Reguleringsplan Vuku Side 1 av 1 Vurdering av flomfare og tiltak mot flom. Planstyring AS Bomvegen Steinkjer Tittel

Transkript

1 Reguleringsplan Vuku Side 1 av 1 Bomvegen Steinkjer Tel haavard.knotten@planstyring.no Oppdr.giver AS Oppdrag Reguleringsplan Vuku Oppdrag nr Tittel VURDERING AV FLOMFARE OG TILTAK Dato MOT FLOM Rev. Kontr. 1 Innledning Reguleringsplan for Vuku omfatter et areal på ca. 20 dekar inkludert ca 48 m av RV 757 og del av kryss med RV 758. Planen legger til rette for bygging av en blanding av eneboliger, rekkehus og kombinert formål for bolig, foretning og kontor. Noe eksisterende bolig og foretningsbebyggelse inngår også i planen. Planområdet ligger mellom RV 757 og dalsida i nord. I vest begrenses planområdet av gårdsbebyggelsen på Bredeng og i øst av eiendommene gnr. 140 bnr. 2 og gnr. 139 bnr. 18. Et mindre areal mellom RV757/RV758 og Verdalselva inngår også i planområdet. Planområdet er utsatt for flom hovedsakelig fra Verdalselva. Det fins mange eksempler på at Vuku sentrum har vært utsatt for flom, og det er nødvendig med en nærmere dokumentasjon av flomfaren i planområdet. 2 Historiske flommer på stedet Vuku sentrum har vært utsatt for flom ved mange hendelser opp gjennom tida. NVE har utført flomberegning/1/ og flomsonekartlegging /2/ for Verdalselva. Her er det dokumentert flere store flommer. Den største flommen er registrert Den tilsvarer ca. 50-årsflom i vassdraget. Etter at flomsonekartet ble laget kom det en flom Ut fra bilder tatt kl. 12 denne dagen vurderes vannstanden til kt. 20,5 på vegen ved Vuku Auto. Bård Kotheim opplyser at flommen kulminerte utpå kvelden samme dag med en antatt vannstand på 0,4 m over vegbanen ved Vuku bilverkstad der vegen er lavest. For flommen er det innhentet data fra NVE s vannmålere i Grunnfossen og Dillfossen. Ut fra de målte vannføringene er denne flommen anslått til 92 % av en 100-årsflom. For en 100-årsflom er beregnet vannivå ved Vuku bilverksted ca. 20,8. Dette er ca. 0,4 m over vegbanen, noe som stemmer godt med observasjonene på stedet. Den samme sammenligning er også gjort for avløpsrenseanlegget. Nivået for en 100-årsflom er her anslått til kt. 17,5, mens observasjoner (Bård Kotheim) anslår maks vannstand her til kt. 17,3. Denne sammenligning viser at vannlinjene som er beregnet i flomsonekartprosjektet, og som er videre detaljert med lokale skisser, stemmer godt med observasjoner under flommen Dette bekrefter at anslåtte flomnivåer lokalt i området er pålitelige og kan legges til grunn for utforming av tiltak. 3 Dimensjonerende flom Bolighus, viktige offentlige veger og virksomhetsområder skal normalt dimensjoneres for en 200- årsflom. Hvis liv og helse er truet skal dimensjonerende flom være større. Ved en 200-årsflom vil vannstanden på RV 757 være maks 0,7 m. Dette gjelder uten sikkerhetstillegget på 0,5 m som er anbefalt ved bruk av flomsonekart. Dette punktet ligger imidlertid utafor planområdet og blir derfor ikke videre vurdert.

