Flomvurdering Sigstadplassen

Transkript

1 Til: Fra: Gjøvik kommune Norconsult ved Henrik Opaker Dato Flomvurdering Sigstadplassen Bakgrunn: Gjøvik kommune skal regulere et område, Sigstadplassen, ved Biri for industriformål. I reguleringsprosessen har NVE gitt tilbakemelding om at erosjon i elva Vismunda, og muligheten for at Vismunda tar et nytt løp mot Mjøsa gjennom Sigstadplassen, må vurderes. Planområdet ligger innenfor aktsomhetsområde for flom i Mjøsa, og det er også en mindre bekk sør for planområdet. For denne bekken har Sweco tidligere gjort en flomvurdering. Norconsult har blitt bedt av Gjøvik kommune om å utrede hvorvidt Sigstadplassen er flomsikker. Det er antatt at det skal tilrettelegges for arbeidsplasser på Sigstadplassen etter omregulering, slik at bygninger her vil være i sikkerhetsklasse F2 i hht. TEK 17. Området skal dermed sikres mot flom med gjentaksintervall 200 år. Dagens situasjon: Figur 1 viser en oversikt over planområdet og nærområdet. Rett vest for planområdet renner elva Vismunda. Vismunda renner i østlig retning, før den svinger og renner nordover. N Vismunda Figur 1: Oversikt planområdets beliggenhet i Biri Vismunda er tidligere blitt sikret mot erosjon. Figur 2 viser sikringstiltakene (markert med rosa) som NVE har registrert på den aktuelle delen av Vismunda. I hele yttersvingen mot øst er det gjort sikringstiltak (Figur 3). x:\nor\oppdrag\gjøvik\517\70\ \5 arbeidsdokumenter\53 flom\notat_flomvurdering sigstadplassen.docx Side 1 av 9

2 Figur 2: Sikring langs Vismunda Figur 3: Erosjonssikring yttersving Vismunda Erosjonssikringen består av rauset, ordnet steinfylling av sprengstein. Steinstørrelsen varierer, men det er en betydelig andel større blokker. Sikringen fikk skader, som senere er blitt utbedret, i en større flom i Avstanden fra Vismunda til den vestlige yttergrensen av planområdet er omtrentlig 400 m. NGUs løsmassekart viser at området rundt Sigstadplassen består av breelvavsetninger og elveavsetninger, med et lite innslag av torv og myr som ligger delvis innenfor planområdets østre del x:\nor\oppdrag\gjøvik\517\70\ \5 arbeidsdokumenter\53 flom\notat_flomvurdering sigstadplassen.docx Side 2 av 9

3 (se Figur 4 for løsmassekart hvor også planområdet er markert). Selve planområdet domineres av breelvavsetninger. Det er et tydelig skille til elveavsetninger nord i planområdet. Figur 4: Løsmassekart Biri Planområdet ligger på omtrentlig kote Den laveste delen av planområdet, som ligger under kote 130, ligger lengst øst, nærmest Mjøsa. Den delen av planområdet som ligger høyest er den vestlige delen, nærmest Vismunda. Topp elvebredd Vismunda rett vest for planområdet ligger på ca. kote Beregninger og vurderinger: Flom i Vismunda: Norconsult vurderer det til at flomvannstanden i Vismunda ikke kan bli så høy ved 200-årsflom at vannet renner inn på planområdet. Området for hvor det ligger elveavsetning oppå breelvavsetninger (se Figur 4) viser hvor Vismunda etter istiden har rent over terrenget. Grensen for hvor det ligger elveavsetninger ligger så vidt innenfor planområdets nordre del. Vismunda har dermed ikke gått gjennom hoveddelen av planområdet, hvor overflaten er dekket av breelvavsetninger, de siste årene. Vi mener også at det ikke er sannsynlig at den nordre delen av planområdet, hvor det ligger elveavsetninger, blir rammet allerede ved en 200-årsflom. Et område i yttersvingen av Vismunda er erosjonsutsatt. I Figur 5 er det markert hvor det er mest kritisk for planområdet at erosjonen i Vismunda skjer (markert med rødt). Planområdet er omtrentlig markert med blått i samme figur, samt at veien hvor NVE er bekymret for at Vismunda kan ta, er markert med en blå pil. x:\nor\oppdrag\gjøvik\517\70\ \5 arbeidsdokumenter\53 flom\notat_flomvurdering sigstadplassen.docx Side 3 av 9

