Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen. Eivind Solbakken, Særheim
|
|
- Victor Fosse
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen Eivind Solbakken, Særheim
2 Jordsmonnkartlegging Standardisert kartlegging etter internasjonale prinsipper Inndeling i jordtyper basert på Egenskaper ved opphavsmateriale Tekstur Hydrologiske forhold Jorddybde Jordsmonnutvikling Klassifisering i henhold til World Reference Base for Soil Resources (WRB) Hver kartfigur har også opplysninger om Helling Stein- og blokkinnhold Frekvens av fjellblotninger
3 Jordsmonnkartlegging Detaljert heldekkende kartlegging Utvalgskartlegging Omfatter kommunene Sandnes ( ca 60 % av jordbruksarealet) Sola (ca 95 % av jordbruksarealet) Time (ca 65 % av jordbruksarealet) Klepp (ca 98 % av jordbruksarealet) Hå (ca 24 % av jordbruksarealet) Kartlegging av 0,9 km 2 store flater i et forhåndsdefinert rutenett med 9x9 km avstand over hele fylket som grunnlag for å lage statistikk på fylkesnivå
4 Aktuelle temakart Erosjonsrisiko
5 Erosjonsrisikokart Beregner tynnsjikterosjon for hver jordfigur forutsatt at arealet er høstpløyd Arealene deles inn i fire risikoklasser fra «liten» til «svært stor» erosjonsrisiko Denne risikoen er jevnt over liten i Rogaland. Dette skyldes i utgangspunktet Jordsmonn som ikke eroderer lett (morenejord, organisk jord) Få arealer med stor helling. Estimerte data fra utvalgskartleggingen viser at hele 96 % av fulldyrka og overflatedyrka jord i Rogaland har mindre enn 20 % helling I tillegg er andelen åpen åker svært liten. I 2012 var hele 95 % av arealet det ble søkt om produksjonstilskudd for, eng til slått og beite. Sandnes Klepp Klasse Areal, daa % Svært stor 4 0,0 Stor 307 1,0 Middels ,5 Liten ,4 Total ,0
6 Økt nedbør i mengde og intensitet betyr økt erosjonsrisiko Eventuell økning i arealet med åkerdrift vil kunne medføre økt erosjonsrisiko
7 Erosjonsrisiko Kombinasjon av erosjonsrisikokart og vassdragsnære belter bidrar til å identifisere potensielle høyrisikoarealer der det er viktig å sette inn tiltak for å begrense avrenningen til vassdraget
8 Laserdata I kombinasjon med erosjonsrisikokart Bruk av laserdata til å avlede «dråg» har vært vellykket Et «drågdatasett» kan implementeres som tilleggstema i erosjonsrisikokartet Vil kunne brukes i planlegging av grasdekte vannveier mm. Siden laserdata ikke foreligger for hele landet / alle erosjonsutsatte områder utsettes implementeringen
9
10 Dreneringsforhold
11 Aktuelle temakart Dreneringsforhold Viser dreneringsforhold ut fra jordsmonnets dreneringsegenskaper og kartfigurens gjennomsnittlige helling, uavhengig av grøftetilstanden. Klasse 1: Areal med mindre enn seks prosent helling som helt eller delvis består av jordsmonn med grøftebehov. Uten effektiv drenering kan det i perioder være fare for dannelse av overflatevann. Klasse 2: Areal med seks til tjue prosent helling som helt eller delvis består av jordsmonn med grøftebehov. Dårlige dreneringsegenskaper kan føre til økt avrenning og fare for erosjon. Klasse 3: Areal med mer enn tjue prosent helling som helt eller delvis består av jordsmonn som bærer preg av perioder med vannmetning innen 50 cm dybde Klasse 4: Areal, uansett helling, som består av selvdrenert jordsmonn.
