NOTAT Vurdering av flomutredning for Nodeland

Transkript

1 Oppdragsgiver: Songdalen kommune Oppdragsnavn: Vurdering av flomutredning - Nodeland Oppdragsnummer: Utarbeidet av: Åsta Gurandsrud Hestad Oppdragsleder: Åsta Gurandsrud Hestad Tilgjengelighet: Åpen Vurdering av flomutredning for Nodeland 1. INNLEDNING FLOMFORHOLD Flom i Songdalselva oktober Flomberegninger Flomsonekart TERRENG OG ELVEGEOMETRI OVERVANNSHÅNDTERING Avrenning og overvannsmengde Løsninger for håndtering av overvann MYNDIGHETSKRAV OG RETNINGSLINJER SOM HAR TRÅDT I KRAFT ETTER Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) Statlige planretningslinjer for klimaog energiplanlegging og klimatilpasning KONKLUSJON...10 side 1 av 11

2 1. INNLEDNING I 2015 utførte Asplan Viak en utredning av flomforhold i Nodeland sentrum på oppdrag fra Songdalen kommune. Utredningen ble gjort i forbindelse med vurdering av muligheter for å fylle opp området Storeneset for utnyttelse til boligområder. Det ble utført en vannlinjeberegning og generert flomsonekart. Det ble benyttet flomstørrelser beregnet av NVE i 2002, i forbindelse med flomsonekartlegging langs Songdalselva i Det ble vurdert at det ikke hadde skjedd store endringer i flomforhold mellom 2003 og 2014, og at flomstørrelser beregnet i 2002 kunne benyttes videre. I oktober 2017 inntraff en stor flom i Songdalselva. Dataserien ved NVEs målestasjon er oppdatert med data fra flomhendelsen. Dette notatet inneholder en vurdering av om beregninger og utredning utført i 2015 fortsatt er gjeldende. Figur 1 Nedbørfeltet til Songdalselva ved Nodeland. side 2 av 11

3 2. FLOMFORHOLD 2.1. Flom i Songdalselva oktober 2017 I oktober 2017, var det en stor flom i Songdalselva. Maksimal vannføring ble av NVE målt til å være 194 m³/s. Største registrerte døgnmiddelverdi ved målestasjonen Søgne var 161,9 m³/s. Flere hus i Nodeland sentrum ble oversvømt. Noen av husene er vist på bilder i Figur 2-Figur 3. Figur 2 Gamle Kirkeveg 37 under flommen i oktober 2017 (Foto: Songedalen kommune). Figur 3 Nye Kirkeveg 10 og 16 under flommen i oktober 2017 (Foto: Songedalen kommune). side 3 av 11

4 Flomsonekart for 10-årsflom (Figur 4) viser at husene i Nye Kirkeveg 10 og Gamle Kirkevei 37 er innenfor flomsonen, men huset i Nye Kirkeveg 16 er utenfor ved 10-årsflom. Under flommen i oktober 2017, var alle tre husene oversvømmet. Flomsonekart for 100-årsflom, viser at alle tre husene vil være oversvømmet ved 100-årsflom. Største registrerte døgnmiddelverdi ved målestasjonen Søgne var 161,9 m³/s. Flomfrekvensanalyse på den oppdaterte dataserien for målestasjon Søgne, viser at flommen i Songdalselva i oktober 2017 var i nærheten av 50-årsflom, se Figur 6. Beregnede flomvannstander for ulike gjentaksintervall er vist i Tabell 1. Planområdet er mellom profil 55 og profil 56. Nye Kirkeveg 16 Nye Kirkeveg 10 Gamle Kirkeveg 37 Figur 4 Flomsone for Nodeland sentrum, 10-årsflom (Kilde: Stokseth og Øydvin, 2003). side 4 av 11

