OMREGULERING AV OMRÅDET LANGS NY FV-250, DOKKA SENTRUM, MENGDEBEREGNING OG HÅNDTERING AV OVERVANN

Transkript

1 Oppdragsgiver: Areal + AS Oppdrag: Overvannsløsninger for omregulert område ved FV- 250, Dokka Del: Dato: Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: OMREGULERING AV OMRÅDET LANGS NY FV-250, DOKKA SENTRUM, MENGDEBEREGNING OG HÅNDTERING AV OVERVANN INNHOLD 1 Innledning Overvannsberegninger Planområdet Grunnforhold Arealoversikt Nedbør og avrenning Overvannsmengder Bekken og flom Konklusjon og anbefaling INNLEDNING Det er behov for valg av overvannsløsning knyttet til omregulering av området langs ny FV- 250, Dokka sentrum. I planarbeidet forventes det av kommunen at det skal vises til beregninger av mengder overvann og hvordan en tenker dette fordelt mellom tre mulige avrenningsmuligheter. Kommunen har opplyst at de tre mulige avrenningsmulighetene er: ledningsnett til bekk påslipp til offentlige overvannsrør, utledning til grøft (langs Fv-250 med stikkrenne ut i Døhlsveita). Det skal også vurderes behovet for flomveger og eventuelt avlastningsbasseng. Utbygger ønsker at det meste av overvannet føres direkte til bekken, ettersom det meste i dag har avrenning dit. Dette også på bakgrunn av utbygger mener at dette er den enkleste og også billigste løsningen. De ser for seg en kombinasjon av naturlig avrenning og kummer / rør. Asplan Viak AS - asplanviak.no

2 På oppdrag fra Areal+ as v/eirik Lindgaard har Asplan Viak utført beregninger av mengden av overvannet som skal føres til bekk. Overvannsmengden vil være grunnlag for dimensjonering av overvannsrørene. I oppdraget inngår også vurdering/beregning av bekkens kapasitet for mottak av overvann uten at dette medfører flom og skader som følge av dette. 2 OVERVANNSBEREGNINGER Mengde overvann beregnet på grunnlag av IVF-kurven (fig 5), areal og arealtype. Valg av overvannsløsning gjøres på grunnlag av tilført vannmengde, muligheter for fordrøyning og resipientkapasitet (infiltrasjon, bekk, overvannsledning etc.). 2.1 Planområdet Figur 1 viser oversiktskart over Dokka, med pil mot planområdet, og et kart som viser planavgrensning. Figur 2 og 3 viser planområdet i mer detalj med profilsnitt (fig 4). Midt i planområdet er det en grøntsone med bekken der overvannet eventuelt kan ledes. Figur 1:Lokalisering av planområdet Omregulering av området langs ny FV-250, Dokka sentrum, Mengdeberegning og håndtering av overvann 2

3 Figur 2A: Planområdet i detalj/situasjonskart (M 1:500 på A2) Omregulering av området langs ny FV-250, Dokka sentrum, Mengdeberegning og håndtering av overvann 3

4 Figur 3B: Planområdet i detalj/situasjonskart med plangrenser og arealebruk Omregulering av området langs ny FV-250, Dokka sentrum, Mengdeberegning og håndtering av overvann 4

5 Figur 4:Planområde med plassering av snitt (fig. 4 Figur 5:Profilsnitt over planområdet Omregulering av området langs ny FV-250, Dokka sentrum, Mengdeberegning og håndtering av overvann 5

