Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen. Eivind Solbakken, Særheim

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen. Eivind Solbakken, Særheim"

Transkript

1 Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen Eivind Solbakken, Særheim

2 Jordsmonnkartlegging Standardisert kartlegging etter internasjonale prinsipper Inndeling i jordtyper basert på Egenskaper ved opphavsmateriale Tekstur Hydrologiske forhold Jorddybde Jordsmonnutvikling Klassifisering i henhold til World Reference Base for Soil Resources (WRB) Hver kartfigur har også opplysninger om Helling Stein- og blokkinnhold Frekvens av fjellblotninger

3 Jordsmonnkartlegging Detaljert heldekkende kartlegging Utvalgskartlegging Omfatter kommunene Sandnes ( ca 60 % av jordbruksarealet) Sola (ca 95 % av jordbruksarealet) Time (ca 65 % av jordbruksarealet) Klepp (ca 98 % av jordbruksarealet) Hå (ca 24 % av jordbruksarealet) Kartlegging av 0,9 km 2 store flater i et forhåndsdefinert rutenett med 9x9 km avstand over hele fylket som grunnlag for å lage statistikk på fylkesnivå

4 Aktuelle temakart Erosjonsrisiko

5 Erosjonsrisikokart Beregner tynnsjikterosjon for hver jordfigur forutsatt at arealet er høstpløyd Arealene deles inn i fire risikoklasser fra «liten» til «svært stor» erosjonsrisiko Denne risikoen er jevnt over liten i Rogaland. Dette skyldes i utgangspunktet Jordsmonn som ikke eroderer lett (morenejord, organisk jord) Få arealer med stor helling. Estimerte data fra utvalgskartleggingen viser at hele 96 % av fulldyrka og overflatedyrka jord i Rogaland har mindre enn 20 % helling I tillegg er andelen åpen åker svært liten. I 2012 var hele 95 % av arealet det ble søkt om produksjonstilskudd for, eng til slått og beite. Sandnes Klepp Klasse Areal, daa % Svært stor 4 0,0 Stor 307 1,0 Middels ,5 Liten ,4 Total ,0

6 Økt nedbør i mengde og intensitet betyr økt erosjonsrisiko Eventuell økning i arealet med åkerdrift vil kunne medføre økt erosjonsrisiko

7 Erosjonsrisiko Kombinasjon av erosjonsrisikokart og vassdragsnære belter bidrar til å identifisere potensielle høyrisikoarealer der det er viktig å sette inn tiltak for å begrense avrenningen til vassdraget

8 Laserdata I kombinasjon med erosjonsrisikokart Bruk av laserdata til å avlede «dråg» har vært vellykket Et «drågdatasett» kan implementeres som tilleggstema i erosjonsrisikokartet Vil kunne brukes i planlegging av grasdekte vannveier mm. Siden laserdata ikke foreligger for hele landet / alle erosjonsutsatte områder utsettes implementeringen

9

10 Dreneringsforhold

11 Aktuelle temakart Dreneringsforhold Viser dreneringsforhold ut fra jordsmonnets dreneringsegenskaper og kartfigurens gjennomsnittlige helling, uavhengig av grøftetilstanden. Klasse 1: Areal med mindre enn seks prosent helling som helt eller delvis består av jordsmonn med grøftebehov. Uten effektiv drenering kan det i perioder være fare for dannelse av overflatevann. Klasse 2: Areal med seks til tjue prosent helling som helt eller delvis består av jordsmonn med grøftebehov. Dårlige dreneringsegenskaper kan føre til økt avrenning og fare for erosjon. Klasse 3: Areal med mer enn tjue prosent helling som helt eller delvis består av jordsmonn som bærer preg av perioder med vannmetning innen 50 cm dybde Klasse 4: Areal, uansett helling, som består av selvdrenert jordsmonn.

12 Aktuelle temakart Dreneringsforhold

13 Potensielt grøftebehov Basert på jordsmonnkartlagt areal KOMMUNE Kartl areal Grøftebehov < 6 % helling Grøftebehov 6 20 % helling Totalt daa daa % daa % daa % Sandnes , , ,4 Hå , , ,2 Klepp , , ,3 Time , , ,8 Sola , , ,6 Potensielt grøftebehov i Rogaland basert kun på utvalgskartleggingen er estimert til daa, som utgjør 46 % av fulldyrka og overflatedyrka areal