4 Figur 5: Terrengmodell med erosjonsutsatt område markert i rødt Området mellom planområdet og Vismunda er et lite høydedrag med topp på kote ca Bru Fv 330 over Vismunda ligger på omtrentlig kote 144. På grunn av høydedraget mellom planområdet og Vismunda, har Vismunda aldri rent over her. Vi mener at det er svært lite sannsynlig at Vismunda skal kunne renne over her, da må i tilfelle elveløpet og sideterrenget nedstrøms blokkeres. I og med at vannet ikke kan renne over terrenget mellom Vismunda og planområdet, må det ras og utglidninger til for at Vismunda skal kunne erodere seg i retning planområdet. Selv om yttersvingen er sikret kan det muligens skje erosjon her i en 200-årsflom, noe som kan utløse ras i bakenforliggende skråning hvis erosjonen går langt nok. Løsmassene i det aktuelle området er breelvavsetninger (riktignok uvisst til hvilket dyp), som er friksjonsmasser. I friksjonsmasser kan man få ras, men disse rasene begrenser seg normalt til den naturlige rasvinkelen til massene. Man får ikke større utglidninger i friksjonsmasser, slik som man kan få i kohesive løsmasser (som leire/kvikkleire). I og med at avstanden til planområdet er ca. 400 m, mener vi at det er usannsynlig at Vismunda kan erodere seg gjennom høydedraget i en enkelt flomhendelse (Vismunda har feltareal på omtrentlig 200 km 2, noe som tilsier relativt kort varighet på flommer). Det er også mulig at Vismunda vil kunne ta et nytt løp lenger nord for planområdet (se Figur 6). Dette vil imidlertid føre til at Vismunda renner utenom planområdet. Gitt retningen som Vismunda har inn mot det mulige erosjonspunktet, er de to nordligste av de mulige nye løpene de mest sannsynlige. x:\nor\oppdrag\gjøvik\517\70\ \5 arbeidsdokumenter\53 flom\notat_flomvurdering sigstadplassen.docx Side 4 av 9

5 Figur 6: Terrengmodell med erosjonspunkt og mulige nye løp Vismunda markert Flom i Mjøsa: Vannstandene i Mjøsa er godt dokumentert gjennom vannstandsmålinger ved NVEs målestasjon Hamar. Her er det målt vannstand kontinuerlig siden Flomvannstand i Mjøsa ved 200-årsflom er beregnet ved frekvensanalyse av måleserien fra Hamar, og vist i Tabell 1 [2]. Høyder i Tabell 1 er i NN1954. x:\nor\oppdrag\gjøvik\517\70\ \5 arbeidsdokumenter\53 flom\notat_flomvurdering sigstadplassen.docx Side 5 av 9

6 Tabell 1: Flomvannstander Mjøsa, NN1954 [2] Differansen mellom NN2000 og NN1954 er omtrentlig 20 cm ved Biri (NN2000=NN cm). For å være sikret mot 200-årsflom i Mjøsa, bør man unngå å bygge under kote 126,63 (NN2000) pluss en sikkerhetsmargin. Med såpass lang måleserie er det etter Norconsults mening ikke nødvendig med en sikkerhetsmargin større enn 0,3 m. I flomsonekartlegging for Gjøvik anbefalte NVE 0,5 m sikkerhetsmargin. Det at påslaget var såpass stort skyldes kanskje at det var stor usikkerhet i terrengnivåer den gangen (angitt +/- 0,3 m), noe som man ikke har i dag med laserdata. Sikkerhetsmarginen bør fastsettes i samråd med NVE. Det er en del av planområdet lengst øst (ca m 2 ) som ligger under kote 127. I Figur 5 som viser terrengmodell fra planområdets østre del. Her er planområdets omtrentlige avgrensning markert med blå linje, mens området under kote 127 er markert med rød linje. x:\nor\oppdrag\gjøvik\517\70\ \5 arbeidsdokumenter\53 flom\notat_flomvurdering sigstadplassen.docx Side 6 av 9