6 Kartet med profilene A-C er oppdatert i forhold til siste versjon av planen, der det også er lagt inn prosjekterte veghøyder på fylkesvegen, og en del kotelinjer i området. Det er vanskelig å få til en pålitelig terrengmodell, der terrenget er så flatt og det er litt ymse grunnlag fra 8-9 år tilbake. Planområdet skal fylles opp til kote 150,7 som er anbefalt flomsikkert nivå (foreløpig flomsonekart, NVE). Hver vertikalstrek på snittene er 2 m, så oppfyllingen blir ca. 0,5 1,5 m på området. På snittene er tegnet inn grøfter ved den av den prosjekterte vegen Fv 250. Grøftene er ca. 90 cm dype, med helning 1: Grunnforhold Det er ikke foretatt grunnundersøkelser innenfor tomteområdet, men vi har innhentet tilgjengelig informasjon fra kommunen og andre lokalkjente fagpersoner og i forbindelse med pågående gravearbeider langs FV 250. Løsmassekart er vist på fig 5. Svein Solberg i VIANOVA viser til Statens vegvesens graveregister som grunnlag for prosjektering av ny FV 250. Det viser i hovedsak undergrunn av T-2 masser av grus/sand, men med lommer med vesentlig dårligere masser type T-3 eller T-4. Bjørn Gladbakke i SBG Byggprosjekt AS på Dokka, sier området har svært gunstige fundamenteringsforhold, dvs. stabile grove masser med lite finstoff. Arne Edgar Rosenberg i Nordre Land kommune viser til tidligere arbeider i området generelt som viser at grunnen består av sand og grovere materiale. Grunnvannsnivå fluktuerer med Dølsveita og Dokka-elva og kan ligge grunt i flomperioder. Dokkavassdraget er regulert og flommer er mindre og sjeldnere enn tidligere. På den annen side kan klimaendringer føre til økte ekstremsituasjoner. Dokka Entreprenør v/henry Ringvoll har pågående graving langs nye FV 250 og har gravd ned VA-ledning langs hele strekket. Gravingen viser at det er steinrik, grusig sand uten finstoff langs hele traseen (fig 6). Grunnvannet fluktuerer med elva, dvs. Døhlsveita og lå på ca. 2 m dyp i høst (2012). I den perioden gikk elva stor med høy vannstand. I vinter har det vært ca. 2,5 m til grunnvann og nivået i Døhlsveita har da også ligget lavere i denne perioden. Det er tatt masseprøver i tre punkter langs planlagt fylkesveg, dvs. langs nordlig avgrensning av området. Foto fra punktene med kornfordelingsanalyser er vist på figur 7-9. Prøvene er tatt fra ca. 1 1,5 m dyp under terreng og tørrsiktet (kornfordeling etter geoteknisk skala). Dette gir grunnlag for beregning av infiltrasjonskapasitet og muligheten for infiltrasjon av overvann innenfor området. Omregulering av området langs ny FV-250, Dokka sentrum, Mengdeberegning og håndtering av overvann 6

7 Figur 6: Løsmassekart viser fluviale masser (gult) i hele det aktuelle området. Sonderboring (rød stjerne) viser 8 m med sand.( Bekken, som går på fluvial sand (gult) er vist med blått Figur 7: Snitt i løsmassene langs ny FV 250 (Henry T. Ringvold, Dokka Entreprenør as) Omregulering av området langs ny FV-250, Dokka sentrum, Mengdeberegning og håndtering av overvann 7

8 Figur 8: Prøvepunkt 1 med kornfordeling Omregulering av området langs ny FV-250, Dokka sentrum, Mengdeberegning og håndtering av overvann 8

9 Figur 9:Prøvepunkt 2 med kornfordeling Omregulering av området langs ny FV-250, Dokka sentrum, Mengdeberegning og håndtering av overvann 9

10 Figur 10: Prøvepunkt 3 med kornfordeling Omregulering av området langs ny FV-250, Dokka sentrum, Mengdeberegning og håndtering av overvann 10

11 2.3 Arealoversikt Arealoversikt er mottatt fra Siv. Ark. Kjell Haug. Anderssen + Fremming AS BYGG BYGG 1 + BYGG BYGG 6 BYGG 7 TOTALT: ASFALT ASFALT 1 ASFALT 2 ASFALT 3 ASFALT 4 ASFALT 5 ASFALT 6 ASFALT 7 TOTALT: GRØNTANLEGG. GRØNT GRØNT GRØNT TOTALT: kvm kvm. 950 kvm kvm kvm kvm 4255 kvm kvm kvm. 845 kvm. 790 kvm. 269 kvm kvm. 468 kvm. inkl. bekk. 420 kvm. inkl. bekk. 218 kvm kvm. 2.4 Nedbør og avrenning Det foreligger ikke IVF-kurver for nedbør for Dokka-området og nærmeste målestasjon for dette er Sogstad i Gjøvik ( Denne kan modifiseres på grunnlag av sammenligninger mellom målestasjon Sogstad og målestasjon. Normalnedbør for Sogstad (Gjøvik) er 682 mm/år og for Dokka (Odnes) er normalnedbøren 712 mm/år. Forskjellen er såpass liten at det ikke er grunnlag for å modifisere IVF-kurven for Gjøvik og denne kan brukes også for Dokka-området. 2.5 Overvannsmengder Mengden overvann fra området er vist i tabell 1 og beregnet ut fra IVF-kurven for 50 års gjentaksintervall. Bruk av nedbørskurver for 100 eller 200 års gjentak ville ikke gi store økninger i volumene overvann. Beregnet avrenning til utløpspunkt eller magasin for området forutsetter at det er neglisjerbar konsentrasjonstid (tilrenningstid). Det er korte avstander i feltet og antatt liten magasinering i lokalt system for overvannstransport (takrenner, overvannsrør og kummer). Tabell 1 viser volum overvann for ulike tidslengder etter start ekstremnedbør (50-års flom) og avrenning i snitt i l/s fra området for samme tidsperiode. Omregulering av området langs ny FV-250, Dokka sentrum, Mengdeberegning og håndtering av overvann 11

