIVE TILTAK Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø

2 BETYR KLIMAENDRINGENE NOE FOR EROSJONEN? UTVILSOMT.

3 HOVEDPROBLEMENE I VESTFOLD Intensivt landbruk i deler av fylket Høye fosforverdier i matjordlaget noen steder Kraftige nedbørepisoder Mye åpen åker Potet- og grønnsaksarealer på lett jord i hellende terreng særlig utsatt etter høsting

4 Hva er problemet? Fosfor tapes selv om vi driver miljøbevisst Vi må ha rensetiltak i tillegg til best mulig gjødsling og jordarbeiding!

5 LØSNINGER Hindre erosjon - Dekkvekst - Permanent plantedekke - Avskjæringsgrøfter - Grasdekte vannveier og buffersoner - Flomdemping - Riktige dimensjoner Fange opp erodert materiale - Fangdam/rensepark/konstruert våtmark - Fangvoll

6 HVA ER EN FANGDAM ELLER RENSEDAM? Hva er en fangdam? Dam som skal optimalisere tilbakeholdelse av partikler og fosfor i vassdraget. Typisk: Grunne dammer, mye vegetasjon Hva er en rensepark? - En fangdam der utseende og opplevelser skal kombineres med renseevnen, dvs at tilbakeholdelse av partikler ikke er optimalisert. Typisk: Åpne vannspeil, dypere dammer Hva er en fangvoll? - En fangvoll skal sikre sedimentasjon av partikler før overflateavrenningen når vassdraget. Er aktuell særlig i nedkant av skrånende grønnsaks- og åkerarealer Typisk: Tørre dammer, grunne flomdammer. Tilrettelagt for tømming ofte.

7 HVORDAN SER FANGDAMMER OG RENSEPARKER UT? Fangdam Rensepark Grunn dam med mye våtmarksplanter Ofte åpent vannspeil

8 ÅPENT VANNSPEIL ER FINT. DETTE KOMMER OFTE I KONFLIKT MED RENSEEVNEN, SOM ER BEST MED VEGETASJONSDEKKE. BILDE AV RENSEPARK FRA ROGALAND.

9 Slogstorp, Sverige. 11 % TP fjerning

10 EN TYPISK NORSK FANGDAM INNEHOLDER: Inlet a b c d Outlet Sedimentasjonskammer Vegetasjonsfiltre Overrislingssoner Vegetasjonsfilter

11 SLIK SER DET OFTE UT I NERKANTEN AV GRØNNSAKSAREALER

12 Bekkevoll eller fangvoll en ide vi fikk fra Skottland Sedimentasjonsgrøft i tillegg til vegetasjonssone Foto: A-GB.Blankenberg

13 EKSEMPLER PÅ FANGVOLL ELLER BEKKEVOLL Plasten kan kanskje sløyfes, da blir dammen fortere tørr Skisse: plan for fangvoll fra Randaberg

14 FANGVOLL NÆR SÆRHEIM ALLEREDE CM ETTER EN SESONG

15 DAM FRA TRØGSTAD I ØSTFOLD Sedimentasjonskammer som lett kan tømmes Erosjonssikret overløp

16 Plassering av fangvoller i landskapet i utløp av dråg er det størst virkning Dråg angitt med LIDAR-data med 20 dekar nedbørfelt NIBIO

17 HJØRNEDAM HJØRNENE BLIR IKKE HØSTA UANSETT Nydyrking på Fræna Bodø

18 Flomdemping - Eksempel på flomdam i utmark

19 Overflommingsarealer

20 Ide fra Slovakia, «kvistdammer»

21 Hvordan fjerner fangdammer best forurensinger?

22 PARTIKLER I SEDIMENTET Delta (d) # Inlet Sedimentation basin (s) Wetland filter (f) Threshold with V-notch # Outlet Sediment (kg m -2) A Clay: < mm Silt: mm Sand: mm Gravel: > 2.0 mm Meter from inlet

