Jordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, Hilde Olsen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14. Hilde Olsen"

Transkript

1 Jordsmonnkartlegging Kommunesamling i Hedmark, Hilde Olsen

2 Jordsmonnkartlegging Hovedformål: Skaffe data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Prinsipp: Standardisert, detaljert kartlegging etter internasjonal standard (WRB)

3 «Hvis nedbygging er uunngåelig, bygg da ned de dårligste jordbruksarealene.»

4 Tilgjengelig jordsmonndata Hedmark

5 Jordsmonnkartlegging i felt

6 Kriterier for inndeling av en jordtype Opphavsmateriale: avsetningstype og berggrunn Kornstørrelsesfordeling Jordsmonnutvikling sjikttyper fuktighetsforhold humusinnhold jorddybde

7 Hvordan blir figurene på kartet til? Signatur/kode: Jordtype+helling+steininnhold Eks. UNa B 2 I felt bestemmes jordtype, og steininnholdet i øverste halvmeteren vurderes. Dette settes sammen til en kode/ signatur på flybildet.

8 Utfordringer Ringsaker Hvilke arealer er beite?

9 Helling Fra og med 2014 kartlegges ikke helling i felt, men avledes fra DTED10

10 Metoder for kartlegging Forenklet kartlegging Minste areal 10 daa En grovere inndeling av jorda Detaljert kartlegging Minste areal 4 daa Registrerer avsetningstype Resultatene kan ikke benyttes til å produsere alle karttema, men det kan avledes tema som jordkvalitet, hydrologiske forhold og karbonlager. Aktuell metode for deler av Hedmark Eksempel: *CMha-dy11g Egenskap som innvirker på bruken av arealet Eksempel: Heldekkende kartlegging: kornstørrelse i ploglaget SNe31t jordtypekode tilleggsegenskaper (her: små torvforekomster i mineraljord) mengde av stein og blokk WRB-enhet Stein og blokk i overflata, m3/daa

11 Kartlegging Stange km2 Uke 38-42

12 Oppdatering av jordsmonnkart Ny kartlegging av arealer over 4 daa som ikke er dekket av jordsmonnkart. Eks. arealer i Hamar kartlagt på 1990-tallet

13 Jordsmonnindeks utgangspunkt for nye temakart Beregnes ut fra egenskapene som er observert i felt, for hver kartfigur. Verdsettes i forhold til begrensninger for den bestemte bruken. Vurderer om begrensningene er permanente eller kan reduseres ved ulike tiltak. Rangering fra 0-100, 100 = ingen begrensninger

14 Jordmonnindeks for jordressurser på dyrka mark 8 faktorer: 1: Type overflatesjikt 2: Type sjikt under overflatesjiktet 3: Dybde til fast fjell 4: Dreneringsforhold 5: Grus og grovere materiale 6: Basemetning og karbonater 7: Opphavsmateriale 8: Andre egenskaper

15 Jordressursklasser

16

17 Begrensende faktorer Ringsaker (91 % av dyrka mark) Kommunestatistikk tilgjengelig på www.

18 Jordkvalitet

19 Jordkvalitetsklasser Svært god jordkvalitet Lettdrevne arealer Gir normalt gode og årvisse avlinger av kulturvekster tilpasset lokalt klima Forutsetter at arealer med grøftebehov har fungerende grøftetilstand, og at tørkeutsatt jord kan vannes God jordkvalitet Arealet har egenskaper som kan begrense vekstvalg og påvirke den agronomiske praksisen: Jordegenskaper som er ugunstige for enkelte kulturvekster, eller: Arealer med helling 20 % - 33 % Svært tørkeutsatt jord Mindre god jordkvalitet Store begrensninger, enten på grunn av: Jordegenskaper som i stor grad påvirker valg av vekster og agronomisk praksis, eller: Bratt terreng: > 33 % helling

20 Jordkvalitet Elver um Våler Nord- Odal Sør- Odal Grue Ringsa ker Åsnes Kongsvin ger Hamar Stange % % % % % % % % % % Svært god 80,9 83,2 82,1 88,9 89,8 67,3 86,6 86,9 78,7 83,9 God 14,8 15,4 10,9 10,0 8,7 29,7 11,5 11,6 20,5 14,1 Mindre god 4,3 1,4 7,1 1,1 1,5 3,0 1,9 1,4 0,8 2,0 (88 % av dyrka jord) (93 % av dyrka jord) (93 % av dyrka jord) (94 % av dyrka jord) (94 % av dyrka jord) (91 % av dyrka jord) (95 % av dyrka jord) (83 % av dyrka jord) (44 % av dyrka jord) (40 % av dyrka jord)

21 Jordkvalitetskart og Grønnsakskart for Vestfold

22 Jord som kulturminne Menneskeskapt jordsmonn, med et tykt matjordlag (Anthrosol)

23 Anthrosol gammel god kulturjord Jordgrupper (WRB) Jordsmonnkartlegging: Anthrosol menneskeskapt jord Målinger av magnetisk susceptibilitet - menneskelig aktivitet

24 Anthrosol i Ringsaker

25 Jordsmonn påvirker smak Edel-løk dyrkes på den spesielle jordarten Cambisol, en sjelden jordart som kun dekker 13% av jordbruksarealet i Vestfold.

