VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT

Transkript

1 SKOLT HOLDING AS GRUNNLAGSDOKUMENT FOR RENSING OG FORDRØYNING AV OVERVANN SAMT UTFORMING AV VA-ANLEGG ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF WWW cowi.no FORELØPIG INNHOLD 1 Innledning 2 2 Områdebeskrivelse Etter utbygging/ omregulering Kommunens anbefalinger og krav Fallforhold 4 3 Forurensning og tiltak 6 OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT Grunnlagsdokument HJMO/HSAU/VUL/ CAJO VUL OLER

2 2 GRUNNLAGSDOKUMENT FOR RENSING OG FORDRØYNING AV OVERVANN SAMT UTFORMING AV VA-ANLEGG 1 Innledning Det har blitt etterspurt vurderinger om det er tilstrekkelig med plass for å kunne håndtere og rense overvannsmengder fra I/L7 til I/L12. Det skal også gjøres vurderinger rundt hovedstruktur for vann- og avløpsanlegg, samt avsetting av plass til teknisk infrastruktur. 2 Områdebeskrivelse Området er i dag et grønt område. Sør-vest for planområdet renner Vansjø ut til havet via Mosseelva. Planområdet har avrenning via en lokal bekk til Vansjø som videre går inn i Mosseelva, det er derfor viktig at Vansjø blir hensyntatt. 2.1 Etter utbygging/ omregulering I Figur 1 vises reguleringsplanen og hvor områdene for industri og lager er satt av. Det er usikkerhet knyttet til hva slags funksjoner som vil komme her, men det er sannsynlig at store deler av flatene blir asfalterte. I/L7 og I/L8 har terrengfall og avrenning slik at det går nord-øst. Mens I/L9-I/L12 har terrengfall og avrenning sørvest. De ulike tomtene og arealene er vist i Tabell 1. Figur 1: Reguleringsplan for I/L7-I/L12 Tabell 1: Oversikt over de ulike tomtene og størrelsene [m²] de har. Område Tomtenummer Størrelse [m 2 ] Nore I/L7 9049

3 GRUNNLAGSDOKUMENT FOR RENSING OG FORDRØYNING AV OVERVANN 3 Nore I/L Vanem I/L Vanem I/L Vanem I/L Vanem I/L Figur 2: Planområdene lagt oppå før situasjon 2.2 Kommunens anbefalinger og krav VA-normen til kommunen beskriver at overvann skal følge følgende prinsipp: "Q før utbygging = Q etter utbygging ved 25 års regn". For dimensjonering av overvannsledninger beskriver kommunen at dimensjonerende gjentaksintervall er 25 år. Dette har blitt fulgt når fordrøyningsvolum har blitt beregnet, samt klimafaktor på 1,4. IVF kurve fra Ås målestasjon har blitt benyttet på grunn av for få sesonger på målestasjonen fra Moss Oppsummering av de ulike delfeltenes fordrøyningsbehov Det har blitt beregnet i Tabell 2 hvor store fordrøyningsvolum som kreves for å ha lik avrenning før og etter tiltaket ved en regnhendelse med 25 års gjentaksintervall. Beregningene har tatt utgangspunkt i 10 minutters konsentrasjonstid, og klimafaktor på 1,4. G:\PROSJEKT-2018\38710-Detaljreguleringsplan for Nore og Vanem IL9 - IL12\5-PlandokumenterPBL\Planprosess\8-Dokumenter sendt til 1.gangsbehandling\Grunnlagsdokument VAanlegg_2.docxdokument

4 4 GRUNNLAGSDOKUMENT FOR RENSING OG FORDRØYNING AV OVERVANN SAMT UTFORMING AV VA-ANLEGG Tabell 2: Oversikt over de ulike arealene og utslippene deres, samt nødvendig fordrøyningsvolum Areal [-] Utslipp [l/s] Fordrøyningsvolum [m³] I/L I/L I/L I/L I/L I/L Fallforhold I Figur 3 og Figur 4 vises fallforholdene for de ulike feltene. I/L7 og I/L8 har fall mot G2 (kalt G2 nord fra nå av). G2 nord er et område som blir regulert til grønnstruktur. G2 nord har et areal på m². I/L9, I/L10, I/L11 og I/L12 har fall mot G2 (kalt G2 sør fra nå av). G2 sør er et område som blir regulert til grønnstruktur. G2 sør har et areal på m². Figur 3: Fallforhold for I/L8 og I/L7 til G2 nord

