Beskrivelse av infiltrasjonsanlegg
|
|
- Oddgeir Helgesen
- 2 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vedlegg 4 Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Frederik A. Dahls vei 20 Tel.: / Fax: Beskrivelse av infiltrasjonsanlegg Grunt infiltrasjonsanlegg for gråvann fra fritidsbolig med høy standard Type avløpsvann: Gråvann Q Dim : 700 liter per døgn Grunnforhold: Jordmasser med begrenset tykkelse og god vannledningsevne. Anleggstype: Grunt infiltrasjonsanlegg Anleggskomponenter. Slamavskiller: Våtvolum 2 m 3 Pumpekum: Ja Infiltrasjonsfilter: Areal 10 m 2 med lengde 12 m, bredde 0,8 m, og dybde 0,1 m (se vedlagt tegning) Alternativ utforming med infiltrasjonskamre: 5 stk. Standard Chamber 34 x 75 x 12 inches (Filterflate 8,2 m 2, se vedlegg). Beskrivelse av renseanlegget Avløpsvannet fra fritidsboligen ledes med selvfall til slamavskiller der faste partikler holdes tilbake. Det slamavskilte vannet ledes med selvfall videre til pumpekum. Fra denne kummen pumpes det slamavskilte gråvannet under trykk til ett infiltrasjonsrør i en grunn infiltrasjonsgrøft. Vannet trenger ned gjennom jordmassene og videre i den retningen terrenget heller. Avløpsvannet renses i stedlige jordmasser. Overvann, taknedløp og drensvann må ikke ledes til avløpsanlegget. Dersom det installeres svømmebasseng eller store boblebad, skal disse ha separate renseenheter og vann fra disse skal ikke tilføres renseanlegg. Kummer og overføringsledninger skal bygges slik at kummer og ledningsnett fram til infiltrasjonsfilteret utgjør et varig tett system. Slamavskiller Slamavskiller skal tilfredsstille kravene i NKF og NORVARs VA/Miljøblad, nr. 48, Slamavskiller, punkt 4.2 vedrørende utforming og nedsetting. Slamavskilleren skal også tilfredsstille kravene i Norsk Standard (NS-EN :2000+A1). Slamavskilleren skal ha et samlet våtvolum på 2 m 3 fordelt på to kamre á 1,5 m 3 og 0,5 m 3. Slamavskilleren fundamenteres på et minst 0,2 meter tykt lag av friksjonsmasse (sand, singel, pukk e.l.). Det er viktig at kornstørrelsen i disse massene ikke er større enn 32 mm og at fundamentet komprimeres og avrettes skikkelig. Byggegropa må dreneres slik at grunnvannstanden senkes. Drensvann fra byggegropa ledes utenom eller bort fra infiltrasjonsfilter. Rundt slamavskilleren skal det fylles friksjonsmasser til over inn- og utløpsrørene. Slamavskillere i plast kan normalt ikke trafikkeres. Plastslamavskillere skal ha tett låsbart lokk. Alternativet er at det over mannhullet settes en betongring og et betonglokk. Lokket på slamavskilleren skal alltid være tilgjengelig for inspeksjon. Produsentens leggeanvisning bør følges. Vedlegg
2 Pumpekum For å oppnå jevn fordeling av slamavskilt avløpsvann i hele infiltrasjonsfilteret, skal det settes ned en pumpekum etter slamavskilleren. Pumpekummen skal være tett og skal ikke ha sikkerhetsoverløp. Pumpe, pumpekum og røropplegg skal være laget av korrosjonsbestandig materiale slik at det tåler avløpsvann og gasser som dannes i dette miljøet. Koplingsbokser og andre elektriske komponenter bør ikke monteres i pumpekummen. Pumpekummen skal ha alarm som viser høyt vannivå. Det anbefales å benytte lys som varselsignal. Dette lyssignal skal monteres slik at funksjonssvik umiddelbart registreres. Pumpen bør ha kapasitet til å pumpe (minimum) 0,8 liter per sekund til infiltrasjonsfilteret. Det anbefales et pumpevolum på 70 liter per pumpestøt. Pumpe og pumpeledning dimensjoneres og velges av pumpeleverandør. En tilbakeslagsventil etter pumpa vil hindre at vann som står i pumpeledningen strømmer tilbake til pumpekummen. Dersom stoppnivået i pumpekummen ligger høyere enn infiltrasjonsrørene skal det monteres en vakuumventil på pumpeledningens høyeste punkt. For nedsetting av pumpekum vises til beskrivelsen vedrørende slamavskiller. Infiltrasjonsfilter Infiltrasjonsfilteret bygges som en grunn infiltrasjonsgrøft og skal ha en filterflate på 10 m 2 (lengde 12 meter, bredde 0,8 meter, se vedlagte prinsipptegning). Infiltrasjonsfilteret skal ovenfra bestå av overdekning, fordelingslag med infiltrasjonsrør og nederst stedlig jordmasser. Med infiltrasjonskamre benyttes det 5 stk Standard Chamber 34 x 75 x 12 inches tilsvarende en filterflate 8,2 m 2, lengde 9,5 meter og bredde 0,864 meter. Leggeanvisning fås av leverandør eller Bioforsk Jord og miljø. Utgraving av grøfta Grøfta skal ha lengde 12 meter, bredde 0,8 meter. Grøftebunn skal være plan og horisontal. Dette betyr at grøftene skal følge terrengkotene (følge terrenget). Grøfta skal være 0,1 meter dyp målt ved nedre grøftekant. Små ujevnheter i terrengoverflaten skal ikke medregnes. Oppå grøftebunn legges det ren pukk, dvs. pukk som er tilnærmet fri for underkorn/silt. Siltinnholdet må ikke overstige 1 %. Minste diameter skal være 12 mm og største diameter 22 mm (for eksempel mm pukk). Alternativet til pukk er Filtralite mm. Laget skal ligge horisontalt og ha en tykkelse på 20 cm. Ved bruk av infiltrasjonskamre legges kamrene opp på den horisontale sandoverflaten. Bruk av infiltrasjonskamre er ikke vist på tegning i dette vedlegget. Infiltrasjonsrør Fordelingssystemet i filteret skal bestå av infiltrasjonsrør med diameter 32 mm. Rørene skal bestå av trykkrør og legges oppå den horisontale pukkoverflaten. Samlet lengde på infiltrasjonsrørene skal være 11,8 meter. Rørene skal ha tett endestykke. Det skal være huller langs bunnen av rørene. Avstanden mellom hullene skal være 1,0 meter og for å oppnå jevn fordeling i hele grøftenes lengde, varierer hulldiameteren utover i filteret. Ved bruk av infiltrasjonskamre festes infiltrasjonsrørene øverst i kamrene med hullene opp. Hullene fordeles jevnt i infiltrasjonskamrene og vil få kortere avstand enn angitt over. Hullene skal ha følgende diametre: Hull 1 6 fra manifoldrøret: 6,5 mm Hull 7 9 fra manifoldrøret: 7,0 mm Hull fra manifoldrøret: 6,5 mm Overdekking Infiltrasjonsrøret dekkes med minimum 5 cm pukk av samme kvalitet som de underliggende massene. Hele pukkoverflaten skal dekkes med fiberduk høy gjennomtrengelighet for vann og luft. Filteret overdekkes med lokale jordmasser. Overdekningen skal være minimum 0,5 meter. I den nedre halvdel av overdekningen skal det ikke være stein større enn 15 cm. Vedlegg
3 Peilerør Det kan med fordel settes ned et peilerør i filteret. I peilerøret kan det kontrolleres om det står vann over filterflaten, se vedlagte tegning. Peilerøret settes lengst mulig fra innløpet og vil dermed viser hvor filteret ligger i terrenget. Røret kan bestå av grunnavløpsrør med diameter 75 eller 110 mm. De nedre 25 cm av røret perforeres med minimum 20 hull. Diameter på disse hullene skal være 8 mm. Det er spesielt viktig at det er huller i den aller nederste delen av røret. Det skal ikke være ters på rørenden som er ned i grøften. Røret skal ha høyde ca. 0,5 meter over terrengoverflaten og påmonteres tett endestykke, f.eks. en ters uten pakning slik at det er lett å kontrollere om det står vann i fordelingslaget. Røret skal forankres slik at det ikke kan trekkes opp av filteret Drenering oppstrøms infiltrasjonsfilteret Overflatevann, drensvann og sigevann må ikke strømme inn infiltrasjonsfilteret. Det må derfor alltid vurderes om det er behov for å etablere en avskjærende drenering ovenfor filteret. Frostisolering Anlegget skal frostisoleres. Det kan benyttes jordmasser, plater av ekstrudert polystyren eller Isolonskum (og eventuelt varmekabler). Drift og vedlikehold Slamavskiller skal tømmes i samsvar med kommunens vedtak eller minimum hver fjerde år. Pumpekum bør rengjøres (spyles) og tømmes samtidig med at slamavskiller tømmes. Pumpe og elektrisk opplegg bør ha regelmessig tilsyn. Peilerøret i filteret benyttes til å kontrollere filterets funksjon. Vann i peilerøret indikerer at filteret ikke fungerer som det skal. Jens Chr. Køhler Tegning: Målsatt prinsipptegning av grunt infiltrasjonsfilter. Vedlegg
4 Målsatt prinnsipptegning av grunn infiltrasjonsgrøft med trykkfordeling Peilerør 0,20 m 0,20 m 0,10 m 12 m Overdekning Masseseparasjonssperre, evt. i kombinasjon med isolasjon Overdekning over infiltrasjonsrør, samme masser som i fordelingslaget Vedlegg 4 Side 4 Infiltrasjonsrør lengde 11,8 m diameter 32 mm hullavstand 1,0 m Filterflate. Eksisterende terrengnivå Tilførselsledning Tegning 1
5 Vedlegg 5 Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Frederik A. Dahls vei 20 Tel.: / Fax: Beskrivelse av infiltrasjonsanlegg Jordhauginfiltrasjonsanlegg for gråvann fra fritidsbolig med høy standard Type avløpsvann: Gråvann Q Dim : 700 liter per døgn Grunnforhold: Marginale masser normalt med sammenhengende dekke av mineraljord over fjell. Anleggstype: Jordhauginfiltrasjonsanlegg Anleggskomponenter. Slamavskiller: Våtvolum 2 m 3 Pumpekum: Ja Infiltrasjonsfilter: Areal 12 m 2 med lengde 8 m, bredde 1,5 m, sandtykkelse minimum 0,3 m (se vedlagt tegning) Beskrivelse av renseanlegget Avløpsvannet fra fritidsboligen ledes med selvfall til slamavskiller der faste partikler holdes tilbake. Det slamavskilte vannet ledes med selvfall videre til pumpekum. Fra denne kummen pumpes det slamavskilte gråvannet til jordhauginfiltrasjonsfilteret under trykk til to infiltrasjonsrør. Vannet trenger ned gjennom jordmassene og videre i den retningen terrenget heller. Avløpsvannet renses i tilkjørte og stedlige jordmasser. Overvann, taknedløp og drensvann må ikke ledes til avløpsanlegget. Dersom det installeres svømmebasseng eller store boblebad, skal disse ha separate renseenheter og vann fra disse skal ikke tilføres renseanlegg. Kummer og overføringsledninger skal bygges slik at kummer og ledningsnett fram til infiltrasjonsfilteret utgjør et varig tett system. Slamavskiller Slamavskiller skal tilfredsstille kravene i NKF og NORVARs VA/Miljøblad, nr. 48, Slamavskiller, punkt 4.2 vedrørende utforming og nedsetting. Slamavskilleren skal også tilfredsstille kravene i Norsk Standard (NS-EN :2000+A1). Slamavskilleren skal ha et samlet våtvolum på 2 m 3 fordelt på to kamre á 1,5 m 3 og 0,5 m 3. Slamavskilleren fundamenteres på et minst 0,2 meter tykt lag av friksjonsmasse (sand, singel, pukk e.l.). Det er viktig at kornstørrelsen i disse massene ikke er større enn 32 mm og at fundamentet komprimeres og avrettes skikkelig. Byggegropa må dreneres slik at grunnvannstanden senkes. Drensvann fra byggegropa ledes utenom eller bort fra infiltrasjonsfilter. Rundt slamavskilleren skal det fylles friksjonsmasser til over inn- og utløpsrørene. Slamavskillere i plast kan normalt ikke trafikkeres. Plastslamavskillere skal ha tett låsbart lokk. Alternativet er at det over mannhullet settes en betongring og et betonglokk. Lokket på slamavskilleren skal alltid være tilgjengelig for inspeksjon. Produsentens leggeanvisning bør følges. Vedlegg 5 1