12 Aktuelle temakart Dreneringsforhold
13 Potensielt grøftebehov Basert på jordsmonnkartlagt areal KOMMUNE Kartl areal Grøftebehov < 6 % helling Grøftebehov 6 20 % helling Totalt daa daa % daa % daa % Sandnes , , ,4 Hå , , ,2 Klepp , , ,3 Time , , ,8 Sola , , ,6 Potensielt grøftebehov i Rogaland basert kun på utvalgskartleggingen er estimert til daa, som utgjør 46 % av fulldyrka og overflatedyrka areal
14 Aktuelle temakart Årsak til dårlig drenering
15 Årsak til dårlig drenering Dårlig vannledningsevne Jorda har høyt innhold av silt og/eller leir allerede fra plogsjiktet og nedover, noe som fører til at vannet bruker svært lang tid på å drenere ut. De største porene fylles fort opp med vann som kan bli stående der i lange perioder hvis de ikke er i kontakt med dreneringsgrøfter. Systematisk grøfting med kort avstand mellom grøftene er å anbefale i denne situasjonen Tette sjikt innen 1 meters dybde Jorda er lagdelt med sand, siltig sand eller sandig silt i et rundt 50 cm tykt lag over tett leire. Det øvre laget er porøst og vann infiltrerer raskt, men stopper opp over det tette leirlaget. Resultatet er et hengende grunnvann. Systematisk grøfting, men med større avstand mellom grøftene enn i tilfelle over, vil raskt tømme det øvre laget for overflødig vann. Dreneringsproblemer og flomutsatt Jorda kan ha dårlige dreneringsegenskaper grunnet dårlig vannledningsevne og vekslende lag med ulik sammensetning. I tillegg gjør plasseringen på elvesletter den utsatt for sesongvise flommer. Jorda kan være vannmettet i lange perioder etter at flomvannet har trukket seg tilbake. Kunstig drenering av slike arealer kan være vanskelig. Åpne grøfter eller kanaler kan lede vannet raskere bort og profilering kan bidra til raskere opptørking Grunnvannspåvirket organisk jord Organisk jord (myrjord) har et organisk jordlag som er minst 40 cm tykt. Ved kunstig drenering av organisk jord må flere faktorer tas i betraktning, som omdanningsgrad, dybde til mineraljord og klimaforhold. Systematisk grøfting, omgraving og profilering er metoder som er brukt på organisk jord her i landet. Åpne grøfter eller kanaler kan lede vannet raskere bort og profilering kan bidra til raskere opptørking Andre årsaker Jorda har ofte gode dreneringsegenskaper, men ulike årsaker gjør den utsatt for periodevis vannmetning. Årsakene kan være høyt grunnvannsnivå, tette lag som ligger dypere enn 1 meter eller andre årsaker som ikke fanges opp under kartleggingen. Valg av dreneringssystem er avhengig av de lokale forholdene. På store flate areal kan systematisk grøfting være det beste alternativet, mens i mindre forsenkninger vil det være tilstrekkelig med usystematisk grøfting. Potensielle dreneringsproblemer Jord som med dagens normalvær ikke har dreneringsproblemer, men som med økte nedbørsmengder og mer intense nedbørsepisoder fort kan havne i en av de tre øverste klassene Ingen dreneringsproblemer Jorda har god evne til å drenere ut overflødig vann, og er ikke påvirket av grunnvann
16 Årsaker til dårlig drenering Basert på jordsmonnkartlagt areal KOMMUNE Dårlig vannledningsevne Tette sjikt Flomutsatt Grunnvannspåvirket organisk jord Andre årsaker Potensielle dreneringsproblemer daa %* daa %* daa %* daa %* daa %* daa %** Sandnes , , , ,7 12 0,02 Hå 862 6,3 29 0, , , ,8 95 0,3 Klepp 620 2, , , , ,9 86 0,1 Time 439 1,7 12 0, , , ,9 22 0,04 Sola 438 2, ,6 87 0, , , ,9 Rogaland*** , , , , , ,4 * Prosent av dårlig drenert jordsmonn ** Prosent av kartlagt areal *** Beregnet på grunnlag av utvalgsflater
17 Flomutsatte arealer NVE kart tilgjengelig i Kilden (Eksterne)
18 Økt nedbør i mengde og intensitet fører til større problemer med pakking og kjøreskader på arealer med dreneringsproblemer Langvarig vannmetning påvirker plantevekst og annen biologisk aktivitet Fører til senere opptørking og økt fare for erosjon Arealer som i dag ikke har dreneringsproblemer kan bli problemområder KOMMUNE Humusrik og organisk jord Dårlig drenert jordsmonn % % Klepp Rakkestad, Østfold Grue, Hedmark Stjørdal, Nord Trøndelag
19 Takk for oppmerksomheten www.
Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger
Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for
DetaljerJordsmonndata for bedre drenering
Jordsmonndata for bedre drenering Jordsmonndata dreneringsforhold Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap «Kan spare seg til fant på å la være å grøfte» Større og kvalitativt sett bedre avlinger Best
DetaljerBruk av jordsmonnkart
Markdag i Spydeberg Bruk av jordsmonnkart Hilde Olsen, Skog og landskap,18.06.14 Data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Jord er en av våre viktigste naturlige ressurser,
DetaljerEndrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet. Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012
Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012 Sentrale temaer i dag > Norsk landbruk skal tilpasse seg klimaendringene (Landbruksmelding 2011). > Vi
DetaljerJordsmonnskart nyttig verktøy for landbruksrådgivningen?
