1. Innledning FAGNOTAT SAMMENDRAG

Transkript

1 ADRESSE COWI AS Postboks Bergen Norge TLF FAGNOTAT OPPDRAG VA-rammeplan Lilandsjordet OPPDRAGSNR. A OPPDRAGSGIVER Kokstad Property AS OPPDRAGSANSVARLIG PHGL TITTEL Notat VA-rammeplan Lilandsjordet SAKSBEHANDLER PHGL STATUS Til godkjenning SIDEMANNSKONTROLL ERSD VERSJON 1.0 DATO SAMMENDRAG COWI har blitt engasjert å utarbeide VA-rammeplanen, som skal supplere detaljreguleringen til nytt næringsområde på Liland. Planområdet er på litt over 12 ha og består i dag i stor grad av dyrkbart jord. Det drenerer mot nordvest og renner ut av planområdet gjennom eksisterende kulverter under Flyplassvegen og Bybanen. Vegen og Bybanen er bygget på fylling som danner en menneskeskapt barriere/demning med kote opp til +46,8 moh, og som gjør at store deler av planområdet ligger i en forsenkning. Derfor er planområdet også innenfor NVEs aktsomhetsområde for flomfare. Næringsarealet skal reguleres til plasskrevende næring, først og fremst bilbutikker og lignende næring, som fører til bebyggelse mange tette flater. Videre skal terrenget fylles opp med sprengsteinsmasser i flere meter for å tilrettelegge for utbygging. Dette fagnotatet utreder en plan for bærekraftig arealplanlegging og overvannshåndtering mtp oppbrytning av de tette flatene og ivareta dagens vassdrag, og skal danne grunnlag for videre detaljprosjektering. 1. Innledning Arealet som skal detaljreguleres, befinner seg i Ytrebygda bydel mellom Flesland og Kokstad, og ligger sør for Flyplassvegen (Lilandsjordet nord, gnr 111 bnr 3 m.fl.). Formålet med planen er å utvikle området til et næringsområde for arealkrevende virksomhet, i stor grad bilbutikker og verksteder, som per i dag er lokalisert i Kanalveien og skal flyttes til nytt område ifm Bybaneutbygging til Fyllingsdalen. VA-rammeplanen skal bidra med å finne en bærekraftig løsning for forsyning med forbruksvann, tilrettelegging for avløpet, plassering av slokkevannsuttak og ikke minst håndtering av overvann. Den største utfordringa ansees å være konsept for håndtering av eksisterende vassdrag og overvann. Utbygging vil medføre en betraktelig grad av fortetting av åpne flater, og avrenningen vil øke betraktelig. Planområdet ligger i en forsenkning og innenfor NVEs aktsomhetsområde for flomfare, og flaskehalsen til utløpet av området er 3 kulverter i Flyplassvegen. Det planlegges å fylle opp planområdet med noen meter sprengstein, slik at en må igangsette tiltak for fordrøyning og vurdere omlegging av de eksisterende bekk.

2 2. Eksisterende situasjon 2.1. Vannforsyning Flesland og Kokstad er et godt utbygd industri- og næringsområde med et etablert nett for vannforsyning. Hovedkilde for vannforsyningen i området er Kismul vannverk. Det er 2 vannledninger med større dimensjon i området som kan være aktuelt å koble seg til: - DN 250 hovedvannledning som går fra Liland til Flyplassveien vest for planområdet - DN 300 hovedvannledning langs Flyplassveien Spillvann Nord for planområde, på nordsiden av Flyplassvegen, ligger det en kommunal spillvannspumpestasjon som pumper spillvannet i en 400mm-pumpeledning i retning Birkelandskrysset, der det er koblet til AF-tunnelen (3000x3500). Denne AF-tunnelen går til Flesland renseanlegg og krysser sør for planområdet Overvann Topografi Lilandsjordet er et ubebygd landbruksområde, med dyrket mark og et system av kanaler. Disse danner et dreneringssystem i retning Flyplassvegen (Figur 1). Noen steder består terrenget av myr, som den største er Såtemyra øst for planområdet. Figur 1: Kartutsnitt Lilandsjordet, som viser landbruk og vassdrag Terrenget ligger i en søkk (Figur 2), der kanalene danner lavpunkter med koter på +39 til +43. Disse drenerer mot nord-vest og krysser Flyplassvegen i 3 kulverter/rør (betongrør Ø1000, og kulvert ca. 2,0 x 2,5 m). Flyplassvegen er dermed en menneskeskapt barriere for overvannet. Det er helt avgjørende for videre overvannshåndtering og prosjektering at det ikke tilføres mer overvann inn i disse kulvertene. Planområdet skal tilpasses bebyggelsen ved å masseutskifte og fylle opp med sprengsteinsmasser til koter mellom +43,0 og +49,5. 2