14 Aktuelle temakart Årsak til dårlig drenering

15 Årsak til dårlig drenering Dårlig vannledningsevne Jorda har høyt innhold av silt og/eller leir allerede fra plogsjiktet og nedover, noe som fører til at vannet bruker svært lang tid på å drenere ut. De største porene fylles fort opp med vann som kan bli stående der i lange perioder hvis de ikke er i kontakt med dreneringsgrøfter. Systematisk grøfting med kort avstand mellom grøftene er å anbefale i denne situasjonen Tette sjikt innen 1 meters dybde Jorda er lagdelt med sand, siltig sand eller sandig silt i et rundt 50 cm tykt lag over tett leire. Det øvre laget er porøst og vann infiltrerer raskt, men stopper opp over det tette leirlaget. Resultatet er et hengende grunnvann. Systematisk grøfting, men med større avstand mellom grøftene enn i tilfelle over, vil raskt tømme det øvre laget for overflødig vann. Dreneringsproblemer og flomutsatt Jorda kan ha dårlige dreneringsegenskaper grunnet dårlig vannledningsevne og vekslende lag med ulik sammensetning. I tillegg gjør plasseringen på elvesletter den utsatt for sesongvise flommer. Jorda kan være vannmettet i lange perioder etter at flomvannet har trukket seg tilbake. Kunstig drenering av slike arealer kan være vanskelig. Åpne grøfter eller kanaler kan lede vannet raskere bort og profilering kan bidra til raskere opptørking Grunnvannspåvirket organisk jord Organisk jord (myrjord) har et organisk jordlag som er minst 40 cm tykt. Ved kunstig drenering av organisk jord må flere faktorer tas i betraktning, som omdanningsgrad, dybde til mineraljord og klimaforhold. Systematisk grøfting, omgraving og profilering er metoder som er brukt på organisk jord her i landet. Åpne grøfter eller kanaler kan lede vannet raskere bort og profilering kan bidra til raskere opptørking Andre årsaker Jorda har ofte gode dreneringsegenskaper, men ulike årsaker gjør den utsatt for periodevis vannmetning. Årsakene kan være høyt grunnvannsnivå, tette lag som ligger dypere enn 1 meter eller andre årsaker som ikke fanges opp under kartleggingen. Valg av dreneringssystem er avhengig av de lokale forholdene. På store flate areal kan systematisk grøfting være det beste alternativet, mens i mindre forsenkninger vil det være tilstrekkelig med usystematisk grøfting. Potensielle dreneringsproblemer Jord som med dagens normalvær ikke har dreneringsproblemer, men som med økte nedbørsmengder og mer intense nedbørsepisoder fort kan havne i en av de tre øverste klassene Ingen dreneringsproblemer Jorda har god evne til å drenere ut overflødig vann, og er ikke påvirket av grunnvann

16 Årsaker til dårlig drenering Basert på jordsmonnkartlagt areal KOMMUNE Dårlig vannledningsevne Tette sjikt Flomutsatt Grunnvannspåvirket organisk jord Andre årsaker Potensielle dreneringsproblemer daa %* daa %* daa %* daa %* daa %* daa %** Sandnes , , , ,7 12 0,02 Hå 862 6,3 29 0, , , ,8 95 0,3 Klepp 620 2, , , , ,9 86 0,1 Time 439 1,7 12 0, , , ,9 22 0,04 Sola 438 2, ,6 87 0, , , ,9 Rogaland*** , , , , , ,4 * Prosent av dårlig drenert jordsmonn ** Prosent av kartlagt areal *** Beregnet på grunnlag av utvalgsflater

17 Flomutsatte arealer NVE kart tilgjengelig i Kilden (Eksterne)

18 Økt nedbør i mengde og intensitet fører til større problemer med pakking og kjøreskader på arealer med dreneringsproblemer Langvarig vannmetning påvirker plantevekst og annen biologisk aktivitet Fører til senere opptørking og økt fare for erosjon Arealer som i dag ikke har dreneringsproblemer kan bli problemområder KOMMUNE Humusrik og organisk jord Dårlig drenert jordsmonn % % Klepp Rakkestad, Østfold Grue, Hedmark Stjørdal, Nord Trøndelag

19 Takk for oppmerksomheten www.

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for

Detaljer

Jordsmonndata for bedre drenering

Jordsmonndata for bedre drenering Jordsmonndata for bedre drenering Jordsmonndata dreneringsforhold Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap «Kan spare seg til fant på å la være å grøfte» Større og kvalitativt sett bedre avlinger Best

Detaljer

Bruk av jordsmonnkart

Bruk av jordsmonnkart Markdag i Spydeberg Bruk av jordsmonnkart Hilde Olsen, Skog og landskap,18.06.14 Data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Jord er en av våre viktigste naturlige ressurser,

Detaljer

Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet. Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012

Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet. Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012 Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012 Sentrale temaer i dag > Norsk landbruk skal tilpasse seg klimaendringene (Landbruksmelding 2011). > Vi

Detaljer

Jordsmonnskart nyttig verktøy for landbruksrådgivningen?

Jordsmonnskart nyttig verktøy for landbruksrådgivningen? Jordsmonnskart nyttig verktøy for landbruksrådgivningen? Siri Svendgård-Stokke, seksjon jordsmonn, Skog og landskap 14.11.2013 En tenkt arbeidsdag for rådgivere i tre rådgivningsenheter > Østlandet, Midt-Norge,

Detaljer

Jordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14. Hilde Olsen

Jordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14. Hilde Olsen Jordsmonnkartlegging Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14 Hilde Olsen Jordsmonnkartlegging Hovedformål: Skaffe data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Prinsipp: Standardisert,

Detaljer

Jordsmonndata for RMP / SMIL Kommunesamling i Hedmark, Hilde Olsen, Skog og landskap

Jordsmonndata for RMP / SMIL Kommunesamling i Hedmark, Hilde Olsen, Skog og landskap Jordsmonndata for RMP / SMIL Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14 Hilde Olsen, Skog og landskap Bruk av jordsmonndata RMP / SMIL Erosjonsrisiko Flom Dreneringsegenskaper Karbonlagring http://www./kart/kilden

Detaljer

Jorda i Oppdal. Jordbrukskommunen Oppdal. Datainnsamling og jordsmonnkart VOL 1 - NR

Jorda i Oppdal. Jordbrukskommunen Oppdal. Datainnsamling og jordsmonnkart VOL 1 - NR VOL 1 - NR. 10-2015 Jorda i Oppdal Siri Svendgård-Stokke, Åge Nyborg, Hilde Olsen og Hege Ulfeng siri.svendgard-stokke@nibio.no Den dyrka jorda i Oppdal kommune ble jordsmonnkartlagt i perioden 2003-2005.

