Om permanent fylling på jordbruksarealer Vedlegg til reguleringsplan E6 Odenrud Nord-Fron grense

Transkript

1 NOTAT Dato Oppdrag Kunde Notat nr Til Statens vegvesen Fra Kari Bentdal Kopi Tor Christensen Rambøll Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T F Om permanent fylling på jordbruksarealer Vedlegg til reguleringsplan E6 Odenrud Nord-Fron grense 1 Bakgrunn I forbindelse med planlegging og utbygging av ny E6 gjennom Gudbrandsdalen er det behov for og i enkelte områder ønske om permanent fylling på jordbruksareal. For å håndtere dette på en tilfredsstillende måte er det behov for å innhente eksisterende kunnskap på feltet. Dette notatet er utarbeidet som et vedlegg til planbeskrivelsen til de aktuelle reguleringsplaner. 2 Problemstilling Det er avgjørende at jordbruksarealet kan tas raskt i bruk etter oppfylling og at produksjonen raskt er tilbake på et tilfredsstillende nivå. Grundige forundersøkelser, riktig håndtering ved lagring av matjord, påfylling, komprimering og tilbakeføring av topplag er nødvendig for at dette kan oppnås. Følgende er problemstillinger som det bør innhentes kunnskap om: Hvilken type masser og hvor store mengder skal deponeres? Kan disse massene brukes i fyllinger og utbedring av jordbruksarealer? Hva kornfordeling har sprengsteinsmassene og trenger de å bli tettet av leirlag? Kan sprengsteinsfyllinga være hva slags masser som helst? Er det behov for mellomlagring av masser som skal flyttes mellom ulike utbyggingssoner/ kommuner? Hvor mye av eksisterende matjord og undergrunnsjord, på det enkelte området, kan skaves av for mellomlagring? Hvilke andre masser har vi som eventuelt kan brukes som undergrunnsjord? Kan vi bruke toppmasser fra andre arealer som går med ved vegbyggingen? Hvilke arealer har vi som skal fylles og hvilke arealer er det ønskelig å fylle på? Hva er tålegrensen for landskapet oppfyllingen skal ligge i? Hvilken produksjon skal det oppfylte arealet ha? (Er det aktuelt å endre bruk, t.d. fra gras til korn, fra beite til gras, gras til potet) Hva er det viktig å ta hensyn til i ytterkantene av fyllingen? Hvordan er vannforholdene i området og hvordan skal dette ivaretas? 1/12 Rambøll Norge AS NO MVA

2 3 Generell kunnskap om fylling på jordbruksarealer Basert på eksisterende kunnskap og erfaring fra tilsvarende prosjekter, kan det trekkes ut generell kunnskap som er overførbar til problemstillingene knyttet til oppfylling av masser på landbruksareal i forbindelse med utbygging av ny E6 gjennom Gudbrandsdalen. Nedenfor følger en oppsummering av kjent kunnskap på dette feltet: Oppbygging av sprengsteinsfylling må bestemmes ut i fra stedlige forhold og aktuell type sprengsteinsmasse. Det må være sammenheng mellom kornfordeling i de ulike sjiktene, slik at sjiktene ikke blander seg / siger sammen, samt at det sikres god vanntransport og vannmagasinering. Det må derfor hentes inn detaljert informasjon om både stedlige masser og sprengsteinsmasser. (Under kap. 4 vises noe av slik stedegen kunnskap.) Etablering av godt matjordsjikt (øverste cm av jordlaget) og rotutviklingsskikt er avgjørende for kvaliteten som dyrkingsjord (vannhusholdning, tilgang til næringsstoffer, rotutvikling). Det er således både kvaliteten på undergrunnsjorda og på matjordsjiktet som har avgjørende innvirkning på bruksegenskapene til et areal. Over sprengsteinsfyllinger var det tidligere vanlig å legge et sjikt med leire for å magasinere vann. Moderne sprengningsmetoder innebærer som regel en såpass god fordeling mellom fraksjonene i sprengsteinen, at dette ikke lenger er nødvendig. Tiltaket vurderes i de enkelte tilfeller. Sprengsteinsmassene komprimeres. Hvordan avhenger av sprengsteinsmasse og maskineri. Fyllingen vil sige noe selv ved god komprimering. Sandblandet grus kan legges ut over sprengsteinsfyllinga og under undergrunnen, rotutviklingssonen og matjorda, om nødvendig. Undergrunnen bør bestå av sandholdig silt. Til sammen bør det være minimum 1 meter masse (løsmasser, undergrunn og topplag) over sprengsteinsmasser. Det bør være cm matjord og godt rotutviklingsskikt. Dette vurderes ut i fra eksisterende stedlige forhold. Mange steder det er aktuelt å fylle, er det i dag tynt med matjord. Tilførsel av kalkrikt og langtidslagret slam har god virkning i forhold til produksjon. Mangel på næringsstoffer kan være et problem på påfyllingsarealer. Tilførsel av torv kan gi forsuring av jorda. Røtter til planter går i stor grad i meitemarksganger under ploglaget på etablerte jorder. Dette mangler ofte på oppfylte arealer. Rotutviklingen blir dermed dårligere. Avrenning og erosjon fra oppfylte arealer kan være et problem. Ulike tiltak som hindrer utvasking til Lågen, er for eksempel randvegetasjon/ vegetasjonssoner som rensefilter for overflateavrenning, gjenåpning av bekker, fangdam, grasdekte vannveier, riktig drift av jorda (grunn pløying, m.m.). 2/12