5 Nye Kirkeveg 16 Nye Kirkeveg 10 Gamle Kirkeveg 37 Figur 5 Flomsone for Nodeland sentrum, 100-årsflom side 5 av 11

6 Tabell 1 Beregnede flomvannstander i Songdalselva. Planområdet er mellom profil 55 og profil 56. (Kilde: Stokseth og Øydvin, 2003) Flomberegninger Det ble gjort forberegninger for Søgneelva i forbindelse med utarbeidelse av flomsonekart. I Asplan Viak sin utreding fra 2015, ble det vurdert at det ikke hadde skjedd store endringer i flomforhold mellom 2003 og 2014, og at flomstørrelser beregnet i 2002 kunne benyttes videre. I april 2017 gjorde NVE en vurdering av grunnlaget for flomberegningen, og kom til tilsvarende konklusjon. Denne vurderingen ble gjort før den stor flommen i vassdraget i oktober Under flommen i 2017, ble det gjort vannføringsmålinger. Dataserien og vannføringskurven for målestasjon Søgne ble oppdatert. For å se om flommen har innvirkning på flomverdiene for målestasjonen, er det gjort en flomfrekvensanalyse for dataserien fra Flomfrekvensanalysen viser at det er minimal endring i spesifikk middelflom og vekstfaktor med oppdatert dataserie som inkluderer flommen i oktober side 6 av 11

7 Figur 6 Flomfrekvensanalyse for Søgne for perioden side 7 av 11

8 Tabell 2 Sammenligning av flomverdier, Søgne Flomverdier ved Søgne Beregnet av NVE, 2002 Beregnet fra dataserie tom Q målt under flom Middelflom, Q M (m³/s) 82,1 83,6 - Spesifikk middelflom, q M (l/(s*km²)) Q 200 /Q M 2,4 2,3 - Q 200 (m³/s), døgn 197,0 193,8 - Q mom /Q døgn 1,3 1,3 - Q 200, mom (m³/s) ,9 - Q flom (m³/s), døgn ,9* Q mom /Q døgn - - 1,16 Q flom, mom (m³/s) ,0 *Døgnmiddleverdi fra dataserie for samme døgn som vannføringsmålingen ble utført 2.3. Flomsonekart Det er ikke gjort oppdateringer av flomsonekartene. Flomsonekartene fra 2003 er fortsatt gjeldende. Det er disse som vises i NVE Atlas. 100-årsflom, 200-års-flom og 1000-årsflom. NVE har ikke beregnet flomsone for 200-årsflom med klimatillegg. NVE har utarbeidet en rapport der det gis anbefalinger for (Lawrence, 2016). For Songdalselva er det anbefalt et klimapåslag på flomsonekartene på 20%, se Tabell 3 og Figur 7. Tabell 3 Anbefalte klimapåslag for flomsonekart (Kilde: Lawrence, 2016). side 8 av 11

9 Figur 7 Forventet endring i 200-årsflom frem mot 2100 (Kilde: Lawrence, 2016). 3. TERRENG OG ELVEGEOMETRI Den hydrauliske modellen som ble brukt i utredningen i 2015 ble basert på tverrprofiler fra Songdalselva målt inn av NVE i 2003, og en terrengmodell basert på digitale kartdata og flyfoto. Songdalselva er en meandrerende elv med en god del erosjon og massetransport. Dette betyr at det stadig skjer mindre endringer i elveløpet og elvegeometrien. Disse endringene er imidlertid ikke så store at de gir merkbare utslag i beregning av vannlinjer. Det er ikke observert eller registrert at terrenget i/langs elva ble vesentlig endret under flommen i Terrengmodellen som ble benyttet i vannlinjeberegningen fra 2015 vurderes fortsatt å være gjeldene. Ved bruk av flomsonekart skal det benyttes anbefalt sikkerhetsmargin for å fastsette flomsikkert nivå. Sikkerhetsmarginen ivaretar usikkerhet knyttet til flomstørrelser og elvegeometri. side 9 av 11