12 Figur 11: IVF-kurve for Sogstad i Gjøvik Tabell 1: Avrenning fra tomteområdet Tid (min) IVF (l/s*ha) Total volum avrenning (m3) Avrenning i l/s (snitt) , , , , , , , , , , , , , , , ,7 51 Omregulering av området langs ny FV-250, Dokka sentrum, Mengdeberegning og håndtering av overvann 12

13 3 BEKKEN OG FLOM Det er behov for en vurdering/beregning av bekkens kapasitet for mottak av overvann fra området uten at dette medfører flom og skader som følge av dette. På oppstartsmøte med kommunen kom det fram at det ikke har vært noe problem med flom i bekken tidligere. Dersom overvann fra planområdet ledes til bekken er den nye situasjonen som er interessant og må vurderes. Reguleringsområdet og bekken er vist på figur 11. Arne Edgar Rosenberg i Nordre Land kommune kan opplyse om følgende: Bekken er tidligere gravd ut og kanalisert. Den fluktuerer også med elva og kan være helt tørr men reagere relativt hurtig på lokal nedbør i nedbørfeltet. Det er behov for fjerning av sedimentert materiale oppstrøms aktuelt planområde med ujevne års mellomrom (etter behov). Det er en kulvert under vegbru nedstrøms området som er dimensjonert for bekken og som nok er «flaskehalsen» i bekkeløpet. Bekkens nedbørfelt er vist på figur 12. Bekkens nedbørfelt er på i størrelsesorden 3*1 km, dvs. ca. 3 km 2. Avrenningen for området ligger i snitt på i størrelsesorden 14 l/s per km 2. Gjennomsnittlig avrenning er ut fra det i størrelsesorden 42 l/s. Flomavrenningen vil være mange ganger større. Total årsavrenning er i størrelsesorden 1,3 mill m 3. Total årsavrenning fra planområdet vil være i størrelsesorden m 3. Årsavrenningen fra planområdet utgjør i størrelsesorden 1 % av total avrenning for bekken. I NVEs innspill til planarbeidet er bl.a. følgende forhold kommentert: Flomsikker høyde innenfor planområdet er ifølge NVEs foreløpige flomsonekart for Dokka 150,2 moh + en anbefalt sikkerhetsmargin på 0,5 meter. Sikkerhet mot en 200-års flom må være dokumentert i planen, jf TEK Tilstrekkelig sikkerhet mot flom (jf TEK10) må også være dokumentert for bekken innenfor planområdet. Sikring og dimensjonering av bekken må ta høyde for vannføringer i Døhlsveita. Dette har sammenheng med faren for tilbakeslag og oppstuving. Byggegrense langs mindre vassdrag uten vannføringsdata/vannhøyder anbefaler vi at skal være minimum 20 meter på hver siden av vassdraget, jf våre retningslinjer 2/2011 (se ). Har man vannføringsdata/vannhøyder for bekken er det nødvendigvis ikke bare bredden på belte langs bekken som er avgjørende for flomsikkerheten. Høydeforskjellene vil naturlig nok være avgjørende. Tiltak som konsentrerer løpet vil være med på å hindre kjøving/isgang. Vi er ikke kjent med hvilken status bekken har i dag. Vannføringsdata/vannhøyder vil danne grunnlaget for dimensjonering av løpet, jf sikkerhetskravet i TEK10 og vassdragstekniske forhold (jf vannressurslovens 8, 18 og 20). Det hviler på tiltakshaver å framskaffe dette. Alternativt kan det generelle sikkerhetskravet i våre retningslinjer 2/2011 benyttes (se over). Videre må vurderinger av miljøforhold i og langs bekken fremgå av planen, samt hvilke effekter planlagte tiltak kan få for disse verdiene. Fareområder for flom skal avmerkes som hensynssone flom (jf pbl 12-6) og tilknyttes bestemmelser (jf pbl 12-7) som ivaretar det hensynet sona er ment å vise. Omregulering av området langs ny FV-250, Dokka sentrum, Mengdeberegning og håndtering av overvann 13