3 Illustrasjon viser snitt av anbefalt oppbygging av fylling på jordbruksareal. Sprengsteinsfylling bør helst fylles på fjell og må ha god kornfordeling. Over dette legges lag av løsmasser og undergrunnslag, med bruk av mest mulig stedegne masser, som f.eks. sandholdig silt som har en god evne til vanntransport og vannmagasinering. Topplaget legges med størst mulig del stedegne masser og masser egnet til ønsket produksjon. 3/12

4 Illustrasjon viser tenkt snitt gjennom fylling mot Lågen og på jordbruksareal. For å hindre avrenning, utglidning og tilpasse fyllinga til eksisterende landskap er det spesielt viktig å planlegge kanter og overgangssoner. Vann må ha mulighet til å trenge inn i fyllinga, uten konsekvenser i form av avrenning, utglidning, m.m. Erfaringer fra oppfylling av landbruksareal i forbindelse med Lomen kraftverk, Vestre Slidre og Mel kraftverk, Balestrand Begge prosjekter var gjennomført på tidlig 80-tall. Lomen kraftverk i samarbeid med kompetanse fra landbrukshøyskolen på Ås. 3 årig forsøksprosjekt som er godt dokumentert. Hovederfaringer: Oppbygging av arealer - fyllitt (skifer) ble sortert ut og brukt. Lagt ut som ganske tynne lag og kjørt ned (knust) med beltegående maskiner. Dette ble til dels så tett at vatn sto på toppen. Det ble tatt av og samlet matjord som ble lagt på toppen også jord fra kanter og tilliggende skråninger ble tatt med. I forsøket i Lomen ble det lagt ut 50 cm tykt lag på deler og 10 cm lag på resten. Arealene ble gjødslet med husdyrgjødsel de første årene gikk seinere over til kunstgjødsel. Avlingene var så godt som uavhengig av matjordtykkelsen gjødsling var en mer avgjørende faktor. Det som bør avgjøre matjordtykkelsen er jordkultur, skal det pløyes eller holder det med overflatebearbeiding. God avling allerede første sesong. Grasproduksjon. Det kan være interessant å følge opp prosjektet etter 25 år. Håndbok for massehåndtering på Fornebu, Jordforsk rapport nr. 57/01. Hva slags bergart sprengsteinen består av har liten betydning for oppbygging av terrengformasjoner. Det ideelle er å starte oppbyggingen fra fjell som basis. Løsmasser som leire, silt og sand fjernes før en bygger opp nytt terreng. Sprengstein vil da fungere omtrent som godt oppsprukket fjell. Hulrom mellom sprengsteinene fylles med finere grus og steinfraksjoner, evt at en passer på at løsmasser som legges over sprengsteinen får mulighet til å fylle hulrommene. Håndtering av sprengstein er ikke sesongavhengig. Utlegging med egnet maskineri. Over sprengsteinen legger en løsmasser som har større innhold av stein og grus enn det som er ønskelig å bruke i produksjon av vekstjord. Laget av løsmasser bør ikke være mindre enn 50 cm og ikke tykkere enn 2 meter. I løsmassene bør det ikke være blokk større enn 600 (60 cm i diameter) når lagtykkelsen er 1 meter eller mer, og ikke over 20 cm når løsmasselaget er ned mot minimumstykkelse på 50 cm. Slik blokk skilles evt fra ved utlegging og brukes som del av sprengsteinslag. Massene skal ha vannlagringsevne på min 1 mm/time og gi mulighet for utvikling av røtter til store trær. Undergrunnleire med leirinnhold >30 % kan ikke brukes, heller ikke knust stein fra pukkproduksjon 4/12

