Kartlegging av Gryteland delnedbørfelt

Transkript

1 Kartlegging av Gryteland delnedbørfelt Denne kartleggingen omfatter en kontroll og verifisering av det eksisterende jordsmonnkartet på dyrka mark, og kartlegging av skogarealene etter en forenklet metodikk som nå er under utvikling ved Skog og landskap. Figur 1 Gryteland delnedbørfelt Kartlegging av jordsmonnet i skog Utgangspunktet for kartleggingen av skogsområdene har vært markslagsinformasjonen i ØK. Innenfor hver markslagsfigur ble jordsmonnet undersøkt i en rekke borstikk etter et fastlagt skjema: Type overflatesjikt, sjiktutvikling under overflatesjiktet, dybde til fjell, dominerende tekstur, mengde grove fragmenter, dreneringsgrad og næringsinnhold. Til sammen ble det stedfestet 39 borstikkobservasjoner i skogen. 1

2 Figur 2 Markslagsfigurer i skog fra DMK Kartutsnittet over viser eksempler på ulike markslagsfigurer i skogsområdet. 2

3 Figur 3 Borstikkobservasjoner i skogen Kartutsnittet over viser borstikkobservasjonene som ble gjort i skogen. Med utgangspunkt i disse observasjonene, ble jordsmonnet klassifiser til enhetsnivå i WRB, 2006 versjonen. Denne klassifikasjonen kombinert med markslagsopplysningene fra DMK, dannet grunnlaget for å dele inn arealene i figurer med dominerende WRB-enhet som signatur. Kartutsnittet nedenfor viser denne inndelingen. 3

4 Figur 4 WRB-enheter i skog Eksempel på oppbygging av kartsignaturer: PZha-ar: Forkortelse for WRB-enhet 4

5 GLha 11: Tallkode for stein og blokk i overflata ( m 3 pr daa, tilsvarer blokkrik dyrkingsjord i DMK) LPha-dy r: Liten bokstav. Fjell i dagen innenfor kartfiguren Totalt ble det kartlagt 114,5 daa i skog innenfor Gryteland delnedbørfelt. Tabellen nedenfor viser arealfordelingen av de ulike WRB-enhetene som er skilt ut. Tabell 1 Kartlagte WRB-enheter i skog Signatur WRB-enhet Areal, daa ABstp Epistagnic Albeluvisol 5,9 CMlep Epileptic Cambisol 8,0 GLha Haplic Gleysol 12,0 GLhi-dr Histic Gleysol (Drainic) 5,9 LPha-dy Haplic Leptosol (Dystric) 3,4 LPhk Hyperskeletic Leptosol 0,8 PZfo-lep Epileptic Folic Podzol 0,6 PZha-ar Haplic Podzol (Arenic) 30,9 PZha-skn Haplic Podzol (Endoskeletic) 12,7 1 PZlen Endoleptic Podzol 9,0 PZlep Epileptic Podzol 22,4 STlen-um Umbric Endoleptic Stagnosol 2,9 Beskrivelse av enhetene Epistagnic Albeluvisol (ABstp): Dårlig drenert. Forekommer på en figur som grenser til dyrka mark lengst i nord. Lyst og/eller tynt humusholdig A-sjikt over nedfingrende E-sjikt. Tydelig redoks-mønster under A-sjiktet. Teksturen er hovedsakelig lettleire. Epileptic Cambisol (CMlep): Tynt jordsmonn (25-50 cm) over fjell. Lyst og/eller tynt humusholdig A- sjikt over et cambic B-sjikt. Teksturen er hovedsakelig siltig sand. En figur sørøst i skogsområdet. Haplic Gleysol (GLha): Dårlig drenert jordsmonn med lyst og/eller tynt A-sjikt over materiale med tydelig gleymønster. Teksturen er hovedsakelig siltig sand med varierende silt -og leirinnhold. Forekommer på en figur sydøst i skogsområdet. Her er det også en god del stein og blokk i jordsmonnet. I DMK er dette arealet klassifisert som blokkrik dyrkingsjord. Histic Gleysol (Drainic) (GLhi-dr): Dårlig drenert jordsmonn med et cm tykt torvlag i toppen. Arealet er grøftet. Forekommer på en figur i den sørøstre delen av skogen. Haplic Leptosol (Dystric) (LPha-dy): Jordsmonn med mindre enn 25 cm dybde til fjell. Forekommer på flere små, spredte figurer i den sørlige delen av skogen. Hyperskeletic Leptosol (LPhk): Jordsmonn med mer enn 80 volumprosent grovt materiale (grus, stein og blokk) i de øverste 75 cm av jordsmonnet. Forekommer på to, svært små figurer i den sørlige delen av feltet. Disse er en del av større figurer som strekker seg utenfor nedslagsfeltet. 1 I kompleks med WRB-enheten CMha-skn 5