Detaljer

Jordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg,

Jordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg, Jordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg, 25.03.2015 Foto: Åge Nyborg Foto: Ragnhild Sperstad Disposisjon Jordåret 2015

Detaljer

NIBIO POP. Jorda i Målselv

NIBIO POP. Jorda i Målselv VOL 2 - NR. 36 -DESEMBER 2016 Potetdyrking ved Grunnes i Målselv. Foto: Siri Svendgård-Stokke Jorda i Målselv På slutten av 1700-tallet startet oppdyrkingen av landbruksjord i Målselv. De driftigste og

Detaljer

JORDSMONNSTATISTIKK. Rogaland. fra Skog og landskap

JORDSMONNSTATISTIKK. Rogaland. fra Skog og landskap Rapport fra Skog og landskap 02/2013 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- JORDSMONNSTATISTIKK Rogaland -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Ressursoversikt 02/2010 JORDSMONNSTATISTIKK. Buskerud. Roar Lågbu og Siri Svendgård-Stokke. fra Skog og landskap

Ressursoversikt 02/2010 JORDSMONNSTATISTIKK. Buskerud. Roar Lågbu og Siri Svendgård-Stokke. fra Skog og landskap Ressursoversikt 02/2010 fra Skog og landskap JORDSMONNSTATISTIKK Buskerud Roar Lågbu og Siri Svendgård-Stokke Ressursoversikt 02/2010 fra Skog og landskap JORDSMONNSTATISTIKK Buskerud Roar Lågbu og Siri

Detaljer

Hvordan påvirkes jordbruket av klimaendringer?

Hvordan påvirkes jordbruket av klimaendringer? Siri Svendgård-Stokke Siri Svendgård-Stokke: How does climate change affect agriculture? KART OG PLAN, Vol. 75, pp. 90 95, POB 5003, NO-1432 Ås, ISSN 0047-3278 Annual precipitation and temperature are

Detaljer

Nye jordressurskart fra Skog og Landskap. Åge A. Nyborg, seksjon jordsmonn

Nye jordressurskart fra Skog og Landskap. Åge A. Nyborg, seksjon jordsmonn Nye jordressurskart fra Skog og Landskap Åge A. Nyborg, seksjon jordsmonn 1 Hva er et jordressurskart? > En klasseinndeling av jordbruksareal på bakgrunn av jordsmonnegenskapenes innvirkning på jordbruksdriften.

Detaljer

JORDSMONNSTATISTIKK. Aust-Agder og Vest-Agder. fra Skog og landskap

JORDSMONNSTATISTIKK. Aust-Agder og Vest-Agder. fra Skog og landskap Rapport fra Skog og landskap 20/2011 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- JORDSMONNSTATISTIKK Aust-Agder og Vest-Agder -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Tilskudd til drenering. Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tydal 27.februar 2013

Tilskudd til drenering. Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tydal 27.februar 2013 Tilskudd til drenering Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Tydal 27.februar 2013 Drenering Nyengets kjedegravemaskin montert på Gems (GMC) 1956-6-hjulstrekk - Tvillingdekk fram og bak - Kjetting

Detaljer

MARKSLAG OG JORDSMONN PÅ HAUGEHÅTVEIT NEDRE, /10, I TOKKE KOMMUNE, TELEMARK

MARKSLAG OG JORDSMONN PÅ HAUGEHÅTVEIT NEDRE, /10, I TOKKE KOMMUNE, TELEMARK Oppdragsrapport frå Skog og landskap 12/2007 MARKSLAG OG JORDSMONN PÅ HAUGEHÅTVEIT NEDRE, 833-97/10, I TOKKE KOMMUNE, TELEMARK Ove Klakegg Elling Mjaavatten Oppdragsrapport frå Skog og landskap 12/07 MARKSLAG

Detaljer

Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Seminar om dekompostering og grunnforhold. Norsk forening for kirkegårdskultur

Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Seminar om dekompostering og grunnforhold. Norsk forening for kirkegårdskultur Vurdering av nedbrytningsforhold i graver ut fra jordsmonnsegenskaper A pedological approach for evaluation of decomposition of organic matter in graves Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432

Detaljer

JORDSMONNSTATISTIKK. Hordaland. fra Skog og landskap

JORDSMONNSTATISTIKK. Hordaland. fra Skog og landskap Rapport fra Skog og landskap 15/2013 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- JORDSMONNSTATISTIKK Hordaland -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Ressursoversikt 01/2010 JORDSMONNSTATISTIKK. Telemark. Roar Lågbu og Siri Svendgård-Stokke. fra Skog og landskap

Ressursoversikt 01/2010 JORDSMONNSTATISTIKK. Telemark. Roar Lågbu og Siri Svendgård-Stokke. fra Skog og landskap Ressursoversikt 01/2010 fra Skog og landskap JORDSMONNSTATISTIKK Telemark Roar Lågbu og Siri Svendgård-Stokke Ressursoversikt 01/2010 fra Skog og landskap JORDSMONNSTATISTIKK Telemark Roar Lågbu og Siri

