MARKSLAG OG SKOGSTATISTIKK

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MARKSLAG OG SKOGSTATISTIKK"

Transkript

1 Ressursoversikt fra Skog og landskap 01/2008 MARKSLAG OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap Geir-Harald Strand og Rune Eriksen ISBN Omslagsfoto: Kulturlandskapsarbeiderne kommer, Vingelen, Tolga, Geir-Harald Strand, Skog og landskap Norsk institutt for skog og landskap, Postboks 115, N-1431 Ås

2 SAMMENDRAG Denne rapporten inneholder markslag- og skogstatistikk for jordbrukets kulturlandskap. Jordbrukets kulturlandskap er definert til å omfatte jordbruksarealet i Økonomisk kartverk og alt areal som ligger opp til 100 meter fra slikt jordbruksareal. Jordbrukets kulturlandskap utgjør i henhold til denne definisjon dekar ( km 2 ). Jordbrukets kulturlandskap dekker dermed snaut 9 % av landets totalareal. Markslagstatistikken er basert på markslagsinformasjonen i Økonomisk kartverk (1:5 000). Oppgavene for dyrka mark er ajourført ved etablering av det digitale markslagskartet (DMK), mens det kan hefte større usikkerhet ved tallmaterialet for skogog utmarksarealene. Arealtilstand er hovedklassifikasjonen i markslaget. Arealtilstand angir en kombinasjon av arealdekke og arealbruk. Bonitet angir arealenes produksjonsevne for skog, i hovedsak vurdert som potensiell bonitet for bartrær. Impediment er areal hvor produksjonsevnen for skog er mindre enn 0,1 m 3 /år. Slikt areal omtales iblant også mer upresist som uproduktiv skog. Skogstatistikken er basert på Landsskogtakseringens utvalgsundersøkelse av skogressursene i Norge. De av Landsskogstakseringens prøveflater som faller innenfor jordbrukets kulturlandskap er lagt til grunn for å utarbeide statistikken. I fylker med lite produktivt skogareal innenfor jordbrukslandskapet gir ikke dette tilstrekkelig grunnlag for statistikkproduksjon. I slike tilfeller er statistikken for flere fylker slått sammen. SUMMARY The report offers land resource statistics based on detailed land resource maps in scale 1:5 000 and data from the National Forest Inventory. The agricultural landscape is defined as the agricultural land and all areas within a 100 meter buffer around the agricultural land. The Norwegian agricultural landscape, according to this definition, covers dekar ( km 2 ) or 9 % of the total Norwegian land area. Nøkkelord: Key word: Andre aktuelle publikasjoner markslag, kulturlandskap, arealstatistikk, skogstatistikk Land resource data, land cover, forest inventory, landscape Markslagsklassifikasjon i Økonomisk kartverk (Håndbok fra Skog og landskap 01/2007). Kodeverk og symbolbruk i DMK og avleidde produkt (NIJOS dokument 36/04). Skogen i Norge. Statistikk over skogforhold og skogressurser i Norge registrert i perioden (Viten fra Skog og landskap 1/2007) Landsskogtakseringens feltinstruks 2007 (Håndbok fra Skog og landskap 06/2007). i

3 INNHOLD Datagrunnlag og statistikk Geografisk utbredelse Regionalisering av resultatene Analyse av utvalgte arealtyper NORGE ØSTFOLD AKERSHUS OSLO HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJORDANE MØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK...46 i

4 DATAGRUNNLAG OG STATISTIKK Markslag Markslag er arealinformasjonen i Økonomisk kartverk (1:5 000). Markslaget er kartlagt over en periode på 40 år, og noe av informasjonen kan derfor være foreldet. Markslaget videreføres i datasettet AR5 (Arealressurskart i målestokk 1:5 000). Nøyaktigheten til statistikken vil avhenge av kvaliteten på markslagsdata. Oppgavene for dyrka mark er ajourført ved etablering av det digitale markslagskartet (DMK), mens det kan hefte større usikkerhet ved tallmaterialet for skog- og utmarksarealene. Jordbrukets kulturlandskap Norsk institutt for skog og landskap definerer begrepet Jordbrukets kulturlandskap til å omfatte jordbruksarealet i Økonomisk kartverk og alt areal som ligger opp til 100 meter fra slikt jordbruksareal. I rapporten benyttes for øvrig begrepet jordbrukslandskap synonymt med jordbrukets kulturlandskap. Landsskogtakseringen Landsskogtakseringen er en landsomfattende utvalgsundersøkelse av skogressurser. Landsskogtakseringen er basert på et nettverk av prøveflater i forband på 3 3 kilometer hvor det foretas målinger på alle trær innenfor en sirkel på 250 m 2. Areal Areal i markslagsstatistikken er angitt i kvadratkilometer (km 2 ). Areal i skogstatistikken er angitt i hektar. Totalt areal Per juni 2007 utgjør Jordbrukets kulturlandskap i henhold til instituttets definisjon dekar ( km 2 ). Dette arealet er fordelt på unike forekomster (landskapsteiger). Hver forekomst utgjør i snitt 769 dekar. Minste forekomst er om lag 30 dekar mens de største sammenhengende kulturlandskapene utgjør mange hundrede km 2 hver og strekker seg over flere fylker. Medianstørrelsen er imidlertid bare 170 dekar. Det store antallet landskapsteiger er et resultat av strukturen på jordbruksarealet. Mange små og spredte jordbruksareal gir også et stort antall små landskapsteiger. Jordbrukets kulturlandskap utgjør snaut 9 % av landets totalareal. Kartlagt areal Markslaget er kartlagt for arealet som dekkes av Økonomisk kartverk. Dette tilsvarer grovt sett områdene under skoggrensa. Svært lite av jordbrukslandskapet ligger utenfor ØK-arealet. Samsvar Arealtall kan avvike noe mellom tabellene. Arealtilstand omfatter alt skogareal registrert i markslaget, Skog omfatter den delen av markslaget hvor det er angitt bonitet. Tabellene fra Landsskogtakseringen er basert på en utvalgsundersøkelse og noen avvik må derfor forventes. Generelt vil arealet som dekkes av landsskogtakseringen være noe mindre enn skogarealet i markslaget. Arealtilstand Arealtilstand er hovedklassifikasjonen i markslaget. Arealtilstand angir en kombinasjon av arealdekke og arealbruk. Definisjonene som er benyttet finnes i rapporten Markslagsklassifikasjon i Økonomisk kartverk (Håndbok fra Skog og landskap 01/2007). En mer kortfattet framstilling finnes i rapporten Kodeverk og symbolbruk i DMK og avleidde produkt (NIJOS dokument 36/04). Bonitet Bonitet angir arealenes produksjonsevne for skog, i hovedsak vurdert som potensiell bonitet for bartrær. Impediment Impediment er areal hvor produksjonsevnen for skog er mindre enn 0,1 m 3 /år. Slikt areal omtales iblant også mer upresist som uproduktiv skog. Dekning Rapporten inneholder opplysninger om fastlands-norge. 2

5 GEOGRAFISK UTBREDELSE Figur 1. Jordbrukets kulturlandskap omfatter jordbruksarealet i Økonomisk kartverk og alt areal som ligger opp til 100 meter 2 fra slikt jordbruksareal. Etter denne definisjonen utgjør jordbrukets kulturlandskap km Av dette arealet er 37,7 % dyrka mark. 3