5 (t.d. 1/8, 0/16, 0/32) er egna til å brukes som løsmasser i oppbygging av terreng, da disse blir for tette ved bruk av anleggsmaskiner/komprimering. Midlertidig deponering av masser Bør unngås om mulig, pga komprimering av grunnen. Helst på fjell eller sprengsteinsfyllinger, evt lausmasser som seinere skal flyttes på. Dersom det er leirrike masser under planlagt deponi, er det risiko for at underliggende masser kan flyte ut på grunn av tyngden av masser som legges oppå. Deponi av sprengstein kan lages så store og høye som underlaget tåler og som ellers er sikkert med tanke på fare for utrasing. Bioforsk, seksjon jordkvalitet, sine erfaringer og anbefalinger. De har bl.a. erfaringer fra en rekke prosjekter for Jernbaneverket og Statens vegvesen, samt i oppfylling av Lysgårdsjordet på Lillehammer. Bioforsk sin klare beskjed er at det må lages plan for det stedet det gjelder. Det er bortkastet tid å lage generelle planer. Det generelle blir for vagt og må helt sikkert gjøres opp igjen. Det kreves ulik oppbygging etter som hva terreng det fylles på, skråning er f. eks. ulikt flatt terreng, forsenkninger og ravinedaler. Det er stor fare for at skrånende fyllinger blir ustabile. Hvordan overflaten disponeres er også avgjørende for oppbygging. Vegetasjonsbelter er stabiliserende. Det finnes flere løsninger på ulike problemstilinger. Dette arbeidet må startes tidlig nok, for å sikre et godt resultat. Det bør tidlig lages HMS protokoll som viser hvordan man tar vare på disse aspektene. Angående midlertidig lagring av matjord/topplag, er Lierdalen, (artikkel i Norsk Landbruk nr 8, 2009) eksempel på et vellykket prosjekt. I prosjektet var det godt samarbeid med grunneierne. Ulike sjikt av de opprinnelige jordbruskarealene ble målt og definert. Jorda ble sjiktet og lagt i ulike deponi og tilbakeført i de samme sjikt. Resultatet ble veldig bra. Jorda ble lagt tilbake uten pakkskader, ved bruk av beltegående gravemaskin, faste kjøreveger med duk, og ved løsning av pakkeskader på kjørevegene i etterkant. Prosess: Planleggingen må starte med befaring i feltet. Det må utføres en landskapsstudie der det avgjøres hvordan fyllinga skal se ut til slutt. Vegetasjonsfelt planlegges som del av landskapsstudiet. Det lages detaljplan skreddersydd for det enkelte stedet. Hele prosessen føres i nært samarbeid med grunneierne. 5/12

