Overvannshåndtering Tekniske løsninger. Friederike Krahner Sweco Norge AS

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Overvannshåndtering Tekniske løsninger. Friederike Krahner Sweco Norge AS"

Charlotte Mikkelsen
5 år siden
Visninger:

1 Overvannshåndtering Tekniske løsninger Friederike Krahner Sweco Norge AS

2 Vi bidrar med vår ekspertise i alle faser av kundens prosjekter Forstudier Planlegging og analyse Prosjektering Gjennomføring Drift

3 Våre tjenesteområder Bygninger Energi Industri Offshore Samferdsel Vannbehandling og miljø Prosjektledelse og -administrasjon

VA-rammeplan De fleste r stiller i dag krav til utarbeidelse

Planen skal gi føringer for vannforsyning, bortledning av

Gir forutsigbarhet i forbindelse med utbygging av området

den optimale løsningen for hvert enkelt område Vagle

4 VA-rammeplan De fleste r stiller i dag krav til utarbeidelse av VA-rammeplan i forbindelse med reguleringsplaner. Planen skal gi føringer for vannforsyning, bortledning av avløpsvann og hvordan overvann skal håndteres i planområdet. Gir forutsigbarhet i forbindelse med utbygging av området Setter av plass til overvannshåndtering Mulighet for å finne den optimale løsningen for hvert enkelt område Vagle næringspark, Sandnes Madlalia, Stavanger Høgevollsveien, Sandnes 2020 Park, Stavanger

Overvannshåndtering i tekniske planer Det brukes store

overordnet VA-nett Kapasitet i lokale vassdrag Grunnforhold

5 Overvannshåndtering i tekniske planer Det brukes store ressurser på å sikre bærekraftig overvannshåndtering i utarbeidelse av tekniske planer. Løsningene er avhengige av mange faktorer: Kapasitet på overordnet VA-nett Kapasitet i lokale vassdrag Grunnforhold og infiltrasjonskapasitet Svertingstad, Time Haualand, Sandnes Kleivane B07, Sandnes Tine meierier, Sola

6 Direkte utslipp til lokale vassdrag Hvor det er åpne vassdrag innenfor planområdet kan overvann ledes direkte til vassdraget enten på overflaten eller i rør. Kostnadseffektivt Vann håndteres lokalt Vann som element i utbyggingsområdet Utsola næringspark, Sola Ålgård sentrum, Gjesdal Brattebø, Sandnes

Tilkobling til offentlig ledningsnett uten tiltak Hvor eksisterende

å lede bort alt overvannet er det vanligst å koble overvann fra

Enkel planlegging og utbygging Kan være mer arealeffektivt

7 Tilkobling til offentlig ledningsnett uten tiltak Hvor eksisterende ledningsanlegg for overvann er bygget med tilstrekkelig kapasitet til å lede bort alt overvannet er det vanligst å koble overvann fra boliger, veger og plasser til dette ledningsnettet. Enkel planlegging og utbygging Kan være mer arealeffektivt Forutsigbarhet Randabergveien, Stavanger Sørbø Hove, Sandnes Ålgård sentrum, Gjesdal Ålgård sentrum, Gjesdal

Tilkobling til offentlig ledningsnett med tiltak I mange tilfeller har offentlig

8 Tilkobling til offentlig ledningsnett med tiltak I mange tilfeller har offentlig ledningsnett for overvann ikke tilstrekkelig kapasitet til å håndtere overvannsmengden fra nye utbyggingsområder. I slike tilfeller er det som oftest mest kostnadseffektivt å redusere utslippet av overvann ved kilden. Eksempler på løsninger kan være: Fordrøyning i lukkede basseng Fordrøyning i åpne basseng Lokal infiltrasjon «Sentral» infiltrasjon Kombinerte løsninger Vagle næringspark, Sandnes Haualand, Sandnes Sørbøbakken, Sandnes

Dette begrenser overvannsmengden ut i fra et område ved å lagre vannet for å slippe dette videre i perioder

9 Fordrøyning i lukkede bassenger For å redusere overvannsmengden fra et utbyggingsområde benyttes ofte lukket fordrøyning. Dette begrenser overvannsmengden ut i fra et område ved å lagre vannet for å slippe dette videre i perioder med mindre nedbør. Kan være plasskrevende Arealet kan allikevel benyttes til andre formål Kostbart Fordrøyning under lekeplass, Skårlia, Sandnes Lyetoppen, Time Lyetoppen, Time Haualand nord, Sandnes

10 Fordrøyning i åpne bassenger En kan også fordrøye vann i åpne bassenger. Det kan benyttes forsenkninger i terrenget som kun oversvømmes i våte perioder, eller det kan lages dammer med kapasitet til å lagre vann. Kostnadseffektivt Arealkrevende, men arealet kan gi andre kvaliteter Må løses på en sikker måte Brattebø Gård, Sandnes Svertingstad, Time

Lokal infiltrasjon Det vil som regel være best å redusere avrenning av overvann ved kilden. Lokal infiltrasjon av overvann er da en god løsning.

11 Lokal infiltrasjon Det vil som regel være best å redusere avrenning av overvann ved kilden. Lokal infiltrasjon av overvann er da en god løsning. Overvann fra tette flater søkes da infiltrert til grunnvannet på samme som før utbygging. Avhengig av grunnforhold Vedlikehold Våtere areal Infiltrasjonskummer Bruk av permeable dekker Regnbed Infiltrasjonsgrøfter

12 «Sentral» infiltrasjon Det kan også være behov for å søke infiltrasjon av overvann fra større områder. Det kan da benyttes løsninger med større regnbed eller andre typer overflater som tillater infiltrasjon av vann. Kostnadseffektivt Avhengig av grunnforhold Arealkrevende Svertingstad, Time Bogafjell S9, Sandnes

13 Kombinerte løsninger Vanligvis vil det være nødvendig å kombinere forskjellige teknikker for å redusere avrenning av overvann. Løsninger må i stor grad tilpasses det enkelte prosjekt og den enkelte lokasjon. Gir samlet størst effekt Tilpasset lokale forhold Utnytter all tilgjengelig kunnskap og erfaring Infiltrasjonskummer, gir både infiltrasjon og fordrøyning Permeable dekker med fordrøyning i bærelag Regnbed med overløp for lagring, infiltrasjon og opptak i planter Infiltrasjon kombinert med bortleding av vann på overflaten

14 Flomsikring Flomveier dimensjoneres for 200 års nedbør. I en flomsituasjon vil veitraseer, parkeringsplasser og grøntarealer kunne oversvømmes og benyttes til flomareal og flomveier for å sikre bebyggelse i området. Bygninger i området må ha overhøyde til flomarealene og flomvei må sikres med nødvendige tiltak.

15 Takk for oppmerksomheten

Like dokumenter

Oppdragsgiver: Øster Hus Tomter AS 533831 Fullførelse av reguleringsplan for Aase Gård felt I og J Dato: 2014-02-19

Oppdragsgiver: Øster Hus Tomter AS Oppdrag: 533831 Fullførelse av reguleringsplan for Aase Gård felt I og J Dato: 2014-02-19 Skrevet av: Kjerlaug Marie Kuløy Kvalitetskontroll: Kjersti Tau Strand og Arne