Detaljer

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000

Detaljer

Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp. Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012. Atle Hauge. Bioforsk

Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp. Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012. Atle Hauge. Bioforsk Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012 Atle Hauge Bioforsk Forsøk på marin leirjord i Ås 2010-2012 3 steder på samme jorde med forskjellig

Detaljer

Stort behov for drenering. Landbrukstelling 2010

Stort behov for drenering. Landbrukstelling 2010 Drenering Stort behov for drenering Landbrukstelling 2010 Hvorfor grøfte? Når alle porene er fylt opp med vann, dårlig vekstmedium Har dårlig bæreevne Dårlig drenert jord er mer erosjonsutsatt Andre vekster

Detaljer

Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA

Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA Grøfting eller drenering Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA Hva skal jeg prate om? Vann i jord Hvorfor grøfte Ulike

Detaljer

Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold

Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold Rundskriv 4/2013 Kommunene i Østfold Landbruksavdelingen Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 24.09.13 Rundskriv 4/2013 Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren,

Detaljer

Tirsdag 3. september 2013

Tirsdag 3. september 2013 Forskrift om tilskudd til drenering Fagmøte med kommunene Tirsdag 3. september 2013 Lars Martin Hagen - 100 mill kr avsatt til tilskudd til grøfting i 2013 i jordbruksoppgjøret 2012/13 - Fylkesmannen i

Detaljer

Grøfting eller drenering. Knut Volland - landbruksrådgiver

Grøfting eller drenering. Knut Volland - landbruksrådgiver Grøfting eller drenering Knut Volland - landbruksrådgiver Hva skal jeg prate om? Vann i jord Hvorfor grøfte Ulike jordarter Grøfting Grøfteavstander Grøftedjup Dekkmaterialer Dimensjonering Diverse råd

Detaljer

Kartlegging av dyrkingsjord

Kartlegging av dyrkingsjord NORSK INSTITUTT FOR SKOG OG LANDSKAP Kartlegging av dyrkingsjord GNBR 14/1 og 14/6 i Lunner Eivind Solbakken 09.01.2015 Innhold Kartlegging av potensiell dyrkingsjord på eiendommene 14/1 og 14/6 i Lunner

Detaljer

BERGGRUNNEN LØSMASSER GRUNNFORHOLD OG DRENERING. Den kaledonske fjellkjedefoldingen for millioner år siden

BERGGRUNNEN LØSMASSER GRUNNFORHOLD OG DRENERING. Den kaledonske fjellkjedefoldingen for millioner år siden BERGGRUNNEN Den kaledonske fjellkjedefoldingen for 450-400 millioner år siden GRUNNFORHOLD OG DRENERING Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Lite endring i berggrunnen etter dette Bergarter deles inn i 3 grupper

Detaljer

Hydroteknikk. Rennebu 24.10.12

Hydroteknikk. Rennebu 24.10.12 Hydroteknikk Rennebu 24.10.12 Dreneringstilstand Typisk for dårlig drenert jord Jorda tørker langsomt opp spesielt om våren Overflatevann blir stående på flate steder Kulturplantene mistrives og er utsatt

Detaljer

Jordsmonnstatistikk 01 ØSTFOLD

Jordsmonnstatistikk 01 ØSTFOLD Jordsmonnstatistikk 01 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS-ressursoversikt 2/2004 Forsidefoto: Jordsmonndatabasen ved NIJOS inneholder opplysninger om kartleggingsenhetenes (jordtypenes)

Detaljer

GRUNNFORHOLD OG DRENERING. Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Praktisk drift av gravplass, NFK Tromsø, april 2016

GRUNNFORHOLD OG DRENERING. Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Praktisk drift av gravplass, NFK Tromsø, april 2016 GRUNNFORHOLD OG DRENERING Gravplassrådgiver Åse Skrøvset, NFK Tromsø, 25.- 28. april 2016 BERGGRUNNEN Den kaledonske fjellkjedefoldingen for 450-400 millioner år siden Lite endring i berggrunnen etter

Detaljer

SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1. Fagområde: Jordsmonn

SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1. Fagområde: Jordsmonn SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Jordsmonn SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 0 Orientering og introduksjon......4 1 Historikk og status......5

Detaljer

JORDSMONNSTATISTIKK 015 NUMEDALSLÅGEN OG SILJANVASSDRAGET

JORDSMONNSTATISTIKK 015 NUMEDALSLÅGEN OG SILJANVASSDRAGET Ressursoversikt fra Skog og landskap 01/2009 JORDSMONNSTATISTIKK 015 NUMEDALSLÅGEN OG SILJANVASSDRAGET Frauke Hofmeister og Ove Klakegg Ressursoversikt fra Skog og landskap 1/2009 JORDSMONNSTATISTIKK 015

Detaljer

Jordsmonndata for arealplanlegging

Jordsmonndata for arealplanlegging Jordsmonndata for arealplanlegging > Foto: Oskar Puschmann Jordsmonndata for arealplanlegging > Foto: Oskar Puschmann Arealanalyser > Utbygging Vatneli, Auestad, Sviland i Sandnes kommune > Fv 505 Orstad,

Detaljer

Kartlegging av Gryteland delnedbørfelt

Kartlegging av Gryteland delnedbørfelt Kartlegging av Gryteland delnedbørfelt Denne kartleggingen omfatter en kontroll og verifisering av det eksisterende jordsmonnkartet på dyrka mark, og kartlegging av skogarealene etter en forenklet metodikk

Detaljer

Denne forskriften er hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd 8.