Jordsmonnskart nyttig verktøy for landbruksrådgivningen? Siri Svendgård-Stokke, seksjon jordsmonn, Skog og landskap 14.11.2013 En tenkt arbeidsdag for rådgivere i tre rådgivningsenheter > Østlandet, Midt-Norge,
DetaljerJordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14. Hilde Olsen
Jordsmonnkartlegging Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14 Hilde Olsen Jordsmonnkartlegging Hovedformål: Skaffe data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Prinsipp: Standardisert,
DetaljerJordsmonndata for RMP / SMIL Kommunesamling i Hedmark, Hilde Olsen, Skog og landskap
Jordsmonndata for RMP / SMIL Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14 Hilde Olsen, Skog og landskap Bruk av jordsmonndata RMP / SMIL Erosjonsrisiko Flom Dreneringsegenskaper Karbonlagring http://www./kart/kilden
DetaljerJorda i Oppdal. Jordbrukskommunen Oppdal. Datainnsamling og jordsmonnkart VOL 1 - NR
VOL 1 - NR. 10-2015 Jorda i Oppdal Siri Svendgård-Stokke, Åge Nyborg, Hilde Olsen og Hege Ulfeng siri.svendgard-stokke@nibio.no Den dyrka jorda i Oppdal kommune ble jordsmonnkartlagt i perioden 2003-2005.
DetaljerJordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg,
Jordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg, 25.03.2015 Foto: Åge Nyborg Foto: Ragnhild Sperstad Disposisjon Jordåret 2015
DetaljerNIBIO POP. Jorda i Målselv
VOL 2 - NR. 36 -DESEMBER 2016 Potetdyrking ved Grunnes i Målselv. Foto: Siri Svendgård-Stokke Jorda i Målselv På slutten av 1700-tallet startet oppdyrkingen av landbruksjord i Målselv. De driftigste og
DetaljerJORDSMONNSTATISTIKK. Rogaland. fra Skog og landskap
Rapport fra Skog og landskap 02/2013 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- JORDSMONNSTATISTIKK Rogaland -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
DetaljerHvordan påvirkes jordbruket av klimaendringer?
Siri Svendgård-Stokke Siri Svendgård-Stokke: How does climate change affect agriculture? KART OG PLAN, Vol. 75, pp. 90 95, POB 5003, NO-1432 Ås, ISSN 0047-3278 Annual precipitation and temperature are
DetaljerRessursoversikt 02/2010 JORDSMONNSTATISTIKK. Buskerud. Roar Lågbu og Siri Svendgård-Stokke. fra Skog og landskap
Ressursoversikt 02/2010 fra Skog og landskap JORDSMONNSTATISTIKK Buskerud Roar Lågbu og Siri Svendgård-Stokke Ressursoversikt 02/2010 fra Skog og landskap JORDSMONNSTATISTIKK Buskerud Roar Lågbu og Siri
DetaljerDet går fortsatt skred nedover de bratte fjellsidene i Nord-Fron. Dette bildet er tatt i Skåbu. Foto: Eivind Solbakken, NIBIO
NIBIO POP VOL 3 - NR.23 - OKTOBER 207 Det går fortsatt skred nedover de bratte fjellsidene i Nord-Fron. Dette bildet er tatt i Skåbu. Foto: Eivind Solbakken, NIBIO Jorda i Nord-Fron Jordsmonnets egenskaper
DetaljerNye jordressurskart fra Skog og Landskap. Åge A. Nyborg, seksjon jordsmonn
Nye jordressurskart fra Skog og Landskap Åge A. Nyborg, seksjon jordsmonn 1 Hva er et jordressurskart? > En klasseinndeling av jordbruksareal på bakgrunn av jordsmonnegenskapenes innvirkning på jordbruksdriften.
DetaljerJORDÅRET 2015 JORDSMONNET I ØSTFOLD. Siri Svendgård-Stokke, senioringeniør og seksjonsleder i seksjon jordsmonn, Kart- og statistikkdivisjonen
JORDÅRET 2015 JORDSMONNET I ØSTFOLD Siri Svendgård-Stokke, senioringeniør og seksjonsleder i seksjon jordsmonn, Kart- og statistikkdivisjonen Foto: Hilde Olsen, NLR 2 SørØst DISPOSISJON Jordåret 2015
DetaljerJORDSMONNSTATISTIKK. Aust-Agder og Vest-Agder. fra Skog og landskap
Rapport fra Skog og landskap 20/2011 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- JORDSMONNSTATISTIKK Aust-Agder og Vest-Agder -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
DetaljerTilskudd til drenering. Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tydal 27.februar 2013
Tilskudd til drenering Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Tydal 27.februar 2013 Drenering Nyengets kjedegravemaskin montert på Gems (GMC) 1956-6-hjulstrekk - Tvillingdekk fram og bak - Kjetting
DetaljerMARKSLAG OG JORDSMONN PÅ HAUGEHÅTVEIT NEDRE, /10, I TOKKE KOMMUNE, TELEMARK
Oppdragsrapport frå Skog og landskap 12/2007 MARKSLAG OG JORDSMONN PÅ HAUGEHÅTVEIT NEDRE, 833-97/10, I TOKKE KOMMUNE, TELEMARK Ove Klakegg Elling Mjaavatten Oppdragsrapport frå Skog og landskap 12/07 MARKSLAG
