REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.

Transkript

1 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Att: Simon Haraldsen Deres referanse: 2014/4319-2M-fo REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram. Dato 2015/02/23 1. Bakgrunn Statens vegvesen arbeider med prosjektering av rehabiliteringstiltak i Follotunnelen. Det vises til tidligere korrespondanse om rensebasseng ved Follotunnelen (brev fra oss av og svar fra Fylkesmannen av ). Rambøll er prosjekterende rådgiver for tunnelrehabiliteringen, og på vegne av Statens vegvesen Region øst vil vi med dette brevet søke å imøtekomme Fylkesmannens ønske om supplerende dokumentasjon. Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T F YM-plan (miljøoppfølgingsprogram) Det er utarbeidet en ytre miljøplan (YM-plan) for utførelse av rehabiliteringen, datert YM-planen blir revidert når alle detaljer omkring renseløsning er fastlagt. Revidert YM-plan blir rettet mot driftsfasen og vil også inneholde overvåkingsprogram for utslipp til vann. Foreløpig YM-plan er vedlagt. 3. Resipientbetraktninger Resipient for utslipp av vaskevann er en lokal bekk som går i lukket løp under E6 like sør for tunnelmunningen. Bekken renner videre ned til Sånersletta hvor bekken stedvis går i lukket løp 1/7 Rambøll Management Consulting AS NO MVA

2 over jordbruksarealer. Bekken går i samløp med en litt større bekk like før denne renner ut i elva Såna. Vi har ikke lykkes med å finne data om vannkvalitet i de lokale bekkene på Sånersletta, men det kan antas at avrenning fra dyrket mark setter sitt preg på bekkenes tilstand. Såna renner vestover og har sitt utløp i Oslofjorden like nord for Son. Elva er en vannforekomst i vannområdet Morsa, og har sitt utspring i Ski og Ås. Sånas nedbørfelt domineres av jordbruksarealer. Elva går gjennom et leirjordslandskap hvor det er aktiv erosjon i elveløpet og det er stor partikkeltransport i vassdraget ved høy vannføring. Såna er ikke ferdig karakterisert iht. Vannforskriften. Foreløpig beskrivelse sier at den økologiske tilstanden er antatt dårlig, mens det økologiske potensial og kjemisk tilstand er udefinert. Det er antatt at det er risiko for at Såna ikke når miljømålene innen /7

3 Såna Lokal bekk Rensebasseng Figur 1. Rensebassenget plasseres ved søndre utløp. Utslippet følger lokal bekk nordover til Såna. 3/7

4 Forslag til renseløsning I dag er det ingen rensetiltak for vaskevann fra Follotunnelen. I tilknytning til rehabiliteringen er det planlagt å bygge et rensebasseng for vaskevannet. Renseprinsippet blir sedimentasjon av partikler og nedbryting av vaskestoffer. Dette vil innebære en endring i situasjonen fra direkte utslipp av vaskevann til behandling i rensebasseng før utslipp til resipient. Renseløsningen er beskrevet i vårt brev til Fylkesmannen av I sitt svar av peker Fylkesmannen på at rensetiltaket krever tillatelse etter 11 i forurensningsloven med tilhørende krav til dokumentasjon. Fylkesmannen mener også at partikkelmengden bør renses ned til ca. 100 mg suspendert stoff pr. liter og at totrinns partikkelbehandling benyttes. I dette brevet blir forslaget til rensetiltak utdypet og det blir skissert et overvåkingsprogram for utslipp av vaskevann. Generelt om rensing sedimentasjonsbasseng Forurenset avrenningsvann fra vegnettet, inkludert tunnelvaskevann ved renhold av tunneler, bidrar til spredning av en rekke stoffer til vannmiljøet. Særlig er utslipp av tungmetaller, olje og organiske miljøgifter potensielt skadelig for vannlevende organismer. For å redusere risikoen for skader, er det siden slutten av 1990-tallet bygget et betydelig antall naturbaserte renseløsninger. Majoriteten av disse er såkalte sedimentasjonsbasseng, som renser vannet ved at partikkelbundne forurensninger sedimenterer og akkumuleres på bunnen i bassenget. Metoden er særlig effektiv når det gjelder tilbakeholdelse av partikkelbundne tungmetaller. Vegetasjon i kantsonen på bassengene bidrar i noen grad til opptak av næringsstoffer. Langs hovedveinettet bygges det nå rensebasseng både for veiovervann og tunnelvaskevann. Enkelte basseng er også bygget for å håndtere begge typer vann. Det er utført og utføres en rekke undersøkelser for å fastslå effekten av renseløsningene og hvordan renseprosessen kan optimaliseres. Statens vegvesen har gjennomført en tilstandsundersøkelse av rensebassenger i Norge (Statens vegvesens rapport ). I alt 26 basseng ble undersøkt og det ble påvist en rekke funksjonsfeil ved bassengene. De fleste feilene skyldes avvik mellom prosjektert basseng til ferdigstilt løsning samt mangelfull driftsoppfølging. Ved bygging av rensebasseng ved Follotunnelen, blir det lagt vekt på at bassenget blir bygget iht. prosjektert løsning og det skal utarbeides program for kontroll og overvåking i driftsperioden (se senere). Undersøkelser av naturbaserte rensebasseng som tilføres avrenning fra veg og tunnelvaskevann viser at betydelig forurensning av tensider, tungmetaller, næringsstoffer og tjærestoffer tilføres rensebassenget (Jordforsk, rapport nr. 13/02). Undersøkelsene viser også at vaskevann gir gifteffekter på bl.a. bunndyr, men at sedimentasjonsbassenget fjerner forurensning gjennom sedimentasjon og nedbrytning av giftige, men biologisk nedbrytbare vaskestoffer. I nevnte undersøkelse ble det oppnådd rensegrader for partikler 80-90%, totalt organisk karbon 70-80%, kobber 70-80% og sink 50-60%. 4/7

