SOSI standard - versjon Databeskrivelse : Jordsmonn

Transkript

1 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Jordsmonn

2 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Jordsmonn - Historikk og status Denne side er blank 2-246

3 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Jordsmonn - Historikk og status 1 Historikk og status Spesifikasjon av jordsmonn ble første gang utgitt av Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJS) våren NIJS har hovedansvaret for standarden innenfor jordsmonndata, dvs. Digitale Jordsmonn Data (DJD). Den videre behandling framgår av tabellen nedenfor: Versjon Dato Utført av Grunnlag for endringen Erik Sundheim ffentliggjøring av lokale koder fra Aktuell ansvarlig: SSI-sekreteriatet Erik Sundheim/Even Øverbø NIJS IT-tjenesten Box 115 Tlf N-1430 Ås Tlf epost: nijos@nijos.no 1.1 Endringslogg fra versjon 2.21 Dette er første versjon, derav ingen endringslogg

4 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Jordsmonn - Innledning 2 Innledning Digitale Jordsmonn Data (DJD) som leveres ut på SSI- format skal være i henhold til denne beskrivelse. Kapittelet databeskrivelse jordsmonn vil fremover bli ytterligere harmonisert med resten av SSIstandarden generelt og DMK-standarden spesielt. I en overgangsfase kan det forekomme avvik fra denne standard. Det vil i såfall være angitt for den enkelte dataleveranse. 2.1 Spesifikasjonen omfatter DJD er det nasjonale datagrunnlaget for naturressursen jordsmonn kartlagt i henhold til gjeldende retningslinjer for arbeidet (Øverbø 1997) og klassifisert etter standardiserte, naturfaglige og internasjonalt forankra systemer (se f.eks. FA 1988, Soil Survey Staff 1975, Soil Survey Staff 1996). Databasen beskriver geografisk beliggenhet og egenskaper til arealer, grenser, objekter, punkt- og linjeobservasjoner knyttet til kartlegging av naturressursen jordsmonn. Dataene kan ikke utledes fra andre datasett, og er følgelig primærdata. Spesifikasjonen er utviklet av NIJS i egenskap av kartleggende institusjon. Den er ment å dekke kart i alle målestokker, men produksjon av papirkart skjer hovedsakelig i store målestokker, 1:5 000 eller 1: Formål Formålet har vært å framskaffe en dokumentasjon omkring de geografiske elementer som er spesielle for DJD ut over det som går fram av andre deler i SSI standarden. Digitale geodata om jordsmonn skal inneholde informasjon om kvalitet (objektene), geografiske beskrivelse av kartfigurene (koordinater) og egenskapskoder for grenser og flater, punkt- og linjeobservasjoner. 2.3 Ambisjonsnivå og fremtidige påbygninger Modellen skal samsvare til et visst nivå med modellen for DMK. For tiden buffres vei, og hydrografi og vei kodes multippelt i begge modeller. Endringer i modellen for DMK kan dermed i en del tilfeller innebære endringer i modellen for DJD. I tillegg skal vi koordinere mest mulig med NGU (Norges geologiske undersøkelse). DJD etableres for jordbruksarealer gjennom kartlegging i felt etter den til enhver tid gjeldende instruks for dette arbeidet. Ettersom kartlegging av jordsmonn er en ung disiplin i Norge, justeres denne instruksen årlig. Slike endringer behøver ikke gi endringer i datamodellen. Modellen er for øvrig bygd opp slik at den også vil gjelde for kartlegging av jordsmonn på utmarksarealer. Videre danner DJD grunnlaget for en rekke avledede temaer som f.eks. dyrkingsklasser, med muligheter for ytterligere produkter. 2.4 Referert litteratur FA FA/Unesco Soil Map of the World, Revised Legend, with corrections. World Resources Report 60, FA, Rome. Greve, M.H., Nyborg, Å.A. og Sperstad, R. Veiledning for beskrivelse av jordprofil. (in prep.) Soil Survey Staff Soil taxonomy: A basic system of soil classification for making and interpreting soil surveys. USDA-SCS Agric. Handb U.S. Gov. Print ffice, Washington, DC. Soil Survey Staff Keys to soil taxonomy. 7 th ed. U.S. Gov. Print ffice, Washington, DC. Sveistrup, T.E Grusinnhold. Inndeling og navnsetting. Jord og myr 5, Sveistrup, T.E Retningslinjer for beskrivelse av jordprofil. Jord og myr 8, Sveistrup, T. E. og Njøs, A Kornstørrelser i mineraljord. Revidert forslag til klassifisering. Jord og myr 8, Øverbø, E Feltinstruks 1997 for kartlegging av jordsmonn på jordbruksarealer. NIJS

