FORSLAG TIL RENSEPARK I NESBØ HELLEGNEISSONE

Transkript

1 FORSLAG TIL RENSEPARK I NESBØ HELLEGNEISSONE Dato: 9. august 2016 Plan med beskrivelse og kartfesting av miljøtiltaket Innledning I forbindelse med Granvin Maskinstasjon AS sitt planlagte natursteinsbrudd i Øvre Granvin er Ecofact bedd om å komme med løsninger på vassdragsproblematikken knyttet til rensing av overvann, samt bekkeløpet til de to bekkene som krysser det planlagte planområdet. Bekkene munner ut i Storelvi, som er en del av det verna Granvinsvassdraget med en sårbar villfiskstamme. Steinbruddet vil medføre endringer i terrenget og det naturlige bekkeløpet vil forsvinne. Overvann kan potensielt føre finstoff fra knusing, naturlig erosjon fra overflatedekke samt sprengstoffrester ned i bekkeløpet. Det skisserte forslaget til sedimentbassenger (se den biologiske beskrivelsen av Rådgivende Biologer) er revurdert etter ønske fra Fylkesmannen, og tar høyde for stor vassføring. Bengt Tovslid foretok befaring i området, og basert på dette har Ecofact utarbeidet et forslag med anleggelse av to større renseparker i driftsområdet, samt omlegging av de naturlige bekkeløpene. Dette for å verne det rene vannet fra potensiell forurensing fra planområdet, samt for å effektivisere renseprosessen i renseparkene. Planområdet Etter to år med prøvedrift i Nesbø Hellegneissone ble det utarbeidet et planforslag om en års-periode med permanent drift (figur 1). Uttaksområdet er delt i to, hvor det øvre området tas ut i første etappe. Driftsveien går nordvest fra uttaksområdet og ut på RV13 ved Skjervefossen. Det totale planområdet er nå redusert til 261,3 daa, hvorav uttaksområdet utgjør 128,6 daa. Se vedlegg for detaljert plankart. M E - sina@ecofact.no Org.nr mva Post adresse: Postboks 560, 4304 Sandnes

2 Figur 1. Lokalisering av planområdet. Kort om nedbørfeltet Arealet som berøres av driften drenerer til Storelvi, som har sitt utløp i Granvinvannet (figur 1). Dette 5,6 km anadrome strekket oppstrøms Granvinsvannet går gjennom aktivt jordbrukslandskap, mens bekkeløpet ned til Storelvi går gjennom skog. Informasjon om nedbørsfeltet til de to bekkene er generert ved hjelp av NVE s lavvannsapplikasjon NEVINA ( Nedbørfeltet har et totalt areal på 800 dekar (fig. 2), hvor 700 av disse tilhører Kvernhusbekken. Den østlige bekken mot Gråberg har et omtrentlig nedslagsfelt på 100 dekar. Middelvannføringen er målt til 54,3 l/(s*km 2 ) for Kvernhusbekken, og til 41,7 l/(s*km 2 ) for den østlige. I dag er 70 % av nedbørsfeltene til de to bekkene skog, 20 % snaufjell og i underkant av 10 % myr (figur 2). 2

3 Figur 2: Kart som viser grovt avgrensede nedbørsfelt til de to bekkene som renner gjennom planområde. Kvernhusbekkens (sterk blå linje) nedbørsfelt er omtrent 700 dekar, mens den mindre bekken ved Gråberg har et nedbørsfelt på omtrent 100 dekar. Utforming og gjennomføring Ecofact foreslår anleggelse av to større renseparker i driftsområdet, samt omlegging av de naturlige bekkeløpene. Siden det naturlige bekkeløpet blir ødelagt under driften, foreslås det å lage en kanal rundt uttaksområdet slik at vannet ikke går gjennom driftsområdet. Da vil bekkevannet bli mer skjermet fra uttaksområdet, og en reduserer vannmengden i uttaksområdet. Samtidig unngår en at overvannet fra uttaksområdet går inn i bekkeløpet før det er blitt renset. Høyere oppholdstid og bedre renseeffekt får en dersom dammen anlegges nær forurensningskilden, slik at aggregater kan sedimentere. Ved høyere fart og lengre avstand vil aggregatene løses opp og sedimenteringen skjer ikke i like stor grad. I tillegg bør en unngå fortynning av forurenset vann, slik at renseeffekten blir størst mulig. Vi har god erfaring fra tidligere prosjekter hvor størrelsen på renseparkene tilknyttet masseuttak og urban avrenning har tilsvart 2 % av det aktive dreneringsområde. Det totale uttaksområdet er delt i to driftstrinn, hvor første driftstrinn er i øvre del av området. Da maksimum halvparten av et driftstrinn vil være aktivt om gangen kan 3