5 GRUNNLAGSDOKUMENT FOR RENSING OG FORDRØYNING AV OVERVANN 5 Figur 4: Fallforhold for I/L9, I/L10, I/L11 og I/L12 til G2 sør Dette vil si at G2 nord trenger et fordrøyningsvolum som kan håndtere overvann fra I/L7 og I/L8. Til dette området er det også naturlig å lede vann fra pukkverket, som ligger rett nord for I/L9 og I/L11. Pukkverket har krav om rensing av sitt overvann før utslipp til resipient. Dette utgjør et areal på ca m², og gir en økning i fordrøyningsvolumet på 487 m³. Summert opp blir nødvendig fordrøyningsvolum i G2 nord 2218 m³. G2 sør må kunne håndtere overvann fra I/L9, I/L10, I/L11 og I/L12. Summert blir nødvendig fordrøyningsvolum i G2 sør 2278 m³, altså omtrent det samme som for G2 sør. Det foreslås en løsning med en kombinert rense- og fordrøyningsdam (sedimentasjonsdam). Sedimentasjonsdammene etableres med et permanent vannspeil med dybde på ca. en meter. Volumet mellom dybden 1 meter og full dam utgjør utjevningsvolumet i dammen. Dammen skal ha kapasitet til å fordrøye beregnet 25 års regnhendelse med klimafaktor. Det legges opp til 1 meters høyde som skal brukes til utjevningsvolum. Eksempel på damutforming: Grunnflate 1684 m² (lengde 69 m, bredde 24,4 m) toppflate 2494,8 m². Dette er med forutsetning at bassenget skal være 2 meter dypt og med et skråningsfall på 1:2. Toppflatene vil oppta 13% av G2 nord sitt totale areal og 22% av G2 sør sitt totale areal. G:\PROSJEKT-2018\38710-Detaljreguleringsplan for Nore og Vanem IL9 - IL12\5-PlandokumenterPBL\Planprosess\8-Dokumenter sendt til 1.gangsbehandling\Grunnlagsdokument VAanlegg_2.docxdokument

6 6 GRUNNLAGSDOKUMENT FOR RENSING OG FORDRØYNING AV OVERVANN SAMT UTFORMING AV VA-ANLEGG 3 Forurensning og tiltak Området som skal bygges vil bli fylt ut med sprengsteinsmasser. Massene vil i hovedsak ha opprinnelse fra Bane Nor sitt utbyggingsprosjekt i Moss. Utlegging av sprengsteinsmasser vil kunne medføre økt fare for forurensning til nærliggende vannresipienter. Avrenningen fra sprengsteinsfyllinger er hovedsakelig overflatevann. Hoveddelen av overvannet vil renne gjennom de lagrede massene før det går til en mindre bekk (navnløs) som renner videre til Vannsjø/Vanemsfjorden. De største potensielt negative konsekvensene for vannmiljø og biologisk mangfold i vann vil være i anleggsperioden og er: Partikkelavrenning. Avrenning fra utlagt sprengstein og gravevirksomhet kan føre til tilslamming av gyteplasser som kan føre til uheldig tildekking av egg og rogn. Det er ikke registret noe fiskeførende vassdrag i området. Avrenning av nitrogen/ammonium fra sprengstoffrester ved sprengningsarbeid/oppfylling av sprengstein. Ammonium vil ved høy ph kunne gå over til ammoniakk som er akutt giftig for fisk. Sprengstein kan inneholde rester av plast fra sprengningsaktiviteten, noe som kan føre til forsøpling og spredning av mikroplast. Ved deponering på land er det generelt mindre risiko for spredning av plastrester sammenlignet med deponering av sprengstein til sjø. Et sedimentasjonsbasseng vil kunne samle mye av plastrestene dersom det viser seg at disse spres. Vannemsfjorden/Vannsjø, som er nærmeste resipient ble kategorisert i moderat økologisk tilstand i 2016, med bakgrunn i forhøyede konsentrasjoner av fosfor. Tilstanden mhp. ammonium er satt til svært god, mens nitrogen tilsvarer tilstand god. I Vansjø/Vanemsfjorden har tidligere undersøkelser vist at nitrogenkonsentrasjonen varierer kraftig, spesielt mhp. flomepisoder og erosjon, men med et stabilt langtidsgjennomsnitt. I praksis kan nitrogenavrenning ikke forhindres, men omfanget kan reduseres noe ved valg av sprengstoff, sprengningsrutiner, og til en viss grad sedimentasjonsbasseng nedstrøms steinfyllinger. Det vurderes at utbyggingen vil gi lite risiko for forurensning til Vanemsfjorden/Vannsjø, men at bekken vil kunne bli tilslammet og at det derfor må implementeres avbøtende tiltak. Det anbefales å etablere sedimentasjonsdam med dykket utløp nedenfor sprengsteinsfyllingene som fanger partikler og potensiell forurensing til bekken og myrområdene med avrenning ned mot Vannemsfjorden/Vannsjø.