23 Aggregater gjør at leire oppfører seg som silt og sand

24 REGISTRERING AV FOSFORTALL I JORDSMONNET Partiklene blir mer fosforrike Ekstremgjødsling?

25 KART OVER FOSFORSTATUS PÅ GRUNNLAG AV JORDPRØVER

26 ALGETILGJENGELIG FOSFOR Berg (A) Kinn (C) Flatabekken (F) Symbolforklaring = Løst reaktivt fosfor + = T otalt reaktivt fosfor Grautholen (G) + = P artikkelbundet fosfor

27 Tilbakeholdt jord(kg/år) Fjerning av partiker(%) ÅRLIG TILBAKEHOLDING AV PARTIKLER Alder Berg 0

28 Tilbakeholdt fosfor (g/år) Tilbakeholdt fosfor (%) ÅRLIG TILBAKEHOLDING AV FOSFOR Alder Berg

29 Berg 1997 BERG (A) Berg (A) 1992

30 Vegetation cover (%) VEGETASJONSUTVIKLING A C B D CW age (years)

31 EKSEMPLER PÅ FANGDAMMER:

32 DAM I RAVINE, SVERIGE Neddemming fremfor graving Gir et stort vann uten store gravekostnader, P-rik matjord må fjernes først

33 BEST EFFEKTIVITET HVORDAN SKAL PARKEN UTFORMES?

34 AKTUELL LØSNING DER EN HAR ET BESTEMT AREAL SOM IKKE ER LANGSMALT.

35 FANGDAM PÅ SÅSTAD - GULROTVASKING

36 FANGDAM PÅ RØD UTVIDELSE AV ÅPEN GRØFT

37 SEDIMENTASJONSKAMMER FOR FINSAND NÆR FUGLERESERVAT

38 MIDLERTIDIGE DAMMER VED STORE PROSJEKTER

39 UTVIDELSE AV KANALBREDDEN, FRÆNA Miljøkanaler

40 KONKLUSJONER UTFORMING Overflatearealet viktigst Grunne bassenger fanger opp mer partikler enn dype, men varer kortere før de må tømmes Plantedekke er veldig viktig, men en må unngå kortslutningsstrømmer Lange og smale dammer virker bedre, fordi en unngår kortslutninger større aktivt areal Hold dammen høyt i landskapet av kostnadsmessige hensyn mindre graving

41 KONKLUSJONER FOR PLASSERING I LANDSKAPET Virker best med stor andel landbruksjord i nedbørfeltet Erosjonsfarlig landbruksjord mye partikler fra overflateavrenning gir høy effektivitet. Mange små dammer nær arealene virker bedre enn en stor langt nede i elva. Best virkning i skittent vann o i områder med høye fosfortall. Finn de bekkene med dårligst kvalitet størst tilførsler.

42 PRAKTISKE RÅD OM UTFORMING AV FANGDAMMER Sedimentasjonskammer bør utgjøre % av fangdammens totalareal (1 2 m dypt). Størrelsen på sedimentasjonskammeret beregnes på bakgrunn av forventet partikkeltransport og ønsket tømmefrekvens Dybden på våtmarksfilteret varierer fra cm. Det anbefales å plante med stedegne våtmarksplanter i belter på tvers i våtmarksfilteret. Sidekanter bør ikke ha brattere helling enn 1:2 og bør tilsås med gras. Tversgående grunnsoner tvinger vannet til å få en spredning i dammen, noe som gir bedre effekt pr. arealbruk. Overrislingssoner kan anlegges for å øke oksygenkonsentrasjonen i vannet. Fiberduk skal alltid ligge mellom jord og stein Sikring med gjerde rundt sedimentasjonskammer må vurderes i hvert enkelttilfelle. Høyest fosforrensing oppnås best i store anlegg, over 1 % av nedbørfeltet. Men best kostnadseffektivitet finner en i mindre anlegg. Nitrogenrensing og fjerning av plantevernmidler oppnås best i anlegg med lang oppholdstid og mye lys