DetaljerTrond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Seminar om dekompostering og grunnforhold. Norsk forening for kirkegårdskultur
Vurdering av nedbrytningsforhold i graver ut fra jordsmonnsegenskaper A pedological approach for evaluation of decomposition of organic matter in graves Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432
DetaljerJORDSMONNSTATISTIKK. Hordaland. fra Skog og landskap
Rapport fra Skog og landskap 15/2013 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- JORDSMONNSTATISTIKK Hordaland -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
DetaljerRessursoversikt 01/2010 JORDSMONNSTATISTIKK. Telemark. Roar Lågbu og Siri Svendgård-Stokke. fra Skog og landskap
Ressursoversikt 01/2010 fra Skog og landskap JORDSMONNSTATISTIKK Telemark Roar Lågbu og Siri Svendgård-Stokke Ressursoversikt 01/2010 fra Skog og landskap JORDSMONNSTATISTIKK Telemark Roar Lågbu og Siri
DetaljerDrenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013
Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000
DetaljerHydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp. Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012. Atle Hauge. Bioforsk
Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012 Atle Hauge Bioforsk Forsøk på marin leirjord i Ås 2010-2012 3 steder på samme jorde med forskjellig
DetaljerStort behov for drenering. Landbrukstelling 2010
Drenering Stort behov for drenering Landbrukstelling 2010 Hvorfor grøfte? Når alle porene er fylt opp med vann, dårlig vekstmedium Har dårlig bæreevne Dårlig drenert jord er mer erosjonsutsatt Andre vekster
DetaljerJordplan arkitektur. h<p://jordplan.no. Jordplan bruker database. Dir. For Natur forvaltning. Andre WMS kilder. Skog og Landskap.
Sandvika våren 2014, Rolf A. Hillestad, Jordplan AS epost rhi@jordplan.no Web http://jordplan.no Twitter http://twitter.com/jordplan Facebook http://www.facebook.com/jordplan DRENERING Jordplan AS Etablert
DetaljerKnut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA
Grøfting eller drenering Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA Hva skal jeg prate om? Vann i jord Hvorfor grøfte Ulike
DetaljerKommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold
Rundskriv 4/2013 Kommunene i Østfold Landbruksavdelingen Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 24.09.13 Rundskriv 4/2013 Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren,
DetaljerTirsdag 3. september 2013
Forskrift om tilskudd til drenering Fagmøte med kommunene Tirsdag 3. september 2013 Lars Martin Hagen - 100 mill kr avsatt til tilskudd til grøfting i 2013 i jordbruksoppgjøret 2012/13 - Fylkesmannen i
DetaljerGrøfting eller drenering. Knut Volland - landbruksrådgiver
Grøfting eller drenering Knut Volland - landbruksrådgiver Hva skal jeg prate om? Vann i jord Hvorfor grøfte Ulike jordarter Grøfting Grøfteavstander Grøftedjup Dekkmaterialer Dimensjonering Diverse råd
DetaljerBERGGRUNNEN LØSMASSER GRUNNFORHOLD OG DRENERING. Den kaledonske fjellkjedefoldingen for millioner år siden
BERGGRUNNEN Den kaledonske fjellkjedefoldingen for 450-400 millioner år siden GRUNNFORHOLD OG DRENERING Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Lite endring i berggrunnen etter dette Bergarter deles inn i 3 grupper
DetaljerKartlegging av dyrkingsjord
NORSK INSTITUTT FOR SKOG OG LANDSKAP Kartlegging av dyrkingsjord GNBR 14/1 og 14/6 i Lunner Eivind Solbakken 09.01.2015 Innhold Kartlegging av potensiell dyrkingsjord på eiendommene 14/1 og 14/6 i Lunner
DetaljerJordsmonnstatistikk 01 ØSTFOLD
Jordsmonnstatistikk 01 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS-ressursoversikt 2/2004 Forsidefoto: Jordsmonndatabasen ved NIJOS inneholder opplysninger om kartleggingsenhetenes (jordtypenes)
DetaljerHydroteknikk. Rennebu 24.10.12
Hydroteknikk Rennebu 24.10.12 Dreneringstilstand Typisk for dårlig drenert jord Jorda tørker langsomt opp spesielt om våren Overflatevann blir stående på flate steder Kulturplantene mistrives og er utsatt
DetaljerDrenering og hydroteknikk