6 Epileptic Folic Podzol (PZfo-lep): Tynt jordsmonn (25-50 cm) over fjell. Det består av et minst 10 cm tykt strølag over et podzol B-sjikt. Teksturen er siltig sand. Forekommer på en liten figur nord i skogsområdet. Arealet er en del av en større figur utenfor nedslagsfeltet. Haplic Podzol (Arenic) (PZha-ar): Denne enheten består av godt- eller moderat godt drenert jordsmonn med et lyst og/eller tynt A-sjikt over et podzol B-sjikt med et mer eller mindre tydelig E- sjikt i mellom. Teksturen sand eller siltig sand med lavt siltinnhold i et lag som er mer enn 30 cm tykt under A-sjiktet. Denne enheten forekommer på en stor figur som grenser til dyrka mark i den vestre delen av skogen. Haplic Podzol (Endoskeletic) (PZha-skn): Denne enheten skiller seg fra den forrige ved et å ha et betydelig høyere innhold av grovt materiale (grus, stein og blokk) fra ca 50 cm dyp, og at siltinnholdet er høyere. Forekommer på en figur sør i skogsområdet, men i et kompleks med enheten Haplic Cambisol (Endoskeletic) (CMha-skn). Denne enheten har en «cambic B» istedenfor en «spodic B». Endoleptic Podzol (PZlen): Denne enheten består av et godt- eller moderat godt drenert jordsmonn med et tynt (< 10 cm) strølag og/eller et tynt A-sjikt over et podzol B-sjikt. Teksturen er hovedsakelig siltig sand. Fast fjell på mellom 50 og 100 cm dybde. Forekommer på en figur i den østlige delen av skogsområdet. Epileptic Podzol (PZlep): Tynt jordsmonn (25-50 cm) over fjell. Det består av et mindre enn 10 cm tykt strølag over et podzol B-sjikt. Teksturen er siltig sand. Forekommer på to figurer i den østlige delen av skogsområdet. Umbric Endoleptic Stagnosol (STlen-um): Denne enheten består av dårlig drenert jordsmonn med et minst 20 cm tykt, humusrikt A-sjikt over sjikt med tydelig redoksmønster. Teksturen er hovedsakelig siltig sand. Fast fjell på mellom 50 og 100 cm dyde er trolig årsaken til at arealet er dårlig drenert. Forekommer på en figur sør i skogsområdet. Tabellene nedenfor viser at det WRB-gruppen Podzols som dominerer jordsmonnet i skogen, og at hele 40 prosent av arealet har mindre jorddybde enn 100 cm. Tabell 2 Prosentfordeling av WRB-grupper WRB-ruppe Prosent av kartlagt areal Podzols (PZ) 66,0 Gleysols (GL) 15,6 Cambisols (CM) 7,0 Albeluvisols (AB) 5,2 Leptosols (LP) 3,7 Stagnosols (ST) 2,5 Tabell 3 Utvalgte jordegenskaper Egenskap Prosent av kartlagt areal Dårlig drenert 23,3 Fjell innen 100 cm 40,4 Areal med høyt innhold av stein og blokk 22,2 Dyp, selvdrenert sandjord 27,0 6

7 Kartlegging på dyrka mark Kartleggingen har tatt utgangspunkt i eksisterende jordsmonndata. For å verifisere og kontrollere de eksisterende jordsmonndataene, ble det,etter mønster fra kartleggingen av skogsarealene, gjort borstikkundersøkelser innenfor hver kartfigur. Til sammen ble det stedfestet 41 borstikkobservasjoner på jordbruksarealet. Disse borstikkene ble brukt til å bestemme jordtypen i kartfiguren. Kartutsnittet nedenfor viser borstikkene på dyrka mark. Figur 5 Borstikk på dyrka mark Etter vurdering av disse borstikkene ble det besluttet ikke å endre på figurgrensene. Leirjordstypene var relativt homogene og hovedsakelig riktig kartlagt. Variasjon innen figurer med grovere materiale, som arealet inntil skogen i øst, var betydelig større. Det var derfor vanskelig å finne jordtyper som beskriver figurene fullt ut. For enkelte figurer er jordtypesignaturen blitt i endret til en jordtype som kanskje beskriver et bedre «gjennomsnitt» for figuren. Kartutsnittet nedenfor viser disse justeringene. Figurer der jordtypen har blitt endret, er merket med røde ringer. 7

