1 Innledning Området Naturgrunnlag Berggrunn Løsmasser Grunnvann Hydrologi...

Transkript

1 Oppdragsgiver: Gjøvik Kommune Oppdrag: Reguleringsplan Sagstugrenda II i Gjøvik Dato: Skrevet av: Petter Snilsberg Kvalitetskontroll: OVERVANN, GRUNNVANN I PLANOMRÅDET INNHOLD 1 Innledning Området Naturgrunnlag Berggrunn Løsmasser Grunnvann Hydrologi Vurdering INNLEDNING Notatet er en foreløpig vurdering av mulige problemer med overvann og grunnvann i planområdet, Sagstugrenda II, Gjøvik kommune. Opplysningene og vurderingene er gjort basert på tilgjengelig informasjon fra kart og databaser på internett. Vurderingene er gjort av Petter Snilsberg, Asplan Viak, Ås 2 OMRÅDET Sagstugrenda ligger langs Rv 151 Oddnesveien vest for Gjøvik, se figur 1. Planområdet ligger i skrånende terreng på nordsiden av vegen, fra kote ca 295 til kote 325. Notat: Overvann, grunnvann i planområdet Side 1

2 Figur 1 Kart med inntegnet planområdet Figur 2 Flybilde far 2013 med inntegnet planområdet. Notat: Overvann, grunnvann i planområdet Side 2

3 3 NATURGRUNNLAG 3.1 Berggrunn Berggrunnen i planområdet består av Vardalsandstein og Ringsaker kvartsitt, Figur 3 (gul på kartet). Like øst for planområdet er det en forkastning med ulike pre kambriske gneiser i øst (rosa på kartet). Like sør for planområdet er det på det geologiske kartet markert kambriske sandstein og skifer, lokalt alunskifer, (grønn på kartet i Figur 3). I Figur 4, aktsomhetskart fra NGU, er det markert alunskifer også i deler av planområdet. Høyere opp i åsen ligger kalk og skifer (blå på kartet). Bergartene ligger med tilnærmet øst-vest foliasjon og med et fall på ca 60 grader mot nord. Figur 3 Berggrunns kart med planområdet markert (NGU.no) Figur 4 Aktsomhetskart for radon med planområdet markert (NGU.no) Notat: Overvann, grunnvann i planområdet Side 3

4 3.2 Løsmasser NOTAT Løsmassene i området er i hovedsak tykk morene, Figur 5 (grønn på løsmassekartet). Dette er masser med varierende kornstørrelse og dermed varierende evne til å lede vann og til å holde på vann. Massene er klassifisert som middels gode mht infiltrasjon, Figur 6. Lokalt er det mere organiske løsmasser som torv og myr (brunt på kartet). Dette er rester etter stående vann, eller kildeutslag med grunnvann og fuktige områder. Langs Vesleelva sør for planområdet er det lokalt elvesandavsetninger (gult på kartet) Figur 5 Løsmasse kart med planområdet markert (NGU.no) Figur 6 Infiltrasjons kart med planområdet markert (NGU.no) Notat: Overvann, grunnvann i planområdet Side 4

5 3.3 Grunnvann NOTAT I nasjonal database for grunnvann er det registret noen få eldre borebrønner i planområdet. Ingen av brønnene er oppgitt med informasjon om vannmengde i berggrunnen. Notat: Overvann, grunnvann i planområdet Side 5

6 3.4 Hydrologi NOTAT Planområdet er del av nedbørfeltet til Vesleelva (002.DCAZ), som igjen er del av Hunnselva. Nedbørfeltet til Vesleelva er 67 km2 med gjennomsnittlig avrenning på ca 14.4 l/s/km2. Figur 7 Nedbørfelt til vesleelva. Vannmiljo.no Planområdet har lokal drenering fra åsen i nord. Det går en liten bekk midt i planområdet som har drenering fra ca 1,7 km2, se Figur 9. Områdene øst og vest for bekken har kun små nedbørfelt nord for planområdet. Bekken har middelvannføring på 13,5 l/s/km2. Årsnedbøren er 722 mm, jevnt fordelt på sommer og vinter. Bekken er relativt bratt med fall på 75 m/km. Arealet er 46% skog, 41 % dyrket mark og 5% myr. Området har middels god infiltrasjonsevne. Dette gir en relativt lav avrenningskoeffisient, anslagsvis 0,3 0,4. Det vil si at nedbør i hovedsak infiltrerer eller tas opp i skog, slik at avrenningen blir fordelt over tid. På grunn av relativt bratt terreng vil en likevel se at vannmengden i bekken varierer mye, og er styrt av nedbør og snøsmelting. Særlig i perioder med tele, eller særlig vannmettet jord, vil det kunne oppstå store vannmengder i bekkeløpet Figur 8 Lokalt nedbørfelt til bekk som går gjennom planområdet. Nve.lavvannskart.no Notat: Overvann, grunnvann i planområdet Side 6

