Overvannshåndtering for feltene B14, B2, B3 og B5 på Lørenskog stasjonsby

Transkript

1 OVERVANNSNOTAT PROSJEKT PROSJEKTLEDER DATO REVIDERT Detaljregulering B14, B2, B3 og B5 Torbjørn Friborg PROSJEKTNUMMER OPPRETTET AV KONTROLLERT AV Torbjørn Friborg Ole Einar Garder TIL Selvaag Bolig KOPI TIL Overvannshåndtering for feltene B14, B2, B3 og B5 på Lørenskog stasjonsby Selvaag Bolig ønsker å få regulert områdene B2, B3, B5 og B14 i kommunedelplanen på Ødegården, med hensikt å tilrettelegge for videre boligbebyggelse. I det bearbeidede forslaget legges til opp til blokkbebyggelse i inntil 5 etasjer innenfor alle de 4 delfeltene med en utnyttelse på % BRA. Samlet vil det kunne bygges ut ca. 220 boliger i variert størrelse. Planen omfatter videre tilstøtende grøntstruktur og fortau/ gang- og sykkelveg langs byggefeltene. Området rundt Lørenskog stasjon er utsatt for oversvømmelser ved kraftige regn. Lørenskog kommune har som mål at blågrønne kvaliteter skal prege området. Det forutsettes at det legges opp til en åpen og lokal overvannshåndtering, som er med på å forskjønne området. Retningslinjer og styrende dokumenter Kommuneplanen (vedtatt av kommunestyret Sist revidert 23. november 2015) sier følgende om overvann: Side 1 (11) p:\221\ detaljregulering b14, b2, b3 og b5\08 rapporter\overvann\overvannsnotat b14, b2, b3 og b5.docx

2 5.5. Overvannshåndtering Overvann skal løses lokalt innenfor hver enkelt eiendom eller planområde. I størst mulig grad skal overvann tas hånd om ved kilden slik at vannbalansen opprettholdes tilnærmet lik naturtilstanden. Andel tette flater skal søkes minimalisert. Overvannshåndtering skal planlegges slik at det kan inngå som et bruks- og trivselselement i utearealer. Overvann bør også bidra til å sikre biologisk mangfold. Naturlige flomveier skal bevares. Krav om lokal overvannshåndtering gjelder også i bygge-/anleggsperioden. Lørenskog kommunes VA-norm inneholder bestemmelser for overvannanlegget, blant annet: 7 Transportsystem overvann 7.1 Generelle bestemmelser Avvanningssystem skal legges og utformes slik at den naturlige vannbalansen i området blir minst mulig forstyrret. Der forholdene ligger til rette for det, skal overvann disponeres lokalt. LOD-løsninger anvendes. I etablerte områder skal alle nye tilførsler til kommunal hovedledning for overvann tilstrebes anlagt uten tilvekst i mengden av overvann. Klassifisering av ikke-kloakkholdig avløpsvann skal tiltakshaver ta opp med VA-ansvarlige i forhåndskonferanse med kommunen. Avløpsvann klassifisert som spillvann skal føres til spillvannsnettet, mens annet avløpsvann kan bli klassifisert som overvann. Dette kan føres til overvannsnettet eller direkte til vassdrag. 7.3 Beregning av overvannsmengder Overvannsledninger/overvannsanlegg skal dimensjoneres etter Norsk Vanns Rapport og relevante IVF-kurver. Kommunene kan ha ulike kurvevalg i forskjellige områder av kommunen. Kontakt VA-ansvarlig før dimensjonering starter. Se også VA- Miljø-blad nr. 74 (PTA), Regnvannsoverløp. Valg av løsning og utforming. Utførelse i innløps- og utløpsarrangement i overvannsdammer beregnet for fordrøyning og flomdempning skal utføres i henhold til VA-Miljø-blad nr. 70 (UT), Innløp- og Side 2 (11)