4 renseparkene med god margin dimensjoneres etter ¼ av det totale uttaksarealet (128,6 daa). Dette gjør at det totale vannspeilet for renseparkene bør være 2 % av 32,15 daa. Renseparkene bør anlegges nær driftsveien, slik at en kan utføre regelmessig vedlikehold (tømming av sedimentasjonsdam) uten å måtte bygge ny vei. Det anbefales å legge utløpet av renseparkene i nærheten av de naturlige bekkeløpene, som vist i figur 3. Vannet vil gå i rør under veien fra utløpet til renseparken og deretter følge den naturlige bekken ned mot Storelvi. Samlegrøft for overvann Rensepark 1 Samlegrøft for overvann Rensepark 2 Alternativt bekkeløp 1 Alternativt bekkeløp 2 Figur 3: Prinsipptegning for omlegging av bekkeløp (blå linjer) rundt uttaksområdet (rødt polygon) for Kvernabekken (1) og den østlige bekken (2), samt etablering av to renseparker (blå polygon) som renser overvann fra driftsområdet. Beskrivelse av alternative bekkeløp De to alternative bekkeløpene vil starte over uttaksområdet, hvor bekkevannet vil bli ledet rundt ytterkantene av uttaksområdet i en åpen kanal (Kvernhusbekken mot vest, mens den østre bekken mot øst), under driftsveien og sammen med utløpene fra renseparkene i den nedre del av bekkenes naturlige løp (figur 3). De alternative bekkeløpene bør legges så nær vei og uttaksområdet som mulig av logistikkmessige grunner, samtidig som det må tas hensyn til terrengformasjon, høydeforskjell og grunnforhold. En mer detaljert trasé bør utarbeides her, hvor inngrepet over uttaksområdet blir minst mulig. Bekkeløpet graves ned i terrenget, og singel brukes som bunnsubstrat. Mot uttaksområdet anlegges jordmasser som beplantes. Utformingen av bekkeløpet bør være så naturlig som mulig, noe som også gir en viss renseeffekt. Beskrivelse av renseparken Renseparkene vil bestå av tre komponenter; en sedimentasjonsdam, et todelt våtmarksfilter og et singelfilter (figur 4). Dammene skal graves ut slik at de er dypest på midten og avtar mot kantene. Kantene skal ikke ha større helning enn 1/4. Vannet 4

5 ledes fra en samlegrøft for overvann som går på oversiden av driftsveien, inn i sedimentasjonsdammen, passerer terskelen hvor det luftes og renner videre inn i et våtmarksfilter. Bredden på dammene er slik at vannet passerer rolig uansett vannmengde, noe som reduserer faren for erosjon. Med tanke på opprensking fra land og arealbegrensningen i uttaksområdet kan dammen lages som en forlengelse av samlegrøften. Bredden settes til 5-7 meter. Da Kvernabekken opprinnelig krysser den midtre delen av uttaksområdet anbefales det å lage en større rensepark her (60-85 meter lang) som har større kapasitet enn den som munner ut i den østlige bekken (lengde på rundt meter). Figur 4: Forslag til to renseparker bestående av sedimentasjonsdam, to våtmarksfilter og et singelfilter ved utløp. Dam 1 viser til renseparken tilknyttet Kvernabekken, dam 2 til den østlige renseparken. Sedimentasjonsdammen vil holde tilbake grove partikler og aggregater. Denne dammen vil ha et areal som tilsvarer 25 % av det totale arealet av renseparken og et maksimalt dyp på 1,5. Ved en bredde på 5-7 meter gir dette en lengde på totalt meter for dammen ved Kvernabekken (dam 1), og 7-10 meter for dam 2 mot øst. Dammen kan fylles opp raskt, og det er derfor viktig at grunneiere sikrer atkomst for gravemaskin slik at dammen kan tømmes regelmessig. Dammen bør tømmes ved 2/3 fyllingsgrad. Sedimentasjonsdammen vil avsluttes med en hydraulisk fordelingsterskel. Terskelen vil ha en bredde og høyde som sikrer at vannet passerer rolig uansett vannmengden, noe som reduserer faren for erosjon. Våtmarksfiltret har flere funksjoner med tanke på rensing av vann for partikler og næringsstoffer. Rotfilt og stengler sprer vann og beskytter sedimentet mot utspyling under flom, gir en økt overflate for sedimentasjon og utgjør en overflate for biofilm. I 5