7 GRUNNLAGSDOKUMENT FOR RENSING OG FORDRØYNING AV OVERVANN 7 4 Hovedstruktur for vann- og avløpsanlegg Det vises til tegning GH01-GH04, samt C01-C04. Vann- og avløpsledningene legges i vei (vei på C-tegningene), og anlegget bygges i henhold til Moss kommunes VA-norm. Det legges stikkledninger ut til tomtene fra hovedledningen. Endelig plassering og dimensjon bestemmes senere. Det etableres en pumpestasjon for spillvann ved veiens profil 1060, og to sedimentasjonsdammer for overvann som beskrevet tidligere i dette dokument. Det legges overvannsledninger til og fra sedimentasjonsdammene i grøntområdene nord og øst for I/L7 og I/L8. I veiens toppunkt ved profil 950 blir VA-ledningene liggende veldig dypt, rundt 5-6 m på det dypeste. Dette var forutsatt tidligere også, i forbindelse med bygging av den første delen av anlegget. 4.1 Vannforsyning Tomtene skal forsynes via ny vannledning som tilknyttes eksisterende kommunal ledning i begge ender, slik at det blir "rundkjøring" på vannet. Det er allerede bygget en trykkøkningsstasjon ved veiens profil 50, og det er lagt ny Ø225 PE vannledning frem til profil 450. Ny vannledning tilknyttes denne. I andre enden kobles ledningen til eksisterende 200 SJK vannledning. Det skal vurderes hvor stor del av området som må være tilknyttet høytrykkssiden av trykkøkningsstasjonen, og en eventuell oppjustering/oppgradering av stasjonen vil tillegges utbygger. 4.2 Håndtering av spillvann Det legges selvfallsledning for spillvann fra alle tomtene I/L7-I/L12 ned til ny pumpestasjon. Det må settes av tilstrekkelig areal for pumpestasjon med overbygg, ledningsarrangement rundt stasjonen samt parkeringsplass for slamsugerbil. Pumpeledning fra stasjonen legges opp til veiens profil 450, der tidligere etablert Ø160 PE pumpeledning er avsluttet. Pumpestasjonen skal ha kommunal standard. Den skal bygges i henhold til kommunens VA- og elektronorm og med den bufferkapasitet som kommunen krever for aktuelt område. 4.3 Håndtering av overvann Takvann og overflatevann fra tomtene I/L7-I/L12 skal fordrøyes på egen tomt, ved bruk av permeable/grønne flater, grønne tak og/eller åpne grøfter. Tomtene vil fylles opp med sprengstein, og hoveddelen av overvannet vil renne gjennom de lagrede massene før det ledes til sedimentasjonsdammene. Nødoverløp fra tomtene vil kobles til ny overvannsledning i veien. Det legges overvannsledning fra veiens profil 450, der eksisterende Ø250 DV overvannsledning tilknyttes, ned til sedimentasjonsdam 1. På lengdeprofilen på tegning GH04 er ledningen tenkt lagt med 5 promille fall. Dersom den legges med enda mindre fall kan dybden på ledningen ved profil 950 reduseres noe. G:\PROSJEKT-2018\38710-Detaljreguleringsplan for Nore og Vanem IL9 - IL12\5-PlandokumenterPBL\Planprosess\8-Dokumenter sendt til 1.gangsbehandling\Grunnlagsdokument VAanlegg_2.docxdokument

8 8 GRUNNLAGSDOKUMENT FOR RENSING OG FORDRØYNING AV OVERVANN SAMT UTFORMING AV VA-ANLEGG Denne ledningen vil føre veivann fra profil 150 til 1350 på veien, og det vil også komme overvann fra nødoverløp på Europris-tomten, tomt I/L7 og I/L8. Fra veiens profil 1350 til toppunktet ved profil 2020 legges en overvannsledning med utløp i sedimentasjonsdam 2. Hit ledes veivann fra denne veistrekningen, sammen med overvann fra nødoverløpene på tomt I/L9-I/L12. Overvann fra den siste delen av veien, dvs fra profil 1350 til 2382 vil få utløp til terreng ved veiens profil Eksisterende Ø250 overvannsledning tilknyttes i enden av veien, der ledningen har utløp i dag. 5 Kabelanlegg Det vil være plass til nødvendig kabelanlegg i gang- og sykkelveien. Det vil også bli en kabeltrasé parallelt med VA-traséen frem til spillvannspumpestasjonen.