6 Pumpekum For å oppnå jevn fordeling av slamavskilt avløpsvann i hele infiltrasjonsfilteret, skal det settes ned en pumpekum etter slamavskilleren. Pumpekummen skal være tett og skal ikke ha sikkerhetsoverløp. Pumpe, pumpekum og røropplegg skal være laget av korrosjonsbestandig materiale slik at det tåler avløpsvann og gasser som dannes i dette miljøet. Koplingsbokser og andre elektriske komponenter bør ikke monteres i pumpekummen. Pumpekummen skal ha alarm som viser høyt vannivå. Det anbefales å benytte lys som varselsignal. Dette lyssignal skal monteres slik at funksjonssvik umiddelbart registreres. Pumpen bør ha kapasitet til å pumpe (minimum) 1,1 liter per sekund til infiltrasjonsfilteret. Det anbefales et pumpevolum på 100 liter per pumpestøt. Pumpe og pumpeledning dimensjoneres og velges av pumpeleverandør. En tilbakeslagsventil etter pumpa vil hindre at vann som står i pumpeledningen strømmer tilbake til pumpekummen. Dersom stoppnivået i pumpekummen ligger høyere enn infiltrasjonsrørene skal det monteres en vakuumventil på pumpeledningens høyeste punkt. Vannet fordeles til de to infiltrasjonsrørene via et grenrør, se vedlagte tegning av jordhauginfiltrasjonsfilter. For nedsetting av pumpekum vises til beskrivelsen vedrørende slamavskiller. Jordhauginfiltrasjonsfilter Infiltrasjonsfilteret skal bygges opp i terrenget og ha en samlet filterflate på (minimum) 12 m 2 (se vedlagte prinsipptegning). Infiltrasjonsfilteret skal ovenfra bestå av overdekning, fordelingslag med infiltrasjonsrør, filtersand og nederst stedlige jordmasser. Jordmasser må ikke fjernes nedstrøms infiltrasjonsfilteret i større omfang enn det som er beskrevet under. Det skal være minimum 15 meter fra filteret til nedenforliggende drenering eller hytte. Filterflaten i infiltrasjonsfilteret skal lengde 8 m og bredde 1,5 m. Lengde på infiltrasjonsrørene skal være 7,8 m. Klargjøring av arealer der filter skal bygges Vegetasjon skal graves bort/fjernes der anlegget skal bygges. Denne flaten skal ha lengde på 10 meter og bredde på 4 meter slik at tilkjørt sand blir lagt på en vegetasjonsfri flate. Overflaten på stedlige jordmasser rubbes opp med tenner på graveskuffa på tvers av fallretningen. Filtersand laget mellom filterflaten og stedlige jordmasser skal ha en tykkelse på minimum 0,3 meter. Den nedre delen av sandlaget vil få større tykkelse enn den øvre delen pga. at terrenget heller. en legges oppå stedlige jordmasser slik at toppflaten (sandoverflate/filterflaten) utgjør et areal på 12 m 2. Toppflaten skal være plan og horisontal. Rundt toppflaten skal det være sandrygger som vist i vedlagte prinsipptegning. en skal komprimeres (vannes) slik at problemer med setninger reduseres til et minimum. Ryggene rundt toppflaten komprimeres med skuffe. en bør falle i felt A i sandfilterdiagrammet og ha middelkornstørrelse på minimum 0,5 mm (se vedlegg). Dette kravet er absolutt for et sandlag på 20 cm umiddelbart under toppflaten (filterflaten). Den øvrige delen av sanden kan i begrenset omfang fravike dette kravet. Slik sand skal ha vannledningsevne på minimum 10 meter per døgn og mindre enn 20 % grus. Denne sanden bør godkjennes av en person med god er faring i planlegging av naturbaserte renseløsninger. Oppå filterflaten (sandoverflaten) legges det ren pukk, dvs. pukk som er tilnærmet fri for underkorn/silt. Siltinnholdet må ikke overstige 1 %. Minste diameter skal være 12 mm og største diameter 22 mm (for eksempel mm pukk). Alternativet til pukk er Filtralite mm. Laget skal ligge horisontalt og ha en tykkelse på 20 cm. Fordelingssystem Fordelingssystemet i filteret skal bestå av to infiltrasjonsrør med diameter 32 mm. Vannet fordeles til de to infiltrasjonsrørene via et greinrør. Rørene skal bestå av trykkrør og legges oppå den horisontale pukkoverflaten. Det skal være huller langs bunnen av rørene. Avstanden Vedlegg 5 2
7 mellom hullene skal være 1,0 meter og for å oppnå jevn fordeling i hele grøftenes lengde, varierer hulldiameteren utover i filteret. Hullene skal ha følgende diametre: Hull 1 6 fra manifoldrøret: 6,5 mm Hull 7 8 fra manifoldrøret: 7,0 mm Rørene skal ha tette endestykker og dekkes med minimum 5 cm pukk av samme kvalitet som de underliggende massene. Hele pukkoverflaten skal dekkes med fiberduk høy gjennomtrengelighet for vann og luft. Filteret overdekkes med lokale jordmasser. Overdekningen skal være minimum 0,5 meter. I den nedre halvdel av overdekningen skal det ikke være stein større enn 15 cm. Peilerør Det kan med fordel settes ned et peilerør i filteret. I peilerøret kan det kontrolleres om det står vann over filterflaten, se vedlagte tegning. Peilerøret settes lengst mulig fra innløpet og vil dermed viser hvor filteret ligger i terrenget. Røret kan bestå av grunnavløpsrør med diameter 75 eller 110 mm. De nedre 25 cm av røret perforeres med minimum 20 hull. Diameter på disse hullene skal være 8 mm. Det er spesielt viktig at det er huller i den aller nederste delen av røret. Det skal ikke være ters på rørenden som er ned i filteret. Røret skal ha høyde ca. 0,5 meter over terrengoverflaten og påmonteres tett endestykke, f.eks. en ters uten pakning slik at det er lett å kontrollere om det står vann i fordelingslaget. Røret skal forankres slik at det ikke kan trekkes opp av filteret. Drenering oppstrøms infiltrasjonsfilteret Overflatevann, drensvann og sigevann må ikke strømme inn infiltrasjonsfilteret. Det må derfor alltid vurderes om det er behov for å etablere en avskjærende drenering ovenfor filteret. Der filteret etableres nedenfor hytta vil denne ofte skjære av sigevann og overflatevann. Løsninger for drenering er vist i eget vedlegg. Frostisolering Anlegget skal frostisoleres. Det kan benyttes jordmasser, plater av ekstrudert polystyren eller Isolonskum (og eventuelt varmekabler). Drift og vedlikehold Slamavskiller skal tømmes i samsvar med kommunens bestemmelser eller minimum hvert fjerde år. Pumpekum bør rengjøres (spyles) og tømmes samtidig med at slamavskiller tømmes. Pumpe og elektrisk opplegg bør ha regelmessig tilsyn. Peilerøret i filteret benyttes til å kontrollere filterets funksjon. Vann i peilerøret indikerer at filteret ikke fungerer som det skal. Jens Chr. Køhler Tegning: Målsatt prinsipptegning av jordhauginfiltrasjonsfilter. Vedlegg 5 3
8 Vedlegg 5 Side 4 Terrengets helningsretning Lengdesnitt Jordhauginfiltrasjonsfilter - målsatt prinsipptegning Peilerør Infiltrasjonsrør, lengde 7,8 m Overdekning, tykkelse minmum 0,5 m Anlegg i plan 8,0 m 0,4 m 1,5 m (pukk eller Filtralite) oppå sand Infiltrasjonsrør 0,7 m 0,4 m Tverrsnitt, klasse A, middelkornstørrelse minimum 0,5 mm Greinrør Pumpeledning Overdekning Infiltrasjonsrør Terrengoverflate på stedlige jordmasser 1,5 m Overdekning Rillet terrengoverflate på stedlige jordmasser Terrengoverflate på stedlige jordmasser
9 Vedlegg 6 Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Frederik A. Dahls vei 20 Tel.: / Fax: Beskrivelse av infiltrasjonsanlegg Jordhauginfiltrasjonsanlegg for gråvann fra fritidsbolig med høy standard Type avløpsvann: Gråvann Q Dim : 700 liter per døgn Grunnforhold: Marginale masser normalt med sammenhengende dekke av mineraljord over fjell. Anleggstype: Jordhauginfiltrasjonsanlegg Anleggskomponenter. Slamavskiller: Våtvolum 2 m 3 Pumpekum: Ja Infiltrasjonsfilter: Areal 12 m 2 med lengde 10 m, bredde 1,2 m, sandtykkelse minimum 0,3 m (se vedlagt tegning) Beskrivelse av renseanlegget Avløpsvannet fra fritidsboligen ledes med selvfall til slamavskiller der faste partikler holdes tilbake. Det slamavskilte vannet ledes med selvfall videre til pumpekum. Fra denne kummen pumpes det slamavskilte gråvannet til jordhauginfiltrasjonsfilteret under trykk til to infiltrasjonsrør. Vannet trenger ned gjennom jordmassene og videre i den retningen terrenget heller. Avløpsvannet renses i tilkjørte og stedlige jordmasser. Overvann, taknedløp og drensvann må ikke ledes til avløpsanlegget. Dersom det installeres svømmebasseng eller store boblebad, skal disse ha separate renseenheter og vann fra disse skal ikke tilføres renseanlegg. Kummer og overføringsledninger skal bygges slik at kummer og ledningsnett fram til infiltrasjonsfilteret utgjør et varig tett system. Slamavskiller Slamavskiller skal tilfredsstille kravene i NKF og NORVARs VA/Miljøblad, nr. 48, Slamavskiller, punkt 4.2 vedrørende utforming og nedsetting. Slamavskilleren skal også tilfredsstille kravene i Norsk Standard (NS-EN :2000+A1). Slamavskilleren skal ha et samlet våtvolum på 2 m 3 fordelt på to kamre á 1,5 m 3 og 0,5 m 3. Slamavskilleren fundamenteres på et minst 0,2 meter tykt lag av friksjonsmasse (sand, singel, pukk e.l.). Det er viktig at kornstørrelsen i disse massene ikke er større enn 32 mm og at fundamentet komprimeres og avrettes skikkelig. Byggegropa må dreneres slik at grunnvannstanden senkes. Drensvann fra byggegropa ledes utenom eller bort fra infiltrasjonsfilter. Rundt slamavskilleren skal det fylles friksjonsmasser til over inn- og utløpsrørene. Slamavskillere i plast kan normalt ikke trafikkeres. Plastslamavskillere skal ha tett låsbart lokk. Alternativet er at det over mannhullet settes en betongring og et betonglokk. Lokket på slamavskilleren skal alltid være tilgjengelig for inspeksjon. Produsentens leggeanvisning bør følges. Vedlegg 6 1