Drenering og hydroteknikk Sør Trøndelag bondelag 07.03.18 Atle Haugnes Stort behov for drenering Landbrukstelling 2010 Dreneringstilstand Typisk for dårlig drenert jord Jorda tørker langsomt opp spesielt
DetaljerGRUNNFORHOLD OG DRENERING. Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Praktisk drift av gravplass, NFK Tromsø, april 2016
GRUNNFORHOLD OG DRENERING Gravplassrådgiver Åse Skrøvset, NFK Tromsø, 25.- 28. april 2016 BERGGRUNNEN Den kaledonske fjellkjedefoldingen for 450-400 millioner år siden Lite endring i berggrunnen etter
DetaljerJORDSMONNSTATISTIKK 015 NUMEDALSLÅGEN OG SILJANVASSDRAGET
Ressursoversikt fra Skog og landskap 01/2009 JORDSMONNSTATISTIKK 015 NUMEDALSLÅGEN OG SILJANVASSDRAGET Frauke Hofmeister og Ove Klakegg Ressursoversikt fra Skog og landskap 1/2009 JORDSMONNSTATISTIKK 015
DetaljerProduktspesifikasjon: Jordsmonn
SOSI Produktspesifikasjon - 0 - Produktspesifikasjon: Jordsmonn Foto:Hilde Olsen / NIBIO SOSI Produktspesifikasjon - 1-1 Innledning, historikk og endringslogg 4 1.1 Innledning 4 1.2 Historikk 4 1.3 Endringslogg
DetaljerJordsmonndata for arealplanlegging
Jordsmonndata for arealplanlegging > Foto: Oskar Puschmann Jordsmonndata for arealplanlegging > Foto: Oskar Puschmann Arealanalyser > Utbygging Vatneli, Auestad, Sviland i Sandnes kommune > Fv 505 Orstad,
DetaljerKartlegging av Gryteland delnedbørfelt
Kartlegging av Gryteland delnedbørfelt Denne kartleggingen omfatter en kontroll og verifisering av det eksisterende jordsmonnkartet på dyrka mark, og kartlegging av skogarealene etter en forenklet metodikk
DetaljerDenne forskriften er hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd 8.
Rundskriv 3/2014 Kommunene i Østfold Landbruksavdelingen Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 24.09.2014 Rundskriv 3/2014 Kommentarer til forskrift (FOR 2013-06-04 nr 602) om regionale miljøkrav i Haldenvassdraget,
DetaljerLandbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering
Landbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet
DetaljerForutsetninger for god plantevekst
Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum
DetaljerDyrka mark er delt inn i klassene:
Dyrka mark er delt inn i klassene: Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde. Arealet skal kunne fornyes ved pløying og tilnærmet steinfritt ned til 20 cm. Overflatedyrket: Jordbruksareal
DetaljerSOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1. Fagområde: Jordsmonn
SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Jordsmonn SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 0 Orientering og introduksjon......4 1 Historikk og status......5
DetaljerProduktspesifikasjon: Jordsmonn
SOSI Produktspesifikasjon - 0 - Produktspesifikasjon: Jordsmonn Foto: Siri Svengård-Stokke / NIBIO SOSI Produktspesifikasjon - 1 - SOSI Produktspesifikasjon - 2-1 Innledning, historikk og endringslogg...
DetaljerKANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN
KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN 21.12.2015 JORDLOVENS FORMÅL OMFATTER MILJØ Lov om jord (jordlova) av 12. mai 1995 nr. 23 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene
DetaljerJordsmonnstatistikk 07 VESTFOLD Ove Klakegg
Jordsmonnstatistikk 07 Ove Klakegg NIJOS ressursoversikt 1/04 Jordsmonnstatistikk 07 Ove Klakegg Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS-ressursoversikt 1/2004 ISBN 82-7464-321-6 Forsidefoto:
DetaljerFAGSAMLING DRENERING
FAGSAMLING DRENERING Bodø 6. mai Kleiva 7. mai Marka 8. mai Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Hva skal med i en dreneringsplan? Oversiktskart Plankart Søknadsskjema Miljøplan fase 2 KART: Søknadsskjema
DetaljerGrøfting eller drenering. Knut Volland - landbruksrådgiver
Grøfting eller drenering Knut Volland - landbruksrådgiver Vann i jord - Fritt Vann - Overflatevann - Sigevann - Grunnvann - Bundet vann - Vann som holdes fast på jordpartiklene Når mengden fritt vann er
DetaljerViktige moment ved drenering:
Drenering Viktige moment ved drenering: Hindre vatn å kome inn på teigen Få vatnet på teigen inn i dreneringssystemet. Infiltrasjonsevna må stå i forhold til nedbørsmengda! Tette jordarter og stor nedbør
