Løsninger for hydrotekniske problemer. Problemer med gamle lukkinger og planeringsfelt Erfaringer fra kjøring i lukkinger med kabelkamera Drenering

Transkript

1 Løsninger for hydrotekniske problemer Problemer med gamle lukkinger og planeringsfelt Erfaringer fra kjøring i lukkinger med kabelkamera Drenering

2 Lange hellingslengder etter planering kan gi rilleerosjon og drågerosjon

3 Erosjon i dråg og rundt dårlige nedløpskummer er vanlig

4 Innløpskummer med motfall - god løsning så lenge ledningen har stor nok kapasitet

5 Skader på lukking eller samleledning for drenering Når vannet kommer opp av jorda vet vi at det er en større skade i systemet

6 For bratte sidekanter gir utrasing

7 Ofte ses tegnene på at en bekkelukking er ødelagt som hull i jordoverflata

8 Slike skader vil fortsette å erodere hvis det ikke foretas utbedringer

9 Eksempler på bekkelukkinger med store problemer

10 Overflate Jordhule Erosjon rundt forskjøvet rør

11 Dette kan utvikle seg til store skadesteder med omfattende erosjon

12 Erosjon i dråg kombinert med ødelagte drensrør eller manglende nedløpskummer

13 Erosjon i dråg Høstkorn gir absolutt ikke nok beskyttelse for erosjon i dråg

14 Hvis det er bratt og mye vann gir heller ikke stubb nok beskyttelse En må da ha permanent plantedekke som en vegetasjonssone

15 Erosjon i dråg løsninger: 1. Upløyde soner eller grasdekte vannveger 2. Nedløpskummer 3. Kumdammer, fangdammer

16 Dersom dråget ligger over et lukkingsanlegg, vil erosjonen etter hvert ødelegge rørgata.

17 Gjenåpnet bekk etter naturmetoden la erosjonen gjøre jobben

18 Ofte begynner problemene nær utløpet av lukkingen. Rørene skyves ut av erosjon og frostbevegelser, og bekken eter seg innover.

19 Nedløpskummer

20 Nedløpskummer er et svakt punkt i systemet. Nedløpskummene er veldig viktig for å få vekk det eroderende overflatevannet, men det skaper også erosjonsproblemer Problem 1: Erosjon rundt kummen Problem 2: Partiklene og fosforet ledes rett ut i bekken

21 Slik ser de fleste nedløpskummer ut. En kan lure på hvorfor en har laget kum og rist i det hele tatt?

22

23

24

25 Anbefalt kumløsning Kum ved siden av hovedledning. Duk og pukk for å hindre frostbevegelser Motfall etter kummen Tetting med duk, eller duk og drenerende pukk Kilde: Vigerust og Bjerkholt

26 Grasdekt vannvei og kum

27 Fangdammer Sediment asjonska mmer Vegeta sjonss one

28 «Tørre dammer» Nedenfor grønnsaksarealer Nedenfor kornarealer

29 Kumdam dam med tett membran rundt kummer med erosjonsproblemer Nedløpskum

30 Resultatet suksess eller fiasko? Pilotprosjektet ble fylt av sedimenter på 1 dag i januar 2008, 50m3 med sedimenter ble fanget opp av 2 slike dammer Dammene ble tømt igjen senere på våren, og jorda kjørt ut i erosjonssår 10 cm med sedimenter ble etterlatt i dammen ved tømming, slik at duken ikke ble skadet

31 Bygging av kumdam I

32 Graving i avslutninger

33

34

35 Sikkert nedløp i stedet for kum der dråget renner over kanten

36 Erstatt de siste rørlengdene med er lengre plastrør med litt større dimensjon

37 Løsning fyllingskant Motfall og tett kum

38 Mislykket reparasjon kummen må være tett

39 Kollaps av bekkelukninger og andre hydrotekniske anlegg

40 Noen steder kollapser bekkelukkinge n, fordi overflatevann trenger ned i utettheter helst i grunne anlegg.

41 Underdimensjonert samleledning, medfører graving og stort tap av

42 Dype bunnledninger kan gi enorme erosjonsskader.

43 Løsninger for renovering: Ny ledning som ikke ligger så dypt Avlastningsledning Få dreneringsledninger vekk fra bunnledningen eget system for drensvann Reparere kummer Stopp problemene før de kommer for langt!

44 Problem med dype overflatekummer

45 Dype nedløpskummer med problemer koble dem vekk fra hovedledningen

46 Lukking og profilering ofte samtidig Store lukkingsanlegg i marin leire kombinert med bakkeplanering på tallet dekar er bakkeplanert i Norge Ca søknader om lukking- og senkingsanlegg.

47 Statistikk - hele landet (Njøs) Inndeling Areal i dekar Planert med statstilskott Planert fra 1950 til 1971, anslag Planert ved nydyrking, anslag Sum planerte arealer før 1986, anslag

48 Hvordan ser disse anleggene ut i dag? Resultat av undersøkelser

49 Video 1 viser: Kameraet går nedover en bratt rørledning, som har glidd fra hverandre og jord har fylt ledningen slim at den er tett.

50 Video 2 viser: Kamera føres inn fra utløpet av en større ledning, der siste rør har glidd ut. Vannet har spylt ut en stor jordhule som står full med vann.