10 Pumpekum For å oppnå jevn fordeling av slamavskilt avløpsvann i hele infiltrasjonsfilteret, skal det settes ned en pumpekum etter slamavskilleren. Pumpekummen skal være tett og skal ikke ha sikkerhetsoverløp. Pumpe, pumpekum og røropplegg skal være laget av korrosjonsbestandig materiale slik at det tåler avløpsvann og gasser som dannes i dette miljøet. Koplingsbokser og andre elektriske komponenter bør ikke monteres i pumpekummen. Pumpekummen skal ha alarm som viser høyt vannivå. Det anbefales å benytte lys som varselsignal. Dette lyssignal skal monteres slik at funksjonssvik umiddelbart registreres. Pumpen bør ha kapasitet til å pumpe (minimum) 1,3 liter per sekund til infiltrasjonsfilteret. Det anbefales et pumpevolum på 120 liter per pumpestøt. Pumpe og pumpeledning dimensjoneres og velges av pumpeleverandør. En tilbakeslagsventil etter pumpa vil hindre at vann som står i pumpeledningen strømmer tilbake til pumpekummen. Dersom stoppnivået i pumpekummen ligger høyere enn infiltrasjonsrørene skal det monteres en vakuumventil på pumpeledningens høyeste punkt. Vannet fordeles til de to infiltrasjonsrørene via et grenrør, se vedlagte tegning av jordhauginfiltrasjonsfilter. For nedsetting av pumpekum vises til beskrivelsen vedrørende slamavskiller. Jordhauginfiltrasjonsfilter Infiltrasjonsfilteret skal bygges opp i terrenget og ha en samlet filterflate på (minimum) 12 m 2 (se vedlagte prinsipptegning). Infiltrasjonsfilteret skal ovenfra bestå av overdekning, fordelingslag med infiltrasjonsrør, filtersand og nederst stedlige jordmasser. Jordmasser må ikke fjernes nedstrøms infiltrasjonsfilteret i større omfang enn det som er beskrevet under. Det skal være minimum 15 meter fra filteret til nedenforliggende drenering eller hytte. Filterflaten i infiltrasjonsfilteret skal lengde 10 m og bredde 1,2 m. Lengde på infiltrasjonsrørene skal være 9,8 m. Klargjøring av arealer der filter skal bygges Vegetasjon skal graves bort/fjernes der anlegget skal bygges. Denne flaten skal ha lengde på 12 meter og bredde på 4 meter slik at tilkjørt sand blir lagt på en vegetasjonsfri flate. Overflaten på stedlige jordmasser rubbes opp med tenner på graveskuffa på tvers av fallretningen. Filtersand laget mellom filterflaten og stedlige jordmasser skal ha en tykkelse på minimum 0,3 meter. Den nedre delen av sandlaget vil få større tykkelse enn den øvre delen pga. at terrenget heller. en legges oppå stedlige jordmasser slik at toppflaten (sandoverflate/filterflaten) utgjør et areal på 12 m 2. Toppflaten skal være plan og horisontal. Rundt toppflaten skal det være sandrygger som vist i vedlagte prinsipptegning. en skal komprimeres (vannes) slik at problemer med setninger reduseres til et minimum. Ryggene rundt toppflaten komprimeres med skuffe. en bør falle i felt A i sandfilterdiagrammet og ha middelkornstørrelse på minimum 0,5 mm (se vedlegg). Dette kravet er absolutt for et sandlag på 20 cm umiddelbart under toppflaten (filterflaten). Den øvrige delen av sanden kan i begrenset omfang fravike dette kravet. Slik sand skal ha vannledningsevne på minimum 10 meter per døgn og mindre enn 20 % grus. Denne sanden bør godkjennes av en person med god er faring i planlegging av naturbaserte renseløsninger. Oppå filterflaten (sandoverflaten) legges det ren pukk, dvs. pukk som er tilnærmet fri for underkorn/silt. Siltinnholdet må ikke overstige 1 %. Minste diameter skal være 12 mm og største diameter 22 mm (for eksempel mm pukk). Alternativet til pukk er Filtralite mm. Laget skal ligge horisontalt og ha en tykkelse på 20 cm. Fordelingssystem Fordelingssystemet i filteret skal bestå av to infiltrasjonsrør med diameter 32 mm. Vannet fordeles til de to infiltrasjonsrørene via et greinrør. Rørene skal bestå av trykkrør og legges oppå den horisontale pukkoverflaten. Det skal være huller langs bunnen av rørene. Avstanden Vedlegg 6 2
11 mellom hullene skal være 1,0 meter og for å oppnå jevn fordeling i hele grøftenes lengde, varierer hulldiameteren utover i filteret. Hullene skal ha følgende diametre: Hull 1 6 fra manifoldrøret: 6,5 mm Hull 7 10 fra manifoldrøret: 7,0 mm Rørene skal ha tette endestykker og dekkes med minimum 5 cm pukk av samme kvalitet som de underliggende massene. Hele pukkoverflaten skal dekkes med fiberduk høy gjennomtrengelighet for vann og luft. Filteret overdekkes med lokale jordmasser. Overdekningen skal være minimum 0,5 meter. I den nedre halvdel av overdekningen skal det ikke være stein større enn 15 cm. Peilerør Det kan med fordel settes ned et peilerør i filteret. I peilerøret kan det kontrolleres om det står vann over filterflaten, se vedlagte tegning. Peilerøret settes lengst mulig fra innløpet og vil dermed viser hvor filteret ligger i terrenget. Røret kan bestå av grunnavløpsrør med diameter 75 eller 110 mm. De nedre 25 cm av røret perforeres med minimum 20 hull. Diameter på disse hullene skal være 8 mm. Det er spesielt viktig at det er huller i den aller nederste delen av røret. Det skal ikke være ters på rørenden som er ned i filteret. Røret skal ha høyde ca. 0,5 meter over terrengoverflaten og påmonteres tett endestykke, f.eks. en ters uten pakning slik at det er lett å kontrollere om det står vann i fordelingslaget. Røret skal forankres slik at det ikke kan trekkes opp av filteret. Drenering oppstrøms infiltrasjonsfilteret Overflatevann, drensvann og sigevann må ikke strømme inn infiltrasjonsfilteret. Det må derfor alltid vurderes om det er behov for å etablere en avskjærende drenering ovenfor filteret. Der filteret etableres nedenfor hytta vil denne ofte skjære av sigevann og overflatevann. Løsninger for drenering er vist i eget vedlegg. Frostisolering Anlegget skal frostisoleres. Det kan benyttes jordmasser, plater av ekstrudert polystyren eller Isolonskum (og eventuelt varmekabler). Drift og vedlikehold Slamavskiller skal tømmes i samsvar med kommunens bestemmelser eller minimum hvert fjerde år. Pumpekum bør rengjøres (spyles) og tømmes samtidig med at slamavskiller tømmes. Pumpe og elektrisk opplegg bør ha regelmessig tilsyn. Peilerøret i filteret benyttes til å kontrollere filterets funksjon. Vann i peilerøret indikerer at filteret ikke fungerer som det skal. Jens Chr. Køhler Tegning: Målsatt prinsipptegning av jordhauginfiltrasjonsfilter. Vedlegg 6 3
12 Vedlegg 6 Side 4 Terrengets helningsretning Lengdesnitt Jordhauginfiltrasjonsfilter - målsatt prinsipptegning Peilerør Infiltrasjonsrør, lengde 9,8 m Overdekning, tykkelse minmum 0,5 m Anlegg i plan 10,0 m 0,3 m 1,2 m (pukk eller Filtralite) oppå sand Infiltrasjonsrør 0,6 m 0,3 m Tverrsnitt, klasse A, middelkornstørrelse minimum 0,5 mm Greinrør Pumpeledning Overdekning Infiltrasjonsrør Terrengoverflate på stedlige jordmasser 1,2 m Overdekning Rillet terrengoverflate på stedlige jordmasser Terrengoverflate på stedlige jordmasser
13 Vedlegg 7 Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Frederik A. Dahls vei 20 Tel.: / Fax: Beskrivelse av infiltrasjonsanlegg Jordhauginfiltrasjonsanlegg for gråvann fra fritidsbolig med høy standard Type avløpsvann: Gråvann Q Dim : 700 liter per døgn Grunnforhold: Svært marginale jordmasser med til dels usammenhengende jorddekke over fjell Anleggstype: Jordhauginfiltrasjonsanlegg Anleggskomponenter. Slamavskiller: Våtvolum 2 m 3 Pumpekum: Ja Infiltrasjonsfilter: Areal 12 m 2 med lengde 10 m, bredde 1,2 m, sandtykkelse minimum 0,6 m, dvs. stor tykkelse på sandlaget (se vedlagt tegning) Beskrivelse av renseanlegget Avløpsvannet fra fritidsboligen ledes med selvfall til slamavskiller der faste partikler holdes tilbake. Det slamavskilte vannet ledes med selvfall videre til pumpekum. Fra denne kummen pumpes det slamavskilte gråvannet til jordhauginfiltrasjonsfilteret der vannet under trykk fordeles til to infiltrasjonsrør. Vannet trenger ned gjennom jordmassene og videre i den retningen terrenget heller. Avløpsvannet renses i tilkjørte og stedlige jordmasser. Overvann, taknedløp og drensvann må ikke ledes til avløpsanlegget. Dersom det installeres svømmebasseng eller store boblebad, skal disse ha separate renseenheter og vann fra disse skal ikke tilføres renseanlegg. Kummer og overføringsledninger skal bygges slik at kummer og ledningsnett fram til infiltrasjonsfilteret utgjør et varig tett system. Slamavskiller Slamavskiller skal tilfredsstille kravene i NKF og NORVARs VA/Miljøblad, nr. 48, Slamavskiller, punkt 4.2 vedrørende utforming og nedsetting. Slamavskilleren skal også tilfredsstille kravene i Norsk Standard (NS-EN :2000+A1). Slamavskilleren skal ha et samlet våtvolum på 2 m 3 fordelt på to kamre á 1,5 m 3 og 0,5 m 3. Slamavskilleren fundamenteres på et minst 0,2 meter tykt lag av friksjonsmasse (sand, singel, pukk e.l.). Det er viktig at kornstørrelsen i disse massene ikke er større enn 32 mm og at fundamentet komprimeres og avrettes skikkelig. Byggegropa må dreneres slik at grunnvannstanden senkes. Drensvann fra byggegropa ledes utenom eller bort fra infiltrasjonsfilter. Rundt slamavskilleren skal det fylles friksjonsmasser til over inn- og utløpsrørene. Slamavskillere i plast kan normalt ikke trafikkeres. Plastslamavskillere skal ha tett låsbart lokk. Alternativet er at det over mannhullet settes en betongring og et betonglokk. Lokket på slamavskilleren skal alltid være tilgjengelig for inspeksjon. Produsentens leggeanvisning bør følges
