Dersom grunneieren ikke tillater feltpersonell å gå over innmarka i det nevnte tidsrommet er det fint om vi får tilbakemelding om dette.

Transkript

1 18 Landbrukskontoret 6 Varsling om jordsmonnkartlegging gicog - landskap NORSK INSTITUTT FOR SKOG OG LANDSKAP 2juni 2014 Fra 1.juli 2014 vil personell fra Norsk institutt for skog og landskap utføre jordsmonnkartlegging på dyrka mark på utvalgte flater i kommunen. Formålet er å utarbeide en representativjordsmonnstatistikk forjordbruksarealet i Trøndelagsfylka. Vi har laga ei liste over grunneiendommer som helt eller delvis vil bli kartlagt (se vedlegg) og vil be om at hver enkelt grunneier får tilsendt informasjon om dette før den 1. juli. Vi skal bare kartlegge jordbruksareal (fulldyrka, overflatedyrka eller innmarksbeite i AR5). Dersom noen av eiendommene på listen er omdisponert til andre formål trenger de ikke varsles. Dersom grunneieren ikke tillater feltpersonell å gå over innmarka i det nevnte tidsrommet er det fint om vi får tilbakemelding om dette. Vedlagt følger forslaget til orienteringsbrev til den enkelte grunneier. Er det spesielle forhold vi bør ta hensyn til i felt (plantesykdommer og liknende), er det fint om dere tar kontakt. På forhånd takk. Beste hilsen Ove Klakegg Seksjon Jordsmonn Norsk for skog og o dskap Pb 115, NO Ås T (+47) M (+47) F (+47) Pb 115, 1431Ås T Org. nr.: Bankkonto: Regionkontor Nord-Norge - Bardufoss Midt-Norge - Steinkjer Vest-Norge Bergen Norsk genressurssenter Vedlegg

2 ORIENTERING OM JORDSMONNKARTLEGGING I TRØNDELAGSFYLKA Norsk institutt for skog og landskap skal kartlegge jordsmonn på dyrka mark på statistisk utvalgte flater i Nord- og Sør-Trøndelag i Arbeidet startet på Fosen og Hitra/Frøya den 22. april og resten av flatene i Sør-Trøndelag oppsøkes etter 1. juli. Kartleggingen gjøres på 0,9 km2 store flater som ligger i et 9x9 km nettet. Personell fra Norsk institutt for skog og landskap vil i løpet av denne perioden gå over innmarka på disse flatene for å kartfeste utbredelsen av ulike jordtyper. Formålet med kartlegginga er å utarbeide en representativ jordsmonnstatistikk for jordbruksarealet i fylket, tilsvarende den som eksempelvis er laget for Agder-fylka: htt :// o landska.no/filearchive/ra ort ordsmonnstatistikk aust a der o vest a der. df.. Den praktiske jordsmonnkartlegginga gjøres ved en kombinasjon av handjordbor og felt-pc og registreringen legges direkte inn på felt-pcen. Jordsmonnkartlegging foregår i flere fylker og til nå er vel halvparten av jordbruksarealet i Norge jordsmonnkartlagt. Disse data er tilgjengelige på våre internettsider, sjå htt ://kilden.sko o landska.no/ma /kilden/index..s Eventuelt tidligere jordsmonnkartlagte arealer oppsøkes ikke. Dersom grunneier ikke tillater feltpersonell å gå over innmarka i denne perioden, må landbrukskontoret kontaktes så fort som mulig. Med helsing Jordbrukssjef Skog+ landskap NORSK INSTITUTT FOR SKOG OG LANDSK P