6 tillegg tilfører vegetasjonen oksygen til sedimentet og tar opp næringsstoffer i egen biomasse. Det legges opp til litt varierende dybder i våtmarksfilteret, men dypet vil være konstant på tvers av vannretningen for å unngå kortslutningsstrømmer. Våtmarksfilteret deles i to dammer ved hjelp av en hydraulisk fordelingsterskel. Sverdlilje, takrør, dunkjævle m.fl. arter er egnede til å plante i filteret. Hvis mulig bør en benytte lokale planter ved planting av våtmarksfilteret. Fordelingstersklene skal bestå av en terskel av fast masse med fiberduk over for å hindre erosjon. Deretter legges lagene oppå fiberduken, men lik tykkelse og høyde og deretter legges det beskyttende lag av pukk rundt kjernen i et jevnt lag. Det er avgjørende at høyden på terskelen er lik i hele bredden. For at vannet skal strømme jevnt gjennom demningen er det viktig at også de forskjellige lagene av demningen har lik høyde og utbredelse. Demningen skal være vannrett på toppen. Demningene som brukes i renseparker har følgende hensikter: 1. Fordele vannet inn i dammen slik at vi får utnyttet dammene best mulig med minst mulig «kortslutning» 2. Inneholde et størst mulig areal for biofilmvekst, slik at filtrering, opptak og omdanning av næringsstoffer kan pågå inne i demningen 3. De skal hindre erosjon i bekkeleiet og virke flomdempende på grunn av deres utforming Renseparken avsluttes med et singel- og vegetasjonsfilter. Singelfilter har vist svært god effekt på å holde tilbake fine partikler. Filteret består av to singelputer med forskjellig størrelse på grusen. Det anbefales å benytte grusstørrelse 16/33 i første del, og 2/8 i siste singelpute. Vasket singel eller naturgrus kan benyttes, og det er ønskelig å benytte stedegne masser om mulig. I framkant av singelfilteret økes dybden i renseparken til 1 m, og her vil en få en liten, åpen vannflate. Renseeffektivitet Ved å skjerme det naturlige bekkevannet fra selve uttaksområdet antas renseeffekten av overvannet fra uttaksområdet å være høy, da en unngår fortynning med rent bekkevann og dermed reduserer vannets hastighet gjennom renseparken. Renseeffekten kan justeres etter hvert som en får erfaring, da med mulig utvidelse av singelfilter. Det må innarbeides rutiner for tømming av sedimentasjonsbasseng (ved 2/3 fyllingsgrad) for at renseeffekten skal forbli god. Overvåkning Vi foreslår et overvåkningsprogram der overvannet som dreneres gjennom renseparkene i steinbruddet sjekkes. Ved utløpet av renseparkene anbefales det å ta månedlige prøver av prøveparametrene nitrat, ammonium og turbiditet de første to år. Dersom nivåene er tilfredsstillende kan prøvetakingsfrekvensen reduseres etter dette. Et prøvepunkt i selve Storelvi vil derimot også gjenspeile forurensning fra andre kilder som for eksempel jordbruk og industri. Siden aktiviteten til Granvin Maskinstasjon AS bare vil påvirke de to nevnte bekkene anses utløpet til renseparkene som et bedre alternativ. 6

7 Litteratur Aksjon Jærvassdrag Faktaark: Fangdammer og renseparker Braskerud, B. C Fangdammer for partikkel- og fosforrensing. Bioforsk Fokus Vol. 3 nr Hauge, A., Buseth Blankenberg, A.-G. & Stedje Hanserud, O Evaluering av fangdammer som miljøtiltak i SMIL. Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr

8 VEDLEGG 1 Figur 1: Uttaksområdet fra detaljreguleringsplanen. M E - sina@ecofact.no Org.nr mva Post adresse: Postboks 560, 4304 Sandnes