14 Pumpekum For å oppnå jevn fordeling av slamavskilt avløpsvann i hele infiltrasjonsfilteret, skal det settes ned en pumpekum etter slamavskilleren. Pumpekummen skal være tett og skal ikke ha sikkerhetsoverløp. Pumpe, pumpekum og røropplegg skal være laget av korrosjonsbestandig materiale slik at det tåler avløpsvann og gasser som dannes i dette miljøet. Koplingsbokser og andre elektriske komponenter bør ikke monteres i pumpekummen. Pumpekummen skal ha alarm som viser høyt vannivå. Det anbefales å benytte lys som varselsignal. Dette lyssignal skal monteres slik at funksjonssvik umiddelbart registreres. Pumpen bør ha kapasitet til å pumpe (minimum) 1,3 liter per sekund til infiltrasjonsfilteret. Det anbefales et pumpevolum på 120 liter per pumpestøt. Pumpe og pumpeledning dimensjoneres og velges av pumpeleverandør. En tilbakeslagsventil etter pumpa vil hindre at vann som står i pumpeledningen strømmer tilbake til pumpekummen. Dersom stoppnivået i pumpekummen ligger høyere enn infiltrasjonsrørene skal det monteres en vakuumventil på pumpeledningens høyeste punkt. Vannet fordeles til de to infiltrasjonsrørene via et grenrør, se vedlagte tegning av jordhauginfiltrasjonsfilter. For nedsetting av pumpekum vises til beskrivelsen vedrørende slamavskiller. Jordhauginfiltrasjonsfilter Infiltrasjonsfilteret skal bygges opp i terrenget og ha en samlet filterflate på (minimum) 12 m 2 (se vedlagte prinsipptegning). Infiltrasjonsfilteret skal ovenfra bestå av overdekning, fordelingslag med infiltrasjonsrør, filtersand og nederst stedlige jordmasser. Jordmasser må ikke fjernes nedstrøms infiltrasjonsfilteret i større omfang enn det som er beskrevet under. Filterflaten i infiltrasjonsfilteret skal lengde: 10 m, bredde 1,2 m. Lengde på infiltrasjonsrørene skal være 9,8 m. Klargjøring av arealer der filter skal bygges Vegetasjon skal graves bort/fjernes der anlegget skal bygges. Denne flaten skal ha lengde på 12 meter og bredde på 4 meter slik at tilkjørt sand blir lagt på en vegetasjonsfri flate. Overflaten på stedlige jordmasser rubbes opp med tenner på graveskuffa på tvers av fallretningen. Filtersand laget mellom filterflaten og stedlige jordmasser skal ha en tykkelse på minimum 0,6 meter. Den nedre delen av sandlaget vil få større tykkelse enn den øvre delen pga. at terrenget heller. en legges oppå stedlige jordmasser slik at toppflaten (sandoverflate/filterflaten) utgjør et areal på 12 m 2. Toppflaten skal være plan og horisontal. Rundt toppflaten skal det være sandrygger som vist i vedlagte prinsipptegning. en skal komprimeres (vannes) slik at problemer med setninger reduseres til et minimum. Ryggene rundt toppflaten komprimeres med skuffe. en bør falle i felt A i sandfilterdiagrammet og ha middelkornstørrelse på minimum 0,5 mm (se vedlegg). Dette kravet er absolutt for et sandlag på 20 cm umiddelbart under toppflaten (filterflaten). Den øvrige delen av sanden kan i begrenset omfang fravike dette kravet. Slik sand skal ha vannledningsevne på minimum 10 meter per døgn og mindre enn 20 % grus. Denne sanden bør godkjennes av en person med god er faring i planlegging av naturbaserte renseløsninger. Oppå filterflaten (sandoverflaten) legges det ren pukk, dvs. pukk som er tilnærmet fri for underkorn/silt. Siltinnholdet må ikke overstige 1 %. Minste diameter skal være 12 mm og største diameter 22 mm (for eksempel mm pukk). Alternativet til pukk er Filtralite mm. Laget skal ligge horisontalt og ha en tykkelse på 20 cm. Vedlegg 7 2
15 Fordelingssystem Fordelingssystemet i filteret skal bestå av to infiltrasjonsrør med diameter 32 mm. Vannet fordeles til de to rørene via et greinrør. Rørene skal bestå av trykkrør og legges oppå den horisontale pukkoverflaten. Det skal være huller langs bunnen av rørene. Avstanden mellom hullene skal være 1,0 meter og for å oppnå jevn fordeling i hele grøftenes lengde, varierer hulldiameteren utover i filteret Hullene skal ha følgende diametre: Hull 1 6 fra manifoldrøret: 6,5 mm Hull 7 10 fra manifoldrøret: 7,0 mm Rørene skal ha tette endestykker og dekkes med minimum 5 cm pukk av samme kvalitet som de underliggende massene. Hele pukkoverflaten skal dekkes med fiberduk høy gjennomtrengelighet for vann og luft. Filteret overdekkes med lokale jordmasser. Overdekningen skal være minimum 0,5 meter. I den nedre halvdel av overdekningen skal det ikke være stein større enn 15 cm. Peilerør Det kan med fordel settes ned et peilerør i filteret. I peilerøret kan det kontrolleres om det står vann over filterflaten, se vedlagte tegning. Peilerøret settes lengst mulig fra innløpet. Røret kan bestå av grunnavløpsrør med diameter 75 eller 110 mm. De nedre 25 cm av røret perforeres med minimum 20 hull. Diameter på disse hullene skal være 8 mm. Det er spesielt viktig at det er huller i den aller nederste delen av røret. Det skal ikke være ters på rørenden som er ned i filteret. Røret skal ha høyde ca. 0,5 meter over terrengoverflaten og påmonteres tett endestykke, f.eks. en ters uten pakning slik at det er lett å kontrollere om det står vann i fordelingslaget. Røret skal forankres slik at det ikke kan trekkes opp av filteret. Drenering oppstrøms infiltrasjonsfilteret Overflatevann, drensvann og sigevann må ikke strømme inn infiltrasjonsfilteret. Det må derfor alltid vurderes om det er behov for å etablere en avskjærende drenering ovenfor filteret. Der filteret etableres nedenfor hytta vil denne ofte skjære av sigevann og overflatevann. Løsninger for drenering er vist i eget vedlegg. Frostisolering Anlegget skal frostisoleres. Det kan benyttes jordmasser, plater av ekstrudert polystyren eller Isolonskum (og eventuelt varmekabler). Drift og vedlikehold Slamavskiller skal tømmes i samsvar med kommunens bestemmelser eller minimum hvert fjerde år. Pumpekum bør rengjøres (spyles) og tømmes samtidig med at slamavskiller tømmes. Pumpe og elektrisk opplegg bør ha regelmessig tilsyn. Peilerøret i filteret benyttes til å kontrollere filterets funksjon. Vann i peilerøret indikerer at filteret ikke fungerer som det skal. Jens Chr. Køhler Vedlegg: Målsatt prinsipptegning av jordhauginfiltrasjonsfilter. Vedlegg 7 3
16 Terrengets helningsretning Lengdesnitt Jordhauginfiltrasjonsfilter - målsatt prinsipptegning Peilerør Infiltrasjonsrør, lengde 9,8 meter Overdekning, tykkelse minmum 0,5 m Anlegg i plan 10 meter 1,2 m (pukk eller Filtralite) oppå sand Infiltrasjonsrør 0,6 meter 0,3 meter 0,3 meter Tverrsnitt Overdekning Infiltrasjonsrør, klasse A, middelkornstørrelse miminum 0,5 mm Grenrør Pumpeledning Terrengoverflate på stedlige jordmasser 0,6 m 1,2 meter Overdekning Tegning 1 Vedlegg 7 Side 4 Morenemasser med riller overflate Terrengoverflate på stedlige jordmasser
17 Vedlegg 8 Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Frederik A. Dahls vei 20 Tel.: / Fax: Beskrivelse av infiltrasjonsanlegg Jordhauginfiltrasjonsanlegg for gråvann fra fritidsbolig med høy standard Type avløpsvann: Gråvann Q Dim : 700 liter per døgn Grunnforhold: Marginale masser normalt med sammenhengende jorddekke over fjell. Anleggstype: Jordhauginfiltrasjonsanlegg Anleggskomponenter. Slamavskiller: Våtvolum 2 m 3 Pumpekum: Ja Infiltrasjonsfilter: Areal 12 m 2 med lengde 12 m, bredde 1 m, sandtykkelse minimum 0,3 m (se vedlagt tegning) Alternativ utforming med infiltrasjonskamre: 6 stk. Standard Chamber 34 x 75 x 12 inches (Filterflate 9,9 m 2, se vedlegg). Beskrivelse av renseanlegget Avløpsvannet fra fritidsboligen ledes med selvfall til slamavskiller der faste partikler holdes tilbake. Det slamavskilte vannet ledes med selvfall videre til pumpekum. Fra denne kummen pumpes det slamavskilte gråvannet til jordhauginfiltrasjonsfilteret under trykk til ett infiltrasjonsrør. Vannet trenger ned gjennom jordmassene og videre i den retningen terrenget heller. Avløpsvannet renses i tilkjørte og stedlige jordmasser. Overvann, taknedløp og drensvann må ikke ledes til avløpsanlegget. Dersom det installeres svømmebasseng eller store boblebad, skal disse ha separate renseenheter og vann fra disse skal ikke tilføres renseanlegg. Kummer og overføringsledninger skal bygges slik at kummer og ledningsnett fram til infiltrasjonsfilteret utgjør et varig tett system. Slamavskiller Slamavskiller skal tilfredsstille kravene i NKF og NORVARs VA/Miljøblad, nr. 48, Slamavskiller, punkt 4.2 vedrørende utforming og nedsetting. Slamavskilleren skal også tilfredsstille kravene i Norsk Standard (NS-EN :2000+A1). Slamavskilleren skal ha et samlet våtvolum på 2 m 3 fordelt på to kamre á 1,5 m 3 og 0,5 m 3. Slamavskilleren fundamenteres på et minst 0,2 meter tykt lag av friksjonsmasse (sand, singel, pukk e.l.). Det er viktig at kornstørrelsen i disse massene ikke er større enn 32 mm og at fundamentet komprimeres og avrettes skikkelig. Byggegropa må dreneres slik at grunnvannstanden senkes. Drensvann fra byggegropa ledes utenom eller bort fra infiltrasjonsfilter. Rundt slamavskilleren skal det fylles friksjonsmasser til over inn- og utløpsrørene. Slamavskillere i plast kan normalt ikke trafikkeres. Plastslamavskillere skal ha tett låsbart lokk. Alternativet er at det over mannhullet settes en betongring og et betonglokk. Lokket på slamavskilleren skal alltid være tilgjengelig for inspeksjon. Produsentens leggeanvisning bør følges