26 Flytting av matjord -en løsning for jordvernet? Teknisk mulig, men krevende og risikofylt Siste tiltak for å kompensere tap av jordbruksproduksjon Ivareta matjordsjiktet Unngå spredning av skadelige sykdommer, organismer, ugress eller forurensing Jordflytting i Askim. Foto: Oskar Puschmann.

27 Albeluvisol, 4500 (+)år Godt egnet til korn og grasdyrking Ap Egnet til flytting? Eg Drenering via sprekker og meitemarkganger Btg Cg Hvitvasket leirjord

28 Hvor skal jorda flyttes? Etablere et nytt jordbruksareal Forbedre eksisterende jordbruksområder / områder som nydyrkes /rapporter_planer/rapporter/2013/fysiskkompensasjon-for-jordbruks--ogna.html?id= Foto: Oskar Puschmann.

29 Dyrkbar jord Kartene Dyrkbar jord og AR Jordbruksareal finner du på Kilden til arealinformasjon Elverum, Trysil, Ringsaker og Åmot er blant kommuner med en stor andel dyrbar jord

30 Potensiale for nytt areal Dyrkbar jord (daa) Anna jorddekt Innmarksbeite Myr Skog Sum Dyrkbar jord med klare interessekonflikter Mindre egnet dyrkbar jord Årsak Areal (daa) Myrjord Skog med svært høy og høy bonitet Omfattet av vernebestemmelser Dårlig jordkvalitet på mineraljord Avstand til nærmeste driftsenhet > 2500 m

31 Potensiale for nydyrking i Hedmark Anna jorddekt Dyrkbar jord (daa) Innmarksbeite Myr Skog Sum Kilde: Bioforsk Rapport Vol Grunnlag for prioritering av områder til nydyrking

32 Dyrkbar jord Historiske kart viser viktige jordegenskaper

33 Historiske kart finner du på: Historiske kart Kartene vises best dersom man velger Bakgrunnskart, Ingen bakgrunn Kartlaget Dyrkbar jord viser hvor den dyrkbare jorda befinner seg Zoom ned til målestokk på 10000, eller mer, for å få tilgang til Historiske kart, Gammel ØK-raster Dyrkbar jord og Gammel ØK-raster Markslagskartet viser ulike jord-egenskaper hos den dyrkbare jorda.

34 Eksempel bruk av gamle ØK-raster Barskog, høy bonitet. Lettbrukt jord, ikke selvdrenert dyrkingsjord. Barskog, middels bonitet på dyp (torvlag over 100 cm) myr. Middels omdannet i øvre og sterkt omdannet torv i nedre lag Barskog, høy bonitet. Tungbrukt, ikke selvdrenert dyrkingsjord. Barskog, middels bonitet. Lettbrukt, tørkesvak dyrkingsjord. Barskog, høy bonitet. Lettbrukt, blokkrik, selvdrenert dyrkingsjord.

35 Nedlastbare data (SOSI og shape) 07/nedlasting_jordsmonn WMS-tjenester fra Skog og landskap Jordsmonn: Forskjellige jordsmonntema Foto: Oskar Puschmann

Bruk av jordsmonnkart

Bruk av jordsmonnkart Markdag i Spydeberg Bruk av jordsmonnkart Hilde Olsen, Skog og landskap,18.06.14 Data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Jord er en av våre viktigste naturlige ressurser,

Detaljer

Arealtapet og potensiale for nytt areal. Hilde Olsen, Skog og landskap

Arealtapet og potensiale for nytt areal. Hilde Olsen, Skog og landskap Arealtapet og potensiale for nytt areal Hilde Olsen, Skog og landskap Norsk institutt for skog og landskap LMD Direktør - Ca. 220 ansatte Interne tjenester 4 seksjoner RK Nord Norge Skogressurser 4 seksjoner

Detaljer

Jordsmonndata for arealplanlegging

Jordsmonndata for arealplanlegging Jordsmonndata for arealplanlegging > Foto: Oskar Puschmann Jordsmonndata for arealplanlegging > Foto: Oskar Puschmann Arealanalyser > Utbygging Vatneli, Auestad, Sviland i Sandnes kommune > Fv 505 Orstad,

Detaljer

Nye jordressurskart fra Skog og Landskap. Åge A. Nyborg, seksjon jordsmonn

Nye jordressurskart fra Skog og Landskap. Åge A. Nyborg, seksjon jordsmonn Nye jordressurskart fra Skog og Landskap Åge A. Nyborg, seksjon jordsmonn 1 Hva er et jordressurskart? > En klasseinndeling av jordbruksareal på bakgrunn av jordsmonnegenskapenes innvirkning på jordbruksdriften.

Detaljer

Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen. Eivind Solbakken, Særheim

Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen. Eivind Solbakken, Særheim Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen Eivind Solbakken, Særheim 11.11.2014 Jordsmonnkartlegging Standardisert kartlegging etter internasjonale prinsipper Inndeling i jordtyper basert på

Detaljer

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, Våre arealressurser Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, 13.03.2015 Matproduksjon avhengig av: Omfang arealer Kvalitet av arealene: jordsmonn, drenering,

Detaljer

Jordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg,

Jordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg, Jordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg, 25.03.2015 Foto: Åge Nyborg Foto: Ragnhild Sperstad Disposisjon Jordåret 2015

Detaljer

Kartlegging av Gryteland delnedbørfelt

Kartlegging av Gryteland delnedbørfelt Kartlegging av Gryteland delnedbørfelt Denne kartleggingen omfatter en kontroll og verifisering av det eksisterende jordsmonnkartet på dyrka mark, og kartlegging av skogarealene etter en forenklet metodikk