2 Reguleringsplan Vuku Side 2 av 2 Ved en 200-årsflom i Verdalselva vil flomvann fra elva kunne strømme inn i den sentrale del av planområdet. Med dagens terrengnivå vil vannet da ha en dybde på ca. 1,2 m på den laveste delen. Denne vanndybden anses å kunne true liv og helse, og ut fra dette burde dimensjonerende flom være større. Det forutsettes derimot at de laveste delene av planområdet i alle fall fylles opp så mye at liv å helse ikke trues av en 200-årsflom. Med denne begrunnelse velges 200-årsflommen som dimensjonerende. 4 Kartgrunnlag Innledningsvis presiseres at all beskrivelse og vurdering av flomfaren i området bygger på foreliggende kart. Det tas forbehold om at unøyaktigheter i kartet kan utgjøre en feilkilde, men kartet bedømmes til å være såpass godt at hovedkonklusjonene ikke påvirkes. 5 Beskrivelse av flomfare Høydeforholdene i planområdet er slik at det dannes et lokalt lavbrekk uten avløp til elva. Det laveste området ligger ca. 0,9 m under sidearealene. Dette gjør at området er utsatt for flom på flere måter. I den videre beskrivelse av flomforholdene er det gjort et tillegg i flomnivået på 0,5 m. Etter det som er nevnt under kapittel 2 representerer dette en ekstra sikkerhet. 5.1 Verdalselva Høy vannstand i Verdalselva utgjør en reell flomfare, men for at vann fra elva skal komme inn i den lave delen av planområdet må elevvannet passere en treskel som går fra nordøstre hjørne på eiendommen Bredingsberg nr. 5 (Samvirkelaget) og på skrå over vegen til nr. 12. På grunn av komplisert lokalt strømningsmønster ved innløpet mot brua oppstrøms Østnesfossen er overstrømming ved denne terskelen vanskelig å beregne nøyaktig, men det regnes som sikkert at vann fra elva vil renne over her ved en 200-årsflom. Når vannet renner over terskelen her vil vannet fylle opp planområdet og renne over RV 757 lenger vest og tilbake til elva igjen. Overløpsnivået over vegen på denne strekningen er ca. 20, 6. Nedstrøms Østnesfossen vil nivået i elva ligge ca 2 m lavere enn RV257. Flomvannet vil derfor renne over vegen og tilbake til elva, og flomnivået inne på planområdet vil ligge på ca. kt. 20,9 21,2. Det vises til tegning A001 som viser vannivået og utstrekning av flomarealet ved en 200-årsflom. 5.2 Lokal tilførsel av overvann Flom i planområdet vil også kunne oppstå ved tilførsel av vann fra småbekker i åssida mot nord. En slik hendelse vil kunne gi det samme flomnivået i planområdet. 5.3 Flom i Ekkerbekken Ekkerbekken går i kulvert D1200 mm fra et inntak nederst i Ekkerdalen og til utløp i Verdalselva ved Bredingsberg nr. 7 (bilverkstedet). Et bilde tatt under flommen viser at vannet strømmer kraftig opp av kumlokket ved nr. 30. Bård Kotheim opplyser at kulverten var tett under RV757 på dette tidspunktet. Selv om kulverten ikke skulle være tett vil det strømme vann opp av alle kumlokk og sluk som er koplet til kulverten i området under kt. 21,5. Flom i Ekkerbekken kan også oppstå ved gjentetting av innløpet. Dette betyr at Ekkerbekken vil forverre flomforholdene lokalt i alle situasjoner hvor vannstanden i elva er over ca. kt. 20. Flomvann fra Ekkerbekken vil neppe kunne nå planområdet uten at det samtidig er flom i Verdalselva. Ved samtidig flom vil bidraget fra Ekkerbekken være lite i forhold til Verdalselva. Konklusjonen blir at flom i Ekkerbekken vil ha liten betydning for planområdet, men for bebyggelsen langs kulverten vil bekken ha stor betydning for ulemper i en flomsituasjon.