3 utløpsarrangement ved overvannsdammer. Metoden for beregning av nødvendig volum for overvannsdammer med flomdempningsformål er vist i VA-Miljø-blad nr. 69 (PTA), Overvannsdammer. Beregning av volum. 7.4 Dimensjonering av overvannsledninger Overvannsystemet skal generelt dimensjoneres for både maksimums- og minimumsvannmengder. Når vannmengdene er beregnet, fastsettes ledningenes/anleggets dimensjoner i henhold til dimensjoneringskriteriene oppgitt av kommunens VA-ansvarlig. I tillegg må det kartlegges og sikres alternativ flomveg for overvannet når ledningens kapasitet ikke strekker til. Se VA-Miljø-blad nr. 93 (PTA), Åpne flomveier. COWI har, på oppdrag fra Lørenskog kommune, laget en overvannsplan for hele Ødegården som beskriver hovedprinsipper som skal legges til grunn for overvannshåndteringen. Den endelige versjonen av planen er ikke klar enda. Dette notatet tar utgangspunkt i utkast til overvannsplan for Ødegården datert Målet med overvannstiltakene som beskrives i planen er å sikre at dagens avrennings- og flomsituasjon i Ellingsrudelva-vassdraget ikke forverres ved utbygging av planområdet Ødegården. Planen skiller mellom håndtering av nedbør (opptil 20-årsregn) og flomvann (opp til 200-årsregn). Nedbør skal håndteres lokalt gjennom oppsamling og fordrøyning. Det er definert et påslippskrav (maks 2 l/s*daa) krever at det etableres fordrøyningstiltak i hvert delfelt og langs veiene, for å holde unngå at avrenningen fra området overstiger kravet. Side 3 (11)

4 Vei 3 Vei 1 Vei 2 Figur 1: Oversikt over håndtering av avrenning på grunn av nedbør opp til 20-årsregn. Vedlegg til Overvannsplan Ødegården (COWI, ). Dimensjonerende regn Overvannsplanen for området sier at siste tilgjengelige nedbørsdata (IVF-kurver) fra Blindern målestasjon skal benyttes. I tillegg multipliseres dataene med en klimafaktor for å ta hensyn til fremtidige klimaendringer. For Ødegården benyttes klimafaktor 1,5 (jfr. overvannsplanen for Ødegården). Dette er i tråd med siste forskning på området og anbefaling fra fagmiljøene. Side 4 (11)

5 Dagens situasjon Planområdet utgjør i alt ca. 34,8 daa., og er i dag hovedsakelig skogs- og jordbruksområder (Figur 2). Det er få harde/tette flater i området. Det er ikke eksisterende ledningsnett i området. Avrenning fra området renner i dag ned til Djupdalsbekken. I overvannsplanen for Ødegården har COWI gjort beregninger for dagens situasjon. Dette danner bakgrunn for kravet om maksimalt utslipp av overvann 2 l/s*daa for regn opp til 20-årsregn ved fremtidig situasjon. Hele området Ødegården er uegnet for infiltrasjon, jf. NGUs løsmassekart. Figur 2: Flyfoto over området. Side 5 (11)

6 Fremtidig overvannshåndtering Utbyggingen påvirker avrenningen fra området ved at vannet ledes raskere til resipient. Det er derfor viktig å fordrøye vannet slik at utbyggingen ikke belaster vassdragene hardere enn før utbygging. Det er i tillegg satt et krav i overvannsplanen for området at maksimal avrenning fra utbyggingsområdene skal være 2 l/s*daa for regn opp til 20-årsregn. For å redusere avrenningen må vannet derfor fordrøyes før utslipp til resipient. I overvannsplanen for Ødegården kommer det frem hvordan overvann fra de øvrige utbyggingomsområdene skal håndteres. Overvann fra områdene B7, B6 og Af3 skal ledes til nytt, avskjærende bekk øst i planområdet, og videre til den eksisterende Steinerudbekken. Ved flom (regnintensiteter over 20-årsregn) skal overvann fordrøyes på balløkka. Veivann Veivannet fra hovedveiene i området fordrøyes i fordrøyningsbasseng. Vann fra vei 3 del 1 fordrøyes i basseng 3 (nummer hentet fra overvannsplanen). Vann fra vei 2 og vei 1 fordrøyes i bassenget mellom vei 1 og Djupdalsbekken. Håndtering av veivann er grundig beskrevet i overvannsnotat for vei 2 (datert ) og vei 3 (datert ). Gjennom boligområdet er det ønskelig å gi området et bymessig preg. Overvannet fra vei 3 del 1 ledes derfor i åpen overvannskanal fremfor grøft. Kanalen vil også fungere som flomvei gjennom området. Det er et relativt lite område utenfor veien som har avrenning direkte til kanalen. Dimensjonerende vannføring ved flom (200-årsregn) er 200 l/s. Veien faller 1 %, og kanalen vil være i størrelsesorden 75 cm bred med 20 cm vannstand ved en flomsituasjon (dette gir kapasitet 230 l/s). Dette er eksempelutforming, den endelige utformingen gjøres i detaljprosjekteringen. Det kan bli aktuelt å terrasere kanalen eller legge inn elementer for å dempe vannhastigheten og få mer spill i vannet ved lave vannføringer. B2 Vann fra felt B2 fordrøyes i området sør for bygningene. Valg av løsning er ikke fastlagt, men i forbindelse med anlegg for veivann i område Teknisk infrastruktur kan det bli aktuelt å kombinere fordrøyning av veivann med vann fra felt B2. Alternativt kan det anlegges regnbed og andre åpne løsninger for å ta vann fra harde flater på bakken, mens takvann fordrøyes i lukket fordrøyningsmagasin på området. Side 6 (11)