Detaljer

Jordsmonndata for bedre drenering

Jordsmonndata for bedre drenering Jordsmonndata for bedre drenering Jordsmonndata dreneringsforhold Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap «Kan spare seg til fant på å la være å grøfte» Større og kvalitativt sett bedre avlinger Best

Detaljer

Jorda i Oppdal. Jordbrukskommunen Oppdal. Datainnsamling og jordsmonnkart VOL 1 - NR

Jorda i Oppdal. Jordbrukskommunen Oppdal. Datainnsamling og jordsmonnkart VOL 1 - NR VOL 1 - NR. 10-2015 Jorda i Oppdal Siri Svendgård-Stokke, Åge Nyborg, Hilde Olsen og Hege Ulfeng siri.svendgard-stokke@nibio.no Den dyrka jorda i Oppdal kommune ble jordsmonnkartlagt i perioden 2003-2005.

Detaljer

AR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart

AR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart 1/2011 AR 5 BROSJYRE (FORSIDEN) Arealressurskart AR5, AR50, AR250, CLC Hva er et arealressurskart? Et arealressurskart viser arealressurser med forskjellige klasseinndelinger og ulik nøyaktighet avhengig

Detaljer

JORDSMONNSTATISTIKK. Rogaland. fra Skog og landskap

JORDSMONNSTATISTIKK. Rogaland. fra Skog og landskap Rapport fra Skog og landskap 02/2013 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- JORDSMONNSTATISTIKK Rogaland -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Dyrka mark er delt inn i klassene:

Dyrka mark er delt inn i klassene: Dyrka mark er delt inn i klassene: Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde. Arealet skal kunne fornyes ved pløying og tilnærmet steinfritt ned til 20 cm. Overflatedyrket: Jordbruksareal

Detaljer

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for

Detaljer

MARKSLAG OG JORDSMONN PÅ HAUGEHÅTVEIT NEDRE, /10, I TOKKE KOMMUNE, TELEMARK

MARKSLAG OG JORDSMONN PÅ HAUGEHÅTVEIT NEDRE, /10, I TOKKE KOMMUNE, TELEMARK Oppdragsrapport frå Skog og landskap 12/2007 MARKSLAG OG JORDSMONN PÅ HAUGEHÅTVEIT NEDRE, 833-97/10, I TOKKE KOMMUNE, TELEMARK Ove Klakegg Elling Mjaavatten Oppdragsrapport frå Skog og landskap 12/07 MARKSLAG

Detaljer

Kilden landbrukets ressursdatabase. Jostein Frydenlund

Kilden landbrukets ressursdatabase. Jostein Frydenlund Kilden landbrukets ressursdatabase Jostein Frydenlund jof@nibio.no NIBIO Instituttet forsker og leverer kunnskap om mat- og planteproduksjon, miljø, kart, arealbruk, genressurser, skog, foretaks-, nærings-

Detaljer

Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet. Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012

Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet. Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012 Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012 Sentrale temaer i dag > Norsk landbruk skal tilpasse seg klimaendringene (Landbruksmelding 2011). > Vi

Detaljer

Markslag i Økonomisk kartverk

Markslag i Økonomisk kartverk Markslag i Økonomisk kartverk NIJOS veileder 01/04 bokmål Markslag i Økonomisk kartverk Økonomisk kartverk (ØK) inneholder i tillegg til markslaget opplysninger om bl.a. navn, terrengforhold, vassdrag,

Detaljer

Kartlegging av dyrkingsjord

Kartlegging av dyrkingsjord NORSK INSTITUTT FOR SKOG OG LANDSKAP Kartlegging av dyrkingsjord GNBR 14/1 og 14/6 i Lunner Eivind Solbakken 09.01.2015 Innhold Kartlegging av potensiell dyrkingsjord på eiendommene 14/1 og 14/6 i Lunner

Detaljer

SAMMENDRAG. AR5, kartografi, symboler AR5, cartography, symbols. Andre aktuelle publikasjoner fra prosjekt:

SAMMENDRAG. AR5, kartografi, symboler AR5, cartography, symbols. Andre aktuelle publikasjoner fra prosjekt: Dokument fra Skog og landskap 03/2009 KARTOGRAFI FOR AR5 Knut Bjørkelo, Astrid Bjørnerød, Anne Nilsen Omslagsfoto: Temakart basert på AR5-egenskaper Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Jordsmonnskart nyttig verktøy for landbruksrådgivningen?

Jordsmonnskart nyttig verktøy for landbruksrådgivningen? Jordsmonnskart nyttig verktøy for landbruksrådgivningen? Siri Svendgård-Stokke, seksjon jordsmonn, Skog og landskap 14.11.2013 En tenkt arbeidsdag for rådgivere i tre rådgivningsenheter > Østlandet, Midt-Norge,

Detaljer

Ressursoversikt 02/2010 JORDSMONNSTATISTIKK. Buskerud. Roar Lågbu og Siri Svendgård-Stokke. fra Skog og landskap

Ressursoversikt 02/2010 JORDSMONNSTATISTIKK. Buskerud. Roar Lågbu og Siri Svendgård-Stokke. fra Skog og landskap Ressursoversikt 02/2010 fra Skog og landskap JORDSMONNSTATISTIKK Buskerud Roar Lågbu og Siri Svendgård-Stokke Ressursoversikt 02/2010 fra Skog og landskap JORDSMONNSTATISTIKK Buskerud Roar Lågbu og Siri