5 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Jordsmonn - Definisjoner og presisering av begrep 3 Definisjoner og presisering av begrep Inndeling i fraksjoner og navnsetting for mineraljord som benyttes for jordsmonn bygger på arbeider av Sveistrup (1981, 1984) og Sveistrup og Njøs (1984). Blokk Erosjon Grus Mineralpartikler med tverrmål over 20 cm. Mengde stein og blokk angis samlet for jordsmonnet som beskrevet i 5.3. Fjerning av jord forårsaket av is, vann og vind (geologiske prosesser). I denne sammenheng brukt om erosjon ut over det naturlige forårsaket av landbruk. Mineralpartikler med tverrmål cm. Grusinnholdet beregnes i volumprosent for fraksjonen av mineraljord mindre enn 6 cm og angis i adjektivform som tillegg til navnet på teksturklassen. Mengde grus: Tillegg til navnet på teksturklassen: < 20 volumprosent grus ikke tillegg (f.eks. Siltig mellomleire) volumprosent grus Grusholdig (f.eks. Grusholdig lettleire) volumprosent grus Grusrik (f.eks. Grusrik grovsand) > 90 volumprosent grus Grus (uten navnet på teksturklassen) Jordsmonn Jordprofil Jordtype Leir Den delen av det løse laget i jordskorpa som påvirkes av fysiske, kjemiske og biologiske prosesser betinget av faktorer som tid, klima, topografi, opphavsmateriale og levende organismer. Ved jordsmonnkartlegging beskrives og prøvetas de ulike jordtypene i jordprofiler gravd som snitt i jordsmonnet for å få et bilde av sjiktinndeling. De ulike sjikt beskrives i detalj og prøvetas. Gropa bør om mulig være 1.5 m dyp for å nå ned i upåvirket jord, hvis mulig for fjell, og så vid at en kan arbeide uhindret. Minst to sider i gropa renskes for røtter og stein før beskrivelse tar til. Selve beskrivelsen utføres i samsvar med retningslinjer for profilbeskrivelse (se Greve et al.). Jordsmonn med stor likhet i utvikling, utseende, geologisk opphav, kornstørrelsesfordeling, naturlig dreneringsgrad, humusinnhold, dybde til fjell, varige fysiske og kjemiske egenskaper og klimatiske forhold. I forbindelse med jordsmonnkartlegging ensbetydende med basis kartleggingsenhet. Mineralpartikler med tverrmål < 0,002 mm. Leire Betegnelse på mineraljord som inneholder en viss prosent leir. Er det mindre enn 50 % silt må det være minst 10 % leir, ellers minst 12 % leir. Deles inn i 8 teksturklasser: Sandig lettleire inneholder fra og med 10 til 25% leir, mindre enn 25% silt, og mer enn 50 til og med 90% sand. Lettleire inneholder fra og med 10 til 25% leir, og fra 25 til 50% silt. Siltig lettleire inneholder fra og med 12 til 25% leir, og fra 50 til og med 88% silt. Sandig mellomleire inneholder fra og med 25 til 40% leir, mindre 25% silt, og mer enn 35 til og med 75% sand. Mellomleire inneholder fra og med 25 til 40% leir, og fra 25 til 50% silt. Siltig mellomleire inneholder fra og med 25 til 50% leir, og fra 50 til og med 75% silt. Stiv leire inneholder fra og med 40 til 60% leir, og inntil 50% silt. Svært stiv leire inneholder 60% eller mer leir. Mineraljord Jordmateriale som inneholder mindre organisk karbon enn det som er angitt for organisk jord (se under). rganisk jord Jordmateriale som inneholder: minst 18 vektprosent organisk karbon når mineralfraksjonen består av minst 60 % leir; eller 2-249

6 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Jordsmonn - Definisjoner og presisering av begrep minst 12 vektprosent organisk karbon når mineralfraksjonen ikke inneholder leir; eller minst 12 + (% leir multiplisert med 0,1) vektprosent organisk karbon når mineralfraksjonen inneholder mindre enn 60 % leir. Plogsjikt Sand Et jordlag som er forstyrret av pløying eller andre dyrkingstiltak. Mineralpartikler med tverrmål fra mm. Betegnelsen brukes og om teksturklassen med 85% eller mer sand og mindre enn 10 % leir. Sand deles inn i 3 undergrupper: Finsand: minst 2/3 av sandfraksjonen er fin sand. Mellomsand: mindre enn 1/3 av sandfraksjonen er grov sand, og mindre enn 2/3 av sandfraksjonen er fin sand. Grovsand: minst 1/3 av sandfraksjonen er grov sand. Tabellen under viser tverrmålene til grov-, mellom- og finsand. Grov mm Mellom mm Fin mm Sandig silt Serie Silt Betegnelsen på teksturklassen med fra 50 til 80% silt, mer enn 8 og opp til 50% sand, og mindre enn 12 % leir. Gruppering i henhold til et hierarkistisk klassifikasjonssystem for jordsmonn av jordtyper med store likheter. En serie kan bestå av fra en til flere jordtyper. En eller flere serier inngår i en familie, som er nivået over i systemet. Mineralpartikler med tverrmål fra 0,002-0,06 mm. pphav til betegnelsen på teksturklassen med 80% eller mer silt og mindre enn 12% leir. Siltig sand Betegnelsen på teksturklassen med mindre enn 10 % leir, mer enn 40% og opp til 85% sand, og mindre enn 50% silt. Siltig sand deles i 3 undergrupper: Siltig finsand: etter de samme retningslinjer som siltig sand. Minst 2/3 av sandfraksjonen er fin sand. Siltig mellomsand: etter de samme retningslinjer som siltig sand. Mindre enn 1/3 av sandfraksjonen er grov sand, og mindre enn 2/3 av sandfraksjonen er fin sand. Siltig grovsand: etter de samme retningslinjer som siltig sand. Minst 1/3 av sandfraksjonen er grov sand. Stein Tekstur Mineralpartikler med tverrmål fra 6-20 cm. Mengde stein og blokk angis samlet for jordsmonnet som beskrevet i 5.3. Prosentvis fordeling av mineralpartikler mindre enn 2 mm. Etter mengde av de enkelte fraksjonene leir, silt og sand angis teksturklassens navn i samsvar med teksturtrekanten (se Sveistrup og Njøs)