DetaljerHydrologisk vurdering Hansebråthagan
Hydrologisk vurdering Hansebråthagan Bjerke, Ytre Enebakk, under gnr 95 bnr 3 Figur 1 Oversiktskart Hansebråthagan er en tomt på 4903 m 2 som planlegges utbygd med fire eneboliger. Terrenget er jevnt hellende
DetaljerJordsmonnstatistikk. NIJOS ressursoversikt 01/ Akershus 03 Oslo. Ove Klakegg
Jordsmonnstatistikk 02 Akershus 03 Oslo Ove Klakegg NIJOS ressursoversikt 01/05 Jordsmonnstatistikk 02 AKERSHUS 03 OSLO Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS-ressursoversikt 1/2005 Forsidefoto:
DetaljerMARKDAG I STEIGEN 21.05.13. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten
MARKDAG I STEIGEN 21.05.13 Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten EU s vanndirektiv Arbeidet med innføring foregår for fullt Skal sikre vannkvaliteten både i ferskvann og i kystnære farvann Forutsetter
DetaljerBESKRIVELSE AV JORDSMONNGRUPPER OG JORDSMONNENHETER PÅ DYRKA MARK I NORGE
Dokument fra Skog og landskap 05/2008 BESKRIVELSE AV JORDSMONNGRUPPER OG JORDSMONNENHETER PÅ DYRKA MARK I NORGE Karakteristikk, egenskaper og utbredelse Ragnhild Sperstad og Åge Nyborg Dokument fra Skog
DetaljerKalender for. Jordåret 2015. Jordbruksdrift. Jordåret 2015. Matproduksjon. Miljø. Bevissthet om jord. Foto: Åge Nyborg/ Skog og landskap
Kalender for Jordåret 2015 Jordåret 2015 Foto: Åge Nyborg/ Skog og landskap Jordbruksdrift Matproduksjon Miljø Bevissthet om jord Jordåret 2015 Sollys, klima, luft, vann og jordsmonn er avgjørende faktorer
DetaljerDRENERING, DOKUMENTASJON OG TILSKUDDSORDNINGER
Tønsberg 22. mai 2013, Rolf A. Hillestad, Jordplan AS epost rhi@jordplan.no Web http://jordplan.no Twitter http://twitter.com/jordplan Facebook http://www.facebook.com/jordplan DRENERING, DOKUMENTASJON
DetaljerDrenering og jordsmonn VANNBEVEGELSE I FASTMARK. Hvordan får vi kontroll med vannet på og i jorda Are Johansen Hydroteknikkutvalget NLR
Hvordan får vi kontroll med vannet på og i jorda. Viktig å se under overflata Kursuka 2014 Are Johansen NLR Drenering og jordsmonn VANNBEVEGELSE I FASTMARK FARGE ER EN VIKTIG INDIKATOR 1 VANNBEVEGELSE
DetaljerDimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?
Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp Knut Berg Hvorfor? Finne nødvendig dimensjon på rør Vurdere om eksisterende rør har tilstrekkelig kapasitet Indikasjon på skader på rør Avhjelpende tiltak
DetaljerSAMMENDRAG. AR5, kartografi, symboler AR5, cartography, symbols. Andre aktuelle publikasjoner fra prosjekt:
Dokument fra Skog og landskap 03/2009 KARTOGRAFI FOR AR5 Knut Bjørkelo, Astrid Bjørnerød, Anne Nilsen Omslagsfoto: Temakart basert på AR5-egenskaper Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431
DetaljerVåtere og villere agronomi og energi
Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Disposisjon Hva er problemet? Kan vi identifisere løsningen Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Jordarbeiding og dyrkingsteknikk i et våtere klima
DetaljerREGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN
Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert
DetaljerVedtaksdato Vedtak fattet av Søknadsdato Vår ref Ringsaker kommune /5345, Agros
812999192 MARTHE RØHR-GODØ Mobilnummer E-post 997 42 568 herambgard@gmail.com Kontonummer **** ** 04205 Vedtaksdato Vedtak fattet av Søknadsdato Vår ref. 01.10.2019 Ringsaker kommune 24.09.2019 2019/5345,
DetaljerKarbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring
Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring Wendy Fjellstad og Ove Klakegg Foto: Ragnhild Sperstad Organisk karbon i jord - viktig for jordens kjemiske, biologiske og fysiske egenskaper
DetaljerKalender for. Jordåret Jordbruksdrift. Jordåret Matproduksjon. Miljø. Bevissthet om jord. Foto: Åge Nyborg/ Skog og landskap
Kalender for Jordåret 2015 Jordåret 2015 Jordbruksdrift Matproduksjon Miljø Bevissthet om jord Foto: Åge Nyborg/ Skog og landskap Jordåret 2015 Sollys, klima, luft, vann og jordsmonn er avgjørende faktorer
DetaljerDersom grunneieren ikke tillater feltpersonell å gå over innmarka i det nevnte tidsrommet er det fint om vi får tilbakemelding om dette.