6 REGIONALISERING AV RESULTATENE Prosentfordelingen av ulike markslag i jordbrukets kulturlandskap beskriver en arealprofil for landskapet. Arealprofilen viser både hvilke arealtyper som finnes i landskapet og den relative fordelingen mellom disse. Denne arealprofilen varierer fra fylke til fylke. Ved å gruppere fylker med relativt lik arealprofil kan man skille mellom ulike typer jordbrukslandskap. En analyse av materialet viser at det er naturlig å dele fylkene i fire grupper (regioner). Region 1: Østlandet og Trøndelag. Denne regionen omfatter Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Vestfold og de to Trøndelagsfylkene. Jordbrukslandskapet i regionen er preget av mye fulldyrka jordbruksareal og en stor andel barskog i nærområdene rundt jordbruksarealet. Mye av jordbruksarealet er fulldyrka og fulldyrka jordbruksareal er også den største enkeltkategorien i arealprofilen i alle disse fylkene. Et felles karaktertrekk er at jordbrukslandskapet domineres av store, sammenhengende jordbruksareal. Region 2: Det sørlige Norge Denne regionen omfatter Oslo, Buskerud, Telemark og Agderfylkene. Også i denne regionen dominerer fulldyrka jordbruksareal og barskog i jordbrukets kulturlandskap, men barskog er den største enkeltkategorien i jordbrukslandskapet i alle fylkene. Årsaken til dette er at jordbruksarealet i disse fylkene er mer oppstykket enn i Region 1. I Region 2 er det også et betydelig innslag av lauvskog i jordbrukets kulturlandskap. Region 3: Kysten Denne regionen omfatter Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nordland. Her har jordbruksarealet et stort innslag av innmarksbeite og skogen i jordbrukslandskapet er likelig fordelt mellom barskog og lauvskog. I regionen er det også et stort innslag av vann (hav) i jordbrukets kulturlandskap. Region 4: Nord-Norge Denne regionen omfatter Troms og Finnmark. I regionen er jordbruksarealet meget oppstykket og jordbrukslandskapet inneholder derfor svært mye areal som ikke er jordbruksareal. Jordbrukets kulturlandskap domineres av lauvskog og vann (hav) og har et stort innslag av anna jorddekt fastmark (hei). Konklusjon De nasjonale landskapspolitiske målsettingene er generelt konserverende. I Landbruks- og matdepartementets budsjettframlegg for budsjettåret 2008 heter det for eksempel at Delmål for landbruks- og matpolitikken er bevaring og vedlikehald av kulturlandskapet. At utformingen av jordbrukets kulturlandskap utviser tydelig regional variasjon, innebærer derfor at virkemidlene må få en regional tilpassing. Dette understøtter at det er behov for ordninger som sikrer miljøkvaliteter og kulturlandskap gjennom regionale og lokalt tilpassa regelverk for økonomisk støtte slik det er formulert i Landbruks- og matdepartementets budsjettproposisjon for budsjettåret 2008 (s. 142). 4

7 ANALYSE AV UTVALGTE AREALTYPER Andel dyrka mark i jordbrukslandskapet Figur 1 viser andelen dyrka mark innenfor jordbrukets kulturlandskap i de enkelte fylkene. Høy andel jordbruksareal viser et jordbrukslandskap hvor jordbruksarealet ligger samla i store enheter. En lav andel jordbruksareal er derimot uttrykk for et landskap oppstykket i mange, små og usammenhengende jordstykker. Når jordbruksarealet domineres av fulldyrka mark er dette en indikator på et landskap prega av sammenhengende jordbruksbygder - gjerne med en stor grad av åpenhet. Figur 2. Andel dyrka mark i jordbrukslandskapet 5

8 Andel skogsmark i jordbrukslandskapet Figur 2 viser andelen skogsmark i jordbrukslandskapet. Andelen skogsmark er med noen få unntak relativt likelig fordelt mellom fylkene og ligger jevnt over på om lag 40%. Fordelingen mellom barskog og lauvskog varierer imidlertid mye og er med på å gi jordbrukslandskapet ulikt preg i ulike deler av landet. Fylker som skiller seg ut er på den ene siden Rogaland med spesielt lite skogareal i jordbrukslandskapet og på den andre siden Telemark samt Agderfylkene med spesielt høy andel skog i jordbrukslandskapet. Høy andel skog er gjerne et uttrykk for et mer oppsplittet jordbrukslandskap. Lav andel er imidlertid ikke nødvendigvis et uttrykk for det motsatte siden jordbruksarealet også kan splittes opp av andre typer areal enn skog. Figur 3. Andel skogsmark i jordbrukslandskapet 6

9 Andel bebygd og opparbeida areal i jordbrukslandskapet Figur 3 viser andelen bebygd og opparbeida areal i jordbrukslandskapet. Dette omfatter bebyggelse, veier og andre nedbygde områder, men gårdstun er ikke tatt med i dette arealet. En høy andel bebygd og opparbeida areal i jordbrukets kulturlandskap er en indikator på at kulturlandskapet utsettes for et høyere utbyggingspress enn i fylker hvor andelen av slikt areal er lav. I figuren er landsgjennomsnittet (3,89 %) tegnet inn som en stiplet linje. Oslo ligger betydelig over landsgjennomsnittet. Ikke uventet har også fylkene Akershus og Vestfold en relativt sett høy andel bebygd og opparbeidet areal i jordbrukets kulturlandskap. I tillegg ligger fylkene Hordaland og Buskerud over landsgjennomsnittet. Figur 4. Andel samferdsel og bebygd areal i jordbrukslandskapet 7

10 NORGE Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 8751,89 30,2 Overflatedyrka mark 389,60 1,3 Innmarksbeite 1799,45 6,2 Barskog 6452,58 22,2 Blandingsskog 966,85 3,3 Lauvskog 3995,81 13,8 Skog på myr 188,77 0,7 Myr 624,73 2,2 Anna jorddekt fastmark 1965,53 6,8 Grunnlendt mark 799,55 2,8 Fjell i dagen 177,27 0,6 Vann ,56 6,4 Samferdsel 495,62 1,7 Bebygd 2 544,35 1,9 Ikke kartlagt areal 21,16 0,1 Totalt 29015,74 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet 323,57 53,13 672,82 0, ,9 Høy bonitet 2895,30 413, ,43 6, ,67 Middels bonitet 1856,42 243,35 788,91 11, ,99 Lav bonitet 1010,49 138,14 25,99 19, ,40 Impediment 366,78 118, ,32 150, ,59 Totalt (Km 2 ) 6452,56 966, ,47 188, ,55 8

11 Skogstatistikk - Norge Skogstatistikken er basert på Landsskogtakseringens undersøkelse. Tabellene viser det produktive skogarealet i jordbrukets kulturlandskap i Norge. Produktiv skog med andre anvendelser (for eksempel kraftlinjer) er ikke tatt med. Arealtallene vil avvike noe fra markslagsstatistikkens arealtall. Dette skyldes ulikheter i utvalget (som f.eks. kraftlinjene), den statistiske sikkerheten i utvalgsundersøkelsen, og ulike tidspunkt for kartleggingene. Siden resultatet er basert på et mindre område enn utvalgsundersøkelsen er beregnet for, vil den statistiske sikkerheten her være lavere enn det Landsskogtakseringen vanligvis presenterer. Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Norge (unntatt Finnmark) fordelt på bonitet 1 og hogstklasse: Areal: haa Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Norge (unntatt Finnmark) fordelt på bonitet 1 og dominerende treslag: Areal: haa Dominerende treslag Bonitet Gran Furu Lauv Totalt Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Volum (m 3 ) uten bark i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Norge (unntatt Finnmark) fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Årlig tilvekst (m 3 ) i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Norge (unntatt Finnmark) fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Arealfordelingen i denne tabellen er basert på boniteringsklasser etter H40 systemet, mens arealfordelingen i tabell på forrige side er basert på bonitering etter DMK-systemet. 9

12 01 ØSTFOLD Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 734,83 46,1 Overflatedyrka mark 1,44 0,1 Innmarksbeite 27,86 1,7 Barskog 548,17 34,4 Blandingsskog 25,92 1,6 Lauvskog 44,75 2,8 Skog på myr 7,69 0,5 Myr 3,29 0,2 Anna jorddekt fastmark 84,85 5,3 Grunnlendt mark 7,40 0,5 Fjell i dagen 11,36 0,7 Vann 1 42,68 2,7 Samferdsel 22,72 1,4 Bebygd 2 31,62 2,0 Ikke kartlagt areal 0,00 0,0 Totalt 1594,59 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet 0,00 0,00 0,05 0,00 0,06 Høy bonitet 263,12 11,88 24,5 0,44 299,94 Middels bonitet 129,19 6,43 4,63 0,81 141,05 Lav bonitet 119,03 3,46 0,14 2,40 125,03 Impediment 36,84 4,14 15,43 4,02 60,43 Totalt (Km 2 ) 548,18 25,91 44,75 7,67 626,51 10

13 Skogstatistikk Østfold, Akershus og Oslo Skogstatistikken er basert på Landsskogtakseringens undersøkelse. Tabellene viser det produktive skogarealet i jordbrukets kulturlandskap samlet for fylkene Østfold, Akershus og Oslo. Fylkene er slått sammen fordi materialet ikke gir grunnlag for å produsere statistikk for fylkene enkeltvis. Produktiv skog med andre anvendelser (for eksempel kraftlinjer) er ikke tatt med. Arealtallene vil avvike noe fra markslagsstatistikkens arealtall. Dette skyldes dels ulikheter i utvalget (som f.eks. kraftlinjene), den statistiske sikkerheten i utvalgsundersøkelsen, og ulike tidspunkt for kartleggingene. Siden resultatet er basert på et mindre område enn utvalgsundersøkelsen er beregnet for, vil den statistiske sikkerheten her være lavere enn det Landsskogtakseringen vanligvis presenterer. Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Østfold, Akershus og Oslo fordelt på bonitet 1 og hogstklasse: Areal: haa Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Østfold, Akershus og Oslo fordelt på bonitet 1 og dominerende treslag: Areal: haa Dominerende treslag Bonitet Gran Furu Lauv Totalt Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Volum (m 3 ) uten bark i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Østfold, Akershus og Oslo fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Årlig tilvekst (m 3 ) i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Østfold, Akershus og Oslo fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Arealfordelingen i denne tabellen er basert på boniteringsklasser etter H40 systemet, mens arealfordelingen i tabell på forrige side er basert på bonitering etter DMK-systemet. 11