3 Figur 2: Høydelagskart som viser Lilandsjordet sør for Flyplassvegen Utover det viser Figur 3 at planområdet kommer til å ligge delvis i et aktsomhetsområde til NVE, der det er fare for flom og oversvømmelse ved store nedbørsmengder. Figur 3: Utsnitt til NVE sin aktsomhetskart for flomfare 3

4 Flomveier Flomveiene i eksisterende situasjon er vist på vedlagt avrenningskart (Vedlegg 2, GH100). Alt avrenning går mot nord-vest gjennom kulverter i Flyplassvegen. Gjennomføring av vassdragene under Flyplassvegen er derfor kritiske og skal opprettholdes i dagens tilstand. Problemstilling overvann Utfordring med overvannshåndtering i planområdet består dermed ved å: 1. Imøtekomme den økte avrenningen med bærekraftige fordrøyningsløsninger, 2. Ivareta det eksisterende vassdragssystemet ved å holde det åpen der det er mulig, 3. Ikke øke vannføring i de kritiske punktene (kulverter under Flygplassvegen). 4

5 3. Planlagte løsninger 3.1. Vannforsyning Vannforsyningen skal dekke behovet til den framtidige næringen i det nye planområdet, som i hovedsak kommer til å bestå av bilbutikker, dvs. toaletter, personaldusj og evt. bilvaskeanlegg i de enkle butikkene. I følge planforslaget kan det bli opp til 18 butikker med antatt 15 ansatte hver. Vi forutsetter da 70 l vann per dag per ansatt 1, som gir da en antatt vannforbruk for hele utbyggingsområde på l/d. I tillegg kommer det vannbehov for slokkevannsuttak (50 l/s), dvs. brannkummer og/eller brannhydranter. Bilbutikkene skal ha sprinkling (vannbehovet er ukjent i denne prosjektfasen). Det foreslås å legge en ny vannledning inn i det nye næringsområdet, og koble denne vannledningen til eksisterende kommunal vannledning nord for Flyplassvegen (dimensjon 300m, pkt. "A" i tegning GH001). Den nye vannledningen inn til planområde skal ha dimensjon på 200mm 2. Traseen følger hoved- og sidevegene. Plassering av brannkummer ihht avstandskrav i VA-normen/ veileder til TEK17. Fra kummene legges det stikkledninger til de enkle tomtene Spillvann Alt avløp fra tomtene føres med selvfall til laveste punkt av området i rundkjøringen i vestre enden av hovedvegen. Her plasseres det en pumpestasjon, og derfra legges det ny pumpeledning til påkoblingspunkt med AF-tunnelen (pkt. "B" i tegningen GH001). Hver tomt/butikk, som har verksted og/eller vaskehall skal ha oljeutskiller Overvann Innledning Alle løsninger på overvannshåndteringen beskrevet i dette notatet baserer seg på Bergen kommune sine retningslinjer om overvannshåndtering. Strategien for overvannshåndteringen i planområdet Lilandsjordet baserer seg på 2 tiltak: 1. Infiltrere og fordrøye overvannet i sprengsteinsfyllingen under den nye bebyggelsen. 2. Beholde den åpne bekken Storaveita, som krysser Flyplassvegen i kulvert, som åpen bekk gjennom utbyggingsområde (delvis omlegging). Kontroll av kapasitet til kulverter under Flyplassvegen Først skal det kontrolleres om det kritiske punktet kulvertene under Flyplassvegen har nok kapasitet for avrenningen etter utbyggingen. Her bruker vi en 200-års-flomhendelse som dimensjonerende overvannsmengde. Arealet av planområdet som skal bebygges ("utbyggingsområde"), har en størrelse på ca. 12 ha. For kapasitetskontrollen må det imidlertid anslås et større nedslagsfelt, dvs. hele arealet som drenerer mot utslippspunktene (kulverter), som er på totalt ca. 63 ha. Beregningen er foretatt i vedlegg 4 excel-arket som heter "Kontroll bekk kulvert 200 års flom". 1 Norsk Vann Rapport 193/2012, side 20 2 ihht TEK17 / veileder til TEK17 5