Denne forskriften er hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd 8. Rundskriv 3/2014 Kommunene i Østfold Landbruksavdelingen Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 24.09.2014 Rundskriv 3/2014 Kommentarer til forskrift (FOR 2013-06-04 nr 602) om regionale miljøkrav i Haldenvassdraget,

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Kalender for. Jordåret 2015. Jordbruksdrift. Jordåret 2015. Matproduksjon. Miljø. Bevissthet om jord. Foto: Åge Nyborg/ Skog og landskap

Kalender for. Jordåret 2015. Jordbruksdrift. Jordåret 2015. Matproduksjon. Miljø. Bevissthet om jord. Foto: Åge Nyborg/ Skog og landskap Kalender for Jordåret 2015 Jordåret 2015 Foto: Åge Nyborg/ Skog og landskap Jordbruksdrift Matproduksjon Miljø Bevissthet om jord Jordåret 2015 Sollys, klima, luft, vann og jordsmonn er avgjørende faktorer

Detaljer

Landbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering

Landbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering Landbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet

Detaljer

Dyrka mark er delt inn i klassene:

Dyrka mark er delt inn i klassene: Dyrka mark er delt inn i klassene: Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde. Arealet skal kunne fornyes ved pløying og tilnærmet steinfritt ned til 20 cm. Overflatedyrket: Jordbruksareal

Detaljer

Jordsmonnstatistikk 07 VESTFOLD Ove Klakegg

Jordsmonnstatistikk 07 VESTFOLD Ove Klakegg Jordsmonnstatistikk 07 Ove Klakegg NIJOS ressursoversikt 1/04 Jordsmonnstatistikk 07 Ove Klakegg Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS-ressursoversikt 1/2004 ISBN 82-7464-321-6 Forsidefoto:

Detaljer

Grøfting eller drenering. Knut Volland - landbruksrådgiver

Grøfting eller drenering. Knut Volland - landbruksrådgiver Grøfting eller drenering Knut Volland - landbruksrådgiver Vann i jord - Fritt Vann - Overflatevann - Sigevann - Grunnvann - Bundet vann - Vann som holdes fast på jordpartiklene Når mengden fritt vann er

Detaljer

KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN

KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN 21.12.2015 JORDLOVENS FORMÅL OMFATTER MILJØ Lov om jord (jordlova) av 12. mai 1995 nr. 23 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene

Detaljer

FAGSAMLING DRENERING

FAGSAMLING DRENERING FAGSAMLING DRENERING Bodø 6. mai Kleiva 7. mai Marka 8. mai Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Hva skal med i en dreneringsplan? Oversiktskart Plankart Søknadsskjema Miljøplan fase 2 KART: Søknadsskjema

Detaljer

DRENERING, DOKUMENTASJON OG TILSKUDDSORDNINGER

DRENERING, DOKUMENTASJON OG TILSKUDDSORDNINGER Tønsberg 22. mai 2013, Rolf A. Hillestad, Jordplan AS epost rhi@jordplan.no Web http://jordplan.no Twitter http://twitter.com/jordplan Facebook http://www.facebook.com/jordplan DRENERING, DOKUMENTASJON

Detaljer

MARKDAG I STEIGEN 21.05.13. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

MARKDAG I STEIGEN 21.05.13. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten MARKDAG I STEIGEN 21.05.13 Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten EU s vanndirektiv Arbeidet med innføring foregår for fullt Skal sikre vannkvaliteten både i ferskvann og i kystnære farvann Forutsetter

Detaljer

Jordsmonnstatistikk. NIJOS ressursoversikt 01/ Akershus 03 Oslo. Ove Klakegg

Jordsmonnstatistikk. NIJOS ressursoversikt 01/ Akershus 03 Oslo. Ove Klakegg Jordsmonnstatistikk 02 Akershus 03 Oslo Ove Klakegg NIJOS ressursoversikt 01/05 Jordsmonnstatistikk 02 AKERSHUS 03 OSLO Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS-ressursoversikt 1/2005 Forsidefoto:

Detaljer

Hydrologisk vurdering Hansebråthagan

Hydrologisk vurdering Hansebråthagan Hydrologisk vurdering Hansebråthagan Bjerke, Ytre Enebakk, under gnr 95 bnr 3 Figur 1 Oversiktskart Hansebråthagan er en tomt på 4903 m 2 som planlegges utbygd med fire eneboliger. Terrenget er jevnt hellende

Detaljer

Drenering og jordsmonn VANNBEVEGELSE I FASTMARK. Hvordan får vi kontroll med vannet på og i jorda Are Johansen Hydroteknikkutvalget NLR

Drenering og jordsmonn VANNBEVEGELSE I FASTMARK. Hvordan får vi kontroll med vannet på og i jorda Are Johansen Hydroteknikkutvalget NLR Hvordan får vi kontroll med vannet på og i jorda. Viktig å se under overflata Kursuka 2014 Are Johansen NLR Drenering og jordsmonn VANNBEVEGELSE I FASTMARK FARGE ER EN VIKTIG INDIKATOR 1 VANNBEVEGELSE