18 Landbrukskontoret 6 Varsling om jordsmonnkartlegging gicog - landskap NORSK INSTITUTT FOR SKOG OG LANDSKAP 2juni 2014 Fra 1.juli 2014 vil personell fra Norsk institutt for skog og landskap utføre jordsmonnkartlegging
DetaljerDATASETT JORDSMONN per
DATASETT JORDSMONN per 2016-05-25 Her foreligger en beskrivelse av datasettet Jordsmonn som kan lastes ned fra Skog og landskaps nedlastingstjeneste. Hensikten med jordsmonnkartlegging er å dokumentere
DetaljerPORT NIBIO O REPORT NIBIO RAPP U, SIRI SVEN OAR LÅGBU
PORT NIBIO OREPORT NIBIORAPP JORDSSMONNSTATTISTIKK K MøreoggRomsdaal RO OARLÅGBU U,SIRISVEN NDGÅRD STTOKKE 5,2016 VOL.:2,NR.:35 TITTEL/TITLE JORDSMONNSTATISTIKK FORFATTER(E)/AUTHOR(S) ROAR LÅGBU OG SIRI
DetaljerNye erosjonsrisikokart. Sigrun H. Kværnø
Nye erosjonsrisikokart Sigrun H. Kværnø Bakgrunn Erosjon en trussel mot jord- og vannkvalitet Erosjonsrisikokart utviklet av Lundekvam/NIJOS i 1989 Basert på jordsmonnkartet Viktig verktøy for landbruksforetak
DetaljerJORDSMONNSTATISTIKK BASERT PÅ UTVALGSKARTLEGGING
Ressursoversikt fra Skog og landskap 03/2007 JORDSMONNSTATISTIKK BASERT PÅ UTVALGSKARTLEGGING Sammenlikning av statistikk basert på utvalgskartlegging og fullstendig jordsmonnkartlegging Roar Lågbu Ressursoversikt
DetaljerUtfordringer med gravplasser. Riktig jord til gravplasser vurderinger ut fra miljøperspektiv
Utfordringer med gravplasser Riktig jord til gravplasser vurderinger ut fra miljøperspektiv Trond Knapp Haraldsen NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser Avdeling for grøntanlegg og miljøteknologi,
DetaljerJordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler
165 Jordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler Jens Kværner 1), Tore Sveistrup 1), Ole Martin Eklo 3), Marit Almvik 3), Randi Bolli 3), Marianne Stenrød 3), Espen Haugland 2) / jens.kvarner@jordforsk.no
DetaljerVerdisetting og påvirkning av jordbruksareal ved konsekvensanalyser
Verdisetting og påvirkning av jordbruksareal ved konsekvensanalyser Vedlegg til Statens vegvesen håndbok V712 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 108 2017 Kjetil Fadnes, Till Seehusen, Eivind Solbakken Divisjon for
DetaljerJords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring
DetaljerVåre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,
Våre arealressurser Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, 13.03.2015 Matproduksjon avhengig av: Omfang arealer Kvalitet av arealene: jordsmonn, drenering,
DetaljerGRØFTING. Vedlikehald Hindring av skader Utarbeidd av Eivind Bergseth
GRØFTING Vedlikehald Hindring av skader Utarbeidd av Eivind Bergseth Vatnet i jorda Fritt vatn 1. Overflatevatn 2. Sigevatn 3. Grunnvatn Når det blir stor mengde fritt vatn, må det grøftast Vatnet i jorda
DetaljerDrenering. Norsk Landbruksrådgivning Viken. (4 timer)
Drenering Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgivning Viken (4 timer) Grunnvannspeilet stiger, vann renner ikke unna Overflatevann fra jordet trenger ikke ned Overflatevann/ sigevann renner inn på jordet
DetaljerGrøfting i Vestfold Innledning
Grøfting i Vestfold 1920-2009 ¾ av dyrka jorda i Vestfold har stort grøftebehov og er grøfta. Mange av grøftene begynner nå å bli gamle. Grøfteaktiviteten har variert opp gjennom tida. Det aller meste
DetaljerProduktspesifikasjon: Jordsmonn
SOSI Produktspesifikasjon - 0 - Produktspesifikasjon: Jordsmonn Foto:Hilde Olsen / NIBIO SOSI Produktspesifikasjon - 1-1 Innledning, historikk og endringslogg 4 1.1 Innledning 4 1.2 Historikk 4 1.3 Endringslogg
DetaljerDRENERINGSSEMINAR. Bodø 6. mai Marka 8. mai. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten
DRENERINGSSEMINAR Bodø 6. mai Marka 8. mai Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten EU s vanndirektiv Arbeidet med innføring foregår for fullt Skal sikre vannkvaliteten både i ferskvann og i kystnære
DetaljerHva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium 10 JORDSTRUKTUR I ET PROFIL
DetaljerVegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor
Kurs: Tiltak mot forurensning og klimautslipp i jordbruket, Tønsberg 7.-8. desember 2016 Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Sigrun H. Kværnø, Anne-Grete Buseth Blankenberg Vegetasjonsdekkets
DetaljerOm permanent fylling på jordbruksarealer Vedlegg til reguleringsplan E6 Odenrud Nord-Fron grense