7 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Jordsmonn - Datamodell 4 Datamodell DJD kan inneholde grenselinjer som har multippel koding, det vil si grenselinjer som for eksempel samtidig er hydrografi eller samferdsel. Mulige lovlige kombinasjoner er: Markslagsgrense mot hydrografi Generert markslagsgrense mot samferdsel (buffret vei) Andre multiple koder skal ikke forekomme. En jordsmonnfigur : grenser til 0 til mange annet-areal-figur inneholder 0 til mange punktobservasjon inneholder 0 til mange profilpunkt består av 1 til mange jordsmonn-grense inneholder 0 til mange rygg inneholder 0 til mange tidligere elv/bekkeløp inneholder 0 til mange ravine inneholder 0 til mange terassekant 2-251

8 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Jordsmonn - SSI-basisnavn definisjoner 5 SSI-basisnavn definisjoner Nedenfor følger definisjoner for aktuelle SSI-basisnavn som er spesiell for jordsmonn, og som ikke finnes i den generelle SSI-beskrivelsen. 5.1 JMXAREAL (JordsMonn annet AREAL) Beskriver de arealene som ikke er jordsmonnkartlagte. Følgende tabell inneholder kodeverdier med forklaring...jmxareal T2 BF Bart fjell omfatter arealer hvor minst 50% av arealet er fjell i dagen og mindre enn 10% av arealet har jordsmonn dypere enn 25cm. BS Bratt skråning omfatter arealer med minst 33% helling på forskjellige løsmasser. GB Golfbane omfatter golfbaner på omdisponerte jordbruksarealer og andre arealer som relativt enkelt kan tas i bruk som jordbruksareal. IK Ikke kartlagt omfatter ikke jordsmonnkartlagte arealer. MU Masseuttak omfatter arealer hvor det drives uttak av fjelleller løsmasser (sand-, grus-, torv-, leir-, sprengmasser o.l.). MY Myr omfatter arealer som ikke er jordbruksarealer og har preg av myr i flybildet. SR Steinrøys omfatter arealer med alle typer røys anlagt i forbindelse med dyrking. TJ Tynt jorddekke omfatter arealer hvor minst 50% av arealet har jordsmonn grunnere enn 25 cm og mindre enn 10% av arealet har jordsmonn dypere enn 50 cm. TU Tun omfatter arealer som har funksjon og preg av gårdstun og innbefatter våningshus, kårhus, alle typer driftsbygninger og alle typer kjøre-, bruks-, pryd- og plenarealer (ikke veksthusarealer). UB Utbygd areal omfatter arealer brukt til samferdsel, boliger, industri, idrettsanlegg o.l. UR Ur omfatter arealer med svært blokk- og steinrike løsmasser avsatt ved foten av skråninger som følge av tyngdekraften. VH Veksthusareal omfatter arealer som brukes til veksthus/drivhus, benker o.l. som gjør det svært vanskelig eller hindrer kartlegging av jordsmonnet

9 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Jordsmonn - SSI-basisnavn definisjoner 5.2 JMSIGN (JordsMonntypeSIGNatur) En komplett signatur som beskriver en jordsmonnfigur er sammensatt av JMSIGN og JMTERR. JMSIGN beskriver jordsmonnforholdene innen avgrensede jordsmonnfigurer. Avhengig av et områdes kompleksitet kan fra 1 opp til maks 3 jordtyper være angitt for en kartfigur. Som skilletegn mellom eventuelle flere jordtyper benyttes bindestrek «-». Ved mer enn en jordtype i figuren vil koden for første jordtype utgjøre 1. element, andre jordtype 2. element og en eventuell tredje jordtype utgjøre 3. element. Ved flere jordtyper står de oppført etter den arealmessige utbredelsen de har innen kartfiguren...jmsign * <streng> Jordtype-signaturen, kompaktifisering...jm_seriekde T2 <streng> Serie-kode, lovlige finnes i jordtype-register...jm_teksturkde T1 teksturkode, lovlige følger under: 0 Grusholdig mellomsand, grusholdig grovsand, grusrik mellomsand, grusrik grovsand og grus 1 Mellomsand og grovsand 2 Finsand 3 Siltig mellomsand, siltig grovsand, grusholdig siltig mellomsand og grusholdig siltig grovsand 4 Siltig finsand 5 Sandig silt og silt 6 Siltig lettleire 7 Lettleire, sandig lettleire, grusholdig siltig lettleire, grusholdig lettleire og grusholdig sandig lettleire 8 Siltig mellomleire og sandig mellomleire 9 Stiv leire og svært stiv leire T rganisk jord JM_SERIEKDE JM_SERIEKDE er første ledd i en jordtype-kode og angir hvilken serie jordtypen tilhører. Koden består av 2 bokstaver, som regel avledet fra navnet på serien. Første tegn i koden er en stor bokstav og andre en liten. F.eks. har serien Grimsrød koden Gr. Av praktiske og datatekniske årsaker benyttes ikke bokstavene Q-q, Æ-æ, Ø-ø og Å-å. Ellers kan koden for serie være enhver bokstavkombinasjon. JM_TEKSTURKDE JM_TEKSTURKDE er siste ledd i koden for jordtype og gir en enkel beskrivelse av plogsjiktet. Koden til jordtyper med plogsjikt av mineraljord vil ende på et tall, mens jordtyper med plogsjikt av organisk jord vil ha en kode som ender på T. Betydningen av ulike verdier for JM_TEKSTURKDE går fram av tabellen over (etter Øverbø 1997). Kodene for plogsjikt av mineraljord bygger på arbeider av Sveistrup (1981, 1984). Eksempel på kompaktifisering:..jmsign <JM_SERIEKDE><JM_TEKSTURKDE>{- <JM_SERIEKDE><JM_TEKSTURKDE>}{-<JM_SERIEKDE><JM_TEKSTURKDE>} Noen eksempler på lovlige JMSIGN med 1, 2 eller 3 jordtyper følger:..jmsign Gr1 - en jordtype angitt for kartfiguren (JMSIGN = jordtype-kode)..jmsign AdT - en jordtype angitt for kartfiguren (JMSIGN = jordtype-kode)..jmsign Rk6-Lg6 - to jordtyper angitt for kartfiguren (JMSIGN satt sammen av to jordtypekoder)..jmsign Rk6-Gr1-AdT - tre jordtyper angitt for kartfiguren (JMSIGN satt sammen av tre jordtypekoder) 2-253