14 02 AKERSHUS Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 781,95 49,3 Overflatedyrka mark 1,96 0,1 Innmarksbeite 41,68 2,6 Barskog 406,88 25,7 Blandingsskog 45,55 2,9 Lauvskog 82,46 5,2 Skog på myr 5,16 0,3 Myr 4,23 0,3 Anna jorddekt fastmark 91,56 5,8 Grunnlendt mark 2,87 0,2 Fjell i dagen 0,50 0,0 Vann 1 37,10 2,3 Samferdsel 24,75 1,6 Bebygd 2 59,50 3,8 Ikke kartlagt areal 0,00 0,0 Totalt 1586,14 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet Høy bonitet 266,60 32,57 60,37 0,56 360,10 Middels bonitet 89,75 7,82 6,25 0,58 104,40 Lav bonitet 43,32 1,99 0,17 0,77 46,25 Impediment 7,22 3,17 15,68 3,24 29,30 Totalt (Km 2 ) 406,89 45,55 82,47 5,15 540,05 12

15 Skogstatistikk Akershus Det er ikke utarbeidet egen statistikk for skogressursene i jordbrukets kulturlandskap i Akershus. Dette skyldes at materialet ikke gir grunnlag for å produsere separat statistikk for dette fylket. Det er isteden produsert en samlet statistikk for fylkene Østfold, Akershus og Oslo. Denne statistikken ligger under Østfold. 13

16 03 OSLO Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 7,70 24,2 Overflatedyrka mark 0,33 1,0 Innmarksbeite 0,93 2,9 Barskog 10,33 32,5 Blandingsskog 2,69 8,5 Lauvskog 2,90 9,1 Skog på myr 0,07 0,2 Myr 0,09 0,3 Anna jorddekt fastmark 2,82 8,9 Grunnlendt mark 0,05 0,2 Fjell i dagen 0,04 0,1 Vann 1 1,38 4,3 Samferdsel 0,77 2,4 Bebygd 2 1,70 5,3 Ikke kartlagt areal 0,00 0,0 Totalt 31,79 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet Høy bonitet 6,72 1,50 2,10 0,00 10,32 Middels bonitet 2,47 0,83 0,36 0,00 3,65 Lav bonitet 1,02 0,19 0,00 0,00 1,22 Impediment 0,12 0,17 0,44 0,07 0,80 Totalt (Km 2 ) 10,33 2,69 2,90 0,07 15,99 14

17 Skogstatistikk Oslo Det er ikke utarbeidet egen statistikk for skogressursene i jordbrukets kulturlandskap i Oslo. Dette skyldes at materialet ikke gir grunnlag for å produsere separat statistikk for dette fylket. Det er isteden produsert en samlet statistikk for fylkene Østfold, Akershus og Oslo. Denne statistikken ligger under Østfold. 15

18 04 HEDMARK Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 1022,47 38,3 Overflatedyrka mark 8,25 0,3 Innmarksbeite 80,79 3,0 Barskog 884,06 33,2 Blandingsskog 84,04 3,2 Lauvskog 180,38 6,8 Skog på myr 33,20 1,2 Myr 29,65 1,1 Anna jorddekt fastmark 161,99 6,1 Grunnlendt mark 0,66 0,0 Fjell i dagen 1,12 0,0 Vann 1 100,85 3,8 Samferdsel 42,16 1,6 Bebygd 2 36,42 1,4 Ikke kartlagt areal 0,18 0,0 Totalt 2666,20 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet Høy bonitet 424,99 47,42 64,49 0,46 537,36 Middels bonitet 335,44 17,45 16,04 2,03 370,97 Lav bonitet 112,40 11,48 0,40 6,39 130,67 Impediment 11,21 7,69 99,43 24,26 142,59 Totalt (Km 2 ) 884,04 84,04 180,36 33, ,59 16

19 Skogstatistikk Hedmark Skogstatistikken er basert på Landsskogtakseringens undersøkelse. Tabellene viser det produktive skogarealet i jordbrukets kulturlandskap i Hedmark. Produktiv skog med andre anvendelser (for eksempel kraftlinjer) er ikke tatt med. Arealtallene vil avvike noe fra markslagsstatistikkens arealtall. Dette skyldes dels ulikheter i utvalget (som f.eks. kraftlinjene), den statistiske sikkerheten i utvalgsundersøkelsen, og ulike tidspunkt for kartleggingene. Siden resultatet er basert på et mindre område enn utvalgsundersøkelsen er beregnet for, vil den statistiske sikkerheten her være lavere enn det Landsskogtakseringen vanligvis presenterer. Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Hedmark fordelt på bonitet 1 og hogstklasse: Areal: haa Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Hedmark fordelt på bonitet 1 og dominerende treslag: Areal: haa Dominerende treslag Bonitet Gran Furu Lauv Totalt Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Volum (m 3 ) uten bark i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Hedmark fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Årlig tilvekst (m 3 ) i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Hedmark fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Arealfordelingen i denne tabellen er basert på boniteringsklasser etter H40 systemet, mens arealfordelingen i tabell på forrige side er basert på bonitering etter DMK-systemet. 17

20 05 OPPLAND Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 848,11 32,5 Overflatedyrka mark 24,64 0,9 Innmarksbeite 154,13 5,9 Barskog 785,95 30,1 Blandingsskog 127,33 4,9 Lauvskog 209,26 8,0 Skog på myr 14,01 0,5 Myr 36,69 1,4 Anna jorddekt fastmark 229,08 8,8 Grunnlendt mark 7,76 0,3 Fjell i dagen 3,62 0,1 Vann 1 81,49 3,1 Samferdsel 46,91 1,8 Bebygd 2 37,67 1,4 Ikke kartlagt areal 0,32 0,0 Totalt 2606,97 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet 0,02 0,00 0,00 0,00 0,02 Høy bonitet 319,43 46,72 62,28 0,47 428,91 Middels bonitet 257,91 32,70 48,82 1,78 341,21 Lav bonitet 174,27 25,77 2,78 2,57 205,38 Impediment 34,33 22,13 95,38 9,19 161,03 Totalt (Km 2 ) 785,96 127,32 209,26 14, ,55 18

21 Skogstatistikk Oppland Skogstatistikken er basert på Landsskogtakseringens undersøkelse. Tabellene viser det produktive skogarealet i jordbrukets kulturlandskap i Oppland. Produktiv skog med andre anvendelser (for eksempel kraftlinjer) er ikke tatt med. Arealtallene vil avvike noe fra markslagsstatistikkens arealtall. Dette skyldes dels ulikheter i utvalget (som f.eks. kraftlinjene), den statistiske sikkerheten i utvalgsundersøkelsen, og ulike tidspunkt for kartleggingene. Siden resultatet er basert på et mindre område enn utvalgsundersøkelsen er beregnet for, vil den statistiske sikkerheten her være lavere enn det Landsskogtakseringen vanligvis presenterer. Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Oppland fordelt på bonitet 1 og hogstklasse: Areal: haa Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Oppland fordelt på bonitet 1 og dominerende treslag: Areal: haa Dominerende treslag Bonitet Gran Furu Lauv Totalt Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Volum (m 3 ) uten bark i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Oppland fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Årlig tilvekst (m 3 ) i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Oppland fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Arealfordelingen i denne tabellen er basert på boniteringsklasser etter H40 systemet, mens arealfordelingen i tabell på forrige side er basert på bonitering etter DMK-systemet. 19

22 06 BUSKERUD Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 475,15 32,4 Overflatedyrka mark 10,82 0,7 Innmarksbeite 63,37 4,3 Barskog 485,82 33,2 Blandingsskog 63,63 4,3 Lauvskog 114,87 7,8 Skog på myr 2,97 0,2 Myr 16,71 1,1 Anna jorddekt fastmark 102,33 7,0 Grunnlendt mark 4,03 0,3 Fjell i dagen 2,15 0,1 Vann 1 59,47 4,1 Samferdsel 28,73 2,0 Bebygd 2 34,28 2,3 Ikke kartlagt areal 0,09 0,0 Totalt 1464,42 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet Høy bonitet 271,21 30,00 43,34 0,42 344,96 Middels bonitet 128,54 12,40 8,67 0,53 150,14 Lav bonitet 68,61 9,63 0,05 0,30 78,59 Impediment 17,46 11,61 62,81 1,72 93,60 Totalt (Km 2 ) 485,82 63,64 114,87 2,97 667,29 20