14 NVE kan fremme innsigelse til planen dersom tilstrekkelig sikkerhet mot flom ikke er dokumentert, eller at vassdragstekniske forhold og konsekvenser for miljøet ikke er tilfredsstillende ivaretatt, slik at en vurdering i forhold til vannressurslovens bestemmelser ikke er mulig. Bekken anbefales ikke lukket eller omlagt. Bekkene har verdi både for det biologiske mangfoldet og for naturopplevelse i nærmiljøet. Videre bidrar åpne bekker til redusert forurensning nedstrøms, fordi den naturlige renseprosessen i vannet er avhengig av lys. Åpne bekker gir også mindre fare for flomskader, både fordi de normalt har større kapasitet til å lede flomvannet, og fordi åpne bekkeløp gir bedre muligheter til å kontrollere avrenningen i flomsituasjoner enn bekker lagt i rør. NVE har sett mange eksempler på at lukking av bekker har ført til betydelige flomskader fordi kulvertene er underdimensjonerte eller fordi de tilstoppes. Det er videre utfordrende å etablere stabile, nye bekkeløp som ivaretar hydrauliske forhold på en sikker og god måte. NVE vil påpeke viktigheten av at det ved ev omlegging av bekken gjøres nøye vurderinger av hydrauliske forhold med hensyn på oppstuving og erosjon/stabilitet i vannløpet, samt vannføring og flomforhold. Bekkelukkinger og bekkeomlegginger er tiltak som skal vurderes i henhold til vannressurslovens bestemmelser. Krav til dimensjonering av vassdragskryssinger må fremgå av planbestemmelsene. Kravet er at disse skal kunne ta unna for en 200-års flom og være vassdragsteknisk tilfredsstillende utformet for å hindre flom, erosjon og masselagring. TEK sier følgende: Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område. (2) For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. I de tilfeller hvor det er fare for liv fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf Sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatt område Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F1 liten 1/20 F2 middels 1/200 F3 stor 1/1000 (3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for stormflo. (4) Byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon. Omregulering av området langs ny FV-250, Dokka sentrum, Mengdeberegning og håndtering av overvann 14

15 Reguleringsområdet med bekken Figur 12: Figur 13: Bekkens nedbørfelt Omregulering av området langs ny FV-250, Dokka sentrum, Mengdeberegning og håndtering av overvann 15

16 4 KONKLUSJON OG ANBEFALING Det aktuelle området består nesten kun av tette flater på et konsentrert område. Det medfører at nedbør kan generere store mengder overvann beregnet ovenfor. Som vist i beregningen vil dette gi brå og store belastninger på resipient enten det er bekken, veggrøft eller lukket overvannsrør. Informasjon av grunnforholdene ut fra generell kunnskap om løsmassegeologien i området, informasjon fra lokalkjente og utførte undersøkelser tilsier at det er gunstige forhold for infiltrasjon av overvann. Et relativt høytstående grunnvann begrenser hurtig bortleding av vann via infiltrasjon og grunnvannsstrømning vil være kriterium ved dimensjonering og utforming av anleggene. Terrenget vil, etter oppfylling med 0,5 1,5 m, ligge på kote 150,7 for hele området. Det ser også ut til at dagens terreng langs FV 250 ligger på kote Det er utgangspunkt for å dimensjonere i forhold til dybde til grunnvann som ligger 2 2,5 m under terreng observert under graving av veggrøft. For arealene som skal benyttes til infiltrasjon og fordrøyning er det aktuelt å bruke pukk og i tillegg masseutskifte med pukk ned til undergrunnjorda, dvs. fjerne toppjorda. All overflatejord skal fjernes over hele området. Vi vil anbefale følgende: Kapasiteten til kulverten under vegbro nedstrøms aktuelt område beregnes som grunnlag for å vurdere mulighet til direkte utslipp til bekken. Vi kjenner ikke bekkens flomnivå og kapasitet for mottak av overvann fra området. Det er relativt omfattende å gjennomføre beregninger og undersøkelser som tilfredsstiller NVEs krav til dokumentasjon. Direkte utslipp til bekken kan i verste fall føre til skadeflom dersom ikke forholdene avklares grundig. Ut fra det vil vi anbefale: Arealene under parkering (nord og syd) benyttes til fordrøyning og infiltrasjon av overvann fra alle tette flater. Det vurderes om nødvendig fordrøyning kan skje i plastkassetter (Wavin el.) og/eller i pukkmagasin under parkeringsarealene Anlegg for fordrøyning og infiltrasjon dimensjoneres for maks 50-års nedbør (ca 23 mm/time) med overløp til bekk (sørlig område) og til veggrøft langs FV 250 (nordlig område). Anleggene dimensjoneres, utformes og plasseres på grunnlag av utførte undersøkelser og ut fra antatt høyeste grunnvannsnivå basert på observasjoner. Det kan forventes at overløp til bekk og veggrøft ikke vil være i bruk selv ved ekstrem nedbør forutsatt normal grunnvannstand. Ved ekstrem høy vannføring i Døhlsveita vil grunnvannet også ligget svært høyt og perioder med mye lokal nedbør kan i denne situasjonen medføre overløp til bekk og veggrøft. Omregulering av området langs ny FV-250, Dokka sentrum, Mengdeberegning og håndtering av overvann 16