7 Figur 7: Terrengmodell fra østre del av planområdet Flom i bekk sør for planområdet: Sweco har gjort en flomvurdering for bekken som går forbi planområdets sørlige grense [2]. Vurderingen er gjort på en meget kort strekning rett forbi Biri omsorgssenter. Vurderingen er mangelfull da den ikke tar hensyn til at bekken går inn i en stikkrenne lenger nedstrøms. Hvilken dimensjon denne stikkrennen har, og dermed hvor stor vannføring som skal til før det blir oppstuvning oppstrøms er usikkert. Bekken går også lukket lenger oppstrøms under et jordbruksområde. Hva som skjer dersom denne stikkrennen under jordet går full, og vann eventuelt begynner å renne på overflaten, sier Swecos vurdering ingenting om. Figur 7 viser beliggenhet til bekken og stikkrenner, samt sannsynlig flomvei over jordbruksområdet. x:\nor\oppdrag\gjøvik\517\70\ \5 arbeidsdokumenter\53 flom\notat_flomvurdering sigstadplassen.docx Side 7 av 9

8 Innløp nedre stikkrenne Innløp øvre stikkrenne Figur 8: Bekk som renner sør for planområdet med mulig flomvei markert Vi kjenner ikke dimensjonene til de to stikkrennene som bekken renner gjennom. Vi har gjort den konservative antagelsen at stikkrennene går tette, og deretter sjekket hvor vannet vil ta veien. Ved innløpet til den øvre stikkrennen vil vannet renne videre nedstrøms på overflaten av et jorde dersom stikkrennen går tett. Vannet vil renne i retning av planområdet, som er avgrenset mot Fv 330 i sør. Fv 330 har fall i sørlig retning her. Det betyr at vannet vil følge veigrøfta sørover. I følge Statens vegvesen sitt vegkart er det ingen stikkrenner under Fv 330 som kan lede vannet inn til planområdet. Den første stikkrennen under Fv 330, hvor det er sannsynlig at vannet vil renne til, har utløp mellom Biri omsorgssenter og bekkedraget. Det er dermed sannsynlig at vannet vil renne tilbake til den samme bekken, uten å påvirke planområdet. Ved den nedre stikkrennen virker det mest sannsynlig ut fra terrengmodellen som at vannet vil følge en mindre vei sørover dersom stikkrennen går tett (Figur 9). Nedre del av planområdet ligger rett nord for stikkrennen, og er mest sannsynlig ikke utsatt dersom nedre stikkrenne går tett. x:\nor\oppdrag\gjøvik\517\70\ \5 arbeidsdokumenter\53 flom\notat_flomvurdering sigstadplassen.docx Side 8 av 9

9 Østlig del planområdet Innløp stikkrenne Figur 9: Flomvei ved tett innløp nedre stikkrenne Konklusjon: Vi er av den mening at flom i Vismunda ikke kan føre til at vann renner inn på planområdet. Vi mener også at Vismunda neppe vil kunne erodere så kraftig på en enkelt flomhendelse at den tar et nytt løp gjennom planområdet. Basert på analyse av mulige flomveier mener vi at den mindre bekken som ligger i planområdets sørlige grense ikke utgjør noen flomfare. I planområdets sørlige del er det noe areal som er flomutsatt ved 200-årsflom i Mjøsa. Dersom dette arealet skal benyttes til bygninger med personopphold, må det eventuelt gjøres tiltak (f.eks. oppfylling av terreng til nødvendig høyde). Det er forøvrig ikke vurdert om intensivt regn kan skape problemer med overvann i planområdet. Drenering av planområdet må dimensjoneres for å ta unna tilstrekkelig nedbør. Referanser: 1. NVE (2002), Flomsonekart Delprosjekt Gjøvik 2. Sweco (2017), Flomvurdering for bekk ved Biri omsorgssenter B For gjennomgang hos oppdragsgiver Henrik Opaker Carolina Frias Uribe Stine Radmann Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. x:\nor\oppdrag\gjøvik\517\70\ \5 arbeidsdokumenter\53 flom\notat_flomvurdering sigstadplassen.docx Side 9 av 9