Detaljer

JORDSMONNSTATISTIKK. Aust-Agder og Vest-Agder. fra Skog og landskap

JORDSMONNSTATISTIKK. Aust-Agder og Vest-Agder. fra Skog og landskap Rapport fra Skog og landskap 20/2011 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- JORDSMONNSTATISTIKK Aust-Agder og Vest-Agder -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Kalender for. Jordåret 2015. Jordbruksdrift. Jordåret 2015. Matproduksjon. Miljø. Bevissthet om jord. Foto: Åge Nyborg/ Skog og landskap

Kalender for. Jordåret 2015. Jordbruksdrift. Jordåret 2015. Matproduksjon. Miljø. Bevissthet om jord. Foto: Åge Nyborg/ Skog og landskap Kalender for Jordåret 2015 Jordåret 2015 Foto: Åge Nyborg/ Skog og landskap Jordbruksdrift Matproduksjon Miljø Bevissthet om jord Jordåret 2015 Sollys, klima, luft, vann og jordsmonn er avgjørende faktorer

Detaljer

SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1. Fagområde: Jordsmonn

SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1. Fagområde: Jordsmonn SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Jordsmonn SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 0 Orientering og introduksjon......4 1 Historikk og status......5

Detaljer

International year of soils

International year of soils International year of soils Jordsmonn, matproduksjon og offentlig kartgrunnlag Direktør Arne Bardalen, Skog og landskap, 9. Juni 2015 Hva skjer med verdens jordressurser? Tap og forringelse av produksjonspotensial!

Detaljer

SOSI standard - versjon 2.21 2-159. Databeskrivelse: Markslag

SOSI standard - versjon 2.21 2-159. Databeskrivelse: Markslag SOSI standard - versjon 2.21 2-159 Databeskrivelse: Markslag SOSI standard - versjon 2.21 2-160 Denne side er blank 2-160 SOSI standard - versjon 2.21 2-161 1 Historikk og status Spesifikasjon av markslagsdata

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Jordsmonnstatistikk 01 ØSTFOLD

Jordsmonnstatistikk 01 ØSTFOLD Jordsmonnstatistikk 01 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS-ressursoversikt 2/2004 Forsidefoto: Jordsmonndatabasen ved NIJOS inneholder opplysninger om kartleggingsenhetenes (jordtypenes)

Detaljer

Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring

Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring Wendy Fjellstad og Ove Klakegg Foto: Ragnhild Sperstad Organisk karbon i jord - viktig for jordens kjemiske, biologiske og fysiske egenskaper

Detaljer

AR5 og gårdskart. Tromsø 21. september Ingrid M. Tenge

AR5 og gårdskart. Tromsø 21. september Ingrid M. Tenge AR5 og gårdskart Tromsø 21. september 2016 Ingrid M. Tenge HVA ER AR5? Arealressurskart, målestokk 1:5000. Klassifikasjonssystem som bygger på inndeling av landarealet etter: Arealtype Treslag Skogbonitet

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Nasjonal matproduksjon fra land og sjø skal være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte,

Detaljer

Ajourhold av kartdata og jordregister

Ajourhold av kartdata og jordregister Ajourhold av kartdata og jordregister Molde 15. november 2016 Anna Bjørken HVA ER AR5? Arealressurskart, målestokk 1:5000. Klassifikasjonssystem som bygger på inndeling av landarealet etter: Arealtype

Detaljer

Vestfold har en kombinasjon av god jord og godt klima som gjør matproduksjon i fylket viktigere enn størrelsen av jordbruksarealet skulle tilsi.

Vestfold har en kombinasjon av god jord og godt klima som gjør matproduksjon i fylket viktigere enn størrelsen av jordbruksarealet skulle tilsi. FORORD Vestfold har en kombinasjon av god jord og godt klima som gjør matproduksjon i fylket viktigere enn størrelsen av jordbruksarealet skulle tilsi. I Regional plan for bærekraftig arealpolitikk i samfunnsmål

Detaljer

Tema 3 Jordvern. Vedlegg:

Tema 3 Jordvern. Vedlegg: REGULERINGSPLAN FOR LANDBASERT FISKEOPDRETTSANLEGG MED TILHØRENDE SLAKTERI OG INFRASTRUKTUR KONSEKVENSUTREDNING Tema 3 Jordvern Konsekvensutredning for: Tiltakshaver Kommune Konsulent Prosjekt nr. / navn

Detaljer

KARTOGRAFI TIL AR5. Rapport 10/2014. fra Skog og landskap

KARTOGRAFI TIL AR5. Rapport 10/2014. fra Skog og landskap Rapport 10/2014 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- KARTOGRAFI TIL AR5 -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Kunnskap og informasjon om arealressursene. Jostein Frydenlund Avdeling Landbrukskart, Kart og statistikkdivisjonen

Kunnskap og informasjon om arealressursene. Jostein Frydenlund Avdeling Landbrukskart, Kart og statistikkdivisjonen Kunnskap og informasjon om arealressursene Jostein Frydenlund Avdeling Landbrukskart, Kart og statistikkdivisjonen Foto: Oskar Puschmann/ NIBIO 2002. Melhus kom., Sør-Trøndelag. Foto: Oskar Puschmann/

Detaljer

Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data?

Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data? Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data? Fagdag «Bekrefte DOK», Østfold, 31.10.2016 Siri Svendgård-Stokke (siri.svendgard-stokke@nibio.no), avdelingsleder jordkartlegging, Kart- og statistikkdivisjonen

Detaljer

Kart, AR5 og Kilden. Agder 9. november Ingrid M. Tenge

Kart, AR5 og Kilden. Agder 9. november Ingrid M. Tenge Kart, AR5 og Kilden Agder 9. november 2016 Ingrid M. Tenge DISPOSISJON AR5: ajourhold og bruksområder Kart som verktøy Kilden 09.11.2016 2 HVA ER AR5? Arealressurskart, målestokk 1:5000. Klassifikasjonssystem

Detaljer

Jordsmonnstatistikk 07 VESTFOLD Ove Klakegg

Jordsmonnstatistikk 07 VESTFOLD Ove Klakegg Jordsmonnstatistikk 07 Ove Klakegg NIJOS ressursoversikt 1/04 Jordsmonnstatistikk 07 Ove Klakegg Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS-ressursoversikt 1/2004 ISBN 82-7464-321-6 Forsidefoto:

Detaljer

Nord-norsk landbruk i et endret klima

Nord-norsk landbruk i et endret klima Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland

Detaljer

Arealressurskart AR5

Arealressurskart AR5 Arealressurskart AR5 Arealressurskartet AR5 AR5 er et heldekkende, nasjonalt kart som beskriver arealressursene ut fra produksjonsgrunnlaget for jord- og skogbruk. Kartet skal primært dekke behov innen

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE SÆRUTSKRIFT

NORDRE LAND KOMMUNE SÆRUTSKRIFT NORDRE LAND KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Saksbeh.: Merete Glorvigen Saksnr.: Utvalg 28/10 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 4774/10 Arkivsaksnr.: 10/493 Arkivnøkkel: V3I &13 Saksbehandler: MEG Arkivkode:

Detaljer

Om permanent fylling på jordbruksarealer Vedlegg til reguleringsplan E6 Odenrud Nord-Fron grense

Om permanent fylling på jordbruksarealer Vedlegg til reguleringsplan E6 Odenrud Nord-Fron grense NOTAT Dato 2010-02-03 Oppdrag 4080009 Kunde Notat nr. 4080009-14 Til Statens vegvesen Fra Kari Bentdal Kopi Tor Christensen Rambøll Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T +47 61 27 05 00 F +47 61 27 05 10 www.ramboll.no

Detaljer

Markslagstatistikk. 01 Østfold

Markslagstatistikk. 01 Østfold Markslagstatistikk 01 Østfold NIJOS-ressursoversikt 01/2000 Markslagstatistikk 01 Østfold Forsidefoto: Oskar Puschmann NIJOS ressursoversikt i Tittel: Markslagstatistikk 01 Østfold Forfatter(e): Geir-Harald

Detaljer

Krav om flytting av matjord

Krav om flytting av matjord Krav om flytting av matjord fra utbyggerens ståsted Fornavn Etternavn XX. måned 20XX «I planer som forutsetter omdisponering av jordbruksareal, skal det innarbeides bestemmelser om at matjordlaget skal

Detaljer

MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK

MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap i Nord-Trøndelag Geir-Harald Strand og Rune Eriksen Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG-

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)

Detaljer

SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Markslag. Fagområde: Markslag

SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Markslag. Fagområde: Markslag SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Markslag SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 0 Orientering og introduksjon......3 1 Historikk og status......4

Detaljer

International year of soils

International year of soils International year of soils Jordsmonn, matproduksjon og offentlig kartgrunnlag Direktør Arne Bardalen, Skog og landskap, 9. Juni 2015 Hva skjer med verdens jordressurser? Tap og forringelse av produksjonspotensial!

Detaljer

JORDSMONNSTATISTIKK. Hordaland. fra Skog og landskap

JORDSMONNSTATISTIKK. Hordaland. fra Skog og landskap Rapport fra Skog og landskap 15/2013 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- JORDSMONNSTATISTIKK Hordaland -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

AR 5 BROSJYRE 2/2010 (FORSIDEN) AREALRESSURSKART AR5. Valstad. Holtan. Dyrstad. Dyrstadtjønna. Skardaunet

AR 5 BROSJYRE 2/2010 (FORSIDEN) AREALRESSURSKART AR5. Valstad. Holtan. Dyrstad. Dyrstadtjønna. Skardaunet 2/2010 AR 5 BROSJYRE (FORSIDEN) AREALRESSURSKART AR5 Valstad Holtan Dyrstadtjønna Dyrstad Skardaunet Arealressurskart AR5 klassifikasjonssystem produktet AR5 AR5 står for arealressurskart i målestokk 1:5000.