18 Pumpekum For å oppnå jevn fordeling av slamavskilt avløpsvann i hele infiltrasjonsfilteret, skal det settes ned en pumpekum etter slamavskilleren. Pumpekummen skal være tett og skal ikke ha sikkerhetsoverløp. Pumpe, pumpekum og røropplegg skal være laget av korrosjonsbestandig materiale slik at det tåler avløpsvann og gasser som dannes i dette miljøet. Koplingsbokser og andre elektriske komponenter bør ikke monteres i pumpekummen. Pumpekummen skal ha alarm som viser høyt vannivå. Det anbefales å benytte lys som varselsignal. Dette lyssignal skal monteres slik at funksjonssvik umiddelbart registreres. Pumpen bør ha kapasitet til å pumpe (minimum) 0,8 liter per sekund til infiltrasjonsfilteret. Det anbefales et pumpevolum på 70 liter per pumpestøt. Pumpe og pumpeledning dimensjoneres og velges av pumpeleverandør. En tilbakeslagsventil etter pumpa vil hindre at vann som står i pumpeledningen strømmer tilbake til pumpekummen. Dersom stoppnivået i pumpekummen ligger høyere enn infiltrasjonsrørene skal det monteres en vakuumventil på pumpeledningens høyeste punkt. For nedsetting av pumpekum vises til beskrivelsen vedrørende slamavskiller. Jordhauginfiltrasjonsfilter Infiltrasjonsfilteret skal bygges opp i terrenget og ha en samlet filterflate på (minimum) 12 m 2 (se vedlagte prinsipptegning). Infiltrasjonsfilteret skal ovenfra bestå av overdekning, fordelingslag med infiltrasjonsrør, filtersand og nederst stedlige jordmasser. Jordmasser må ikke fjernes nedstrøms infiltrasjonsfilteret i større omfang enn det som er beskrevet under. Filterflaten i infiltrasjonsfilteret skal lengde: 12 m, bredde 1 m. Med infiltrasjonskamre benyttes det 6 stk Standard Chamber 34 x 75 x 12 inches tilsvarende en filterflate 9,9 m 2, lengde 11,43 meter og bredde 0,864 meter. Leggeanvisning fås av leverandør eller Bioforsk Jord og miljø. Klargjøring av arealer der filter skal bygges Vegetasjon skal graves bort/fjernes der anlegget skal bygges. Denne flaten skal ha lengde på 14 meter og bredde på 4 meter slik at tilkjørt sand blir lagt på en vegetasjonsfri flate. Overflaten på stedlige jordmasser rubbes opp med tenner på graveskuffa på tvers av fallretningen. Filtersand laget mellom filterflaten og stedlige jordmasser skal ha en tykkelse på minimum 0,3 meter. Den nedre delen av sandlaget vil få større tykkelse enn den øvre delen pga. at terrenget heller. en legges oppå stedlige jordmasser slik at toppflaten (sandoverflate/filterflaten) utgjør et areal på 12 m 2 (9,9 m 2 ved bruk av infiltrasjonskamre). Toppflaten skal være plan og horisontal. Rundt toppflaten skal det være sandrygger som vist i vedlagte prinsipptegning. en skal komprimeres (vannes) slik at problemer med setninger reduseres til et minimum. Ryggene rundt toppflaten komprimeres med skuffe. en bør falle i felt A i sandfilterdiagrammet og ha middelkornstørrelse på minimum 0,5 mm (se vedlegg). Dette kravet er absolutt for et sandlag på 20 cm umiddelbart under toppflaten (filterflaten). Den øvrige delen av sanden kan i begrenset omfang fravike dette kravet. Slik sand skal ha vannledningsevne på minimum 10 meter per døgn og mindre enn 20 % grus. Denne sanden bør godkjennes av en person med god er faring i planlegging av naturbaserte renseløsninger. /-kamre Oppå filterflaten (sandoverflaten) legges det ren pukk, dvs. pukk som er tilnærmet fri for underkorn/silt. Siltinnholdet må ikke overstige 1 %. Minste diameter skal være 12 mm og største diameter 22 mm (for eksempel mm pukk). Alternativet til pukk er Filtralite mm. Laget skal ligge horisontalt og ha en tykkelse på 20 cm. Ved bruk av infiltrasjonskamre legges kamrene opp på den horisontale sandoverflaten. Bruk av infiltrasjonskamre er ikke vist på tegning i dette vedlegget. Vedlegg
19 Fordelingssystem Fordelingssystemet i filteret skal bestå av infiltrasjonsrør med diameter 32 mm. Rørene skal bestå av trykkrør og legges oppå den horisontale pukkoverflaten. Samlet lengde på infiltrasjonsrørene skal være 11,8 m. Det skal være huller langs bunnen av rørene. Avstanden mellom hullene skal være 1,0 meter og for å oppnå jevn fordeling i hele grøftenes lengde, varierer hulldiameteren utover i filteret. Ved bruk av infiltrasjonskamre festes infiltrasjonsrørene øverst i kamrene med hullene opp. Hullene fordeles jevnt i infiltrasjonskamrene, og vil få kortere avstand enn angitt over. Hullene skal ha følgende diametre: Hull 1 6 fra manifoldrøret: 6,5 mm Hull 7 9 fra manifoldrøret: 7,0 mm Hull fra manifoldrøret: 6,5 mm Rørene skal ha tette endestykker og dekkes med minimum 5 cm pukk av samme kvalitet som de underliggende massene. Hele pukkoverflaten skal dekkes med fiberduk høy gjennomtrengelighet for vann og luft. Ved bruk av infiltrasjonskamre i stedet for fordelingslag av pukk eller Filtralite festes rørene øverst i kamrene (se leggeanvisning). Filteret overdekkes med lokale jordmasser. Overdekningen skal være minimum 0,5 meter. I den nedre halvdel av overdekningen skal det ikke være stein større enn 15 cm. Drenering oppstrøms infiltrasjonsfilteret Overflatevann, drensvann og sigevann må ikke strømme inn infiltrasjonsfilteret. Det må derfor alltid vurderes om det er behov for å etablere en avskjærende drenering ovenfor filteret. Der filteret etableres nedenfor hytta vil denne ofte skjære av sigevann og overflatevann. Løsninger for drenering er vist i eget vedlegg. Peilerør Det kan med fordel settes ned et peilerør i filteret. I peilerøret kan det kontrolleres om det står vann over filterflaten, se vedlagte tegning. Peilerøret settes lengst mulig fra innløpet og vil dermed viser hvor filteret ligger i terrenget. Røret kan bestå av grunnavløpsrør med diameter 75 eller 110 mm. De nedre 25 cm av røret perforeres med minimum 20 hull. Diameter på disse hullene skal være 8 mm. Det er spesielt viktig at det er huller i den aller nederste delen av røret. Det skal ikke være ters på rørenden som er ned i filteret. Røret skal ha høyde ca. 0,5 meter over terrengoverflaten og påmonteres tett endestykke, f.eks. en ters uten pakning slik at det er lett å kontrollere om det står vann i fordelingslaget. Røret skal forankres slik at det ikke kan trekkes opp av filteret Frostisolering Anlegget skal frostisoleres. Det kan benyttes jordmasser, plater av ekstrudert polystyren eller Isolonskum (og eventuelt varmekabler). Drift og vedlikehold Slamavskiller skal tømmes i samsvar med kommunens bestemmelser eller minimum hvert fjerde år. Pumpekum bør rengjøres (spyles) og tømmes samtidig med at slamavskiller tømmes. Pumpe og elektrisk opplegg bør ha regelmessig tilsyn. Peilerøret i filteret benyttes til å kontrollere filterets funksjon. Vann i peilerøret indikerer at filteret ikke fungerer som det skal. Jens Chr. Køhler Vedlegg: Målsatt prinsipptegning av jordhauginfiltrasjonsfilter. Vedlegg
20 Infiltrasjonsrør, lengde 11,8 m Overdekning, tykkelse minmum 0,5 m 12,0 m (pukk eller Filtralite) oppå sand 1,0 m Infiltrasjonsrør Overdekning Infiltrasjonsrør 1,0 m Overdekning Terrengets helningsretning Tegning 1 Lengdesnitt Jordhauginfiltrasjonsfilter - målsatt prinsipptegning Anlegg i plan Tverrsnitt Pumpeledning Peilerør Rillet terrengoverflate på stedlige jordmasser Terrengoverflate på stedlige jordmasser Vedlegg 8 Side 4 Terrengoverflate på stedlige jordmasser
21 Vedlegg 9 Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Frederik A. Dahls vei 20 Tel.: / Fax: Beskrivelse av infiltrasjonsanlegg Jordhauginfiltrasjonsanlegg for gråvann fra 6 fritidsboliger med høy standard Type avløpsvann: Gråvann Q Dim : 700 liter per døgn Grunnforhold: Marginale masser normalt med sammenhengende jorddekke over fjell. Anleggstype: Jordhauginfiltrasjonsanlegg Anleggskomponenter. Slamavskiller: Våtvolum 2 m 3 Pumpekum: Ja Infiltrasjonsfilter: Areal 75 m 2 med lengde 25 m, bredde 3 m, sandtykkelse minimum 0,3 m (se vedlagt tegning) Beskrivelse av renseanlegget Avløpsvannet fra fritidsboligene ledes med selvfall til slamavskiller der faste partikler holdes tilbake. Det slamavskilte vannet ledes med selvfall videre til pumpekum. Fra denne kummen pumpes det slamavskilte gråvannet til jordhauginfiltrasjonsfilteret under trykk til 6 infiltrasjonsrør. Vannet trenger ned gjennom jordmassene og videre i den retningen terrenget heller. Avløpsvannet renses i tilkjørte og stedlige jordmasser. Overvann, taknedløp og drensvann må ikke ledes til avløpsanlegget. Dersom det installeres svømmebasseng eller store boblebad, skal disse ha separate renseenheter og vann fra disse skal ikke tilføres renseanlegg. Kummer og overføringsledninger skal bygges slik at kummer og ledningsnett fram til infiltrasjonsfilteret utgjør et varig tett system. Slamavskiller Slamavskiller skal tilfredsstille kravene i NKF og NORVARs VA/Miljøblad, nr. 48, Slamavskiller, punkt 4.2 vedrørende utforming og nedsetting. Slamavskilleren skal også tilfredsstille kravene i Norsk Standard (NS-EN :2000+A1). Slamavskilleren skal ha et samlet våtvolum på 7,8 m 3 fordelt på to kamre á 5,8 m 3 og 2,0 m 3. Slamavskilleren fundamenteres på et minst 0,2 meter tykt lag av friksjonsmasse (sand, singel, pukk e.l.). Det er viktig at kornstørrelsen i disse massene ikke er større enn 32 mm og at fundamentet komprimeres og avrettes skikkelig. Byggegropa må dreneres slik at grunnvannstanden senkes. Drensvann fra byggegropa ledes utenom eller bort fra infiltrasjonsfilter. Rundt slamavskilleren skal det fylles friksjonsmasser til over inn- og utløpsrørene. Slamavskillere i plast kan normalt ikke trafikkeres. Plastslamavskillere skal ha tett låsbart lokk. Alternativet er at det over mannhullet settes en betongring og et betonglokk. Lokket på slamavskilleren skal alltid være tilgjengelig for inspeksjon. Produsentens leggeanvisning bør følges