10 4. OVERVANNSHÅNDTERING 4.1. Avrenning og overvannsmengde Det har ikke skjedd endringer som påvirker beregning av avrenning og overvannsmengder Løsninger for håndtering av overvann Håndtering av overvann i rør under bakken har gjort byer og tettsteder sårbare for flom og oversvømmelser. Utfordringene knyttet til overvann forventes å øke fremover som følge av klimaendringer, fortetting og skjerpede krav for vannkvalitet i vassdragene våre. For å imøtekomme dagens og fremtiden utfordringer, anbefaler Norsk Vann at tre-trinnsstrategien for overvannshåndtering legges til grunn (Norsk Vann, 2008). Denne strategien er omtalt i Asplan Viak sin utredning fra Strategien legger rammene for hvordan en kan oppnå både klimatilpasning og rene vassdrag, i tillegg til andre verdier som utnyttelse av overvann som ressurs, biologisk mangfold og estetiske kvaliteter. Høsten 2018 kom det nye statlige retningslinjer for klimaplanlegging, energiplanlegging og klimatilpasning som stiller krav til bruk av åpne og naturbaserte løsninger for håndtering av overvann, se kapittel MYNDIGHETSKRAV OG RETNINGSLINJER SOM HAR TRÅDT I KRAFT ETTER Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) Ny byggteknisk forskrift (Tek 17) trådte i kraft Forskriften stiller krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger. Disse kravene var også omtalt i Byggteknisk forskrift fra 2010 (Tek 10). Det er ingen endringer fra Tek 10 til Tek 17 når det gjelder disse kravene Statlige planretningslinjer for klimaog energiplanlegging og klimatilpasning Høsten 2018 kom det nye statlige retningslinjer for klimaplanlegging, energiplanlegging og klimatilpasning. Retningslinjene slår fast at arealer som vurderes tatt i bruk til utbyggingsformål i kommune- og reguleringsplaner bør vurderes for farer, som for eksempel flom og skred, og påvirkning på nedenforliggende arealer. Ved planlegging av nye områder for utbygging, fortetting eller transformasjon, skal det vurderes hvordan hensynet til et endret klima kan ivaretas. Det bør legges vekt på gode helhetlige løsninger og ivaretakelse av økosystemer og arealbruk med betydning for klimatilpasning. Det skal tas hensyn til behovet for åpne vannveier, overordnede blågrønne strukturer, og forsvarlig overvannshåndtering. Bevaring, restaurering eller etablering av naturbaserte løsninger (slik som eksisterende våtmarker og naturlige bekker eller nye grønne tak og vegger, kunstige bekker og basseng mv.) bør vurderes. Dersom andre løsninger velges, skal det begrunnes hvorfor naturbaserte løsninger er valgt bort (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2018). 6. KONKLUSJON Det er vurdert at det ikke har skjedd vesentlige endringer i flomforhold, elvegeometri eller terrengforhold siden det ble utført flomutredning for Nodeland sentrum i Det er heller ikke kommet vesentlige endringer i myndighetskrav og retningslinjer som medfører behov for nye utredninger. Flomutredingen fra 2015 kan derfor benyttes i videre arbeid med utvikling av Nodeland sentrum. side 10 av 11

11 KILDER Asplan Viak (2015): Asplan Viak AS. Nodeland sentrum Flomutredning og overvannshåndtering. Rapport Holmqvist (2002): Erik Holmqvist. Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Søgneelva. NVE-dokument 16/2002. Norges vassdrags og energidirektorat. Justisdepartementet. (8/2018): Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift). 2018, august. Hentet fra Lovdata: Justisdepartementet (10/2018): Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven). 2018, Hentet fra Lovdata: Klima- og miljødepartementet (2015): NOU 2015:16 «Overvann i byer og tettsteder». Oslo: Klima- og miljødepartementet. Kommunal og moderniseringsdepartementet (2018). Statlige planretningslinjer for klimaog energiplanlegging og klimatilpasning. 2018, Hentet fra Lovdata: Lawrence, D. (2016): Deborah Lawrence. Klimaendring og framtidige flommer i Norge - NVE rapport 81/2016. Norges vassdrags og energidirektorat. Norsk klimaservicesenter (2017): Klimaprofil Agder. Oslo: Norsk klimaservicesenter. Norsk Vann (2008): Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering. Norsk Vann Rapport, 162/2008. Stokseth og Øydvin (2003): Siri Stokseth og Eli K. Øydvin. Flomsonekart. Delprosjekt Søgne. Flomsonekart 5/2003. Norges vassdrags og energidirektorat. Databaser og muntlige kilder: NVE Atlas, NEVINA Erik Holmqvist, NVE Eirik Traa, NVE Svein Arne Gjerstad, NVE Nytt dokument ÅGH ØT VERSJON DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KS side 11 av 11