NOTAT Dato 2010-02-03 Oppdrag 4080009 Kunde Notat nr. 4080009-14 Til Statens vegvesen Fra Kari Bentdal Kopi Tor Christensen Rambøll Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T +47 61 27 05 00 F +47 61 27 05 10 www.ramboll.no
DetaljerFangdammar og erosjonstiltak. Korleis hindre at den beste jorda går tapt? Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø
Fangdammar og erosjonstiltak. Korleis hindre at den beste jorda går tapt? Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø Hovedproblemene på Jæren Mye husdyrgjødsel Høye fosforverdier i matjordlaget Mye nedbør
DetaljerGrunnlag for varige anlegg
FAGUS Nettverkstreff Sandefjord 11-12. oktober 2018 Grunnlag for varige anlegg Agnar Kvalbein Pensjonist Tidligere lærer på Gjennestad og gressforsker i NIBIO Agnar Kvalbein agnkval@gmail.com 25 år Gjennestad
DetaljerKompetansesamling grøftetilskudd. Møte 22. mai 2013
Kompetansesamling grøftetilskudd Møte 22. mai 2013 Program Kl. 9 9.15: Olav Sandlund: Presentasjon av bokprosjektet «Historien om landbrukets driftsbygninger» eksempler fra Vestfold Kl. 9.15 12: Torgeir
DetaljerModeller for landbruk i Norge
Workshop: Modeller for «Hav møter Land» 16.04.2013 Modeller for landbruk i Norge Håkon Borch - BIOFORSK 1 Jordbruket som forurensingskilde Håkon Borch. (UMB jan 2012) 2 2 Fosfor Vekst Ø Næring for planter
DetaljerSakshandsaming Tilskot til drenering av jordbruksjord
Sakshandsaming Tilskot til drenering av jordbruksjord 23.10.2013 etter jordlova og i samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag Nono Dimby 1 Kommunen Obligatorisk søknadsskjema Fleire eigedomar?
DetaljerDrenering. Østfold Bondelag Varteig 14. mars 2016 Svein Skøien Fylkesmannen i Østfold
Drenering Østfold Bondelag Varteig 14. mars 2016 Svein Skøien Fylkesmannen i Østfold Stor behov for drenering Kornareal Østfold 559 000 daa Landbrukstelling 2010: Ca 90 000 daa oppgitt med behov for drenering
DetaljerInnherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen
Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Bjørn Stormo Sandneset 106 7660 VUKU Deres ref: Vår ref: AILWIG 2016/5677 Dato: 10.04.2017 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: 1721/233/4 Saksnr:
DetaljerJordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerFosfor-indeks. Opplæring i bruk 22. juni 2011
Fosfor-indeks Opplæring i bruk 22. juni 2011 Fosfor-avrenning i landskapet.......... Fosforindeksen Kritiske arealer Kilde Jordens P tilstand Mineral gjødsel Husdyrgjødsel Planterester Transport Erosjon
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i kommunestyret XX. april
TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret XX. april 2018 2018-2021 Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I JORDBRUKET... 4 3. STRATEGI FOR MILJØTILTAK I
DetaljerNASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD
NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD NY INNRETTING AV VANNTILTAK I JORDBRUKET Kaja Killingland 5.12.2018 BAKTEPPE Oppdrag om å lage nasjonal forskrift - forenkling, harmonisering Gjennomgang av
DetaljerINNLEDNING UTREDNING MYR NOTAT
Oppdragsgiver: Oppdrag: 615710-01 BØ34 Boligområde på Børøya områderegulering Dato: 30.01.2017 Skrevet av: Rolf Egil Martinussen Kvalitetskontroll: Petter Snilsberg UTREDNING MYR INNLEDNING Myr har stor
DetaljerSuksessfaktorer for jordflytting
Suksessfaktorer for jordflytting Trond Knapp Haraldsen og Torhild Narvestad Anda NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser Seksjon for grøntanlegg og miljøteknologi Gjerdrum kommune 10.05.2017 Hva slags
DetaljerKartlegging av dyrkingsjord på Haslemoen i Våler kommune, Hedmark
NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 89, 2016 Kartlegging av dyrkingsjord på Haslemoen i Våler koune, Hedmark FORFATTER TITTEL/TITLE KARTLEGGING AV DYRKINGSJORD PÅ HASLEMOEN I VÅLER KOMMUNE, HEDMARK
DetaljerEU s vanndirektiv. Norsk Landbruksrådgivning Lofoten
EU s vanndirektiv Arbeidet med innføring foregår for fullt Skal sikre vannkvaliteten både i ferskvann og i kystnære farvann Forutsetter tiltaksplaner for å sikre god eller svært god økologisk tilstand
DetaljerSuksessfaktorer for jordflytting flytting av «matjord» eller reetablering av jordsmonn?
Suksessfaktorer for jordflytting flytting av «matjord» eller reetablering av jordsmonn? Trond Knapp Haraldsen NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser Seksjon for grøntanlegg og miljøteknologi FAGUS
Detaljer