10 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Jordsmonn - SSI-basisnavn definisjoner 5.3 JMTERR (JordsMonntypefigurTERRengbeskrivelse) JMTERR gir opplysninger om praktisk viktige egenskaper ved jordtype-figuren. Koden gir bestandig informasjon om hellingsforhold (JM_HELL). I tillegg kan eventuelt stein-/blokkinnhold (JM_BLKK) og frekvens av fjell i dagen (JM_FJELL) eller tilleggsopplysninger (JM_TILLEGG) angis. Enhver kombinasjon av koder for helling og stein- og blokkinnhold i kombinasjon med kode for frekvens av fjell i dagen eller tilleggsopplysninger er mulig. Når tegn for fjell i dagen angis, sløyfes tilleggsopplysninger. JMTERR består minimum av en stor bokstav for helling og kan maksimalt bestå av fire tegn...jmterr * <streng> Terrengbeskrivelse, kompaktifisering:...jm_hell T2 Jordtype-figurs HELLing i % A 0-2 AB 1-4 B 2-6 BC 4-8 C 6-12 CD 9-15 D DE E EF F FG G GH H I > 50...JM_BLKK H1 Jordtype-figurs stein- og BLKKinnhold: 0¹ ,5 2 0, > 200 JM_FJELL T1 Jordtype-figurs gj.snitt. avst. Mellom fjellblotninger(m) a¹ b > 75 c d e f < 10 JM_TILLEGG T1 Jordtype-figurs TILLEGGsopplysning p Planering q Dyppløyd u Kupert, haugete og ujevn overflate x Grunt jordsmonn z Antropogen variant ¹ ) Blir som regel sløyfet JM_HELL Helling oppgis alltid for en jordsmonnkartlagt figur. Den måles i prosent med stigningsmåler og angis som en klasse representert med en eller to store bokstaver. Lovlige klasseverdier med forklaring går fram av tabellen ovenfor. JM_BLKK Stein- og blokkinnhold oppgis som et gjennomsnitt for kartfiguren estimert som mengde i m 3 ned til ½ meters dybde i jordsmonnet. Eventuelt innhold av stein og blokk angis med et tall for en klasse, og står 2-254

11 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Jordsmonn - SSI-basisnavn definisjoner etter hellingskode. Ved stein- og blokkfritt jordsmonn angis ikke kode for stein og blokk. Lovlige verdier med forklaring går fram av tabellen over

12 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Jordsmonn - SSI-basisnavn definisjoner JM_FJELL Kode for frekvens av fjell i dagen settes når det er fjell i dagen innenfor avgrenset jordtype-figur 2. Frekvens av fjell i dagen angis med liten bokstav som gjennomsnitt for figuren. Eventuell tegn skal stå til slutt i signaturen, etter eventuell kode for stein. Er det steinfritt jordsmonn innenfor figuren, skal koden stå etter hellingskode. Lovlige verdier med forklaring går fram av tabellen. 2) Fjellblotning med svært stor avstand til nærmeste merkes kun av som punktobservasjon (..JMPBS, se 5.8) JM_TILLEGG I enkelte tilfeller er det behov for å gi opplysninger om kartfiguren ut over det som kan uttrykkes ved hjelp av kodene for jordtype, helling, stein-/blokkinnhold og fjellblotninger. Dette kan være tilleggsopplysninger som gjelder hele eller deler av kartfiguren. forutsatt at det ikke er behov for å oppgi fjell i dagen innenfor figuren. Eventuell kode skal stå helt til slutt i signaturen. Koden sløyfes når kode for fjellblotninger benyttes. Lovlige verdier går fram av tabellen over og er utdypende forklart i tabellen under. JM_TILLEGG p q u x z Utdypende forklaring På arealer som har mer eller mindre karakter av å være planert, men der naturlig/opprinnelig jordsmonn bare i liten grad har blitt forstyrret, kan bokstaven p føyes på til slutt i kartsignaturen. Karakter av å være planert kan skyldes litt jevning og/eller planering av kuler eller kan forårsaket av jordarbeiding og stadig fjerning av materiale, eller at arealet har vært planert for så lang tid siden at jordsmonnet begynner å få tilbake karakter av ordinære jordtyper. Naturlig/opprinnelig jordsmonn dekker minimum 50% av arealet innenfor den avgrensede figuren. På arealer som er dyppløyd kan bokstaven q føyes på til slutt i kartsignaturen. Dyppløyinga har ikke påvirket jordsmonnet mer enn at det er mulig å kjenne igjen opprinnelig(e) jordtype(r). På arealer med småkupert, haugete og ujevn overflate der hellingsforholdene skifter sterkt over korte avstander, kan bokstaven u føyes på til slutt i signaturen som en tilleggsklassifikasjon som karakteriserer jevnhet i terrengets overflate innen kartfiguren. Angir at det innen den avgrensede figuren forekommer mindre områder med grunnere jordsmonn enn normalt for jordtypen(e) oppgitt i signaturen. De grunnere områdene kan skape problemer for driften av arealet (grøfting, dyparbeiding o.l.). Angir at det innen figuren finnes områder med tegn etter menneskelig aktivitet i form av teglstein, spiker, noe mektigere matjordlag enn normal pløyedybde, noe tilført masse o.l. Den menneskelige aktiviteten har ikke påvirket jordsmonnet mer enn at det er mulig å kjenne igjen opprinnelig(e) jordtype(r). Eksempel på kompaktifisering:..jmterr <JM_HELL>{<JM_BLKK>}{<JM_FJELL > <JM_TILLEGG>} Noen eksempler på lovlig kombinasjoner med forklaring:..jmterr D - helling <JM_HELL>..JMTERR AB - helling <JM_HELL>..JMTERR BC1 - helling, stein-/ blokkinnhold <JM_HELL>< JM_BLKK>..JMTERR Eb - helling, fjell i dagen <JM_HELL>< JM_FJELL>..JMTERR Bx - helling, tilleggsopplysning <JM_HELL>< JM_TILLEGG>..JMTERR F1x - helling, stein-/ blokkinnhold, tilleggsopplysning <JM_HELL>< JM_BLKK>< JM_TILLEGG>..JMTERR CD1b - helling, stein-/blokkinnhold, fjell i dagen <JM_HELL>< JM_BLKK>< JM_FJELL> 2-256