Detaljer

PORT NIBIO O REPORT NIBIO RAPP U, SIRI SVEN OAR LÅGBU

PORT NIBIO O REPORT NIBIO RAPP U, SIRI SVEN OAR LÅGBU PORT NIBIO OREPORT NIBIORAPP JORDSSMONNSTATTISTIKK K MøreoggRomsdaal RO OARLÅGBU U,SIRISVEN NDGÅRD STTOKKE 5,2016 VOL.:2,NR.:35 TITTEL/TITLE JORDSMONNSTATISTIKK FORFATTER(E)/AUTHOR(S) ROAR LÅGBU OG SIRI

Detaljer

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor? Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp Knut Berg Hvorfor? Finne nødvendig dimensjon på rør Vurdere om eksisterende rør har tilstrekkelig kapasitet Indikasjon på skader på rør Avhjelpende tiltak

Detaljer

BESKRIVELSE AV JORDSMONNGRUPPER OG JORDSMONNENHETER PÅ DYRKA MARK I NORGE

BESKRIVELSE AV JORDSMONNGRUPPER OG JORDSMONNENHETER PÅ DYRKA MARK I NORGE Dokument fra Skog og landskap 05/2008 BESKRIVELSE AV JORDSMONNGRUPPER OG JORDSMONNENHETER PÅ DYRKA MARK I NORGE Karakteristikk, egenskaper og utbredelse Ragnhild Sperstad og Åge Nyborg Dokument fra Skog

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert

Detaljer

Jordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler

Jordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler 165 Jordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler Jens Kværner 1), Tore Sveistrup 1), Ole Martin Eklo 3), Marit Almvik 3), Randi Bolli 3), Marianne Stenrød 3), Espen Haugland 2) / jens.kvarner@jordforsk.no

Detaljer

SAMMENDRAG. AR5, kartografi, symboler AR5, cartography, symbols. Andre aktuelle publikasjoner fra prosjekt:

SAMMENDRAG. AR5, kartografi, symboler AR5, cartography, symbols. Andre aktuelle publikasjoner fra prosjekt: Dokument fra Skog og landskap 03/2009 KARTOGRAFI FOR AR5 Knut Bjørkelo, Astrid Bjørnerød, Anne Nilsen Omslagsfoto: Temakart basert på AR5-egenskaper Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431

Detaljer

Utfordringer med gravplasser. Riktig jord til gravplasser vurderinger ut fra miljøperspektiv

Utfordringer med gravplasser. Riktig jord til gravplasser vurderinger ut fra miljøperspektiv Utfordringer med gravplasser Riktig jord til gravplasser vurderinger ut fra miljøperspektiv Trond Knapp Haraldsen NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser Avdeling for grøntanlegg og miljøteknologi,

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi

Våtere og villere agronomi og energi Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Disposisjon Hva er problemet? Kan vi identifisere løsningen Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Jordarbeiding og dyrkingsteknikk i et våtere klima

Detaljer

Drenering. Norsk Landbruksrådgivning Viken. (4 timer)

Drenering. Norsk Landbruksrådgivning Viken. (4 timer) Drenering Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgivning Viken (4 timer) Grunnvannspeilet stiger, vann renner ikke unna Overflatevann fra jordet trenger ikke ned Overflatevann/ sigevann renner inn på jordet

Detaljer

DATASETT JORDSMONN per

DATASETT JORDSMONN per DATASETT JORDSMONN per 2016-05-25 Her foreligger en beskrivelse av datasettet Jordsmonn som kan lastes ned fra Skog og landskaps nedlastingstjeneste. Hensikten med jordsmonnkartlegging er å dokumentere

Detaljer

Dersom grunneieren ikke tillater feltpersonell å gå over innmarka i det nevnte tidsrommet er det fint om vi får tilbakemelding om dette.

Dersom grunneieren ikke tillater feltpersonell å gå over innmarka i det nevnte tidsrommet er det fint om vi får tilbakemelding om dette. 18 Landbrukskontoret 6 Varsling om jordsmonnkartlegging gicog - landskap NORSK INSTITUTT FOR SKOG OG LANDSKAP 2juni 2014 Fra 1.juli 2014 vil personell fra Norsk institutt for skog og landskap utføre jordsmonnkartlegging

Detaljer

Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring

Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring Wendy Fjellstad og Ove Klakegg Foto: Ragnhild Sperstad Organisk karbon i jord - viktig for jordens kjemiske, biologiske og fysiske egenskaper

Detaljer

Nye erosjonsrisikokart. Sigrun H. Kværnø

Nye erosjonsrisikokart. Sigrun H. Kværnø Nye erosjonsrisikokart Sigrun H. Kværnø Bakgrunn Erosjon en trussel mot jord- og vannkvalitet Erosjonsrisikokart utviklet av Lundekvam/NIJOS i 1989 Basert på jordsmonnkartet Viktig verktøy for landbruksforetak

Detaljer

JORDSMONNSTATISTIKK BASERT PÅ UTVALGSKARTLEGGING

JORDSMONNSTATISTIKK BASERT PÅ UTVALGSKARTLEGGING Ressursoversikt fra Skog og landskap 03/2007 JORDSMONNSTATISTIKK BASERT PÅ UTVALGSKARTLEGGING Sammenlikning av statistikk basert på utvalgskartlegging og fullstendig jordsmonnkartlegging Roar Lågbu Ressursoversikt