Detaljer

Uttalelse til høringsforslag om endringer i Forskrift om nydyrking. Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre

Uttalelse til høringsforslag om endringer i Forskrift om nydyrking. Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2010/1734-2 Saksbehandler: Elin Skard Øien Saksframlegg Uttalelse til høringsforslag om endringer i Forskrift om nydyrking Utvalg Utvalgssak Møtedato

Detaljer

VURDERING AV DYRKAMARK I FORESLÅTTE UTBYGGINGSOMRÅDER SKAUN KOMMUNE

VURDERING AV DYRKAMARK I FORESLÅTTE UTBYGGINGSOMRÅDER SKAUN KOMMUNE VURDERING AV DYRKAMARK I FORESLÅTTE UTBYGGINGSOMRÅDER SKAUN KOMMUNE Revidert: 15.08.2014 Vurderinger er gjort på basis av data tilgjengelig i databasen «skog og landskap», http://www.skogoglandskap.no/

Detaljer

GOD KUNNSKAP OM AREALRESSURSEN GIR KLIMAGEVINST

GOD KUNNSKAP OM AREALRESSURSEN GIR KLIMAGEVINST RAPPORT GOD KUNNSKAP OM AREALRESSURSEN GIR KLIMAGEVINST Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Leknes 30.12.13 Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Sammendrag Prosjektet er finansiert av midler fra

Detaljer

BESKRIVELSE AV JORDSMONNGRUPPER OG JORDSMONNENHETER PÅ DYRKA MARK I NORGE

BESKRIVELSE AV JORDSMONNGRUPPER OG JORDSMONNENHETER PÅ DYRKA MARK I NORGE Dokument fra Skog og landskap 05/2008 BESKRIVELSE AV JORDSMONNGRUPPER OG JORDSMONNENHETER PÅ DYRKA MARK I NORGE Karakteristikk, egenskaper og utbredelse Ragnhild Sperstad og Åge Nyborg Dokument fra Skog

Detaljer

Høyring - Endring i reglane om nydyrking - forbod mot nydyrking av myr

Høyring - Endring i reglane om nydyrking - forbod mot nydyrking av myr Vinje kommune Næringskontoret LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato TORILNI 2017/1739 20948/2017 SA5 11.10.2017 Høyring - Endring i reglane om

Detaljer

Ødelegger vi jordsmonnet?

Ødelegger vi jordsmonnet? Østfolds jordressurser, jordvern og nasjonale føringer Grønn kommunekonferanse Hafslund 29.11.2016 Svein Skøien Fylkesmannen i Østfold Landbruksavdelingen Ødelegger vi jordsmonnet? Årsak til gamle sivilisasjoners

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Ti bud for jordvern i 2018 Du skal verne om matjorda fordi...

Ti bud for jordvern i 2018 Du skal verne om matjorda fordi... Ti bud for jordvern i 2018 Du skal verne om matjorda fordi... Jordkalender for 2018 Jordsmonnet er en ikke-fornybar ressurs som innehar mange og viktige funksjoner. Derfor må jordsmonnet forstås og forvaltes

Detaljer

JORDSMONN PÅ DYRKA MARK I ØSTFOLD

JORDSMONN PÅ DYRKA MARK I ØSTFOLD Dokument fra Skog og landskap 02/2008 JORDSMONN PÅ DYRKA MARK I ØSTFOLD Klassifikasjon, egenskaper og utbredelse Åge Nyborg, Eivind Solbakken, Siri Svendgård-Stokke, Roar Lågbu og Ove Klakegg Dokument

Detaljer

Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren

Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren SAKSNR. 2014/3707 LILLEBAUG NÆRINGSOMRÅDE RYGGE KOMMUNE Restene etter gartneriet med sørenden av kollen i bakgrunnen. Mot øst. MORTEN BERTHEUSSEN 2015 1 2 R APPORT

Detaljer

Sak: Beregning av jordbruksavrenning i Vingelen i Tolga Vannregion Glomma

Sak: Beregning av jordbruksavrenning i Vingelen i Tolga Vannregion Glomma Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 81 00 Faks: 64 94 81 10 jord@bioforsk.no Notat Sak: Beregning av jordbruksavrenning i Vingelen i Tolga Vannregion Glomma Til: Torhild

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Tjørve. Gnr 33 Bnr 563 og 564. Farsund kommune. Rapport ved Morten Olsen

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Tjørve. Gnr 33 Bnr 563 og 564. Farsund kommune. Rapport ved Morten Olsen R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tjørve Gnr 33 Bnr 563 og 564 Farsund kommune Rapport ved Morten Olsen R A P P O RT F R A A R K E O

Detaljer

NIBIO POP. Jorda i Målselv

NIBIO POP. Jorda i Målselv VOL 2 - NR. 36 -DESEMBER 2016 Potetdyrking ved Grunnes i Målselv. Foto: Siri Svendgård-Stokke Jorda i Målselv På slutten av 1700-tallet startet oppdyrkingen av landbruksjord i Målselv. De driftigste og

Detaljer

Markslagstatistikk 02 Akershus 03 Oslo

Markslagstatistikk 02 Akershus 03 Oslo Markslagstatistikk 02 Akershus 03 Oslo Roar Lågbu og Geir-Harald Strand NIJOS-ressursoversikt 2/2000 Markslagstatistikk 02 Akershus 03 Oslo Roar Lågbu og Geir-Harald Strand Forsidefoto: Oskar Puschmann

Detaljer

Prosjekt Østensjøvann. Rapport fosforindeks Høsten 2015

Prosjekt Østensjøvann. Rapport fosforindeks Høsten 2015 Prosjekt Østensjøvann Rapport fosforindeks Høsten 2015 1 Bakgrunn Fosfor er et viktig næringsstoff for alger i våre vassdrag og tilførsel av fosfor bidrar derfor til økt algevekst som i sin tur kan føre