13 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Jordsmonn - SSI-basisnavn definisjoner 5.4 JMPRSJEKT (JordsMonnkartleggingsPRSJEKT) Angir hvilket kartleggingsprosjekt kartet tilhører. I områder der flere kartleggingsprosjekter grenser inntil hverandre, kan flere prosjektkoder forekomme. Prosjekter med «SF» i prosjektnavnet referer til avdelinger av Planteforsk (tidligere Statens Forskningsstasjoner for Landbruket). Antall prosjektkoder vil øke så lenge kartleggingsarealet utvides. Mulige verdier med beskrivelse går fram av tabellen (a jour per 1.juli 1997)...JMPRSJEKT H3 prosjektnavn 001 Jæren 002 Romerike 003 SF Furuneset 004 SF Vågønes 005 Leikanger 006 Ringsaker 007 Sør-Gudbrandsdal 008 Halden(Østfold) 009 Røyken 010 Vestfold 011 Buskerud 012 Bardu 013 Telemark-sør 014 Levanger (Trøndelag) 015 Glomdalen 016 Hadeland 017 Telemark-nord 018 SF Løken 019 Follo 020 Sauda 021 Tingvoll 022 Selsvollene 023 Asker/Bærum 024 Toten 025 slo 026 Grimstad 110 Østlandet under marin grense 420 Trøndelag 5.5 JMKREGIN (JordsMonnKlimaREGIN) Viser til den klimaregionen der en jordtype opptrer. Klimaregioner avgrenses som en syntese av planters vekstklima og klimaets betydning for jordsmonnutvikling. Eksakte grenser mellom klimaregioner er ikke endelig bestemt, ei heller antall regioner. Mulige verdier med beskrivelse finnes i tabellen...jmkregin H2 regionnavn 11 Under marin grense på Øst- og Sørlandet(-kysten) 12 Dalbygdene på Øst- og Sørlandet(-kysten) 13 Fjellbygdene på Øst- og Sørlandet(-kysten) 21 Ytre strøk på Sør-vestlandet 22 Indre strøk på Sør-vestlandet 31 Ytre strøk på Vestlandet 32 Indre strøk på Vestlandet 41 Ytre strøk i Trøndel. og Nordl. sør for Saltfj. 42 Indre strøk i Trøndel. og Nordl. sør for Saltfj. 51 Ytre strøk i Nordl. nord for Saltfj. og Troms 52 Indre strøk i Nordl. nord for Saltfj. og Troms 61 Ytre strøk i Finmark 2-257

14 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Jordsmonn - SSI-basisnavn definisjoner 62 Indre strøk i Finmark 71 Sørlandskysten 5.6 JMETAPPE (JordsMonnkartleggingsETAPPE) Angir når den aktuelle delen av kartet ble kartlagt. Koden er satt sammen av bokstaven «V», «S» eller «H» for henholdsvis vår, sommer og høst, samt tallkode for årstall. JMETAPPE = V1994 vil si at kartlegginga ble utført våren Koden benyttes ved utskifting av feltkoder brukt som foreløpig identifikasjon på jordtyper definert i felt til jordtype-koder etter verifisering av jordtype. <streng> Jordsmonnkartleggingsetappe [T1H4]..JMETAPPE T5 5.7 JMSTD (JordsMonnkartleggingsSTandarD) Referanse for hvilken produksjonsstandard/kvalitetsnivå originalkartet er produsert på NIJS. Inneholder informasjon om hvilket digitaliseringsverktøy som er brukt, og hva slags koding som er benyttet i original data. Mulige verdier finnes i tabellen...jmstd H4 1 Linjekoding på KART- Kartlagt hovedsakelig Linjekoding på KART-ID, uten veier, men stedvis med vann, lokale jordtyper, ingen koding på figur utenom SIGNATUR. Kartlagt Linjekoding på KART-ID, med veier, og vann, lokale jordtyper, ingen koding på figur utenom SIGNATUR. Første produksjon ved bruk av analytisk plotter. Kartlagt Ufullstendig SSI-koding med veier og vann, lokale jordtyper. Kartlagt Fullstendig SSI-koding med veier og vann, lokale jordtyper. Kartlagt Fullstendig SSI-koding med veier og vann, regionale jordtyper. Kartlagt Fullstendig SSI-koding med veier, vann og metadata. Alle digitale data oppgraderes til dette nivå, med dokumentasjon av tidligere produksjonsstandarder der det har vært mulig å gjenskape dem. Kartlagt Fullstendig SSI-koding hvor senterlinje vei buffres. Dagens produksjonsstandard