7 Figur 9 Nedbørfelt til lokal bekk som renner gjennom planområdet. Fra NVE.Lavvannskart.no 3.5 Beregninger, den rasjonelle formel Det er benyttet den rasjonelle formel, for å beregne hydrologiske data for området. Nedbørfeltet har totalt areal på < 50 ha, og formelen er dermed et godt verktøy for beregninger av avrenning for feltet. I den rasjonale formel Q = C i A * K er: Q = dimensjonerende vannmengde (l/s) C = avrenningskoeffisient (tabell med erfaringsverdier) i = nedbørintensitet i l/s*ha A = arealet i hektar (ha) K = Klimatillegg, 3.6 Avrenningskoeffisient (C) Det er brukt følgende avrenningskoeffisienter: Notat: Overvann, grunnvann i planområdet Side 7

8 Tabell 1. Ulike relevante avrenningskoeffisienter. Tette flater Rekkehus Enebolig Plen/skog C (min) 0,85 0,6 0,5 0,3 C (maks) 0,95 0,8 0,7 0,5 3.7 Nedbørintensitet (i) Data er hentet nedbørdata fra e-klima ( for målestasjon 11620, Gjøvik Sogstad, se Figur 10. Tilrenningstiden t c (varigheten på et regnskyll) for å bestemme nedbørintensitet er beregnet vha formel hentet fra statens vegvesen håndbok 018: (1) t c = 0,6 L H 0,5 for naturlige felt. der L er lengden av feltet H - er høydeforskjellen i feltet Notat: Overvann, grunnvann i planområdet Side 8

9 Figur 10. IVF-kurve, hentet fra eklima.met.no Verdiene for intensiteten er så interpolert opp lineært mellom de oppgitte verdiene. Notat: Overvann, grunnvann i planområdet Side 9

10 Det er videre brukt gjentaksintervall på T=2 år og T=200 år. Tabell 2. Tilrenningstid tc (varighet) beregnet for å finne relevante nedbørintensiteter fra IVF kurve Naturlige felt L H tc (utregnet) t (brukt) Bekkeløp Vannmengde (Q i l/s) Konsentrasjonstid og tilhørende nedbørintensitet er beregnet for utløpet til Vesleelva. Dette er kun en innledende øvelse i vannmengder og må eventuelt videreføres i nærmere undersøkelser. Areal (m2) Areal (ha) i (T=x år +20%) C (min) C (maks) Q (min) Q (maks) T=2 år ,0 19,32 0,3 0,5 985,3 1642,2 T= ,0 42 0,3 0,5 2142,0 3570,0 4 VURDERING Nedbør vil i hovedsak konsentreres til bekkeløpet som går sentralt gjennom planområdet. Bekken kan i perioder med tele eller vannmettet jord kombinert med snøsmelting eller store nedbørmengder, gi store vannmengder. Utenom bekkeløpet antas det mindre avrenning som følge av nedbør. Løsmassene er tykke morener (fra en til flere meter mektighet). Massene er beskrevet med god infiltrasjonsevne, dvs de leder vann godt. Generelt vil løsmassene drenere grunnvann ned mot dalbunnen og Vesleelva. Grunnvannet antas å stå relativt høyt (1-2 meter under terreng), slik at graving i løsmassene kan gi problemer med grunnvann. Berggrunnen er sandstein og kvartsitt, som i sprekker gir god og jevn vannføring, noe som ikke vil by på spesielle problemer mht grunnvannsig. Det er usikkerhet mht utbredelsen av skifer (alunskifer). Skiferen kan være tett og hindre gjennomstrømning av vann. grunnvann kan dermed stå under trykk oppstrøms skiferen, og graving i denne kan gi lokalt mye vann i graveperioden. Generelt må det påregnes jevnt sig av grunnvann, men nedbørfeltet øst og vest for bekkedraget er begrenset. Det antas å komme mye vann i og langs bekkedraget. Vannmengden i bekken er foreløpig beregnet ved hjelp av den rasjonelle formel for å gi en pekepinn på vannmengder i bekkeløpet. På grunn av mye infiltrasjon vil tilsvarende vannmengdene også gå i bakken som grunnvann. Vurderinger av areal, avrenningsforhold og annet må vurderes nærmere dersom dette skal benyttes. Notat: Overvann, grunnvann i planområdet Side 10