22 Pumpekum For å oppnå jevn fordeling av slamavskilt avløpsvann i hele infiltrasjonsfilteret, skal det settes ned en pumpekum etter slamavskilleren. Pumpekummen skal være tett og skal ikke ha sikkerhetsoverløp. Pumpe, pumpekum og røropplegg skal være laget av korrosjonsbestandig materiale slik at det tåler avløpsvann og gasser som dannes i dette miljøet. Koplingsbokser og andre elektriske komponenter bør ikke monteres i pumpekummen. Pumpekummen skal ha alarm som viser høyt vannivå. Det anbefales å benytte lys som varselsignal. Dette lyssignal skal monteres slik at funksjonssvik umiddelbart registreres. Pumpen bør ha kapasitet til å pumpe (minimum) 4,8 liter per sekund til infiltrasjonsfilteret. Det anbefales et pumpevolum på 450 liter per pumpestøt. Pumpe og pumpeledning dimensjoneres og velges av pumpeleverandør. En tilbakeslagsventil etter pumpa vil hindre at vann som står i pumpeledningen strømmer tilbake til pumpekummen. Dersom stoppnivået i pumpekummen ligger høyere enn infiltrasjonsrørene skal det monteres en vakuumventil på pumpeledningens høyeste punkt. For nedsetting av pumpekum vises til beskrivelsen vedrørende slamavskiller. Jordhauginfiltrasjonsfilter Infiltrasjonsfilteret skal bygges opp i terrenget og ha en samlet filterflate på (minimum) 75 m 2 (se vedlagte prinsipptegning). Infiltrasjonsfilteret skal ovenfra bestå av overdekning, fordelingslag med infiltrasjonsrør, filtersand og nederst stedlige jordmasser. Jordmasser må ikke fjernes nedstrøms infiltrasjonsfilteret i større omfang enn det som er beskrevet under. Klargjøring av arealer der filter skal bygges Vegetasjon skal graves bort/fjernes der anlegget skal bygges. Denne flaten skal ha lengde på 28 meter og bredde på 6 meter slik at tilkjørt sand blir lagt på en vegetasjonsfri flate. Overflaten på stedlige jordmasser rubbes opp med tenner på graveskuffa på tvers av fallretningen. Filtersand laget mellom filterflaten og stedlige jordmasser skal ha en tykkelse på minimum 0,3 meter. Den nedre delen av sandlaget vil få større tykkelse enn den øvre delen pga. at terrenget heller. en legges oppå stedlige jordmasser slik at toppflaten (sandoverflate/filterflaten) utgjør et areal på 75 m 2 (9,9 m 2 ved bruk av infiltrasjonskamre). Toppflaten skal være plan og horisontal. Rundt toppflaten skal det være sandrygger som vist i vedlagte prinsipptegning. en skal komprimeres (vannes) slik at problemer med setninger reduseres til et minimum. Ryggene rundt toppflaten komprimeres med skuffe. en bør falle i felt A i sandfilterdiagrammet og ha middelkornstørrelse på minimum 0,5 mm (se vedlegg). Dette kravet er absolutt for et sandlag på 20 cm umiddelbart under toppflaten (filterflaten). Den øvrige delen av sanden kan i begrenset omfang fravike dette kravet. Slik sand skal ha vannledningsevne på minimum 10 meter per døgn og mindre enn 20 % grus. Denne sanden bør godkjennes av en person med god er faring i planlegging av naturbaserte renseløsninger. /-kamre Oppå filterflaten (sandoverflaten) legges det ren pukk, dvs. pukk som er tilnærmet fri for underkorn/silt. Siltinnholdet må ikke overstige 1 %. Minste diameter skal være 12 mm og største diameter 22 mm (for eksempel mm pukk). Alternativet til pukk er Filtralite mm. Laget skal ligge horisontalt og ha en tykkelse på 20 cm. Fordelingssystem Fordelingssystemet i filteret skal bestå av infiltrasjonsrør med diameter 32 mm. Rørene skal bestå av trykkrør og legges oppå den horisontale pukkoverflaten. Samlet lengde på hvert av infiltrasjonsrørene skal være 11,8 m. Det skal være huller langs bunnen av rørene. Avstanden mellom hullene skal være 1,0 meter og for å oppnå jevn fordeling i hele grøftenes lengde, varierer hulldiameteren utover i filteret. Vedlegg
Bygging av infiltrasjonsanlegg og krav til dokumentasjon
Bygging av infiltrasjonsanlegg og krav til dokumentasjon KURS Halden kommune, 30. januar 2013 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Infiltrasjonsanlegg Har stor utbredelse både i Norge og andre land
Perstølen hytteområde i Etnedal kommune
Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 43 2007 Perstølen hytteområde i Etnedal kommune Planer for vann- og avløpsløsninger Søknad om utslipp av avløpsvann Jens Chr. Køhler Bioforsk Jord og miljø Sett inn bilde her
z ^a UTREDNING AV RENSELØSNING/ DOKUMENTASJON AV RENSEGRAD ^G.-A AVSk illerz. #e^ ^ BEGRUNNELSE FOR VALGT RENSELØSNING: o ^LI^.IO.^ V^ ^--.. yt1^ l.
UTREDNING AV RENSELØSNING/ DOKUMENTASJON AV RENSEGRAD Søknad om utslipp - vedlegg B I forbindelse med prosjektering av avløpsanlegg på eiendom ei Gnr.... bnr Qg. festenr/seksjonsnr... i......ic>... kommune
Infiltrasjonsanlegg. Tilsynskurs mindre avløpsrenseanlegg Guro Randem Hensel, NIBIO
Infiltrasjonsanlegg Tilsynskurs mindre avløpsrenseanlegg 2016 Guro Randem Hensel, NIBIO Infiltrasjonsanlegg Infiltrasjonsanlegg består av følgende anleggskomponenter: Slamavskiller Pumpekum/støtbelaster,
Jordrenseanlegg Er de tekniske løsningene gode nok? Eksempler på anlegg. Jens Chr. Køhler, Jordforsk
Jordrenseanlegg Er de tekniske løsningene gode nok? Eksempler på anlegg Jens Chr. Køhler, Jordforsk Hyttefelt med separate infiltrasjonsanlegg Et det slik vi vil ha det? Renseløsninger Infiltrasjon i stedlige
Slamavskillere og utslippsledninger til sjø Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012
Slamavskillere og utslippsledninger til sjø Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012 Anders Yri, Asplan Viak AS, avdeling Ås - Eksempler på utslipp av urenset avløp fra enkelthus Om
Feil ved dimensjonering, bygging og drift av naturbaserte renseanlegg i spredt bebyggelse
Feil ved dimensjonering, bygging og drift av naturbaserte renseanlegg i spredt bebyggelse Fagtreff Vannforeningen Ås, 8. september 2014 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø, Ås Typer av renseløsninger
Markbaserad rening - Så här gör vi i Norge
- Så här gör vi i Norge! Markbaserad rening - Så här gör vi i Norge En svenske? Petter Northug Anders W. Yri, Asplan Viak AS Vannforsyningsdagene Bergen 2005 Markbädd: Infiltrasjon: Infiltrasjonsanlegg
Avløpsanlegg for enkelthytter og mindre hyttefelt. Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø
Avløpsanlegg for enkelthytter og mindre hyttefelt Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø Renseløsninger Slamavskiller med direkte utslipp Infiltrasjonsanlegg Sandfilteranlegg Prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg
Biofilteranlegg for gråvann Tett tank for toalettavløp
Biofilteranlegg for gråvann Tett tank for toalettavløp Tilsynskurs mindre avløpsrenseanlegg 2016 Guro Randem Hensel, NIBIO Biofilteranlegg for gråvann Biofilteranlegg for gråvann består av følgende anleggskomponenter:
Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg
Gnr. xxx, bnr. xxx i xxxx koune Dokuentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg Vedlegg: C Det er gjennoført befaring og grunnundersøkelse på gnr. xxx, bnr. xxx, i xxxx koune for å vurdere best egnet
Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt
Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø Molde 27. mai 2009 Renseløsninger Infiltrasjonsanlegg Prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg Minirenseanlegg Filterbedanlegg
Søknad om utslipp av avløpsvann fra Skåletjednet hyttefelt, del SYD, i Etnedal kommune. Guro Randem Hensel Jens Chr. Køhler
Søknad om utslipp av avløpsvann fra Skåletjednet hyttefelt, del SYD, i Etnedal kommune Guro Randem Hensel Jens Chr. Køhler Jordforsk rapport nr. 87/2005 Senter for jordfaglig miljøforskning Hovedkontor:
Drift, vedlikehold og oppfølging av infiltrasjonsanlegg
Drift, vedlikehold og oppfølging av infiltrasjonsanlegg KURS Halden kommune, 30. januar 2013 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Drift og vedlikehold av renseanlegg 12-13 i avløpsforskriften Renseanlegg
Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg
Vedlegg: C Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg Det er gjennomført befaring og grunnundersøkelse på gnr.xxx, bnr. xxx, i xxxx kommune for å vurdere best egnet avløpsløsning på eiendommen.
Sandfilteranlegg WC til tett tank Slamavskiller til sjø
Sandfilteranlegg WC til tett tank Slamavskiller til sjø Tilsynskurs mindre avløpsrenseanlegg 2016 Kurskompendium: Vedlegg 1, side 88-93 Sandfilteranlegg Sandfilteranlegg består av følgende anleggskomponenter:
Produktkatalog www.vpi.no
Nordens ledende produsent av tanker i glassfiberarmert polyester - GRP Produktkatalog www.vpi.no UTGAVE 4, 03/2014 NATURBASERTE AVLØPSANLEGG Vannbransjen prosessløsninger for miljø og industri! Infiltrasjonsanlegg
Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio
Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio Jets Bio er en renseenhet som reduserer partikkelinnholdet i utslippet fra vakuumtoaletter ved filtrering. Utløpet er derfor fritt for store partikler, men inneholder
Infiltrasjonsanlegg som renseløsning - mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe)
Vol.2 Nr.25 2007 www.bioforsk.no Prinsippskisse av grunt infiltrasjonsanlegg. Vannet renner fra bolig/hytte til slamavskiller og videre til pumpekum for støtbelastning ut i infiltrasjonsgrøfter etablert
Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold
Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05 er designet for en-familie hus og hytter med relativt lite vannforbruk, og hvor avløpsvannet kan slippes direkte ut i terrenget
Grunnundersøkelser som grunnlag for valg av løsning Dimensjonering av infiltrasjonsanlegg
Grunnundersøkelser som grunnlag for valg av løsning Dimensjonering av infiltrasjonsanlegg Fagdag mindre avløp Tynset, 19.01.2017 Guro Randem Hensel, NIBIO Riktig løsning på riktig sted - tilfredsstillende
Tegnforklaring. VA plan. "Kvammslia nedre" Ivar Vognild
--- - - - Tegnforklaring VA plan "Kvammslia nedre" Ivar Vognild Kvamslia Nedre Gnr. 233, bnr. 1 i Oppdal kommune Vedlegg: C Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg Det er gjennomført befaring
MONTERINGSANVISNING VERA Compact S1 Slamavskiller og Biofilter
MONTERINGSANVISNING VERA Compact S1 Slamavskiller og Biofilter Anlegg for en hytte Revidert pr. mai 2004 DRIFT OG SERVICE AV VERA COMPACT For at renseanlegget skal fungere etter hensikten er det en forutsetning
Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt
Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø Molde 27. mai 2009 Renseløsninger Infiltrasjonsanlegg Prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg Minirenseanlegg Filterbedanlegg
Avløpsløsning for Sangefjell
Tiliatech AS Postboks 97, Bekkelagshøgda 1109 Oslo Org. nr: 987 532 238 MVA Konto nr: 2711 21 13016 Tlf. 91 351 499 Avløpsløsning for Sangefjell Renseanlegget på Steintippen må bygges om for å tilfredsstille
A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter
A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann jf.