15 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Jordsmonn - SSI-basisnavn definisjoner 5.8 JMPBS (JordsMonnkartleggingsPunktBServasjon) Små, viktige detaljer som begrenser bruken av jordsmonnet. Detaljene lar seg ikke avgrense som polygoner og markeres derfor med egne symbol. Symbolene viser egenskapen til et lite område der de er plassert (mindre enn et halvt dekar). Det kan også være snakk om detaljer som opptrer som linjer i naturen, og som av praktiske grunner egner seg best å presentere som spesielle detaljer i kartet. De ulike kodene og deres betydning går fram av tabellen...jmpbs H2 28 Grunnlendt mark 29 Fjell i dagen 32 Massetak i drift 41 Haug- ryggforma overflate 42 Høyt blokkinnhold 43 Myr-/torvdanning 44 Forsumping på dyrka mark («blauthøl») 45 Kilde, brønn 46 Stor steinblokk 5.9 JMPRFTYPE (JordsMonnPRFilTYPE) Beskriver hvilken type profil som er gravd. Profilpunktene inngår i en stor profildatabase som NIJS har ansvaret for. Mulige verdier finnes i tabellen...jmprftype H2 11 Fullstendig profilbeskrivelse 12 Forenklet profilbeskrivelse 13 Prøve fra matjordlaget 2-259

16 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Jordsmonn - SSI-basisnavn definisjoner 5.10 JMPRFILNR (JordsMonnPRFILNummeR) Foreløpig referansenr for jordprofil. Koden er satt sammen av tre bokstaver og et tresifret tall. Erstattes med endelig referansenr når data blir tilgjengelig i profildatabasen. <streng> Profilnummer [T3H3]..JMPRFILNR T JMDAT (JordsMonnkonverteringsDAT) Variabel som angir hvilken dato kartet ble overført til gjeldende standard. <streng> Dato angitt med [ÅÅÅÅMMDD]:..JMDAT T8 År, Måned, Dag 5.12 JM_EKL_HP (Erosjonsrisiko ved høstpløying) Variabel beregnet ved hjelp av modell på grunnlag av basis enkeltparametere i DJD. Den er ment som et hjelpemiddel til å vurdere erosjonsrisikoen på ulike arealer, og gir en generell oversikt over erosjonsrisikoen ved høstpløying. Ulike klasseverdier og deres betydning går fram av tabellen...jm_ekl_hp H1 1 Liten erosjonsrisiko 2 Middels erosjonsrisiko 3 Stor erosjonsrisiko 4 Svært stor erosjonsrisiko 5.13 JM_PKL_HP (Fosforavrenningsrisiko ved høstpløying) Variabel beregnet ved hjelp av modell på grunnlag av basis enkeltparametere i DJD. Den er ment som et hjelpemiddel til å vurdere risikoen for fosforavrenning fra ulike arealer, og gir en generell oversikt over risikoen for fosforavrenning forbundet med høstpløying. Ulike klasseverdier og deres betydning går fram av tabellen...jm_pkl_hp H1 1 Liten risiko for fosforavrenning 2 Middels risiko for fosforavrenning 3 Stor risiko for fosforavrenning 4 Svært stor risiko for fosforavrenning 2-260

17 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Jordsmonn - SSI-basisnavn definisjoner 5.14 JM_EKL_GS (Erosjonsrisiko ved grasdyrking) Variabel beregnet ved hjelp av modell på grunnlag av basis enkeltparametere i DJD. Den er ment som et hjelpemiddel til å vurdere erosjonsrisikoen på ulike arealer, og gir en generell oversikt over erosjonsrisikoen ved grasdyrking. Ulike klasseverdier og deres betydning går fram av tabellen...jm_ekl_gs H1 1 Liten erosjonsrisiko 2 Middels erosjonsrisiko 3 Stor erosjonsrisiko 4 Svært stor erosjonsrisiko 5.15 JM_PKL_GS (Fosforavrenningsrisiko ved grasdyrking) Variabel beregnet ved hjelp av modell på grunnlag av basis enkeltparametere i DJD. Den er ment som et hjelpemiddel til å vurdere risikoen for fosforavrenning fra ulike arealer, og gir en generell oversikt over risikoen for fosforavrenning forbundet med grasdyrking. Ulike klasseverdier og deres betydning går fram av tabellen...jm_pkl_gs H1 1 Liten risiko for fosforavrenning 2 Middels risiko for fosforavrenning 3 Stor risiko for fosforavrenning 4 Svært stor risiko for fosforavrenning 5.16 JM_JRDARB (anbefalt Jordarbeiding) Variabel beregnet ved hjelp av modell på grunnlag av basis enkeltparametere i DJD. Den er ment som et hjelpemiddel for å vurdere alternative jordarbeidingssystemer for ulike jordtyper. Mulige systemer med beskrivelse finnes i tabellen...jm_jrdarb H2 1 Direkte såing /Vår-/Høstharving/Vårpløying 2 Direkte såing /Vår-/Høstharving 3 Direkte såing/høstharving 4 Direkte såing + jordløysing/høstharving/vårpløying 5 Direkte såing + jordløysing/høstharving 6 Vårharving/Vårpløying/Høstharving 7 Vårharving/Høstharving 8 Vårpløying 9 Høstharving 10 Høstpløying 2-261