23 Skogstatistikk Buskerud og Vestfold Skogstatistikken er basert på Landsskogtakseringens undersøkelse. Tabellene viser det produktive skogarealet i jordbrukets kulturlandskap samlet for fylkene Buskerud og Vestfold. Fylkene er slått sammen fordi materialet ikke gir grunnlag for å produsere statistikk for fylkene enkeltvis. Produktiv skog med andre anvendelser (for eksempel kraftlinjer) er ikke tatt med. Arealtallene vil avvike noe fra markslagsstatistikkens arealtall. Dette skyldes dels ulikheter i utvalget (som f.eks. kraftlinjene), den statistiske sikkerheten i utvalgsundersøkelsen, og ulike tidspunkt for kartleggingene. Siden resultatet er basert på et mindre område enn utvalgsundersøkelsen er beregnet for, vil den statistiske sikkerheten her være lavere enn det Landsskogtakseringen vanligvis presenterer. Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Buskerud og Vestfold fordelt på bonitet 1 og hogstklasse: Areal: haa Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Buskerud og Vestfold fordelt på bonitet 1 og dominerende treslag: Areal: haa Dominerende treslag Bonitet Gran Furu Lauv Totalt Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Volum (m 3 ) uten bark i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Buskerud og Vestfold fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Årlig tilvekst (m 3 ) i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Buskerud og Vestfold fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Arealfordelingen i denne tabellen er basert på boniteringsklasser etter H40 systemet, mens arealfordelingen i tabell på forrige side er basert på bonitering etter DMK-systemet. 21

24 07 VESTFOLD Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 422,96 45,6 Overflatedyrka mark 1,31 0,1 Innmarksbeite 10,06 1,1 Barskog 247,44 26,7 Blandingsskog 47,08 5,1 Lauvskog 62,63 6,8 Skog på myr 2,27 0,2 Myr 1,14 0,1 Anna jorddekt fastmark 53,18 5,7 Grunnlendt mark 2,75 0,3 Fjell i dagen 5,11 0,6 Vann 1 22,22 2,4 Samferdsel 16,31 1,8 Bebygd 2 33,01 3,6 Ikke kartlagt areal 0,00 0,0 Totalt 927,48 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet Høy bonitet 166,42 25,15 36,40 0,53 228,50 Middels bonitet 37,60 10,26 6,45 0,44 54,76 Lav bonitet 29,41 6,02 0,17 0,38 35,98 Impediment 14,01 5,65 19,61 0,92 40,18 Totalt (Km 2 ) 247,44 47,08 62,63 2,27 359,42 22

25 Skogstatistikk Vestfold Det er ikke utarbeidet egen statistikk for skogressursene i jordbrukets kulturlandskap i Vestfold. Dette skyldes at materialet ikke gir grunnlag for å produsere separat statistikk for dette fylket. Det er isteden produsert en samlet statistikk for fylkene Buskerud og Vestfold. Denne statistikken ligger under Buskerud. 23

26 08 TELEMARK Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 245,94 24,2 Overflatedyrka mark 15,17 1,5 Innmarksbeite 31,61 3,1 Barskog 419,14 41,3 Blandingsskog 66,50 6,6 Lauvskog 79,63 7,8 Skog på myr 3,94 0,4 Myr 8,90 0,9 Anna jorddekt fastmark 49,56 4,9 Grunnlendt mark 2,53 0,2 Fjell i dagen 4,20 0,4 Vann 1 48,56 4,8 Samferdsel 21,01 2,1 Bebygd 2 18,19 1,8 Ikke kartlagt areal 0,02 0,0 Totalt 1014,9 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet 0,67 0,15 0,31 0,00 1,14 Høy bonitet 188,24 31,18 45,58 0,57 265,57 Middels bonitet 123,42 18,15 9,42 0,42 151,40 Lav bonitet 80,27 10,05 0,21 0,36 90,89 Impediment 26,55 6,97 24,11 2,59 60,21 Totalt (Km 2 ) 419,15 66,50 79,63 3,94 569,21 24

27 Skogstatistikk Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Skogstatistikken er basert på Landsskogtakseringens undersøkelse. Tabellene viser det produktive skogarealet i jordbrukets kulturlandskap samlet for fylkene Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Fylkene er slått sammen fordi materialet ikke gir grunnlag for å produsere statistikk for fylkene enkeltvis. Produktiv skog med andre anvendelser (for eksempel kraftlinjer) er ikke tatt med. Arealtallene vil avvike noe fra markslagsstatistikkens arealtall. Dette skyldes dels ulikheter i utvalget (som f.eks. kraftlinjene), den statistiske sikkerheten i utvalgsundersøkelsen, og ulike tidspunkt for kartleggingene. Siden resultatet er basert på et mindre område enn utvalgsundersøkelsen er beregnet for, vil den statistiske sikkerheten her være lavere enn det Landsskogtakseringen vanligvis presenterer. Produktivt skogareal i jordburkets kulturlandskap i Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder fordelt på bonitet 1 og hogstklasse: Areal: haa Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder fordelt på bonitet 1 og dominerende treslag: Areal: haa Dominerende treslag Bonitet Gran Furu Lauv Totalt Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Volum (m 3 ) uten bark i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Årlig tilvekst (m 3 ) i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Telemark, Aust-Agder og Vest- Agder fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Arealfordelingen i denne tabellen er basert på boniteringsklasser etter H40 systemet, mens arealfordelingen i tabell på forrige side er basert på bonitering etter DMK-systemet. 25

28 09 AUST-AGDER Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 125,05 19,2 Overflatedyrka mark 4,48 0,7 Innmarksbeite 17,50 2,7 Barskog 266,50 40,8 Blandingsskog 62,59 9,6 Lauvskog 55,64 8,5 Skog på myr 4,04 0,6 Myr 12,90 2,0 Anna jorddekt fastmark 28,71 4,4 Grunnlendt mark 3,50 0,5 Fjell i dagen 3,34 0,5 Vann 1 43,43 6,7 Samferdsel 13,54 2,1 Bebygd 2 11,54 1,8 Ikke kartlagt areal 0,00 0,0 Totalt 652,77 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet 1,13 0,14 1,09 0,00 2,36 Høy bonitet 101,66 20,27 30,31 0,65 152,88 Middels bonitet 91,10 21,04 11,55 0,57 124,26 Lav bonitet 53,67 12,52 0,03 0,43 66,65 Impediment 18,94 8,62 12,67 2,39 42,63 Totalt (Km 2 ) 266,5 62,59 55,65 4,04 388,78 26

29 Skogstatistikk Aust-Agder Det er ikke utarbeidet egen statistikk for skogressursene i jordbrukets kulturlandskap i Aust-Agder. Dette skyldes at materialet ikke gir grunnlag for å produsere separat statistikk for dette fylket. Det er isteden produsert en samlet statistikk for fylkene Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Denne statistikken ligger under Telemark. 27

30 10 VEST-AGDER Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 166,79 18,2 Overflatedyrka mark 7,58 0,8 Innmarksbeite 57,34 6,3 Barskog 227,29 24,8 Blandingsskog 64,21 7,0 Lauvskog 210,33 22,9 Skog på myr 6,19 0,7 Myr 23,20 2,5 Anna jorddekt fastmark 37,86 4,1 Grunnlendt mark 18,33 2,0 Fjell i dagen 4,79 0,5 Vann 1 59,87 6,5 Samferdsel 16,70 1,8 Bebygd 2 16,76 1,8 Ikke kartlagt areal 0,00 0,0 Totalt 917,25 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet 17,89 3,52 39,73 0,05 61,19 Høy bonitet 91,20 24,15 102,10 0,79 218,24 Middels bonitet 54,79 19,39 32,52 0,43 107,12 Lav bonitet 46,86 10,41 0,04 0,36 57,67 Impediment 16,56 6,73 35,95 4,56 63,80 Totalt (Km 2 ) 227,30 64,20 210,34 6,19 508,02 28

31 Skogstatistikk Vest-Agder Det er ikke utarbeidet egen statistikk for skogressursene i jordbrukets kulturlandskap i Vest-Agder. Dette skyldes at materialet ikke gir grunnlag for å produsere separat statistikk for dette fylket. Det er isteden produsert en samlet statistikk for fylkene Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Denne statistikken ligger under Telemark. 29