7 B3 og B5 Vann fra felt B3 og B5 er tenkt ledet til urban bekk gjennom torget vest for boligene. I denne blir det etablert flere vannspeil i forbindelse med terrassering av uteområdet. Boligene har takutløp på terreng. Fra bekken på torget går vannet til nytt vassdrag som ligger i F1 øst og sør for B3. Her etableres det en ny bekk med terskler og små dammer, slik at vannet fordrøyes (jf. illustrasjonsplan). Overvannet fra B3 og B5 fordrøyes delvis i den urbane bekken på torget, men hovedsakelig i bekken øst/sør for B3. Det er bratt i området, og bekken kan terraseres med små kulper og overløp/fossefall. Fordrøyningen dimensjoneres etter gjeldende krav. Utløpet reguleres med v-utløp eller annet arrangement som påser at den samlede vannføringen ut av området opprettholdes, men at vassdraget likevel har tilfredsstillende kapasitet som flomvei ved regn over 20-årsregn. Den nye bekken vil være i tilknytning til turvei i område T2, og vil inngå som et estetisk landskapselement. Det vil bli utformet slik at det innbyr til lek og rekreasjon, både i tørre perioder og perioder med regn. Dette vassdraget vil komme i tillegg til eksisterende bekk som er vist på Figur 1 (fra COWI). Bekken på Figur 1 har avrenning til Steinerudbekken, mens den nye bekken vil krysse under vei 2 i en kulvert og renne videre i grøfta langs vei 2, som er i tråd med hovedprinsippene i overvannsplanen for Ødegården. B14 Vann fra felt B14 vil bli fordrøyd internt på området. Det anlegges regnbed langs asfalterte flater på overflaten, for å fordrøye vann herfra. Takvann fordrøyes i lukkede magasiner under overflaten på tomten. Sedumtak kan vurderes, for å redusere behovet for fordrøyningsvolum under overflaten. Oppsummering I Tabell 1 er det gjort en forenklet beregning av avrenning og nødvendig fordrøyningsvolum for å holde avrenningen under 2 l/s*daa opp til 20-årsregn. Arealtypene er svært forenklet, ettersom utomhusområdene ikke er ferdig prosjektert. Løsningene skal detaljprosjekteres før rammetillatelse kan gis. Ved detaljprosjektering vil det gjøres mer detaljerte beregninger. Side 7 (11)

8 Tabell 1: Foreløpige beregninger for avrenning og fordrøyningsvolum, basert på forenklede arealer. Arealtype Areal (m 2 ) Avrenningskoeffisient B2 Takflater ,9 Tette flater 200 0,8 Plen ,3 Sum areal Fordrøyningsbehov (m 3 ): 90 B3 Takflater 763 0,9 Tette flater ,8 Plen 835 0,3 Sum areal Fordrøyningsbehov (m 3 ): 100 B5 ftakflater ,9 Tette flater ,8 Plen ,3 Sum areal Fordrøyningsbehov (m 3 ): 155 B14 Takflater ,9 Tette flater 400 0,8 Plen/skog ,3 Sum areal Fordrøyningsbehov (m 3 ): 140 Side 8 (11)