Detaljer

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, Våre arealressurser Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, 13.03.2015 Matproduksjon avhengig av: Omfang arealer Kvalitet av arealene: jordsmonn, drenering,

Detaljer

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring

Detaljer

GRØFTING. Vedlikehald Hindring av skader Utarbeidd av Eivind Bergseth

GRØFTING. Vedlikehald Hindring av skader Utarbeidd av Eivind Bergseth GRØFTING Vedlikehald Hindring av skader Utarbeidd av Eivind Bergseth Vatnet i jorda Fritt vatn 1. Overflatevatn 2. Sigevatn 3. Grunnvatn Når det blir stor mengde fritt vatn, må det grøftast Vatnet i jorda

Detaljer

Grøfting i Vestfold Innledning

Grøfting i Vestfold Innledning Grøfting i Vestfold 1920-2009 ¾ av dyrka jorda i Vestfold har stort grøftebehov og er grøfta. Mange av grøftene begynner nå å bli gamle. Grøfteaktiviteten har variert opp gjennom tida. Det aller meste

Detaljer

DRENERINGSSEMINAR. Bodø 6. mai Marka 8. mai. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

DRENERINGSSEMINAR. Bodø 6. mai Marka 8. mai. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten DRENERINGSSEMINAR Bodø 6. mai Marka 8. mai Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten EU s vanndirektiv Arbeidet med innføring foregår for fullt Skal sikre vannkvaliteten både i ferskvann og i kystnære

Detaljer

Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor

Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Kurs: Tiltak mot forurensning og klimautslipp i jordbruket, Tønsberg 7.-8. desember 2016 Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Sigrun H. Kværnø, Anne-Grete Buseth Blankenberg Vegetasjonsdekkets

Detaljer

Om permanent fylling på jordbruksarealer Vedlegg til reguleringsplan E6 Odenrud Nord-Fron grense

Om permanent fylling på jordbruksarealer Vedlegg til reguleringsplan E6 Odenrud Nord-Fron grense NOTAT Dato 2010-02-03 Oppdrag 4080009 Kunde Notat nr. 4080009-14 Til Statens vegvesen Fra Kari Bentdal Kopi Tor Christensen Rambøll Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T +47 61 27 05 00 F +47 61 27 05 10 www.ramboll.no

Detaljer

Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium 10 JORDSTRUKTUR I ET PROFIL

Detaljer

Kompetansesamling grøftetilskudd. Møte 22. mai 2013

Kompetansesamling grøftetilskudd. Møte 22. mai 2013 Kompetansesamling grøftetilskudd Møte 22. mai 2013 Program Kl. 9 9.15: Olav Sandlund: Presentasjon av bokprosjektet «Historien om landbrukets driftsbygninger» eksempler fra Vestfold Kl. 9.15 12: Torgeir

Detaljer

Drenering. Østfold Bondelag Varteig 14. mars 2016 Svein Skøien Fylkesmannen i Østfold

Drenering. Østfold Bondelag Varteig 14. mars 2016 Svein Skøien Fylkesmannen i Østfold Drenering Østfold Bondelag Varteig 14. mars 2016 Svein Skøien Fylkesmannen i Østfold Stor behov for drenering Kornareal Østfold 559 000 daa Landbrukstelling 2010: Ca 90 000 daa oppgitt med behov for drenering

Detaljer

Modeller for landbruk i Norge

Modeller for landbruk i Norge Workshop: Modeller for «Hav møter Land» 16.04.2013 Modeller for landbruk i Norge Håkon Borch - BIOFORSK 1 Jordbruket som forurensingskilde Håkon Borch. (UMB jan 2012) 2 2 Fosfor Vekst Ø Næring for planter

Detaljer

Sakshandsaming Tilskot til drenering av jordbruksjord

Sakshandsaming Tilskot til drenering av jordbruksjord Sakshandsaming Tilskot til drenering av jordbruksjord 23.10.2013 etter jordlova og i samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag Nono Dimby 1 Kommunen Obligatorisk søknadsskjema Fleire eigedomar?

Detaljer

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Bjørn Stormo Sandneset 106 7660 VUKU Deres ref: Vår ref: AILWIG 2016/5677 Dato: 10.04.2017 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: 1721/233/4 Saksnr:

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

Fosfor-indeks. Opplæring i bruk 22. juni 2011

Fosfor-indeks. Opplæring i bruk 22. juni 2011 Fosfor-indeks Opplæring i bruk 22. juni 2011 Fosfor-avrenning i landskapet.......... Fosforindeksen Kritiske arealer Kilde Jordens P tilstand Mineral gjødsel Husdyrgjødsel Planterester Transport Erosjon

Detaljer

Fangdammar og erosjonstiltak. Korleis hindre at den beste jorda går tapt? Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø

Fangdammar og erosjonstiltak. Korleis hindre at den beste jorda går tapt? Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø Fangdammar og erosjonstiltak. Korleis hindre at den beste jorda går tapt? Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø Hovedproblemene på Jæren Mye husdyrgjødsel Høye fosforverdier i matjordlaget Mye nedbør

Detaljer

EU s vanndirektiv. Norsk Landbruksrådgivning Lofoten

EU s vanndirektiv. Norsk Landbruksrådgivning Lofoten EU s vanndirektiv Arbeidet med innføring foregår for fullt Skal sikre vannkvaliteten både i ferskvann og i kystnære farvann Forutsetter tiltaksplaner for å sikre god eller svært god økologisk tilstand