6 4 Stedegen kunnskap Elveslettene langs Lågen er av de mest verdifulle dyrkingsarealene vi har i Norge. Følgende type landbruksarealer forutsettes påfylt: korndyrkingsarealer, grasproduksjon, beitemark og det som vil kunne bli nydyrkingsarealer. Områder som påfylles må restaureres slik at arealet får mest mulig like egenskaper som det opprinnelig hadde. Det må skaffes til veie kunnskap om stedegne forhold, i særlig grad i forhold til hydrauliske egenskaper til jorda, dvs. hvordan vann transporteres/ filtrerer (jordfysiske egenskaper). Solid fagkunnskap knyttet til hydrologi, jord og plantevekst er nødvendig. På mange elvesletter vil for eksempel kapillær vanntransport oppover være helt avgjørende for å sikre vannforsyning til plantene. Sjikt med grove masser kan være til hinder for slik vanntransporten, samt for rotutvikling nedover. Elveslettene langs Lågen kan i tillegg være utsatt for uønsket overflomming og stort vanntilsig. Ved påfylling av masser kan en slik situasjon forbedres. I forbindelse med storflommen i 1995, ble samtlige eiendommer med flomskader i Gudbrandsdalen registret og det ble lagd en spesifikk utbedringsplan for den enkelte eiendom. Med på dette arbeidet var bl.a. fylkesmannens landbruksavdeling i Oppland, Jordforsk (nå Bioforsk), samt landbruksdepartementet som og var ansvarlig sekretær for oppsummering/erfaringssamling fra flommen og etterarbeidet. Midt- Gudbrandsdalen forsøksring var aktivt med i oppfølgingsarbeidet etter flommen. Midt-Gudbrandsdalen forsøksring, landbrukskontoret i kommunene, foruten den enkelte grunneier, har viktig stedegen kunnskap. Nedenfor er eksempel på stedegen kunnskap, som kan hentes ut fra kartbaser. Med unntak av siste illustrasjon, er illustrasjonene fra areal ved Grytting i Sør-Fron, der et avgrenset areal er aktuelt for oppfylling i forbindelse med den nye traseen for E6. Grytting. Bonitet. Fulldyrka lettbrukt jord, skog på øversida av traseen. Kilde: Arealis. 6/12

7 Avsetningstyper. Elveavsetninger, breelvavsetninger i skogen. Kilde: Skog og landskap. Vannlagringsevne. Stor og svært stor vannlagringsevne. Kilde: Skog og Landskap. 7/12

8 Erosjonsfare. Liten til middels erosjonsrisiko. Kilde: Arealis. Verdivurdering grusforekomster. Lite viktig grusforekomst i Augladeltaet. Meget viktig forekomst i Lågen. Kilde Arealis. 8/12

9 Lokale jordressurser. Små og ingen begrensninger på jordressurs.kilde: Skog og landskap. Begrensninger: helningsforhold, tørkeutsatt areal, Organisk materiale i plogsjiktet. Lite organisk materiale (0-3%). Kilde: Skog og Landskap. 9/12

10 Egnethet for potetdyrking. Svært godt egna. Kilde: Arealis. Egnethet for grasproduksjon. Godt til svært godt egna. Kilde Arealis. 10/12

11 Egnethet for korndyrking. Godt egna. Kilde Arealis. 11/12

12 Kartet viser detaljert informasjon om sjiktforhold. Eksempel fra område Sorperoa i Nord-Fron. Kilde: Skog og Landskap. Fluviosol: ungt jordsmonn dannet i materiale som er avsatt i strømmende vann (elver/bekker) Cambisol: ungt jordsmonn med svakt utviklet jordstruktur Phaeosem: næringsrikt jordsmonn med mørkt matjordslag Umbriosol: næringsfattig jordsmonn med mørkt matjordlag Histosol: organisk jordsmonn med tykkelse på mer enn 40 cm Stagnosol: jordsmonn som er periodevis mettet av stagnert overflatevann Regosol: jordsmonn med svært begrensa sjiktutvikling Arenosol: dypt jordsmonn av selvdrenerende sortert sand Kilder Trond Knapp Haraldsen, seksjon jordkvalitet, Bioforsk Arne Grønlund, Bioforsk Arnor Njøs, Bioforsk Bjørn Lilleeng, Gudbrandsdalen forsøksring Arne Olav Moen, landskapsarkitekt MNLA /12