3 KOMM GNR BNR FNR

4 Jorclsmonnkartlegging sccog+ landsccap Av Hilde Oisen. Siri Svendgard-Stokke og Frauke Hofmeister Hensikten med jordsmonnkartlegging er å dokumentere matjordas egenskaper som ressurs, med tanke på å sikre arealer for matproduksjon. Samtidig gir dataene grunnlag for klimaplanlegging og risikovurderinger knyttet til avrenning fra landbruksarea ler. Metodikk Norsk institutt for skog og landskap kartlegger jordsmonnet etter standardiserte. Internasjonale metoder. Mesteparten av arbeidet foregar ved detaljert kartlegging. Dette er en tidkrevende prosess og det kartlegges arlig rundt 40 km. Dette arealet dekker kun en liten del av etterspurt areal. For a effektivisere jordsmonnkartleggingen. prioriteres det na kartlegging av fulldyrka og overflatedyrka arealer. Beitearealer, som oftest har større begrensninger for allsidig jordbruksdrift. blir dermed skilt ut fra den detaljerte kartleggingen. I spesielle prosjekter blir det ogsa benyttet en forenklet kartleggingsmetode. som er mindre detaljert, men gir tilraermet samme informasjor om de yjkt:gste Jordcararreterne. For a kunne lage rasjonale og regionale ressurstall til bruk i urformjng av colitikk og nærngsstrategier foretas det ogsa en kartlegging pa utvalgte flater i kommuner uten detaljert kartlegring. Detaljert kartlegging I felt identifiseres ulike jordtyper ved hjelp av jordbor. Orohavsmaterale. tekstur (korrstorrese). atnhojd ay orgamsk materja,e. jorcas ratirjjge drener-ngsgrad. joicybde og jordsmonnutvik Erg jrajjr,,mr-ftert. Dette er egenskapet som har stor botydning for jordas agranomiske egenskaper og for risiko for avrenning og erosjon. De forskjellige jordtypene dokumenteres ved njelp av profilbeskrivelser og prøvetaking. Avgrensingen av jordtyper tegnes direkte inn på digitale flyhilder i felt. og baseres pa en kombinasjon av borstikk ned til en mete-s dybde, flybildetolking og GPS. I tillegg til deles arealere Enn pa bakgrunn av terrengegenskager sorn rar vesertig betydning for den praktske bruker av arealene. slik som helling og stein- og blokkinnhold. Alle data blir lagret i digital form. Basert pa modeller avledes ny informasjon i form av en rekke temakart for ulike formal. Jordsmonnkardegging Kartlagt areal Del av dyrka jord kartbgt 0 2C% 61 80,, '1'e Forenklet kartlegging Dette er er kartiegging rrec en wa.ete rnde ing ay arda der en i t jlecto sat sammen erkeee nellings klasset ser boft ra aram egerskaper fed terren get Resultatene kan ikke heryttes til u orpousere atle karttema, men det kan avjedes tema som jordkvalitet hydrologske forhold (b1a. bæreevne) og karbonlager. Metodikken er anvendelig for kartlegging bade pa innmark og i utmark Utvalgskartlegging Utvalgskartleggingen er basert på et forhandsdefinert 9x9 km rutenett der det er etablert 0.9 km2 store flater (sakalte AR 9x9-flater), hvor alt jordbruksareal kart-

5 legges pa samme mate som detaljert jordsmonnkartlegging. Data fra utvalgskartleggingen gir ikke en fuhstendig statistikk for jordsmonnforholdene i den aktuello kommunem men dataene kan brukes tha beregne eshmert jordsmonnstatistikk pa fylkes- eller regionniva. Bruksområder for jordsmonnskart KvaHteten pa jordsmonnet er sammen med klima avgjørende for dyrkingspotensialet. følsomheten for erosjon og utvasking av næringsstoffer og plantevernmidler. Data om jordkvalitet kan derfor brukes til areal-, land - bruks- og miljøplanlegging. Jordsmonndatabasen inneholder grunnleggende egenskaper om jordsmonnet, sa nye problemstillinger kan ogsa belyses uten a foreta ytterligere kartlegging. Jordsmonnkart finnes for alle kartlagte arealer, vist pa figuren pa forsiden. Karterene er tilgjengelige for alle via kartportalen Kilden pa internett. Her er det ogsa muligheter for a laste ned jordsmonnstatistikk for alle kommuner hvor jordsmonnkartlagt areal er større enn 60 % av fulldyrka jord og overflatedyrka jord i AR5. Eksempler på temakart: Jordkvahtet Dreneringsforhold Dyrkingsklassekart Erosjonsrisiko WRB grupper (jordgropper) Kartene finner du pr) : Ulike jordtypm-ved idenbliseres ved hjelp av rdbos med undersøkellordtypene dokumenteres ved hjeln av profilbeskrivelser. SL:gmnøsnialer brukes 111d usde demmerende I telt foregm re:asuenagen av jurdlyner ea dr] Ved hielp av salkyre irstus iurcla mr sruellfrauhellingsgrad mnenfor en jordfigur. telt-pc mneddigilale flybilder. menier Norsk institutt for skog og landskap. Postboks 115, 1431 As. Tif,