PROSJEKTLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Sølvi Amland KVALITETSKONTROLLERT AV. Kjetil Sandsbråten

Transkript

1 KUNDE / PROSJEKT Gjøvik kommune. Biri omsorgssenter - Reguleringsplan PROSJEKTLEDER Einar Rørvik DATO PROSJEKTNUMMER REVIDERT : lagt inn informasjon om planlagt bro OPPRETTET AV Sølvi Amland KVALITETSKONTROLLERT AV Kjetil Sandsbråten REV. DATO DATO Flomvurdering for bekk ved Biri omsorgssenter I forbindelse med reguleringsplan for Biri omsorgssenter i Gjøvik kommune, er det gjort en hydrologisk vurdering for bekk som renner gjennom området (figur 1). Bekken går i lukket kulvert på vestsiden av Birivegen, før den renner åpent østover mot Paradisvegen. Bekken tilhører vassdraget Vorma-Lågen, og har et nedbørfelt med areal lik 1.5 km 2 (Figur 2). Byggverk for særlig sårbare grupper av befolkningen, for eksempel sykehjem eller lignende er innunder sikkerhetsklasse F3 i TEK Bygg i sikkerhetsklasse F3 skal sikres mot en 1000-årsflom. Det skal vurderes om Biri omsorgssenter kan bli berørt av flomsonen til bekk på vestsiden ved en 1000-årsflom. Beregning av 1000-årsflom Ved beregning av flomstørrelse er det tre metodikker som er mest brukt: - Nasjonalt formelverk (NIFS). Dette er et formelverk som er utviklet for nedbørfelt mindre enn 50 km 2 - Rasjonell metode. Formelverk utviklet av Statens Vegvesen, hvor NVE anbefaler å benytte dette for mikrofelt (A = 0.2 til 0.4 km 2 ) - Flomfrekvensanalyse. Dette er en ekstremverdianalyse av innmålte flomvannføringer for nærliggende vannmerker. I dette tilfellet har nedbørfeltet et areal på 1.5 km 2, det er valgt å benytte NIFSs nasjonale formelverk for beregning av flomvannføringen. Nedbørfeltet er vist i figur 2, og nedbørfeltets feltparametere er vist i tabell 1. 1 (9) S w e co Drammensveien 260 NO-0212 Oslo, Norge Telefon S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Oslo S ø l vi A ml an d Hydrolog, Miljørådgivning Mobil Solvi.Amland@sweco.no

2 Figur 1 Bekkestrekning som renner forbi Biri omsorgssenter. Biri omsorgssenter er markert med rød sirkel 2 (9)

3 Figur 2 Nedbørfelt for bekk gjennom reguleringsområde ved Biri omsorgssenter 3 (9)

4 Tabell 1 Feltparametere for nedbørfeltet Feltparametere, nedbørfelt (km 2 ) Areal, A (km 2 ) 1.5 Middelvannføring, QM (l/s pr. km 2 ) 11.2 Effektiv sjøprosent, Ase (%) 0.0 Beregnet Q1000 for bekk som passerer Biri omsorgssenter er 2.2 m 3 /s med et 95% konfidensintervall mellom 1.0 m 3 /s og 4.9 m 3 /s. På grunn av usikkerheten i beregningene og et klima i endring er det anbefalt å legge til 40% klimapåslag på beregnet 1000-årsflom. Beregnet 1000-årsflom inkludert klimapåslag er lik 3.1 m 3 /s. Beregning av vannstandsstigning ved 1000-årsflom Det er mottatt FKB data med 1 meters koter for den aktuelle strekningen. Tverrprofilene er hentet ut fra ArcMap, hvor det er laget en terrengmodell av mottatt FKB data med 1 meters kote. Disse viser at det er 6 meter fra laveste innmålte punkt og opp til bygningene som ligger helt langs kanten av skråningen. Figur 3 viser deler av modellert bekkestrekning langs Biri omsorgssenter. Strekningen på elven som renner gjennom reguleringsområdet er 294 meter, med en helning på 0.04 m/m. Det er altså et relativt bratt terreng, hvor elven som renner gjennom området ligger 6 meter lavere enn bygningene over. Bredden på elveløpet er ca. 5 meter. Det er tatt ut noen tverrprofiler fra ArcMap, basert på mottatt FKB data med 1 meters koter. Ved bruk av Hydraulic Toolbox er informasjon om elvetrauets helning, bredde og ruhet lagt inn. Dette gir en omtrentlig vannstandsstigning for et gitt tverrprofil. Det er en større usikkerhet knyttet til denne beregningen, men det gir en indikasjon på hvorvidt bygningene langs denne strekningen blir berørt av flomsonen ved en 200-årsflom. Resultatene er vist i tabell 2. 4 (9)

5 Figur 3 Deler av bekkestrekningen langs Biri omsorgssenter 5 (9)

6 Profile Tverrprofil, Graph m.o.h. vs Title m Profile Graph Subtitle Figur 4 Tverrprofil ved Biri omsorgssenter Tabell 2 gir en oppsummering av input i Hydraulic Toolbox, samt beregnet vannstand. Tabell 2 Beregnet vannstand i tverrprofil med bruk av Hydraulic Toolbox Parametere, Hydraulic Toolbox Helning, sidekanter 1:2 Bredde, kanal (m) 5.0 Helning, kanal (m/m) årsflom inkl. 40% klimapåslag (m 3 /s) 3.1 Vannstand i tverrprofil (m) 0.32 For beregnede vannmengder ved en 1000-årsflom, gir Hydraulic Toolbox en vannstandsstigning på 32 cm. Gangbro Det skal bygges en gangbro over bekkedraget, plassering av bro er vist i figuren under. Statens vegvesens håndbok «N400 Bruprosjektering» beskriver at broer skal utformes slik at det er minimum 0.5 meter klaring mot overbygningen ved beregnet vannstand for 200-årsflom. 6 (9)

7 Figur 5 Plassering av gangbro Figuren under viser tverrprofil ved gangbro, hvor vannstanden ved en 1000-årsflom med 40% klimapåslag er markert i blått. Dette viser at det er vannstanden ved en 1000-årsflom med 40% klimapåslag er lik kote , mens topp elvekant har kote 143. Dersom underkant bro ligger over kote oppfyller dette kravene til SVVs håndbok. 7 (9)

8 Figur 6 Tverrprofil over bekk ved planlagt bro Oppsummering/konklusjon Beregningene viser at Biri omsorgssenter ikke vil bli berørt av flomsonen ved en 1000-årsflom. Elven renner inn i en kulvert ved Sigstadplassen, dersom denne kulverten har for liten kapasitet eller blir tettet igjen ved en flomsituasjon vil dette kunne føre til en ytterligere vannstandsstigning. Det er vurdert om en flom i Mjøsa kan ha en oppstuvende effekt på flomvannet i bekk, dersom flommene inntreffer på samme tid. Fra NVEs rapport nr. 3/2005: «Flomsonekart Delprosjekt Hamar» er beregnet vannstand i Mjøsa under en 500-årsflom beregnet til (NN2000), det anbefales i å legge til 50 cm for økt vannstand som følge av bølger. En vannstandsstigning i Mjøsa kan ha en liten innvirkning på vannstanden i bekk, men i dette tilfellet er det ikke av betydning. Dersom underkant for planlagt bro ligger over kote oppfyller dette kravene til SVVs håndbok. 8 (9)

9 Referanser Dir. for byggkvalitet, Veiledning om tekniske krav til byggverk. Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning. Ikraftsettelse 1. Juli NVE, Flomsonekart Delprosjekt Hamar. 9 (9)