9 Flomavrenning Ved regn over 20-årsregn vil fordrøyningsmagasinene fylles opp i starten av regnet. Når disse er fulle vil vannet renne av på overflaten, ut til flomveiene. Flomvannshåndeteringen er vist i Overvannplanen for området (Figur 3). Vei 2 er flomvei for alle områdene. Grøfta mellom samlevei og gang-/sykkelvei er dimensjonert for å ta unna avrenningen opp til et 200-årsregn. For å unngå økt flom i Djupdalsbekken etableres det et fordrøyningsanlegg for flomvann nedenfor vei 1. Dimensjonering av avrenning fra feltene, flomveier, grøfter og flomfordrøyningsanlegg er beskrevet i notatet for vei 2, datert Det er tatt utgangspunkt i 200-årsregn med klimafaktor 1,5, gjennomsnittlig avrenningskoeffisent for områdene 0,8 og konsentrasjonstid 20 minutter. Figur 3: Oversikt over håndtering av avrenning på grunn av nedbør opp til 200-årsregn. Vedlegg til Overvannsplan Ødegården (COWI, ). Side 9 (11)

10 Flomvann fra B3 og B5 vil fordele seg på det nye vassdraget og nedre del av vei 3. Det nye vassdraget har overløp til grøfta langs vei 2. Kryssing av veien detaljprosjekteres slik at dette kan skje på en trygg måte. Flomvannføringen er beregnet å være 113 og 226 l/s for henholdsvis B3 og B5 på det mest intensive (beregnet som beskrevet ovenfor). Flomvann fra B2 vil først gå til basseng 3, deretter til grøfta langs vei 2. Flomvannføringen er beregnet å være 145 l/s på det mest intensive (beregnet som beskrevet ovenfor). Flomvann fra B14 vil gå direkte til flomveien langs vei 2. Flomvannføringen er beregnet å være 129 l/s på det mest intensive (beregnet som beskrevet ovenfor). Flomvann fra feltene B7, B6 og Af3 (alle utenfor denne reguleringsplanen) skal håndteres i området F2, jfr. Overvannsplanen for Ødegården. Det etableres et vassdrag som samler opp vann fra fordrøyningsanleggene ved normale regnhendelser, men som også vil fungere som flomvei. Ved kraftige regnhendelser går vannet i overløp og ned på fotballbanen. Fotballbanen og området rundt demmes opp av jordvoller, og området har begrenset utløp. Vannet fra disse områdene ledes videre til den eksisterende Steinerudbekken etter fordrøyning. Området som skal ha flomfordrøyningn i F2 er 25 daa stort. Dimensjonsjonerende vannføring til Stenerudbekken blir da 156 l/s ved dagens situasjon (Q %), beregnet av COWI i overvannsplanen for Ødegården. Flomanlegget dimensjoneres med denne tillatte vannføringen som utløp. Avrenningsfaktor for fremtidig blokkbebyggelse settes til 0,6 for området, og økes med 30 % til 0,8 ved 200-årsregn (etter anbefaling i Statens vegvesens håndbok N200). Konsentrasjonstiden reduseres til 10 minutter. Klimafaktor 1,5 benyttes. For å fordrøye vann slik at maksimalt utløp ikke overstiger dagens situasjon er det nødvendig med et fordrøyningsvolum på 1250 m 3. Av dette tas 856 m 3 (foreløpige tall fra overvannsplanen) i fordrøyningsanlegg på de ulike områdene. Nødvendig ekstra fordrøyningsvolum i flomanlegget blir 392 m 3. Den foreslåtte utformingen av området gir en teoretisk kapasitet på 600 m 3, men når forhold som skråninger og takfall på fotballbanen tas med i beregningene bli tilgjengelig volum noe redusert. Den foreslåtte utformingen er likevel tilstrekkelig for å fungere som flomfordrøyning for feltene B6, B7 og Af3. Side 10 (11)

11 Figur 4: Skisse på mulig utforming av området rundt ballbanen i F2. Side 11 (11)