51

52 Video 4 viser: Utetthet i rørskjøt eller ved påkobling av drensledning har før inn mye leire, som delvis blokkerer røret.

53

54 Video 4 viser: Store mengder rust har nesten blokkert røret

55 Video viser: Innløpsåpning nesten tett. Første rør ute av stilling.

56 Legg inn video 2 her

57 Video viser: Rørskjøter som er dratt fra hverandre, den siste så mye at vannet delvis renner ut av røret og eroderer langs rørgata.

58 Rot eller annet fremmedlegeme har kommet inn i rørskjøt. Fare for tiltetting etter hvert.

59 For dyrt å reparere? Løsning: Gjenåpning av lukket bekk

60 Flomdammer Sikre kapasitet i lukka ledninger Begrense erosjonsskader Dammer i utmark strupet utløp Arealer som kan oversvømmes Gjenåpning av bekker med bredt profil Fangdammer med strupet utløp smal terskel, slisse, v-overløp Vedlikehold

61 Eksempel på flomdam i utmark

62 Drenering Problemer med gamle anlegg Løsninger for nye anlegg Rådahlshjul med problemer

63 Ødelagt drensrør gir erosjon vannet kommer opp på overflaten

64 Erosjon tett samlerør

65 Våte områder der vannet samler seg

66 Når skal en grøfte? Langsiktig økonomisk vurdering Bæreevne Driftsopplegg Maskinpark Pakkeskader Plantenes behov avling God rotutvikling surstoff til røttene Vinterskader i eng og høstkorn Tidlig såing

67 Hvordan får vi vannet dit vi ønsker? Forskjellige typer dreneringssystemer Avskjæringsgrøfter mot utmark Åpne grøfter Profilering Drensgrøfter - Sugegrøfter - Perforerte drensrør med grøftefilter - Samlegrøfter Perforerte eller tette rørledninger for å føre bort vannet

68 Valg av løsning Feilsøking i eldre anlegg Jorda gjennomtrengelighet for vann Grunnforhold, rustproblemer Terskel for utløpet? Avskjæring Årstidsvariasjon - flom, høy nedbørsintensitet, snø, tele

69 Hvilken avstand skal grøftene ha?

70 Hvor godt må en drenere? Eksempel fra Time på Jæren

71 Dimensjonering av sugegrøfter Lengde, bør være <200 meter Vanlige sugegrøfter: 50 mm Øk dimensjon ved vanskelige leggeforhold Fall: - 50 mm = 1: mm = 1: mm = 1:400 Dette er selvfølgelig avhengig av leggeforhold

72 Spesielle hensyn i utløpet av drensgrøfter Rett ledning (unngår motfall og elefantsnabel ) Tett ledning i nærheten av trær (røtter) Utsatt for tetting (Røtter, rust, slam, sopp) Drypphøyde (sedimentasjon i kanalen) Utstikk ( Utrasing, vegetasjon) Erosjonssikring under større utløp

73 Planlegging av grøfter Fall Lengder Husk å legge sugegrøfter langs kotene, på tvers av fallet. Sugegrøftene skal fange opp vannstrømmen i jorda. Samlegrøfter legges i fallretningen Viktig å minimere gravearbeidet Husk at vannet renner ikke oppover!

74

75 Grøftedyp Ca 1 meter på mineraljord 1,2-1,5 meter på myr, men bør ligge på fast bunn Grøftedyp må tilpasses sjikt og leggetekniske forhold

76 Filtermateriale 3 grunner: Minske innløpsmotstanden til røret Hindre partikler, tilslamming av røret (Silt og finsand, ikke leire) Beskytte mot ytre påvirkninger Hva er viktigst hos deg?

77 Hvilken type filtermateriale? Grus og grovsand kornfordeling - Må ikke ha for mye finmateriale Grov sagflis Prewrap syntetisk fiber Sagflis fra grov sag prewrap

78

79

80 Mengde filtermateriale Grus/sand: 2 m3 pr 100 meter grøft Sagflis: 1-1,5 m3 pr 100 meter grøft Legg røret inn til den ene siden av grøfta, så sparer en filtermasse) Hvitmosetorv: cm dekking (Mosen må stampes rundt røret)

81 Gravearbeid - Rådahlshjul

82 Grøftearbeid - gravemaskin Nøyaktighet Mann i grøfta med grøfteskyffel Legg røret etter hvert før grøfta fylles med vann og gjørme Nivellering Kan ikke reparere ujevn grøftebunn med rette rør

83 Legging av rør Dump ikke steiner eller stubber oppå røret Praktisk tilpassing av gamle grøfter: Koble til, eller fyll grus/pukk rundt slik at det blir god kontakt. Steingrøfter er spesielt viktig, da disse fører mye vann. Grav ned eller fjern gamle grøfterør ved profilering

84 Vedlikehold av drenering Feilsøking Sjekk utløp jevnlig Grøftespyling Kanalvedlikehold, vegetasjon, oppgrunning Overflateforming sikre overflateavrenning Supplering

85 Rekkefølge ved grøftearbeid Hovedgrøftene tas først, få sikkert avløp På tidligere dyrka jord kan grøftingen starte straks Ved nydyrking kan det være aktuelt å la området få stå og renne ut Avskjæringsgrøfter viktig Alltid avskjæringsgrøfter mot udyrket mark