6 Avrenningen før utbygging for hele feltet (63 ha) er på l/s. Det er beregnet en konsentrasjonstid på 77 min (valgt: 90 min) og en avrenningskoeffisient på 0,4 (dyrket mark). Avstanden fra feltets ytterste punkt til utslippspunkt (kulvert) er ca. 850 m og maks. høydeforskjell 45,0 m. Etter utbyggingen har en del av nedslagsfeltet (12 ha) en høyere avrenningskoeffisienten. Den er på 0,69 og forklares i underpunkt Infiltrere og fordrøye. Dermed beregnes avrenningen etter utbyggingen til l/s. Vi har 2 kulverter under Flyplassvegen som er utslippspunktene til nedslagsfeltet. En Ø1000 betongrør og en firkantet betongkulvert ca. 2,5m x 2,0m. Disse har til sammen en kapasitet på l/s 3. Dvs. at kulvertene tåler en 200 års-flom etter utbyggingen. Infiltrere og fordrøye Etter utbygging vil utbyggingsområde (12 ha) ha en betydelig høyere avrenningskoeffisient (0,8-0,9). For å minske faren for flom og oversvømmelse foreslås det å ta opp i reguleringen at minst 15 % av tomtearealet skal være grøntareal med avrenningsfaktor 0,4 (tilsvarer 0,15 * 12 ha = 1,8 ha) og at parkeringsflater skal ha permeable dekker med avrenningsfaktor ikke større enn 0,6 (antatt 30 % av tomtearealet er parkering, dette tilsvarer 0,3 * 12 ha = 3,6 ha). Alle andre trafikkarealer (veger, gangfelt osv.) kan ha "vanlig" overflate med avrenning mot infiltrasjonsgrøfter/infiltrasjonssandfang. Bakgrunnen for dette foreslåtte krav er at det reguleres til plasskrevende næring med utomhusarealer tilrettelagt for bilparkering, dvs. det skapes mange tette flater. Den avrenningsøkende effekten til disse flatene kan minskes ved f.eks. å bruke drenerende industristeinsdekke eller porøse/permeable asfaltløsninger (Figur 4 og Figur 5). Figur 4: Eksempel på vannabsorberende asfalt 3 Samlet tverrsnitt: 5,8 m². Antakelser: fall = 5 promille; lengde på kulvertene = 40 m; ruhet = 1mm; Singulærtap ved innløp = 2 6

7 Figur 5: Drenerende industristeindekke En andel på 15 % "grønt" får man til ved å etablere f.eks. regnbed, infiltrasjonsgrøfter langs veiene og grønnstruktur på tomtene. Med disse tiltak kan den midlere avrenningskoeffisienten for utbyggingsområde etter utbygging reduseres til ca. 0,7. Noen av bilbutikkene har signalisert at de planlegger å ha grønt tak. Dette gir en ytterlig fordrøyningseffekt. Konsentrasjonstiden antas å være en god del mindre enn i naturlig tilstand, men høyere enn dersom vannet renner på overflaten. Vi antar en konsentrasjonstid på 45 min. Beregningen til framtidig avrenning for utbyggingsområdet (etter utbygging) suppleres med klimafaktor på 1,4 og fremgår av vedlagt excel-ark "Overvannsberegning utbyggingsområde 12 ha" (Vedlegg 4). Her brukes det 20 års-regskyllhyppighet. Overvannsberegningene er oppsummert i etterfølgende tabell: Hele feltet Utbyggingsområde Før Etter Før Etter Areal [ha] Avrenningsfaktor c 0,4 4 0,4 0,4 2 0,72 5 Feltets lengde [m] Maks. Høydeforskjell [m] Konsentrasjonstid [min] Klimafaktor 1,0 1,4 1,0 1,4 Dim overvann 200 år [l/s] Dim overvann 20 år [l/s] Fordrøyningsbehov [m³] Dyrket mark = antatt 0,4 5 En vektet avrenningsfaktor, jfr. underkapittel "1. Infiltrere og fordrøye" 7

8 Dette gir et fordrøyningsbehov på m³. Dagens terreng ligger in en forsenkning, men den skal fylles med sprengsteinsmasser med framtidige koter mellom +43,0 og +49,5 (Figur 6). Dette gir et stort fordrøyningspotensiale i sprengsteinsfyllingen. Figur 6: Snitt gjennom planområde (akse: hovedveien vest-øst) Sprengsteinsfylling under utbyggingsområdet har en mektighet på opp til 3,0 m og er egnet til bruk som fordrøyningsvolum. For å få kontroll over utløpet av magasinet skal nedsiden av fyllingen tettes med leire/bentonitt eller vanntett membran, og utløpet strupes. Grøntarealene i utbyggingsområdet infiltrerer direkte i magasinet, mens trafikk- og parkeringsarealer og taknedløp kobles til infiltrasjonsmagasiner/-kummer. Åpen bekk gjennom næringsområde Bekken Storaveita skal bevares som åpen bekk, men samtidig skal bekkeløpet tilpasses utbyggingsstrukturen. Bekken krysser under vegen og rundkjøringen i kulvert/stikkrenne. Foreslått dimensjon Ø Vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: [GH001] Oversiktskart VA-rammeplan med prinsippløsninger vann, spillvann og overvannshåndtering [GH100] Oversiktskart Avrenningsmønster og flomvei før utbygging [GH101] Oversiktskart Avrenningsmønster og flomvei etter utbygging 2 Excel-ark med overvannsberegninger (200-års-flom; fordrøyningsbehov) 8