3 Reguleringsplan Vuku Side 3 av 3 6 Tiltak mot flom Det må gjennomføres tiltak som kan bringe sikkerheten mot flom opp på et akseptabelt nivå. Dette kravet er absolutt. Samtidig er det også aktuelt å gjennomføre tiltak for å redusere ulemper ved flom og høyt grunnvann i området. Tiltak mot ulemper må balanseres mot kostnaden slik at det oppnås et akseptabelt kost-nytteforhold. 6.1 RV 757 og området sør for denne Riksveg 757 og krysset med RV 758 med tilhørende busslomme og gangveg vil bli berørt under flom. Vanndybden over vegbanen vil bli 0 0,4 m med stigende vanndybde nordover. Krysset med RV 758 vil bli lite berørt. Vanndybden vil føre til at RV758 vil bli stengt. Dette er ikke akseptabelt. Etter som vanndybden øker ytterligere videre mot nord har det ingen hensikt å gjennomføre tiltak mot flom på den korte strekningen innenfor planområdet. Dette problemet må finne sin løsning som en del av en plan for sikring av hele strekningen gjennom Vuku sentrum. Tomta på sørsida av RV 757 er noe utsatt. Nåværende bygning skal bestå. Ved framtidig bruk av bygningen må inngangssoner sikres slik det går an å komme trygt inn og ut av bygningen ved en vannstand på kt. 21,2. Dersom det er kjeller i dette bygget, må den i framtida ikke brukes til annet en kortvarig opphold og lagring av gjenstander som tåler vann. Eventuell kjeller må utformes og utrustes slik at den tåler nedfukting uten å ta skade og slik at den kan tørkes ut raskt og effektivt etter en flom. Kjeller må ikke ha sluk, eventuelt kan sluk utstyres med tilbakeslagssikring. Skråningen fra brua og østover vil være utsatt for erosjon ved flom. Bård Kotheim opplyser at det ikke var nevneverdig erosjon her under flommen i Ut fra dette sluttes at skråningen er sikker mot erosjon. Det er fjell i bunnen av elva på dette stedet. 6.2 Øvrig del av planområdet Den delen av planområdet som ligger nord for RV757 kan sikres mot fare og ulemper på flere måter. Alt. 1 På nordsida av RV757 langs hele planområdet fra avkjørsel til Bredeng og til avkjørsel V6 anlegges fortau med kantstein mot kjørebanen. I tillegg anlegges en lav rygg som omfatter alle avkjørsler og terrengoverflater langs vegen. Se tegning H001. I vest legges ryggen på kt. 21,2 og i øst på kote 21,6. I øst må ryggen føres sammenhengende inn mot åssida i nord. Langs vegens sørside anlegges sidegrøft med avløp til elva uten kantstein mot vegbanen. Nord for den beskrevne ryggen kan terrenget ligge slik det ligger i dag. Det må imidlertid sikres godt avløp for overvann og drensvann. Et prinsippforslag for bortledning av overflatevann og drensvann er vist på tegning nr. H001. Avløpet føres til utløp i Verdalselva i vestre ende av planområdet ved renseanlegget. På dette punktet er dimensjonerende vannspeil i elva under flom kt. 18,20. Med en hydraulisk gradient i overvannsystemet på 2,5 vil trykklinja ligge på kt. 18,90 i østre ende av planområdet. Det anbefales å legge laveste terrengpunkt på min kt. 19,4 i østenden. I vestenden kan det ligge 0,4 m lavere. Laveste golvnivå anbefales lagt min. 0,5 m over laveste terrengnivå i hele området. Dette betyr i praksis at kun den øvre husrekka i byggefeltet kan ha kjeller. De øvrige husene må bygges uten kjeller. Dersom det fins kjeller i noen av de bestående hus som skal bevares må disse behandles tilsvarende som nevnt under avsnitt 6.1. Vann fra småbekker og tilsig fra åssida i nord må føres bort gjennom det overvannssystemet som er beskrevet foran. Alt. 2 For areal sør for RV757 blir løsningen tilsvarende som for alt. 1. For det øvrige planområdet omfatter dette alternativet oppfylling til sikkert nivå.