8 Figur 6 Jordtyper på dyrka mark Kartfigurer der jordtypesignaturen er endret URu3 AB 1: Opprinnelig jordtype i denne figuren var SGr3 (Endostagnic Podzol (Ruptic)). Dette er en strandavsetning besående av siltig sand med varierende grusinnhold som ligger over leire. Borstikkene i denne figuren viser at dybden til den underliggende leira varier og ligger stedvis dypere enn 100 cm. De fleste borstikkene viste også at sandlagene under ploglsjiktet neppe holder kravet til et podzol B-sjikt. Et par av stikkene lengst sør i figuren traff antakelig fjell på mellom 50 og 100 cm (borpunkt 40 og 42). Teksturen i lagene over leira er hovedsakelig siltig mellomsand, men siltinnholdet i sanda avtar inn mot skogkanten i øst. Ploglaget er ofte mørkere og har noe høyere humusinnhold enn det som er typisk for SGr3. Som et gjennomsnitt for figuren beskriver jordtype URu3 arealet på en bedre måte. Denne jordtypen tilhører WRB-enheten Endostagnic Umbrisol (Ruptic, Endoeutric). GMtT B: Opprinnelig jordtype i denne figuren var GSy3 (Umbric Gleysol). Denne er karakterisert som en dårlig drenert strandavsetning med et mørkt, humusrikt ploglag. Teksturen under ploglaget er 8

9 siltig sand med vekslende grusinnhold. Også her viser borstikkene at det er vekslende dybde til leirlaget under. To av tre borstikk (46 og 48) viser leire mellom 50 og 100 cm dyp. Mens borstikk 45 ikke treffer leira innen 100 cm. To av de tre stikkene (45 og 46) viser et organisk ploglag, mens 48 har svært humusrik mineraljord i ploglaget. På bakgrunn av dette er jordtypen på denne figuren endret til GMtT ( Histic Gleysol (Ruptic) 2 ). ERk6 C 1: Opprinnelig jordtype i denne figuren var THe6 (Luvic Stagnosol (Siltic)). Dette er en dårlig drenert havavsetning på leirjord. THe og ERk kan være vanskelig å skille i felt. Borstikkene indikerer at ERk er mer korrekt å bruke på denne figuren, og jordtypen er endret til ERk6 (Epistagnic Albeluvisol (Siltic)). URu3 C 1: Denne figuren besto opprinnelig av et kompleks mellom URu3 og TUi3. Begge disse seriene er strandavsetninger som består «grovt sandmateriale» over leire. TUi er dårlig drenert. Borstikkene viser at det er URu3 som dominerer, og TUi3 er derfor strøket. ERk6 C: Liten figur nordvest i feltet. Denne figuren besto opprinnelig av et kompleks mellom jordtypene KUf6 og ERk6. Her ble bare ERk6 observert, og KUf6 er derfor fjernet fra signaturen. Øvrige figurer For de øvrige figurene bekrefter denne undersøkelsen i hovedsak de jordtypene som ligger i det opprinnelige kartet. Men for enkelte av figurene finnes mindre inklusjoner av andre jordtyper. Dette gjelder særlig figuren KLk3 C 1. Dette er en moderat godt drenert strandavsetning, der teksturen under plogsjiktet består av relativt grusfri siltig finsand/sandig silt. Normalt treffer en ikke på leire innen 100 cm. I denne figuren ligger leira på +/- 100 cm. Teksturen i ploglaget er siltig mellomsand og denne teksturen finner vi også i den øvre delen av B-sjiktet. To av borstikkene (67 og 68) innenfor figuren er helt avvikende. Borstikk 67 har siltig mellomleire i toppen og virker nærmest planert. Borstikk 68 representerer jordtype ERk6. For figuren med planert siltig mellomleire PDh8 D, er det skråningene som er mest typiske. Materialet i bunn av ravinen bærer preg av å være mer fyllmateriale med noe lavere leirinnhold. For resten av figurene som er kontrollert, er det godt samsvar mellom borstikkobservasjonene og det opprinnelige jordsmonnkartet. Totalt er det kartlagt 147 daa jordbruksareal innenfor delfeltet. Tabellen nedenfor viser fordelingen av WRB-grupper på dyrka mark. Tabell 4 Arealfordeling av WRB-grupper WRB-gruppe Prosent av kartlagt areal Albeluvisols (AB) 46,9 Umbrisols (UM) 21,9 Cambisols (CM) 18,8 Planert jord 6,9 Gleysols (GL) 4,6 Stagnosols 0,4 2 Egentlig Histic Planosol, kommer etter hvert til å erstatte enkelte «ruptic e» enheter i vårt system 9

10 Tabellen nedenfor viser andre viktige egenskaper ved jordsmonnet på dyrkamark Tabell 5 Utvalgte jordegenskaper Egenskap Prosent av kartlagt areal Dårlig drenert «leirjord» 53,8 Dårlig drenert «sandjord» over leire 5,0 Moderat godt drenert «sandjord» over leire 21,9 Moderat godt drenert «sandjord» 18,8 Figur 7 Deler av Gryteland delnedbørfelt Bildet ovenfor er sett mot sørøst fra veien til Gryteland Søndre. Jordtype ERk6 i framgrunnen går over i jordtype KLk3 i et mellomparti, som igjen går over i URu3 inn mot skogen i bakgrunnen. Jordsmonnet i skråningen på bildet nedenfor viser tydelig tegn på planering. Jordtype PDh8. 10

11 Figur 8 Planert skråning 11