Detaljer

Kartlegging av dyrkingsjord på Haslemoen i Våler kommune, Hedmark

Kartlegging av dyrkingsjord på Haslemoen i Våler kommune, Hedmark NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 89, 2016 Kartlegging av dyrkingsjord på Haslemoen i Våler koune, Hedmark FORFATTER TITTEL/TITLE KARTLEGGING AV DYRKINGSJORD PÅ HASLEMOEN I VÅLER KOMMUNE, HEDMARK

Detaljer

Suksessfaktorer for jordflytting

Suksessfaktorer for jordflytting Suksessfaktorer for jordflytting Trond Knapp Haraldsen og Torhild Narvestad Anda NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser Seksjon for grøntanlegg og miljøteknologi Gjerdrum kommune 10.05.2017 Hva slags

Detaljer

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere. I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk

Detaljer

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige

Detaljer

Produktspesifikasjon: Jordsmonn

Produktspesifikasjon: Jordsmonn SOSI Produktspesifikasjon - 0 - Produktspesifikasjon: Jordsmonn Foto:Hilde Olsen / NIBIO SOSI Produktspesifikasjon - 1-1 Innledning, historikk og endringslogg 4 1.1 Innledning 4 1.2 Historikk 4 1.3 Endringslogg

Detaljer

Innledning... 1 Grunnforhold Vurdering... 3 Flomforhold Vurderinger... 4 Overvann... 6

Innledning... 1 Grunnforhold Vurdering... 3 Flomforhold Vurderinger... 4 Overvann... 6 Oppdragsgiver: Oppdrag: 536623-01 Reguleringsplan Notodden flyplass Dato: 24.02.2016 Skrevet av: Per Kraft Kvalitetskontroll: Ingvild Johnsen Jokstad VURDERING AV GRUNNFORHOLD, FLOM OG OVERVANN INNHOLD

Detaljer

Dreneringsbehov i norsk landbruk økonomi i grøftingen

Dreneringsbehov i norsk landbruk økonomi i grøftingen Bioforsk Rapport Vol. 6 Nr. 128 2011 Dreneringsbehov i norsk landbruk økonomi i grøftingen Atle Hauge, Sigrun H. Kværnø, Johannes Deelstra og Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Ivar Hovland og Ole

Detaljer

Praktisk om nydyrking. Lars Kjetil Flesland, NLR Rogaland

Praktisk om nydyrking. Lars Kjetil Flesland, NLR Rogaland Praktisk om nydyrking Lars Kjetil Flesland, NLR Rogaland Rollefordeling Vanlegvis er dyrkingsarealet ferdig godkjent når vi kjem inn. Vi har i sjeldne tilfelle vore med å lage til søknad om få godkjent

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

KARTOGRAFI TIL AR5. Rapport 10/2014. fra Skog og landskap

KARTOGRAFI TIL AR5. Rapport 10/2014. fra Skog og landskap Rapport 10/2014 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- KARTOGRAFI TIL AR5 -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Flytting av jordsmonn Hva er nødvendig for å oppnå drivverdige jordbruksarealer?

Flytting av jordsmonn Hva er nødvendig for å oppnå drivverdige jordbruksarealer? Flytting av jordsmonn Hva er nødvendig for å oppnå drivverdige jordbruksarealer? Trond Knapp Haraldsen og Torhild Narvestad Anda NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser Seksjon for grøntanlegg og miljøteknologi,

Detaljer

Vassdrag og ureining frå jordbruket aktuelle tiltak og støtteordningar

Vassdrag og ureining frå jordbruket aktuelle tiltak og støtteordningar Vassdrag og ureining frå jordbruket aktuelle tiltak og støtteordningar Seminar om landbruket og vasskvalitet i elvane, Vik kommune Trude Knutzen Knagenhjelm Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, landbruksavdelinga

Detaljer

Norske jordtyper for bruk i Terranimomodellen

Norske jordtyper for bruk i Terranimomodellen Norske jordtyper for bruk i Terranimomodellen jordtype navn tekstur humusinnhold 1a Humusholdig sand mellomsand, grovsand, kan ha humusfattig til humusholdig grus 1b Humusrik sand mellomsand, grovsand,

Detaljer

«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet»

«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet» «Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet» Trond Børresen Forum for kompetanseutvikling, Målselv 16.02.16 JORDA SOM VEI

Detaljer

Pakket vassmetta jord gir ofte dårlige avlinger som resultat.

Pakket vassmetta jord gir ofte dårlige avlinger som resultat. På tide å drenere? Pakket vassmetta jord gir ofte dårlige avlinger som resultat. Drenering omfatter mange tiltak for å fjerne vann både på overflata og nedi jorda, mens grøfting stort sett oppfattes som

Detaljer

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt

Detaljer

RegionaltMiljøProgram for landbruket i Oslo og Akershus

RegionaltMiljøProgram for landbruket i Oslo og Akershus RegionaltMiljøProgram for landbruket i 2013-2016 Trond Løfsgaard Bærekraftig landbruk Bærekraft på flere nivåer, ikke bare miljø! Miljømessig bærekraft: Miljø- og ressursforvaltning Arealer, kulturlandskap,

Detaljer