32 11 ROGALAND Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 540,80 26,0 Overflatedyrka mark 28,43 1,4 Innmarksbeite 434,46 20,8 Barskog 144,96 7,0 Blandingsskog 22,53 1,1 Lauvskog 302,82 14,5 Skog på myr 4,39 0,2 Myr 45,74 2,2 Anna jorddekt fastmark 201,72 9,7 Grunnlendt mark 118,61 5,7 Fjell i dagen 18,53 0,9 Vann 1 140,06 6,7 Samferdsel 31,27 1,5 Bebygd 2 49,55 2,4 Ikke kartlagt areal 0,03 0,0 Totalt 2083,89 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet 32,33 3,89 85,66 0,07 121,96 Høy bonitet 76,12 11,28 134,49 0,16 222,05 Middels bonitet 12,32 2,11 20,23 0,19 34,86 Lav bonitet 3,85 0,45 0,04 0,02 4,36 Impediment 20,34 4,80 62,40 3,94 91,47 Totalt (Km 2 ) 144,96 22,53 302,82 4,38 474,70 30

33 Skogstatistikk Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Skogstatistikken er basert på Landsskogtakseringens undersøkelse. Tabellene viser det produktive skogarealet i jordbrukets kulturlandskap samlet for fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Fylkene er slått sammen fordi materialet ikke gir grunnlag for å produsere statistikk for fylkene enkeltvis. Produktiv skog med andre anvendelser (for eksempel kraftlinjer) er ikke tatt med. Arealtallene vil avvike noe fra markslagsstatistikkens arealtall. Dette skyldes dels ulikheter i utvalget (som f.eks. kraftlinjene), den statistiske sikkerheten i utvalgsundersøkelsen, og ulike tidspunkt for kartleggingene. Siden resultatet er basert på et mindre område enn utvalgsundersøkelsen er beregnet for, vil den statistiske sikkerheten her være lavere enn det Landsskogtakseringen vanligvis presenterer. Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fordelt på bonitet 1 og hogstklasse 2 : Areal: haa Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fordelt på bonitet 1 og dominerende treslag: Areal: haa Dominerende treslag Bonitet Gran Furu Lauv Totalt Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Volum (m 3 ) uten bark i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Årlig tilvekst (m 3 ) i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Arealfordelingen i denne tabellen er basert på boniteringsklasser etter H40 systemet, mens arealfordelingen i tabell på forrige side er basert på bonitering etter DMK-systemet. 2 I disse fylkene omfatter hogstklasse 1 også snaumark (eks Kystlynghei) med potensiale for skogproduksjon, hvis den ikke brukes aktivt til noe annet. 31

34 12 HORDALAND Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 209,40 13,1 Overflatedyrka mark 88,96 5,6 Innmarksbeite 202,05 12,7 Barskog 245,02 15,3 Blandingsskog 42,55 2,7 Lauvskog 373,49 23,4 Skog på myr 6,88 0,4 Myr 28,05 1,8 Anna jorddekt fastmark 77,57 4,9 Grunnlendt mark 91,61 5,7 Fjell i dagen 11,55 0,7 Vann 1 137,11 8,6 Samferdsel 32,57 2,0 Bebygd 2 46,91 2,9 Ikke kartlagt areal 2,87 0,2 Totalt 1596,59 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet 109,92 18,62 207,52 0,17 336,23 Høy bonitet 87,27 14,92 108,63 0,29 211,11 Middels bonitet 14,61 2,82 13,66 0,05 31,14 Lav bonitet 8,88 0,74 0,15 0,10 9,87 Impediment 24,35 5,44 43,53 6,28 79,59 Totalt (Km 2 ) 245,03 42,54 373,49 6,89 667,94 32

35 Skogstatistikk Hordaland Det er ikke utarbeidet egen statistikk for skogressursene i jordbrukets kulturlandskap i Hordaland. Dette skyldes at materialet ikke gir grunnlag for å produsere separat statistikk for dette fylket. Det er isteden produsert en samlet statistikk for fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Denne statistikken ligger under Rogaland. 33

36 14 SOGN OG FJORDANE Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 266,55 19,5 Overflatedyrka mark 56,46 4,1 Innmarksbeite 159,32 11,7 Barskog 162,91 11,9 Blandingsskog 23,62 1,7 Lauvskog 325,72 23,9 Skog på myr 5,14 0,4 Myr 20,93 1,5 Anna jorddekt fastmark 76,49 5,6 Grunnlendt mark 60,78 4,5 Fjell i dagen 12,43 0,9 Vann 1 148,37 10,9 Samferdsel 26,22 1,9 Bebygd 2 19,89 1,5 Ikke kartlagt areal 0,65 0,0 Totalt 1365,48 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet 78,64 10,21 181,54 0,00 270,39 Høy bonitet 58,01 9,41 92,76 0,11 160,3 Middels bonitet 6,54 1,35 8,26 0,07 16,21 Lav bonitet 4,50 0,31 0,02 0,17 5,00 Impediment 15,22 2,34 43,14 4,79 65,48 Totalt (Km 2 ) 162,91 23,62 325,72 5,14 517,38 34

37 Skogstatistikk Sogn og Fjordane Det er ikke utarbeidet egen statistikk for skogressursene i jordbrukets kulturlandskap i Sogn og Fjordane. Dette skyldes at materialet ikke gir grunnlag for å produsere separat statistikk for dette fylket. Det er isteden produsert en samlet statistikk for fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Denne statistikken ligger under Rogaland. 35

38 15 MØRE OG ROMSDAL Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 510,85 27,4 Overflatedyrka mark 17,63 0,9 Innmarksbeite 123,32 6,6 Barskog 249,3 13,4 Blandingsskog 41,83 2,2 Lauvskog 353,26 19,0 Skog på myr 13,90 0,7 Myr 79,96 4,3 Anna jorddekt fastmark 142,92 7,7 Grunnlendt mark 72,65 3,9 Fjell i dagen 9,93 0,5 Vann 1 171,92 9,2 Samferdsel 33,84 1,8 Bebygd 2 39,78 2,1 Ikke kartlagt areal 0,80 0,0 Totalt 1861,90 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet 82,66 16,45 156,59 0,09 255,8 Høy bonitet 114,36 18,96 127,86 0,60 261,78 Middels bonitet 21,58 3,37 24,45 0,25 49,65 Lav bonitet 6,82 0,59 0,00 0,47 7,88 Impediment 23,89 2,46 44,35 12,48 83,18 Totalt (Km 2 ) 249,31 41,83 353,25 13,89 658,29 36

39 Skogstatistikk Møre og Romsdal Skogstatistikken er basert på Landsskogtakseringens undersøkelse. Tabellene viser det produktive skogarealet i jordbrukets kulturlandskap i Møre og Romsdal. Produktiv skog med andre anvendelser (for eksempel kraftlinjer) er ikke tatt med. Arealtallene vil avvike noe fra markslagsstatistikkens arealtall. Dette skyldes dels ulikheter i utvalget (som f.eks. kraftlinjene), den statistiske sikkerheten i utvalgsundersøkelsen, og ulike tidspunkt for kartleggingene. Siden resultatet er basert på et mindre område enn utvalgsundersøkelsen er beregnet for, vil den statistiske sikkerheten her være lavere enn det Landsskogtakseringen vanligvis presenterer. Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Møre og Romsdal fordelt på bonitet 1 og hogstklasse: Areal: haa Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Møre og Romsdal fordelt på bonitet 1 og dominerende treslag: Areal: haa Dominerende treslag Bonitet Gran Furu Lauv Totalt Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Volum (m 3 ) uten bark i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Møre og Romsdal fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Årlig tilvekst (m 3 ) i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Møre og Romsdal fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Arealfordelingen i denne tabellen er basert på boniteringsklasser etter H40 systemet, mens arealfordelingen i tabell på forrige side er basert på bonitering etter DMK-systemet. 37

40 16 SØR-TRØNDELAG Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 690,75 32,0 Overflatedyrka mark 13,99 0,6 Innmarksbeite 91,69 4,2 Barskog 428,92 19,9 Blandingsskog 81,39 3,8 Lauvskog 298,43 13,8 Skog på myr 18,68 0,9 Myr 69,14 3,2 Anna jorddekt fastmark 118,35 5,5 Grunnlendt mark 131,11 6,1 Fjell i dagen 20,24 0,9 Vann 1 129,67 6,0 Samferdsel 35,15 1,6 Bebygd 2 30,82 1,4 Ikke kartlagt areal 2,23 0,1 Totalt 2160,56 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet 0,23 0,08 0,15 0,00 0,46 Høy bonitet 115,68 25,34 96,86 0,10 237,98 Middels bonitet 177,51 31,79 88,16 0,67 298,13 Lav bonitet 97,72 13,81 7,46 1,43 120,42 Impediment 37,78 10,37 105,80 16,48 170,43 Totalt (Km 2 ) 428,92 81,39 298,43 18,68 827,42 38