5 Nærmere om rensebasseng ved Follotunnelen Ved Follotunnelen er det valgt å prosjektere et åpent basseng utenfor tunnel som renseløsning. Årsaken til at bassenget er plassert utenfor tunnelen, er at det i dette tilfellet dreier seg om et rehabiliteringstiltak som ikke inkluderer sprengningsarbeider inn i tunnelene. Rensebassenget er planlagt bygget på vestsiden av E6 ved utløpet av sydgående tunnelløp. Bassenget bygges etter tradisjonelle prinsipper. Vaskevannet ledes først til et forsedimenteringsbasseng hvor den vesentligste delen av partikkelsedimentasjonen finner sted. Derfra sildrer vannet over en terskel til hovedbassenget hvor sedimentasjon av finkornete partikler og nedbrytning av vaskestoffer/såpe finner sted. Renseanlegget dimensjoneres slik at det er plass til alt vann fra en vaskerunde i begge løp. Dermed kan oppholdstiden strekkes ut til ønsket renseeffekt er oppnådd, f.eks. til partikkelinnholdet er nede på 100 mg/l suspendert stoff. Det tas utgangspunkt i en oppholdstid på minst 1 mnd. før utslipp. Dette vil sikre at nødvendig nedbrytning av vaskestoffer/såpe oppnås (Jordforsk, rapport nr. 13/02). Oppstrøms sedimentasjonsbassenget installeres en oljeavskiller. Typisk oppbygging av sedimenteringsbasseng for tunnelvaskevann 5/7

6 4. Miljørisikovurdering Det er utført en tradisjonell risikoanalyse for de planlagte anleggsarbeidene i Follotunnelen, datert I tillegg har det i tverrfaglig møte mellom Statens vegvesen og Rambøll gjennomført en identifisering av hvilke miljørisikomomenter som krever tiltak. Tiltakene er i dette tilfellet standardtiltak som alltid gjennomføres ved anleggsarbeid i Statens vegvesen sin regi. Følgende risikomomenter er identifisert: Partikkelutslipp til vassdrag ved graving og masseforflytning Uhellsutslipp av kjemikalier eller drivstoff Ukontrollert håndtering og videreformidling av rivingsavfall Det blir iverksatt tiltak knyttet til de respektive risikomomenter. Rensebassenget som skal bygges i forbindelse med rehabiliteringen vil redusere risiko for forurensningsutslipp til vassdrag fra vaskevann. Det er en antatt risiko for at Såna ikke når miljømålene iht. Vannforskriften innen Forutsatt bygging av rensebasseng som fungerer tilfredsstillende, vil imidlertid utslipp av vaskevann ikke være til hinder for måloppnåelse innen Overvåkingsprogram for driftsfase I anleggsperioden vil entreprenør være ansvarlig for miljøoppfølgingen, herunder overvåking av utslipp til vann. Statens vegvesen som byggherre vil kontrollere at forutsetningene i konkurransegrunnlaget følges opp. Kjernen i overvåkingsprogrammet for driftsfasen er funksjonskontroll av rensebasseng. Følgende elementer inngår: Det tilrettelegges for prøvetaking i utløpet fra rensebassenget. Etter en oppholdstid på ca 1 mnd. tas det vannprøver fra bassenget. Prøven tas i utløpsrøret med automatisk måleutstyr hvor parameterne ph, konduktivitet og suspendert stoff måles. Måleresultatene forteller om ønsket renseeffekt er oppnådd. Selve tømmeprosessen skal ikke medføre noen form for omrøring eller oppvirvling av sedimenter. Hvis måleresultatene etter 1 mnd. oppholdstid viser at partikkelkonsentrasjonen er høyere enn 100 mg/l, skal bassenget stå urørt i 1 uke før ny prøvetaking. Nok en forlengelse på 1 uke settes i verk hvis prøvene fortsatt ikke er tilfredsstillende. 6/7

7 Hvis ikke utslippskravet oppnås i løpet av det første driftsåret, vil Statens vegvesen igangsette et arbeid med supplerende rensetiltak. Prøvetaking/måling av vannkvalitet skal gjennomføres av personell med kompetanse innen vannprøvetaking. Resultatene fra målingene fra første driftsåret vil bli rapportert til Vestby kommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Det skal utarbeides en driftsinstruks for rensebassenget. Instruksen vil beskrive prøvetakingsprosedyre og rutiner for tømming av bassenget for sedimenter. Overvåkingsprogram og driftsinstruks som beskrevet ovenfor, innarbeides i revidert YM-plan. Vi håper ovenstående opplysninger imøtekommer Fylkesmannens behov for supplerende dokumentasjon i forbindelse med renseløsning for vaskevann fra Follotunnelen. Med vennlig hilsen Per Kristian Røhr M per.kristian.rohr@ramboll.no Vedlegg: Foreløpig YM-plan for rehabilitering av Follotunnelen 7/7