4 Reguleringsplan Vuku Side 4 av 4 Som i alt. 1 anlegges fortau med kantstein mot kjørebanen på nordsida av RV757 langs hele planområdet fra avkjørsel til Bredeng og til avkjørsel V6. I tillegg anlegges en lav rygg som beskrevet for alt. 1. Langs vegens sørside anlegges sidegrøft med avløp til elva uten kantstein mot vegbanen. Nord for denne ryggen fylles hele planområdet opp slik at det over alt blir sammenhengende stigning min 5 mot nord. Ved denne løsningen anleggs ordinært overvannsavløp med avløp til Verdalselva fra hele planområdet. Laveste golvnivå anbefales lagt min 0,3 m over terrengnivå i hele området. Dette betyr i praksis at kun den øvre husrekka i byggefeltet kan ha kjeller. De øvrige husene må bygges uten kjeller. Dersom det fins kjeller i noen av de bestående hus som skal bevares må disse behandles tilsvarende som nevnt under avsnitt 6.1. Alt. 3 Dette alternativet omfatter senking av elvebunnen i Verdalselva ved utsprenging i området like ovafor brua over Østnesfossen. Ved en tilstrekkelig senking av elvebunnen her vil vannlinja senkes så mye at flomfare og flomulemper forsvinner for det meste av Vuku sentrum og RV 757 vil ikke få flomulemper. Før nødvendig senking kan beregnes må elvebunnen måles opp. Anslagsvis vil det dreie seg om 0,75 1,5 m senking av terskelen. Ved dette alternativ vil det ikke være behov for tiltak i planområdet. Lavest golv i området kan legges på kt. 19,90. Dette betyr i praksis at kun den øvre husrekka i byggefeltet kan ha kjeller. De øvrige husene må bygges uten kjeller. Dersom det fins kjeller i noen av de bestående hus som skal bevares må disse behandles tilsvarende som nevnt under avsnitt VA-anlegg og flom Når det gjelder overvannssystem vises til beskrivelse foran. Vannledninger i området kan bygges uten spesielle hensyn til flom. 2 m dype kummer vil normalt være fri for flomvann. Om kummene skulle fylles med flomvann vil dette ikke påvirke forsyningssikkerhet eller kvalitet på forsyningsvannet. Det må unngås å legge vannledninger og kummer slik at anlegget kan være utsatt for erosjon. Spillvannssystemet i planområdet vil være utsatt for oppstuving ved flom i elva. Hele spillvannssystemet vil da stå under trykk med ei trykklinje som beskrevet under avsnitt 6.1 alt. 1. Dette forholdet vil være likt for alle alternativer. Med de restriksjoner som er beskrevet for golvnivå vil nye bygninger ha tilfredsstillende sikkerhet mot tilbaksstuving fra spillvannsledningen. For å unngå uakseptabel forurensing må ingen nye kumlokk plasseres på arealer som oversvømmes av flomvann ved en 20-årsflom. Dette betyr min lokkote 20,2 oppstrøms Østnesfossen og min 18,20 nedstrøms fossen. 8 Valg av alternativ for flomsikring Alternativ 1 vil ha lavest anleggskostnad. Tiltaket vil kreve noe ekstra oppfylling. Totalt massebehov er anslått til m 3. Prisen for denne oppfylling er svært avhengig av transportlengde. Det vil dreie seg om tusen kroner. For øvrig innebærer denne løsningen ingen spesielle kostnader eller andre ulemper verken ved anlegg eller framtidig drift. Alternativ 2 er en dyrere variant av alt. 1. Det vil gå med betydelig mer fyllmasse, anslagsvis m 3. Dette alternativet vil medføre et noen enklere overvannssystem, men dette betyr lite for kostnadene. For øvrig har dette alternativet ingen spesielle fordeler.

5 Reguleringsplan Vuku Side 5 av 5 Alternativ 3 betyr at alle flomulemper for hele Vuku sentrum kan bli vesentlig redusert. RV 757 vil bli trygg i alle situasjoner. Det kan bli noe flomulemper rundt Vuku bilverksted og ved fotballbanen, men graden av disse vil være avhengig av graden av senking av elvebunnen. Arbeidet vil omfatte noe sprenging av fjell i elvebunnen. Det meste av dette arbeidet kan foregå uten vannulemper om arbeidet utføres i perioder med lav vannføring om vinteren eller om sommeren. Før det kan beregnes kostnad for dette arbeidet må elvebunnen måles opp, og det må utføres en hydraulisk beregning av strømningen over terskelen ved brua. Det er antatt en kostnad for dette arbeidet på 0,8 1,8 mil. kr. Dette tiltaket vil berøre allmenne interesser. Virkningen for disse interesser må utredes og tiltaket må behandles i samsvar med gjeldende lovverk og forskrifter. Ved gjennomføring og finansiering av dette tiltaket kan det være aktuelt å samarbeide med NVE. Valg av alternativ Isolert sett for planområdet anbefales alt. 1. For øvrig anbefales å utrede alternativ 3 videre for å klarlegge alle konsekvenser. Henvisninger /1/ Flomberegning for Verdalselv NVE 17/2002 /2/ Flomsonekart Delprosjekt Verdalsøra NVE 1/2004