41 Skogstatistikk Sør-Trøndelag Skogstatistikken er basert på Landsskogtakseringens undersøkelse. Tabellene viser det produktive skogarealet i jordbrukets kulturlandskap i Sør-Trøndelag. Produktiv skog med andre anvendelser (for eksempel kraftlinjer) er ikke tatt med. Arealtallene vil avvike noe fra markslagsstatistikkens arealtall. Dette skyldes dels ulikheter i utvalget (som f.eks. kraftlinjene), den statistiske sikkerheten i utvalgsundersøkelsen, og ulike tidspunkt for kartleggingene. Siden resultatet er basert på et mindre område enn utvalgsundersøkelsen er beregnet for, vil den statistiske sikkerheten her være lavere enn det Landsskogtakseringen vanligvis presenterer. Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Sør-Trøndelag fordelt på bonitet 1 og hogstklasse: Areal: haa Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Sør-Trøndelag fordelt på bonitet 1 og dominerende treslag: Areal: haa Dominerende treslag Bonitet Gran Furu Lauv Totalt Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Volum (m 3 ) uten bark i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Sør-Trøndelag fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Årlig tilvekst (m 3 ) i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Sør-Trøndelag fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Arealfordelingen i denne tabellen er basert på boniteringsklasser etter H40 systemet, mens arealfordelingen i tabell på forrige side er basert på bonitering etter DMK-systemet. 39

42 17 NORD-TRØNDELAG Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 804,03 37,1 Overflatedyrka mark 9,11 0,4 Innmarksbeite 72,14 3,3 Barskog 604,04 27,9 Blandingsskog 86,19 4,0 Lauvskog 134,12 6,2 Skog på myr 26,69 1,2 Myr 57,59 2,7 Anna jorddekt fastmark 97,43 4,5 Grunnlendt mark 68,94 3,2 Fjell i dagen 24,00 1,1 Vann 1 127,71 5,9 Samferdsel 30,85 1,4 Bebygd 2 25,74 1,2 Ikke kartlagt areal 0,04 0,0 Totalt 2168,63 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet 0,08 0,04 0,16 0,00 0,28 Høy bonitet 275,71 50,05 79,25 0,33 405,34 Middels bonitet 204,52 23,61 21,13 1,99 251,25 Lav bonitet 89,29 6,35 0,04 3,04 98,71 Impediment 34,44 6,14 33,54 21,33 95,46 Totalt (Km 2 ) 604,04 86,19 134,12 26,69 851,04 40

MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK

MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap i Nord-Trøndelag Geir-Harald Strand og Rune Eriksen Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG-

Detaljer

Ressursoversikt fra Skog og landskap 04/2007 MARKSLAGSTATISTIKK. Norges nasjonalparker. Geir-Harald Strand

Ressursoversikt fra Skog og landskap 04/2007 MARKSLAGSTATISTIKK. Norges nasjonalparker. Geir-Harald Strand Ressursoversikt fra Skog og landskap 04/2007 MARKSLAGSTATISTIKK Norges nasjonalparker Geir-Harald Strand Ressursoversikt fra Skog og landskap 04/2007 MARKSLAGSTATISTIKK Norges nasjonalparker Geir-Harald

Detaljer

Markslagsstatistikk. Retningslinjer for produksjon av faktaark for kommunene. Overflated yrka mark Innmarksbei te. (Areal i dekar) Fulldyrka mark

Markslagsstatistikk. Retningslinjer for produksjon av faktaark for kommunene. Overflated yrka mark Innmarksbei te. (Areal i dekar) Fulldyrka mark ( i dekar) Fulldyrka mark Overflated yrka mark Innmarksbei te Total Lettbrukt 60956 69 227 61252 Mindre lettbrukt 1743 31 29 1803 Ikke angitt 374 180 599 1153 Total 63073 280 856 64209 Markslagsstatistikk

Detaljer

KARTOGRAFI TIL AR5. Rapport 10/2014. fra Skog og landskap

KARTOGRAFI TIL AR5. Rapport 10/2014. fra Skog og landskap Rapport 10/2014 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- KARTOGRAFI TIL AR5 -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Markslagstatistikk. 01 Østfold

Markslagstatistikk. 01 Østfold Markslagstatistikk 01 Østfold NIJOS-ressursoversikt 01/2000 Markslagstatistikk 01 Østfold Forsidefoto: Oskar Puschmann NIJOS ressursoversikt i Tittel: Markslagstatistikk 01 Østfold Forfatter(e): Geir-Harald

Detaljer

SAMMENDRAG. AR5, kartografi, symboler AR5, cartography, symbols. Andre aktuelle publikasjoner fra prosjekt:

SAMMENDRAG. AR5, kartografi, symboler AR5, cartography, symbols. Andre aktuelle publikasjoner fra prosjekt: Dokument fra Skog og landskap 03/2009 KARTOGRAFI FOR AR5 Knut Bjørkelo, Astrid Bjørnerød, Anne Nilsen Omslagsfoto: Temakart basert på AR5-egenskaper Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431

Detaljer

AR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart

AR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart 1/2011 AR 5 BROSJYRE (FORSIDEN) Arealressurskart AR5, AR50, AR250, CLC Hva er et arealressurskart? Et arealressurskart viser arealressurser med forskjellige klasseinndelinger og ulik nøyaktighet avhengig

Detaljer

Skogressurser og karbonkretsløp

Skogressurser og karbonkretsløp På Vestlandet er det naturlig lauv- og furuskog. Tilplanting med gran gjør at det nå er like mye barskog som lauvskog. Fusa, Hordaland. Foto: John Y. Larsson, Til tross for store regionale forskjeller

Detaljer

Markslagstatistikk 02 Akershus 03 Oslo

Markslagstatistikk 02 Akershus 03 Oslo Markslagstatistikk 02 Akershus 03 Oslo Roar Lågbu og Geir-Harald Strand NIJOS-ressursoversikt 2/2000 Markslagstatistikk 02 Akershus 03 Oslo Roar Lågbu og Geir-Harald Strand Forsidefoto: Oskar Puschmann

Detaljer

Sysselsetting, kompetanse og fritid

Sysselsetting, kompetanse og fritid Sysselsetting, kompetanse og fritid Mer enn 80 prosent av Norges produktive skogareal er i privat eie. Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Det er i dag over 130 000 eiendommer med minst 25 dekar produktivt

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Resultater av landskapsovervåking. Hva skal overvåkes? Eksempler fra praksis.

Resultater av landskapsovervåking. Hva skal overvåkes? Eksempler fra praksis. Resultater av landskapsovervåking. Hva skal overvåkes? Eksempler fra praksis. Oskar Puschmann og Grete Stokstad Norsk institutt for skog og landskap Landskapsovervåking nå og framover Lillestrøm 11-11-09

Detaljer

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller. Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

Alder og utviklingstrinn

Alder og utviklingstrinn Alder og utviklingstrinn Skogressurser og karbonkretsløp Alder og utviklingstrinn Skogen i Norge blir stadig eldre og andelen gammelskog øker. Begnadalen, Oppland. Skogens alder og utviklingstrinn er viktig

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Nasjonal matproduksjon fra land og sjø skal være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte,

Detaljer

Sør-Odal kommune. Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater

Sør-Odal kommune. Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Sør-Odal kommune Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS dokument 20/2005 Tittel:

Detaljer

AREALSTATISTIKK: EIENDOMMER OG UTMARK

AREALSTATISTIKK: EIENDOMMER OG UTMARK Rapport fra Skog og landskap 21/2013 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- AREALSTATISTIKK: EIENDOMMER OG UTMARK Over 1000 dekar

Detaljer

Estimert innsamlet beløp husvis pr

Estimert innsamlet beløp husvis pr Estimert innsamlet beløp husvis pr.26.4.212 Antall Estimerte Innsamlede Estimert Antall faste innsamlings- gaver totalt innsamlede Fylker medlemmer givere beløp FG så langt i år beløp 1 Østfold 18 71 19

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper Om statistikken Innhold i rapporten alderspensjonister fordelt på delytelse. Se i Om statistikken, under relatert informasjon, for forklaring av de forskjellige delytelsene. Formål/bestiller Målgruppe

Detaljer

Tilvekst og skogavvirkning

Tilvekst og skogavvirkning Tilvekst og skogavvirkning Aktiviteter under skogbrukets primærproduksjon Tilvekst og skogavvirkning I perioden 2008 2012 var årlig avvirkning på 11,1 millioner m 3, 46 prosent av nettotilveksten Foto:

Detaljer

Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater

Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Kongsvinger kommune Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS dokument Tittel:

Detaljer

NOTAT. Oppdatering av skog i FKB-AR5. 1. Innledning. 2. Skogopplysninger i FKB-AR Markslag. 2.2 Skogareal i FKB-AR5

NOTAT. Oppdatering av skog i FKB-AR5. 1. Innledning. 2. Skogopplysninger i FKB-AR Markslag. 2.2 Skogareal i FKB-AR5 NOTAT Til: Geovekstforum Kopi til: [Kopi til] Fra: NIBIO v/gry Merete Olaisen Dato: [14.11.2016] Saksnr: [Saksnr] Oppdatering av skog i FKB-AR5 1. Innledning NIBIO ønsker å oppdatere skogopplysningene

Detaljer

SOSI standard - versjon 2.21 2-159. Databeskrivelse: Markslag

SOSI standard - versjon 2.21 2-159. Databeskrivelse: Markslag SOSI standard - versjon 2.21 2-159 Databeskrivelse: Markslag SOSI standard - versjon 2.21 2-160 Denne side er blank 2-160 SOSI standard - versjon 2.21 2-161 1 Historikk og status Spesifikasjon av markslagsdata

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Jordvernstatistikk basert på markslagsdata

Jordvernstatistikk basert på markslagsdata Jordvernstatistikk basert på markslagsdata Geir-Harald Strand Geir-Harald Strand: Land Resource Maps as a Source of Soil Conservation Statistics KART OG PLAN, Vol 69, pp. 139 144. P.O.B. 5003, NO-1432

Detaljer

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal

Detaljer

Om tabellene. Januar 2018

Om tabellene. Januar 2018 Sesongjusterte hovedtall om arbeidsmarkedet. 2018 Om tabellene 2018 Alle tallene i disse tabellene er sesongjustert. "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert

Detaljer

Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap Biomasseressurser utenfor skog Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Intro utgangspunkt St.meld. nr. 34 (2006-2007) Doble uttak av biomasse til bioenergi

Detaljer

Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren

Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren Til Kristian Moseby Fra Stein Turtumøygard Dato: 19. februar 2016 Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren Som avtalt har vi gjort en GIS basert beregning av maksimal lengde buffersoner

Detaljer

OSEAN Framdriftsrapport. Per 31. oktober 2014

OSEAN Framdriftsrapport. Per 31. oktober 2014 OSEAN Framdriftsrapport Per 31. oktober 214 Antall legekontor med OSEAN Planlagt totalt Resultat Måloppnåelse 1644 1) 141 2) 77% 3) 1) Tall per 31.1 er basert på kundelister fra leverandørene. Dette gir

Detaljer

AR 5 BROSJYRE 2/2010 (FORSIDEN) AREALRESSURSKART AR5. Valstad. Holtan. Dyrstad. Dyrstadtjønna. Skardaunet

AR 5 BROSJYRE 2/2010 (FORSIDEN) AREALRESSURSKART AR5. Valstad. Holtan. Dyrstad. Dyrstadtjønna. Skardaunet 2/2010 AR 5 BROSJYRE (FORSIDEN) AREALRESSURSKART AR5 Valstad Holtan Dyrstadtjønna Dyrstad Skardaunet Arealressurskart AR5 klassifikasjonssystem produktet AR5 AR5 står for arealressurskart i målestokk 1:5000.

Detaljer

Markslag i Økonomisk kartverk

Markslag i Økonomisk kartverk Markslag i Økonomisk kartverk NIJOS veileder 01/04 bokmål Markslag i Økonomisk kartverk Økonomisk kartverk (ØK) inneholder i tillegg til markslaget opplysninger om bl.a. navn, terrengforhold, vassdrag,

Detaljer

Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe Analyse Simen Fjeld

Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe Analyse Simen Fjeld OMNIBUS UKE 33 2006 - Østlandssendingen Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe KTM@Visendi.no Analyse Simen Fjeld Simen.Fjeld@Visendi.no Periode Start 12.08.2006 Avsluttet 15.08.2006 Antall respondenter

Detaljer

ØSTLANDET (Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud og Vestfold)

ØSTLANDET (Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud og Vestfold) 2007-2011 ØSTLANDET (Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud og Vestfold) 1 og 2, fulldyrket og overflatedyrket eng: 409 FEm pr daa (bruttoavling) 124 655 570 1,49 850 3 Innmarksbeite 87 1599

Detaljer

Overvåking av jordbrukslandskapet Akershus, Vestfold og Østfold. Grete Stokstad

Overvåking av jordbrukslandskapet Akershus, Vestfold og Østfold. Grete Stokstad Overvåking av jordbrukslandskapet Akershus, Vestfold og Østfold Grete Stokstad Landskapsovervåking 2014, Lillestrøm 12.11.2014 Oversikt Om landskapsovervåkingen - 3Q Arealendringer Oppstykking Jordstykkestørrelse

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

Nye overordnede mål for regional- og distriktspolitikken

Nye overordnede mål for regional- og distriktspolitikken Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nye overordnede mål for regional- og distriktspolitikken Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu. mai 01 Målene for regional- og distriktspolitikken Nye mål i Meld. St.

Detaljer

Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving

Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving NIJOS-dokument: 05/2002 Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving Forside: over skoggrensa i Hedmark som kan bli tresatt ved

Detaljer

Arealressurskart AR5

Arealressurskart AR5 Arealressurskart AR5 Arealressurskartet AR5 AR5 er et heldekkende, nasjonalt kart som beskriver arealressursene ut fra produksjonsgrunnlaget for jord- og skogbruk. Kartet skal primært dekke behov innen

Detaljer

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under: Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:

Detaljer

MARKSLAG OG JORDSMONN PÅ HAUGEHÅTVEIT NEDRE, /10, I TOKKE KOMMUNE, TELEMARK

MARKSLAG OG JORDSMONN PÅ HAUGEHÅTVEIT NEDRE, /10, I TOKKE KOMMUNE, TELEMARK Oppdragsrapport frå Skog og landskap 12/2007 MARKSLAG OG JORDSMONN PÅ HAUGEHÅTVEIT NEDRE, 833-97/10, I TOKKE KOMMUNE, TELEMARK Ove Klakegg Elling Mjaavatten Oppdragsrapport frå Skog og landskap 12/07 MARKSLAG

Detaljer

Supplerende tildelingsbrev

Supplerende tildelingsbrev Side 1/5 Vår dato: 27.06. Vår referanse: 2016/9010 Tabell 1 Kapittel 225 Tiltak i Grunnopplæringen 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen 63.11 Tilskudd til grunnskoler i samiske distrikter Post 63.11

Detaljer

SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Markslag. Fagområde: Markslag

SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Markslag. Fagområde: Markslag SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Markslag SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 0 Orientering og introduksjon......3 1 Historikk og status......4

Detaljer

Mineralgjødselstatistikk

Mineralgjødselstatistikk Mineralgjødselstatistikk 2015 2016 27.02.2017 1 Mineralgjødselstatistikk 2015 2016 Statistikken gjelder for mineralgjødsel omsatt til jordbruket i sesongen 2015 2016, dvs perioden 01.07.2015 30.06.2016.

Detaljer

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 31. mars 21 Notatet er skrevet av Therese Sundell..21. // NOTAT Svak økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning

Detaljer

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i

Detaljer

Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen

Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen Netto driftsresultat Hordaland fylkeskommune 1999-2008 Netto resultatgrad fylkeskommunar Det nye fylkesvegnettet frå 1.1.2010

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016 Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning til Hurtigruteseminaret 23. 24. november 2016 Hva skal jeg snakke om? Hvordan er hovedtrekkene i utviklingen i Norge og fylkesvis? Økonomien i melkeproduksjonen

Detaljer

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010 1 Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 21 Fagmøte i hydroteknikk, 16. november 211 Geir Inge Gundersen Seniorrådgiver Statistisk sentralbyrå 1 Hvorfor en ny Landbrukstelling?

Detaljer

OMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold

OMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold OMNIBUS UKE 9 2004 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start Avsluttet 21.feb 24.feb Antall respondenter 1292

Detaljer

OMNIBUS UKE Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman

OMNIBUS UKE Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

Godkjenning av og tilsyn med skolen - behov og utfordringer

Godkjenning av og tilsyn med skolen - behov og utfordringer Godkjenning av og tilsyn med skolen - behov og utfordringer Nasjonale samarbeidskonferanser om skolemiljøet 2014 1 Hvorfor (nok en) kartlegging? Forrige kartlegginger av godkjenningsstatus (2007 og 2010)

Detaljer

Om tabellene. Juni 2014

Om tabellene. Juni 2014 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet i vegtrafikken 1. kvartal 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 532 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA reports

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 27.06.05 01.07.05 08.08.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold

Detaljer

Om tabellene. Oktober 2016

Om tabellene. Oktober 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Om tabellene. September 2016

Om tabellene. September 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012.