Transport- og nedleggingsanvisning BIOVAC FD15N GRP. minirenseanlegg for i. Revidert
Transport- og nedleggingsanvisning BIOVAC FD15N GRP minirenseanlegg for i Revidert 14.12.2017 1. Generelt Bestemte krav stilles til installasjon av glassfibertanker. Ved nedgraving kan uforsiktig nedlegging
Tekniske bestemmelser for mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune
Vedtatt av kommunestyret 29. august 2012 Tekniske bestemmelser for mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune En veiledning for kommunale saksbehandlere, nøytrale fagkyndige, prosjekterende og utførende Innledning
Filterbedanlegg. Tilsynskurs mindre avløpsrenseanlegg Guro Randem Hensel, NIBIO
Filterbedanlegg Tilsynskurs mindre avløpsrenseanlegg 2016 Guro Randem Hensel, NIBIO Filterbedanlegg konstruert våtmark Filterbedanlegg består av følgende anleggskomponenter: Slamavskiller Pumpekum, eventuelt
Transport- og nedleggingsanvisning BIOVAC FD 40N (GRP) minirenseanlegg for i
Transport- og nedleggingsanvisning BIOVAC FD 40N (GRP) minirenseanlegg for i Goodtech Environmenttal Technology AS Farexvegen 19 NO-2016 Frogner Norway Tlf: +47 63 86 64 60 NO 985 660 492 MVA kontakt@biovac.no
Sandfilteranlegg for rensing av avløpsvann fra bolig eller hytte
Vol.2 Nr.28 2007 www.bioforsk.no Prinsippskisse av sandfiltergrøft med drenslag, filterlag av lettklinker eller sand og fordelingslag med infiltrasjonsrør Sandfilteranlegg for rensing av avløpsvann fra
Store infiltrasjonsanlegg. Driftsassistansen Knut Robert Robertsen
Store infiltrasjonsanlegg Driftsassistansen 2017 Knut Robert Robertsen Store Infiltrasjonsanlegg Driftsassistansen 2017 Knut Robert Robertsen NGU 1981 1986 Jordforsk / Bioforsk 1986 1990 GEOfuturum / COWI
BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG
GreenClean Easy BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG Dette kjennetegner våre GreenClean Easy renseanlegg: Enkel og funksjonssikker konstruksjon Enkelt vedlikehold Lave driftskostnader PATENTERT Sv. pat. nr: SE
Hyllebakkatn hyttefelt i Etnedal kommune Plan for vann og avløpsløsninger i hyttefeltet
Hyllebakkatn hyttefelt i Etnedal kommune Plan for vann og avløpsløsninger i hyttefeltet Søknad om rammetillatelse for utslipp av avløpsvann GURO RANDEM HENSEL [NIBIO miljø og naturressurser] TITTEL: Hyllebakkatn
Øvre Kollen en del av eiendommen. i Flå kommune. VA plan
Øvre Kollen en del av eiendommen 18/19 i Flå kommune Oppdragsgiver: Formell oppdragstittel: Knut Harald Kolsrud Øvre Kollen Prosjektansvarlig hos o.giver: Knut Harald Kolsrud Prosj.ansv.hos Anleggsplan
Infiltrasjonsanlegg. Funksjon og utforming. Knut Robert Robertsen
Infiltrasjonsanlegg Funksjon og utforming Knut Robert Robertsen Infiltrasjonsanlegg Vannforeningen februar 2017 Knut Robert Robertsen NGU 1981 1986 Jordforsk / Bioforsk 1986 1990 GEOfuturum / COWI 1990-2003
Naturbasert renseanlegg for hus og hytte i spredt bebyggelse. Konstruert våtmark med forfi lter
Naturbasert renseanlegg for hus og hytte i spredt bebyggelse Konstruert våtmark med forfi lter Konstruert våtmark med forfilter Konstruert våtmark med forfilter er en enkel, effektiv og miljøvennlig løsning
INFORMASJON OM ULIKE TYPER AVLØPSRENSEANLEGG
INFORMASJON OM ULIKE TYPER AVLØPSRENSEANLEGG Hva er et avløpsrenseanlegg? Et avløpsrenseanlegg renser avløpsvannet ved hjelp av avanserte biologiske, kjemiske og fysiske prosesser. Etter denne prosessen
Søknad om rammetillatelse til utslipp av avløpsvann
Bioforsk Rapport Vol. 10 Nr. 21 2015 Tøfstølhøvda og Agnbrokkvegen hyttefelt i Etnedal kommune. Plan for vann- og avløpsløsninger i hyttefeltene Søknad om rammetillatelse til utslipp av avløpsvann Guro
Vann- og avløpsplan for Bjødnalabben hyttegrend i Etnedal kommune
Vann- og avløpsplan for Bjødnalabben hyttegrend i Etnedal kommune INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1. SØKNAD OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN.. 2 1. INNLEDNING.. 3 2. SØKER.. 3 3. ORIENTERING OM HYTTEOMRÅDET.. 3 4. SØKNADENS
ODIN GVR-1. Monteringsinstruks ODIN GVR-1gråvannsanlegg.
Monteringsinstruks ODIN GVR-1gråvannsanlegg ODIN GVR-1 SALG OG SERVICE Sørkilen 8 - Postboks 30-1620 Gressvik Tlf. 69 36 17 70 - Fax. 69 37 17 71 e-post: epost@odin-miljo.no www.odin-miljo.no NEDGRAVING-
Sonekart for spredt avløp
Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 8 2006 Sonekart for spredt avløp Kystsonen i Sarpsborg kommune Håkon Borch, Guro Randem Hensel, Jens Christian Køhler Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk.no Hovedkontor Frederik
Produktkatalog www.vpi.no
Nordens ledende produsent av tanker i glassfiberarmert polyester - GRP Produktkatalog www.vpi.no UTGAVE 4, 03/2014 LUKKET AVLØPSANLEGG, KUMSYSTEMER, VANNTANKER Vannbransjen prosessløsninger for miljø og
Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg
Dokuentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg Vedlegg C Det er gjennoført befaring og grunnundersøkelse på gnr. bnr. i Nøtterøy koune for å vurdere best egnet avløpsløsning på eiendoen. Resultater
Aktuelle renseløsninger i spredt bebyggelse
Aktuelle renseløsninger i spredt bebyggelse Fagdag mindre avløp Tynset, 19.01.2017 Guro Randem Hensel, NIBIO Avløpsløsninger i spredt bebyggelse - Typer av renseløsninger Det finnes en meny av ulike separate
Etterpolering ved infiltrasjon i jord
Etterpolering ved infiltrasjon i jord Fagtreff Vannforeningen Ås, 12. oktober 2009 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Infiltrasjon i jord som etterpolering Økt hygienisering - viktig i spredt bebyggelse
ODIN GVR-2. Monteringsinstruks ODIN GVR-2 gråvannsanlegg.
Monteringsinstruks ODIN GVR-2 gråvannsanlegg ODIN GVR-2 SALG OG SERVICE Sørkilen 8 - Postboks 30-1620 Gressvik Tlf. 69 36 17 70 - Fax. 69 37 17 71 e-post: epost@odin-miljo.no www.odin-miljo.no Rev. aug.
Nr. 0545. Bokn slamavskillere i GUP, volum 2 34m³, type F, C og D, samt NC 7 NC 34
PROD 007 Nr. 0545 SINTEF Byggforsk bekrefter at Bokn slamavskillere i GUP, volum 2 34m³, type F, C og D, samt NC 7 NC 34 er i samsvar med kravene i NS-EN 12566-1+A1 Innehaver av sertifikatet: Bokn Plast
By skog og Ringsstad hyttefelt i Søndre-Land kommune
Rapport Vol. 3 Nr. 26 2008 By skog og Ringsstad hyttefelt i Søndre-Land kommune Planer for vann- og avløpsløsninger Søknad om rammetillatelse for utslipp av avløpsvann Jens Chr. Køhler Bioforsk Jord og
A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter
A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann jf.
3-hus 4-hus 5/6-hus. MONTERINGSINSTRUKS for minirenseanlegg. Gjelder modellene:
MONTERINGSINSTRUKS for minirenseanlegg Gjelder modellene: 3-hus 4-hus 5/6-hus Sørkilen 8 - Postboks 30-1620 Gressvik Tlf. 69 36 17 70 - Fax. 69 37 17 71 e-post: epost@odin-maskin.no www.odin-miljo.no Rev.
SAKSFRAMLEGG UTVALGSSAK
SAKSFRAMLEGG UTVALGSSAK Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksansvarlig Kommunestyret 20.09.2012 081/12 BERGUN Mappe JournalID ArkivID Saksbehandler 12/506 12/3254 M40, Gunhild Bergene Vann- og avløpsplan
Vi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA. www.vpi.no
Velkommen Jan Einar Ruud 30 års erfaring som fagperson innen VA Infiltrasjon Som rensemetode Hva? Hvorfor? Hvordan? Infiltrasjon Intensjonen: Rense avløp og tilbakeføre dette til naturen på kosteffektiv
Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås
Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Valg av avløpsløsning Viktig å velge den rensløsning
Monteringsanvisning VERA Compact F1 Anlegg for en hytte
Monteringsanvisning VERA Compact F1 Anlegg for en hytte Tlf. 33 42 01 00 post@hyttetorget.no www.hyttetorget.no INNLEDNING For at renseanlegget skal fungere etter hensikten er det en forutsetning at det
A-1. Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter
Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen A-1. Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende
MONTERINGS- ANVISNING
MONTERINGS- ANVISNING Vera Compact F1 Anlegg for en hytte Revidert pr. januar 2005 INNLEDNING For at renseanlegget skal fungere etter hensikten er det en forutsetning at det er riktig montert av en autorisert
Green Rock IISI. 1. Følgende må være ivaretatt ved installasjon:
Løsningen er IiSi Green Rock Iisi S 6 og Iisi S 10 er avløpsrenseanlegg for hus med inntil 6 eller 10 beboere. Anleggene har innebygget septiktank og er som basis et biologisk renseanlegg. Kombinert med
MONTERINGSANVISNING Vera Compact S2 - Renseanlegg for gråvann
MONTERINGSANVISNING Vera Compact S2 - Renseanlegg for gråvann Kapasitet: Typisk: Eventuelt: Eventuelt: INNLEDNING 1 hytte - med inntil 12 sengeplasser ubegrenset antall bruksdøgn pr. år 2 hytter med inntil
MINDRE AVLØPSANLEGG 19.04.2012
1 MINDRE AVLØPSANLEGG 19.04.2012 Aerob Med surstoff (oksygen). De fleste organismene, mennesker inkludert, lever i aerobt miljø - dvs. vi trenger oksygen for å drive våre biologiske prosesser. Motsetning:
MINIRENSEANLEGG FOR HELÅRSBOLIGEN
BIOVAC MINIRENSEANLEGG FOR HELÅRSBOLIGEN NEDGRAVD ANLEGG FOR SAMLET AVLØPSVANN RENSEANLEGGET SOM GIR DEG TRYGGHETEN FD 5 N PEH PRODUKTBESKRIVELSE D i m e n s j o n e r t fo r è n b o e n h e t Kan behandle
Slåtteli seter gnr.34/2 i Nore og Uvdal kommune. VA plan
Slåtteli seter gnr.34/2 i Nore og Uvdal kommune VA plan Oppdragsgiver: Formell oppdragstittel: Tor Olav Røysgård VA plan Slåtteli seter Prosjektansvarlig hos o.giver: Tor Olav Røysgård Prosj.ansv.hos Anleggsplan
Mindre avløpsrenseanlegg behov for oppfølging og kontroll
Mindre avløpsrenseanlegg behov for oppfølging og kontroll Avløpskonferansen Campus, Ås 25.-26. april 2012 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø, Ås Behov for vedlikehold og kontroll Rundt 345 000 mindre
Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?
Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp Knut Berg Hvorfor? Finne nødvendig dimensjon på rør Vurdere om eksisterende rør har tilstrekkelig kapasitet Indikasjon på skader på rør Avhjelpende tiltak
Notat. Sammendrag: Innledning: Sak: Dokumentasjon av renseeffekt Vera Compact F1
Notat Sak: Dokumentasjon av renseeffekt Vera Compact F1 Til: Vera Miljø v/geir Larsen Fra: Bioforsk Jord og miljø v/guro Randem Hensel Dato: 19. juni 2006 Sammendrag: Renset vann fra gråvannsfilteranlegget
Dokumentasjonav rensegradog beskrivelseav anlegg. Overflatekartlegging: Sjakting med gravemaskin: Generell kommentar:
Gnr. bnr. i kx* kommune Vedlegg: C Dokumentasjonav rensegradog beskrivelseav anlegg Det er gjennomført befaring og grunnundersøkelse på gnr.m, bnr. k#, kommune for å vurdere best egnet avløpsløsning på
Tiltak mot utlekking i Giskås skytefelt
Tiltak mot utlekking i Giskås skytefelt Tiltakene som skal gjennomføres ved Giskås SØF er beskrevet i tabell 1-4 og i de etterfølgende skissene og figurene. De fleste av tiltakene gjennomføres i fase 1
NATURBA SERT RENSEA NLEGG FOR HUS OG HYTTE I SPREDT BEBYGGELSE KONSTRUERT VÅTMARK MED FORFILTER
NATURBA SERT RENSEA NLEGG FOR HUS OG HYTTE I SPREDT BEBYGGELSE KONSTRUERT VÅTMARK MED FORFILTER Konstruert våtmark med forfilter Kontruert våtmark med forfilter er en enkel, effektiv og miljøvennlig løsning
VEILEDNING. For eiere av fritidshus med pålegg om tiltak for avløpsanlegg. 1. Bakgrunn for pålegg
VEILEDNING For eiere av fritidshus med pålegg om tiltak for avløpsanlegg 1. Bakgrunn for pålegg Utslipp fra fritidshus gir lokale ulemper som i hovedsak er knyttet til fare for forurensing av lokale drikkevannskilder,
Montering og vedlikeholdsinstruks
Montering og vedlikeholdsinstruks Intec pumpestasjoner Kongeveien 220 1 Generelt 1. Alt arbeid på vann og avløpsanlegg skal utføres av autorisert fagarbeider. 2. Alt arbeid på elektrisk utstyr (pumpe,
REGULERINGSPLAN FOR TVERRLIA 4 I NES KOMMUNE. Vann- og avløpsplan. Tverrlia 4. Lauvvang VAR Consult 17.09.2013 Rev. 30.01.15
REGULERINGSPLAN FOR TVERRLIA 4 I NES KOMMUNE. Vann- og avløpsplan. Tverrlia 4 Lauvvang VAR Consult 17.09.2013 Rev. 30.01.15 1 INNHOLD: 1. ORIENTERING GENERELT. 2. DIMENSJONERINGSGRUNNLAG 3.PRINSIPP. GRØFTER
Klargester Gråvannsannlegg
Installasjons veiledning Klargester Gråvannsannlegg GWT- 001 for 1 fritidsbolig Klargester NUF Gjerdrums vei 10 d 0484 Oslo Tel: 22 02 19 20 Fax: 22 02 19 21 www.klargester.no post@klargester.no side 1
Signar Dypaune AS 8960 HOMMELSTØ. Dokumentasjon Momyr Hyttefelt Østre. Hongset, 11.12.2010. Michael Momyr 7170 Åfjord
AS Hongset, 11.12.2010 Michael Momyr 7170 Åfjord Dokumentasjon Momyr Hyttefelt Østre AS AS Denne dokumentasjonen støtter seg til oppmålingskart, og starter ved driftsbygningen og følger vegen inn mot hyttefelt,
SAKSFRAMLEGG UTVALGSSAK
SAKSFRAMLEGG UTVALGSSAK Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksansvarlig Kommunestyret 20.09.2012 082/12 BERGUN Mappe JournalID ArkivID Saksbehandler 12/507 12/3255 M40 Gunhild Bergene Vann- og avløpsplan -
Installasjonsveiledning og Brukermanual
Installasjonsveiledning og Brukermanual Oljeutskiller Type: - Full retention NSFP 3 30 Denne veiledningen gjelder spesielt for de arbeidene som må utføres i forbindelse med installasjon og drift av oljeutskilleren.
Fjellsbygda hyttegrend i Etnedal kommune
Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 62 2012 Fjellsbygda hyttegrend i Etnedal kommune Avløpsløsninger for eksisterende og nye hyttetomter i hyttefeltet Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø, Ås 1 Hovedkontor
UTREDNING AV RENSELØSNING/ DOKUMENTASJON AV RENSEGRAD
UTREDNING AV RENSELØSNING/ DOKUMENTASJON AV RENSEGRAD I forbindelse med prosjektering av avløpsanlegg på ei-tdommen Gn.. bnr festenr/seksjonsnr i 4Prii kommune Navn: Adresse: Postnummer: ittri ay Boligforrnål
Signar Dypaune AS 8960 HOMMELSTØ. Dokumentasjon montering renseanlegg Momyr. Hongset, 25.10.010
AS Hongset, 25.10.010 Green Rock Norge v/ Jan Kristiansen Hordnesveien 5244 Fana Dokumentasjon montering renseanlegg Momyr AS Her er byggegropen utsprengt og drenering montert, og singel 8-18 fylles opp
Leggeanvisning for plastrør
Leggeanvisning for plastrør Nordisk Plastrørgruppe Norge Leggeanvisning for plastrør Denne leggeanvisningen omfatter valg av masser og utførelse i ledningssonen for termoplastrør med ringstivhet SN 8 eller
Nytt fordelingssystem (i Norge/Europa) avløp spredt bebyggelse. Fordelingssystemer infiltrasjon spredt avløp 9. mai 2011, UMB Ås
Nytt fordelingssystem (i Norge/Europa) avløp spredt bebyggelse Ulike infiltrasjonsløsninger: Tradisjonell lukket infiltrasjon med pukk og rør, selvfall- og trykksystem. Lukket infiltrasjonsbasseng med
A-1. Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter
Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen A-1. Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende
A-1. Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter
Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen A-1. Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende
Store prefabrikkerte slamavskillere i GRP med utslipp til sjø
Store prefabrikkerte slamavskillere i GRP med utslipp til sjø Vi tar hånd om miljøet! Slamavskiller til sjø Typer av slamavskillere Renseeffekt og dimensjonering Installasjon og vedlikehold Tilsyn og kontroll
FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG FOR BOLIG- OG FRITIDSBEBYGGELSE I SØR-FRON KOMMUNE
FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG FOR BOLIG- OG FRITIDSBEBYGGELSE I SØR-FRON KOMMUNE Fastsatt av Sør-Fron kommunestyre den 15. desember 2015, sak 119/15, med hjemmel i Forskrift
Sandfilteranlegg Kommentarer til kontrollpunktene
Sandfilteranlegg Kommentarer til kontrollpunktene Kontrollpunkter slamavskiller KOMPONENT Kommentar/forklaring Hvordan kontrollere Konsekvens av feil/mangler SLAMAVSKILLER: Lokalisering kum Fremmedvann
RETNINGSLINJER FOR SEPARATE AVLØPSANLEGG I SUNNDAL KOMMUNE
Sunndal kommune Kommunalteknisk tjeneste RETNINGSLINJER FOR SEPARATE AVLØPSANLEGG I SUNNDAL KOMMUNE Hjemmelsgrunnlag for retningslinjene er: Plan- og bygningsloven, Forurensningsloven, Forurensningsforskriften,
BRUKERMANUAL ODIN GVR
BRUKERMANUAL ODIN GVR gråvannsanlegg ODIN GVR-1 ODIN GVR-2 A S Sørkilen 8 - Postboks 30-1620 Gressvik Tlf. 69 36 17 70 - Fax. 69 37 17 71 e-post: epost@odin-maskin.no www.odin-maskin.no 1 BRUKERMANUAL
TYNSET KOMMUNE. Hvordan står det til i Tynset Kommune? Tynset kommune har tidligere gjort en klassifisering av avløpsanleggene i tre kategorier
TYNSET KOMMUNE Opprydding i spredt avløp Målsetningen med prosjektet er å forhindre og redusere forurensning og oppnå bedre vannkvalitet i vann og vassdrag. Norge har forpliktet seg til å forbedre vannmiljøet
Infiltrasjonsanlegg Kommentarer til kontrollpunktene
Infiltrasjonsanlegg Kommentarer til kontrollpunktene Kontrollpunkter slamavskiller KOMPONENT Kommentar/forklaring Hvordan kontrollere Konsekvens av feil/mangler SLAMAVSKILLER: Lokalisering kum Fremmedvann
Installasjon og brukerveiledning Pumpestasjon Arctic 630
Installasjon og brukerveiledning Pumpestasjon Arctic 630 Innholdsfortegnelse: 1. Bruksområde.3 1.1 Hva er normalt avløpsvann..3 2. Beskrivelse av pumpestasjonens komponenter.3 3. Valg av riktig pumpe 4
Nedre Aasberg - del av eiendommen. Vann- og avløpsplan
Nedre Aasberg - del av eiendommen Gnr. 96/1 i Hol kommune Vann- og avløpsplan Oppdragsgiver: Ingrid Aasberg Formell oppdragstittel: Nedre Aasberg januar 2016 Prosjektansvarlig hos o.giver: Øystein Landsgård
REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV!
REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV! 1 INNHOLD 3 Innledning 4 Fasade 5 Ensidig Redi Støttemur 6 Tosidig Redi Støttemur / Redi Topplate 7 Redi Portstolpe
Vedlegg 3A. Tomt 62/53: Tomt 62/74: Tomt 62/82: Tomt 62/89: Vera F1. Oversikt over hytter og infiltrasjonsgrøfter, M 1:500.
Tomt 62/53: Tomt 62/74: Kompassretning 87 g Lengde 4 meter Hytta på 62/82 Vedlegg 3A Uthus nord på tomta Tomt 62/82: Vera F1 renseanlegg Kompassretning 188 g Kompassretning 171 g Lengde 33,5 meter Kompassretning
VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG
VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG I forbindelse med tømming av avløpsanlegg (slamavskiller, tett tank og minirenseanlegg), har renovatør ansvar for å utføre et enkelt tilsyn/kontroll,
Aktuelle renseløsninger Verktøy for planlegging, gjennomføring og oppfølging av avløpsanlegg i spredt bebyggelse
Aktuelle renseløsninger Verktøy for planlegging, gjennomføring og oppfølging av avløpsanlegg i spredt bebyggelse Fagdag mindre avløpsanlegg, Hamar, 21.01.2016 Guro Randem Hensel, NIBIO Fusjon fra 1. juli
Grunnlag for vurdering av søknad om infiltrasjonsanlegg hva er viktig, og hvorfor?
Grunnlag for vurdering av søknad om infiltrasjonsanlegg hva er viktig, og hvorfor? Eksempler fra Hamar, Stange og Løten kommuner. 24.5.2016 Ane Christensen Tange, Løten kommune Innhold Forurensningsloven
Dokumentasjon av reinsegrad og beskriving av anlegg
Vedlegg: C Dokuentasjon av reinsegrad og beskriving av anlegg Det er gjennoført synfaring og grunnundersøking på gnr., bnr., fnr. i Vågå koune for å vurdere best egna avløpsløysing på eigedo. Resultat
Slamavskiller som rensetrinn i mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe)
Utvalg for tekniske saker 31.08.11 sak 38/11 Vol.2 Nr.24 2007 www.bioforsk.no Prinsippskisse av liggende slamavskiller med tre kammer. Pilene viser vannets strømningsvei gjennom kummen. Hovedmengden flyteslam
Status VA/Miljø-Blader og uttestingsnormer for dokumentasjon av renseeffekt mindre avløpsanlegg
Status VA/Miljø-Blader og uttestingsnormer for dokumentasjon av renseeffekt mindre avløpsanlegg Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø VA/Miljø-Blader
SAKSFRAMLEGG UTVALGSSAK
SAKSFRAMLEGG UTVALGSSAK Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksansvarlig Kommunestyret 28.06.2012 047/12 BERGUN Mappe JournalID ArkivID Saksbehandler 10/884 12/2264 M30 Gunhild Bergene Vann- og avløpsplan Bjødnalabben