Detaljer

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund CO 2 og torv Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars 2007 Arne Grønlund Bioforsk Klimaendring vår tids mest aktuelle miljøtema Karbonets kretsløp (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt brensel

Detaljer

Omdisponering og deling

Omdisponering og deling LANDBRUKSAVDELINGEN Omdisponering og deling Jordloven 9 og 12 v/ellen Nitter-Hauge Ellen Nitter-Hauge Deling - Jordloven 12 Vesentlig endret ved lov 10. juni 2013 Forbudet og vilkårene som fulgte av loven

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Foredling av gravemasser til bruk på jordbruksarealer og i grøntanlegg

Foredling av gravemasser til bruk på jordbruksarealer og i grøntanlegg Foredling av gravemasser til bruk på jordbruksarealer og i grøntanlegg Trond Knapp Haraldsen NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser s temamøte, Oslo, 09.11.2017 Noen erfaringer fra terrenginngrep

Detaljer

Jordsmonnet, en historiebok. Hilde Olsen, Skog og landskap

Jordsmonnet, en historiebok. Hilde Olsen, Skog og landskap Jordsmonnet, en historiebok Hilde Olsen, Skog og landskap Jordsmonndannelse Naturlige jordsmonndannende faktorer opphavsmateriale klima topografi organismer tid Mennesket Opphavsmateriale Berggrunn med

Detaljer

Jordsmonndata for RMP / SMIL Kommunesamling i Hedmark, Hilde Olsen, Skog og landskap

Jordsmonndata for RMP / SMIL Kommunesamling i Hedmark, Hilde Olsen, Skog og landskap Jordsmonndata for RMP / SMIL Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14 Hilde Olsen, Skog og landskap Bruk av jordsmonndata RMP / SMIL Erosjonsrisiko Flom Dreneringsegenskaper Karbonlagring http://www./kart/kilden

Detaljer

Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data?

Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data? Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data? Fagdag, Buskerud, 1.11.2016 Ingrid M. Tenge Kart og statistikkdivisjonen DISPOSISJON Noen definisjoner og begrep DOK-data fra NIBIO Eksempel på bruk Oppsummering

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL HØRING PÅ FORBUD MOT OPPDYRKING AV MYR

HØRINGSUTTALELSE TIL HØRING PÅ FORBUD MOT OPPDYRKING AV MYR Arkivsak-dok. 17/00108-1 Saksbehandler Rune Hedegart Saksgang Arbeidsutvalget for Fellesnemnda for Trøndelag fylke Møtedato 03.10.2017 HØRINGSUTTALELSE TIL HØRING PÅ FORBUD MOT OPPDYRKING AV MYR Forslag

Detaljer

Dyrehold Antall gårdsbruk med dyreholdet i Sørum går stadig nedover, mens antall dyr er omtrent uendret de siste 5 år.

Dyrehold Antall gårdsbruk med dyreholdet i Sørum går stadig nedover, mens antall dyr er omtrent uendret de siste 5 år. Jordressurser i Sørum Utarbeidet av Sørum kommune januar 2009 i forbindelse med kommuneplanrevisjon 2009-2020. Bakgrunn Sørum er en landbrukskommune med store jord- og skogbruksarealer med aktiv landbruksdrift.

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke

Detaljer

Arealpolitikk og jordvern

Arealpolitikk og jordvern Arealpolitikk og jordvern Kommunekonferanse Bergen, 28-29- oktober 2008 Seniorrådgiver Erik Anders Aurbakken, SLF Statens landbruksforvaltning Forvalter virkemidler gjennomfører landbrukspolitikken Jordbruksavtalen

Detaljer

Suksessfaktorer for jordflytting

Suksessfaktorer for jordflytting Suksessfaktorer for jordflytting Trond Knapp Haraldsen og Torhild Narvestad Anda NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser Seksjon for grøntanlegg og miljøteknologi Gjerdrum kommune 10.05.2017 Hva slags

Detaljer

NOTAT. Oppdatering av skog i FKB-AR5. 1. Innledning. 2. Skogopplysninger i FKB-AR Markslag. 2.2 Skogareal i FKB-AR5

NOTAT. Oppdatering av skog i FKB-AR5. 1. Innledning. 2. Skogopplysninger i FKB-AR Markslag. 2.2 Skogareal i FKB-AR5 NOTAT Til: Geovekstforum Kopi til: [Kopi til] Fra: NIBIO v/gry Merete Olaisen Dato: [14.11.2016] Saksnr: [Saksnr] Oppdatering av skog i FKB-AR5 1. Innledning NIBIO ønsker å oppdatere skogopplysningene

Detaljer

Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren

Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren Til Kristian Moseby Fra Stein Turtumøygard Dato: 19. februar 2016 Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren Som avtalt har vi gjort en GIS basert beregning av maksimal lengde buffersoner

Detaljer

UTTALELSE TIL MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER FOR REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK (RPBA) I VESTFOLD

UTTALELSE TIL MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER FOR REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK (RPBA) I VESTFOLD 1 av 5 Til Vestfold Fylkeskommune Regionalsektoren Svend Foynsgate 9 3126 TØNSBERG Vår saksbehandler Amund Kind Deres dato Deres referanse UTTALELSE TIL MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER FOR REGIONAL PLAN

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering.

Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering. Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering. Mars 2014 Forord Det er startet opp reguleringsarbeid for gnr. 121,

Detaljer

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Klimagasser fra landbruket i Oppland Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)

Detaljer

Feltforsøk: biokull på gamle Haslemoen militærleir

Feltforsøk: biokull på gamle Haslemoen militærleir PROSJEKTPROFIL Feltforsøk: biokull på gamle Haslemoen militærleir For å avdekke de for bonden styrende faktorer om bruk av biokull er det igangsatt et biokull feltforsøk på gamle Haslemoen militærleir.

Detaljer

Golfbaneanlegg. Gode løsninger krever bruk av arealinformasjon og fagkompetanse

Golfbaneanlegg. Gode løsninger krever bruk av arealinformasjon og fagkompetanse Golfbaneanlegg Gode løsninger krever bruk av arealinformasjon og fagkompetanse Det kreves mye forarbeid før det første golfslaget kan tas på en bane. Foto: Oskar Puschmann, NIJOS Golfsporten er i sterkt

Detaljer

Tilskudd til drenering. Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tydal 27.februar 2013

Tilskudd til drenering. Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tydal 27.februar 2013 Tilskudd til drenering Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Tydal 27.februar 2013 Drenering Nyengets kjedegravemaskin montert på Gems (GMC) 1956-6-hjulstrekk - Tvillingdekk fram og bak - Kjetting

Detaljer

Stokke kommune. Landbruksfaglig vurdering av innspill til kommuneplanens arealdel del 3

Stokke kommune. Landbruksfaglig vurdering av innspill til kommuneplanens arealdel del 3 Stokke kommune Landbruksfaglig vurdering av innspill til kommuneplanens arealdel del 3 Landbrukskontoret for Stokke og Andebu 28.05.2015 Innhold Journr 13/2131-74 Døvlerønningen ----------------------------------------------------------------

Detaljer

Grenland Landbrukskontor Skien Porsgrunn Siljan

Grenland Landbrukskontor Skien Porsgrunn Siljan Grenland Landbrukskontor Skien Porsgrunn Siljan Porsgrunn kommune Postboks 128 3901 PORSGRUNN Deres ref. Vår ref. Dato 17/21137-2 01.09.17 Kommunens arbeid med avklaring av etterbruk av Vestfoldbanen -

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Norske jordtyper for bruk i Terranimomodellen

Norske jordtyper for bruk i Terranimomodellen Norske jordtyper for bruk i Terranimomodellen jordtype navn tekstur humusinnhold 1a Humusholdig sand mellomsand, grovsand, kan ha humusfattig til humusholdig grus 1b Humusrik sand mellomsand, grovsand,

Detaljer

Fagnotat - Gnr 2 bnr 58 - Bratland - Oversendelse av klage på Etat for landbruks vedtak av 15.07.2015, avslag på fradeling.

Fagnotat - Gnr 2 bnr 58 - Bratland - Oversendelse av klage på Etat for landbruks vedtak av 15.07.2015, avslag på fradeling. BERGEN KOMMUNE Kultur, næring, idrett og kirke/etat for landbruk Fagnotat Saksnr.: 201521661-6 Emnekode: ESARK-5351 Saksbeh: GELI Til: Byråd for kultur, næring, idrett og kirke Kopi til: Fra: Etat for

Detaljer

Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 151 2013 Grunnlag for prioritering av områder til nydyrking

Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 151 2013 Grunnlag for prioritering av områder til nydyrking www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 151 2013 Grunnlag for prioritering av områder til nydyrking Arne Grønlund, Bioforsk Siri Svendgård-Stokke, Skog og landskap Øyvind Hoveid, NILF Sett inn bilde

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

Landbruk og jordvern i plansaker

Landbruk og jordvern i plansaker Landbruk og jordvern i plansaker KOSTRA- tal for omdisponering av dyrka jord i 2012 Kva vi som sektorstyresmakt legg vekt på i plansaker Kjerneområde landbruk og bruk av omsynssone Erfaring med registrering

Detaljer

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000

Detaljer

Kartlegging av dyrkingsjord på Haslemoen i Våler kommune, Hedmark

Kartlegging av dyrkingsjord på Haslemoen i Våler kommune, Hedmark NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 89, 2016 Kartlegging av dyrkingsjord på Haslemoen i Våler koune, Hedmark FORFATTER TITTEL/TITLE KARTLEGGING AV DYRKINGSJORD PÅ HASLEMOEN I VÅLER KOMMUNE, HEDMARK

Detaljer

DRENERING, DOKUMENTASJON OG TILSKUDDSORDNINGER

DRENERING, DOKUMENTASJON OG TILSKUDDSORDNINGER Tønsberg 22. mai 2013, Rolf A. Hillestad, Jordplan AS epost rhi@jordplan.no Web http://jordplan.no Twitter http://twitter.com/jordplan Facebook http://www.facebook.com/jordplan DRENERING, DOKUMENTASJON

Detaljer

Ressursoversikt fra Skog og landskap 04/2007 MARKSLAGSTATISTIKK. Norges nasjonalparker. Geir-Harald Strand

Ressursoversikt fra Skog og landskap 04/2007 MARKSLAGSTATISTIKK. Norges nasjonalparker. Geir-Harald Strand Ressursoversikt fra Skog og landskap 04/2007 MARKSLAGSTATISTIKK Norges nasjonalparker Geir-Harald Strand Ressursoversikt fra Skog og landskap 04/2007 MARKSLAGSTATISTIKK Norges nasjonalparker Geir-Harald

Detaljer