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012. Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012. Sammendrag 21 489 ungdommer i OTs målgruppe. Dette er ungdom mellom 16 og 21 år som ikke er i opplæring eller

Detaljer

1. Landbruk. samme eier innenfor en kommune, som én landbrukseiendom. I statistikksammenheng

1. Landbruk. samme eier innenfor en kommune, som én landbrukseiendom. I statistikksammenheng et i Norge 20. Begrepet landbruk kan ha ulik betydning; dels brukes det om jordbruk, dels brukes det som fellesbetegnelse for jordbruk og skogbruk. I denne publikasjonen brukes landbruk som fellesbetegnelse

Detaljer

Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater

Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Aurskog-Høland kommune Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS dokument Tittel:

Detaljer

Om tabellene. August 2016

Om tabellene. August 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Om tabellene. Juli 2015

Om tabellene. Juli 2015 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper Om statistikken Innhold i rapporten alderspensjonister fordelt på delytelse. Se i Om statistikken, under relatert informasjon, for forklaring av de forskjellige delytelsene. Formål/bestiller Målgruppe

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet 20.07.2016 i vegtrafikken 2. kvartal 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 633 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet 21.08.2017 i vegtrafikken 2. kvartal 2017 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 432 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA

Detaljer

Om tabellene. Januar 2017

Om tabellene. Januar 2017 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Om tabellene. Mai 2017

Om tabellene. Mai 2017 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Om tabellene. September 2017

Om tabellene. September 2017 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Om tabellene. November 2017

Om tabellene. November 2017 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2012 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 14. desember 2012. Alle tall og beregninger

Detaljer

Om tabellene. Mars 2017

Om tabellene. Mars 2017 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Om tabellene. Oktober 2017

Om tabellene. Oktober 2017 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet Dato: 30.01. 2017 Drepte i vegtrafikken Årsrapport 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 409 Knut Opeide Statens vegvesens

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl,

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 29 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, 4.2.21. // NOTAT Antall uføre øker fortsatt Økningen i antall mottakere

Detaljer

1. Landbruk. hovedregel regnes alt som eies av samme eier innenfor en kommune, som én landbrukseiendom.

1. Landbruk. hovedregel regnes alt som eies av samme eier innenfor en kommune, som én landbrukseiendom. et i Norge 2009 1. Begrepet landbruk kan ha ulik betydning; dels brukes det om jordbruk, dels brukes det som fellesbetegnelse for jordbruk og skogbruk. I denne publikasjonen brukes landbruk som fellesbetegnelse

Detaljer

MØTEINNKALLING Viltnemnda

MØTEINNKALLING Viltnemnda Balsfjord kommune for framtida MØTEINNKALLING Viltnemnda Dato: 10.11.2016 Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på følgende måte: telefon 77 72 20

Detaljer

Rapport for Kunnskapsdepartementet

Rapport for Kunnskapsdepartementet Rapport for Kunnskapsdepartementet Bruk av støtteordninger i barnehager for familier med lavest betalingsevne - rapport fra en undersøkelse blant kommuner. TNS Gallup 11.08.06 Politikk & samfunn, offentlig

Detaljer

MILJØREGISTRERING I SKOG

MILJØREGISTRERING I SKOG MILJØREGISTRERING I SKOG NØKKELBIOTOPER GAMMEL SKOG JAN-ERIK ØRNELUND NILSEN LANDBRUKSDIREKTORATET Status og framdrift for MiS-kartlegging Kartlagt areal i dekar 60 000 000 50 000 000 40 000 000 2014:

Detaljer

For å kunne forvalte noe som er så komplekst, har så mange kvaliteter (og utfordringer) og betyr så mye for så mange må vi vite hva vi har.

For å kunne forvalte noe som er så komplekst, har så mange kvaliteter (og utfordringer) og betyr så mye for så mange må vi vite hva vi har. Landskapselementer i jordbrukets kulturlandskap hva hvor hvordan Wenche Dramstad Foto: Wenche Dramstad, Skog og landskap Overvåking For å kunne forvalte noe som er så komplekst, har så mange kvaliteter

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Transportavdelingen Trafikksikkerhet 22.01.2018 Drepte i vegtrafikken Årsrapport STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 395 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA reports Norwegian Public

Detaljer

AREALSTATISTIKK: EIENDOMMER OG UTMARK

AREALSTATISTIKK: EIENDOMMER OG UTMARK Rapport fra Skog og landskap 14/2012 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- AREALSTATISTIKK: EIENDOMMER OG UTMARK -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund

Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vikersund 27.03.17 Vi skal auke matproduksjonen i takt med befolkningsauken, 1% meir mat per år Dyrka jord 477 km 2 (3,5 %) Innmarksbeite 90

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Transportavdelingen Trafikksikkerhet 25.10.2017 i vegtrafikken 3. kvartal 2017 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 495 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA reports Norwegian Public

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Felles utnyttelse av datagrunnlag og teknologi. Fylkestakster - skogbruksplanlegging

Felles utnyttelse av datagrunnlag og teknologi. Fylkestakster - skogbruksplanlegging Felles utnyttelse av datagrunnlag og teknologi Fylkestakster - skogbruksplanlegging Ås 9.10.2012 Jan-Erik Ørnelund Nilsen Landsskogtakseringen og Kompetansesenteret for skogbruksplanlegging skal i fellesskap

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet 01.11.2016 i vegtrafikken 3. kvartal 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 633 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA

Detaljer

Hva og hvorfor Miljøprogram. Regionale MiljøProgram (RMP) Organisering av RMP

Hva og hvorfor Miljøprogram. Regionale MiljøProgram (RMP) Organisering av RMP Regionale Miljø Program (RMP) Hvem Hva Hvor? Wenche Dramstad Hva og hvorfor Miljøprogram Miljøutfordringene i landbruket er knyttet til å sikre at nødvendige miljøhensyn blir tatt i produksjonen samtidig

Detaljer

Skredsikringsplaner oppsummering og veien videre

Skredsikringsplaner oppsummering og veien videre Temadag skred og skredvarsling 10.4.2013 Skredsikringsplaner oppsummering og veien videre Randi Harnes Veg- og transportavdelingen Vegdirektoratet Oppsummering av arbeidet til nå Oppdateringen av de regionvise

Detaljer

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er:

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er: 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene fram mot 224. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAI-register,

Detaljer

3. Behov for årsverk og ansettelser fram mot Alle sektorer.

3. Behov for årsverk og ansettelser fram mot Alle sektorer. 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i de ulike KSregionene fram mot 2026. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAIregister,

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 27.1.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

// Månedstall arbeidsmarkedet - Østfold februar 2013

// Månedstall arbeidsmarkedet - Østfold februar 2013 Tabell 1. Arbeidssøkere etter status registrert ved Nav i Østfold i februar 2013 I alt Endring i antall fra samme måned i Helt ledige 4 973 3,6 276 6 herav helt ledige permitterte 152 0,1-98 -39 Delvis

Detaljer

AKERSHUS OG OSLO 117 personer torsdag - lørdag 115 personer lørdag - tirsdag

AKERSHUS OG OSLO 117 personer torsdag - lørdag 115 personer lørdag - tirsdag AKERSHUS OG OSLO 117 personer torsdag - lørdag 115 personer lørdag - tirsdag Stølstunet S4 2 4 110 Stølstunet S4 2 4 203 Stølstunet S4 2 4 204 Stølstunet S4 2 4 206 Stølstunet S4 2 4 207 Stølstunet S4

Detaljer

PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK

PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK 20.04.2015 BAKGRUNN Meld. St. nr. 21(2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil øke det produktive skogarealet ( ) gjennom en aktiv bærekraftig politikk

Detaljer

Landbrukseiendom /1

Landbrukseiendom /1 Landbrukseiendom 1032-79/1 0 100 200 300m Markslag (AR5) 13 klasser Målestokk 1:10000 ved A4 stående utskrift Gårds- og bruksnummer Dato: 2016-02-02 08:43:40 - Side 1 av 6 Tegnforklaring arealstatistikk

Detaljer

// Månedstall arbeidsmarkedet - Østfold januar 2013

// Månedstall arbeidsmarkedet - Østfold januar 2013 Tabell 1. Arbeidssøkere etter status registrert ved Nav i Østfold i januar 2013 I alt Endring i antall fra samme måned i Helt ledige 5 063 3,6 184 4 herav helt ledige permitterte 135-97 -42 Delvis ledige

Detaljer