18 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Jordsmonn - SSI-basisnavn definisjoner 5.17 JM_MILJ_KL (Miljøtiltaksklasse) Variabel avledet gjennom modell ut fra grunnleggende enkeltparametere i kombinasjon med verdiene fra beregningsmodellene for erosjonsrisiko og jordarbeiding. Den er ment som et hjelpemiddel til å vurdere erosjonsreduserende tiltak. De ulike klasseverdier med forklaring går fram av tabellen. Definisjon..JM_MILJ_KL H1 Kodeverdi Forklaring 1 Ingen tiltak 2 Redusert jordarbeiding (uten avlingsreduksjon) 3 Redusert jordarbeiding (med avlingsreduksjon) 4 Permanent vegetasjonsdekke 5.18 JM_DKKRN (Dyrkingsklasser for korn) Variabel som angir arealenes egnethet for dyrking av korn ut fra jordsmonn- og terrengegenskaper. Koder for dyrkingsklassene med forklaring går fram av tabellen...jm_dkkrn H1 1 Svært godt egnet 2 Godt egnet 3 Egnet 4 Dårlig egnet 5 Uegnet 5.19 JM_AAKRN (Årsak til nedklassifisering jm_dkkorn) Variabel som angir sterkeste årsak til nedklassifisering fra beste dyrkingsklasse for korn. Koder med forklaring går fram av tabellen...jm_aakrn T1 d Effektiv jorddybde b Stein/blokk t Tørkesvak v Svært dårleg dreneringsgrad h Hellingsforhold p Planering f Fjell i dagen 2-262

19 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Jordsmonn - SSI-basisnavn definisjoner 5.20 JM_DKPTET (Dyrkingsklasser for potet) Variabel som angir hvor egnet arealene er for dyrking av potet ut fra jordsmonn- og terrengegenskaper. Koder for dyrkingsklassene med forklaring går fram av tabellen...jm_dkptet H1 1 Svært godt egnet 2 Godt egnet 3 Egnet 4 Dårlig egnet 5 Uegnet 5.21 JM_AAPTET (Årsak til nedklassifisering jm_dkpotet) Variabel som angir sterkeste årsak til nedklassifisering fra beste dyrkingsklasse for potet. Koder med forklaring går fram av tabellen...jm_aaptet T1 d Effektiv jorddybde b Stein/blokk t Tørkesvak v Svært dårleg dreneringsgrad h Hellingsforhold p Planering f Fjell i dagen 5.22 JM_DKGRAS (Dyrkingsklasser for gras) Variabel som angir arealenes egnethet for dyrking av gras ut fra jordsmonn- og terrengegenskaper. Koder for dyrkingsklassene med forklaring går fram av tabellen...jm_dkgras H1 1 Svært godt egnet 2 Godt egnet 3 Egnet 4 Dårlig egnet 5 Uegnet 5.23 JM_AAGRAS (Årsak til nedklassifisering jm_dkgras) Variabel som angir sterkeste årsak til nedklassifisering fra beste dyrkingsklasse for gras. Koder med forklaring går fram av tabellen...jm_aagras T1 d Effektiv jorddybde b Stein/blokk 2-263

20 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Jordsmonn - SSI-basisnavn definisjoner t v h p f Tørkesvak Svært dårleg dreneringsgrad Hellingsforhold Planering Fjell i dagen 5.24 JM_FLMSKADE95 (Risiko for flomskade i 1995) Variabel som angir risiko for avlingskade på oversvømte arealer ved en flom tilsvarende 1995-flommen på Østlandet. Koder med forklaring går fram av tabellen...jm_flmskade 95 H1 1 Kortvarig oversvømmelse uten særlig utvasking av næringsstoffer. 2 Kortvarig oversvømmelse med stor utvasking av næringsstoffer. 3 Middels langvarig oversvømmelse. 4 Langvarig oversvømmelse JM_GRBEHV(Grøftebehov) Variabel som angir behovet for å grøfte de forskjellige arealene i DJD. Koder med forklaring finnes i tabellen...jm_grbehv H1 1 Ikke behov for grøfting 2 Lite behov for grøfting 3 Behov for grøfting 4 Stort behov for grøfting 2-264

21 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Jordsmonn - SSI-basisnavn definisjoner 5.26 JM_VANNING (Vanningsbehov) Variabel som angir behovet for å vanne de forskjellige arealene i DJD. Koder med forklaring finnes i tabellen...jm_vanning H1 1 Ikke behov for vanning 2 Lite behov for vanning 3 Behov for vanning 4 Stort behov for vanning 2-265

22 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Jordsmonn - bjektbeskrivelse 6 bjektbeskrivelse 6.1 Definisjoner og presiseringer av objektklasser Jordsmonn Jordsmonnfigur. Den delen av det løse laget i jordskorpa som påvirkes av fysiske, kjemiske og biologiske prosesser betinget av faktorer som tid, klima, topografi, opphavsmateriale og levende organismer Annet areal Figur som kjennetegner annet areal enn jordsmonn (..JMXAREAL). Beskriver de arealene som ikke er jordsmonnkartlagte. Rygg Se NGU løsmassekapittel Tidligere elve-/bekkeløp Se NGU løsmassekapittel Ravine Se NGU løsmassekapittel Terassekant Se NGU løsmassekapittel Grense mellom jordsmonnkartlagt og ikke jordsmonnkartlagt Geometrisk avgrensning av annet areal enn jordsmonn (..JMXAREAL). Jordsmonnprofilpunkt Lokalisering av gravd jordsmonnprofil (..JMPRFTYPE). Jordsmonnpunktobservasjon Lokalisering av enkeltpunktobservasjon. (..JMPBS). 6.2 Kodeliste og detaljeringsgrad for objektene Tabellen nedenfor spesifiserer hvordan jordsmonn blir kodet i SSI. SSI- koding bjektklasse Grafisk Std/ Merknad..BJTYPE element/ objekt SSI-navn SSIverdi opsjon Jordsmonn FLATE FTEMA 4240 S JMSIGN S JM_SERIEKDE S JM_TEKSTURKDE S JMTERR S JM_HELL S JM_BLKK JM_FJELL JM_TILLEGG JMPRSJEKT JMSTD JMKREGIN JMETAPPE JMDAT JM_AAPTET JM_DKGRAS JM_AAGRAS JM_FLMSKADE95 JM_GRBEHV JM_VANNING JM_EKL_HP JM_PKL_HP JM_EKL_GS JM_PKL_GS JM_JRDARB JM_MILJ_KL JM_DKKRN JM_AAKRN JM_DKPTET Annet_areal FLATE FTEMA 4247 S JMXAREAL S Se JMXAREAL for fullstendig liste 2-266

23 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Jordsmonn - bjektbeskrivelse JMPRSJEKT JMSTD JMKREGIN JMETAPPE JMDAT Jordsmonngrense LINJE LTEMA 4240 S KURVE Rygg LINJE LTEMA 4547 S Hentet fra NGU KURVE FRMELLIK 350 S Tidl_elve_bekk LINJE LTEMA 4547 S Hentet fra NGU KURVE FRMELLIK 102 S Ravine LINJE LTEMA 4547 S Hentet fra NGU KURVE FRMELLIK 107 S Terassekant LINJE LTEMA 4547 S Hentet fra NGU KURVE FRMELLIK 108 S Gr_mot_ikke_kart LINJE LTEMA 9300 S KURVE RP_jordsmonn PUNKT PTEMA 4240 S JMSIGN S JM_SERIEKDE S JM_TEKSTURKDE S JMTERR S JM_HELL S JM_BLKK JM_FJELL JM_TILLEGG JMPRSJEKT JMSTD JMKREGIN JMETAPPE JMDAT JM_AAPTET JM_DKGRAS JM_AAGRAS JM_FLMSKADE95 JM_GRBEHV JM_VANNING JM_EKL_HP JM_PKL_HP JM_EKL_GS JM_PKL_GS JM_JRDARB JM_MILJ_KL JM_DKKRN JM_AAKRN JM_DKPTET Jordsm_prof_pkt PUNKT PTEMA 4241 S JMPRFTYPE S JMPRFILNR S HØYDE S JMDAT Jordsm_pkt_obs PUNKT PTEMA 4242 S JMPBS S Se JMPBS for fullstendig liste JMDAT RP_annet_areal PUNKT PTEMA 4247 S JMXAREAL S Se JMXAREAL for fullstendig liste JMPRSJEKT JMSTD JMKREGIN JMETAPPE JMDAT 6.3 SSI-gruppe definisjoner Nedenfor følger noen definisjoner på de vanligste SSI-datagruppene Jordsmonngrense som avgrenser en flate.linje<serienummer>:..kvalitet<mg><ng><mh><nh><synb>..ltema<temanummer>..kmm<kommunenr> Kommentar 2-267

24 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Jordsmonn - bjektbeskrivelse <nord><øst>...kp1 <nord><øst>... <nord><øst>...kp1 Jordsmonn som flateobjekt med representasjonskoordinater, ref. til omriss m.m. Kommentar.FLATE <serienummer>..ftema <temanummer>..jmdat <dato>..jmsign <jordtype-signatur>..jmterr <terrengbeskrivelse>..jmstd <kartleggingsstandard> Avvik fra det generelle for kartet..jmprsjekt <jordsmonnkartleggingsprosjektnummer> Avvik fra det generelle for kartet..jmkregin <klimaregion> Avvik fra det generelle for kartet..jmetappe <jordsmonnkartleggingsetappenr> Avvik fra det generelle for kartet..ref :<nr>...:<nr> Referanser til linjene som omslutter flaten. DJD kan også inneholde høydeopplysninger <nord><øst> ( <nord><øst><h>) Profilpunkt.PUNKT <serienummer>..jmdat <dato>..ptema <temanummer>..jmprftype <profiltype>..jmprfilnr <profilnummer>..høyde <hoh> <nord><øst> Punktobservasjon.PUNKT <serienummer>..jmdat <dato>..ptema <temanummer>..jmpbs <punktobservasjon> <nord><øst> Kommentar Kommentar 2-268

25 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Jordsmonn - bjektbeskrivelse 6.4 Eksempel Utsnitt av digitalt jordtype-kart. SSI hode.hde..tegnsett DSN8..TRANSPAR...KRDSYS 3...RIG-NØ ENHET MRÅDE...MIN-NØ MAX-NØ SSI-VERSJN 3.0..SSI-NIVÅ 4..KARTID AB KVALITET JMPRSJEKT 023..JMKREGIN 11..JMETAPPE H1996..JMSTD 8..PRDUSENT NIJS..EIER NIJS..JMDAT KMM 0219 SSI datagruppe 1.LINJE 1:..LTEMA KP KP 1 SSI datagruppe 2! Asker/Bærum Under marin grense på Øst- og Sørlandet Høst 1996 Dagens produksjonsstandard Grense mellom jordsmonnkartlagt og ikke jordsmonnkartlagt område

26 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Jordsmonn - bjektbeskrivelse.linje 2:..LTEMA KP KP SSI datagruppe 3.LINJE 3:..LTEMA KP KP 1 SSI datagruppe 4.LINJE 4:..LTEMA KP KP 1 SSI datagruppe 5.LINJE 5:..LTEMA KP KP 1 SSI datagruppe 6.LINJE 6:..LTEMA KP KP 1 SSI datagruppe 7.LINJE 7:..LTEMA KP KP 1 SSI datagruppe 8.LINJE 8:..LTEMA KP KP 1 SSI datagruppe 9.LINJE 9:..LTEMA KP KP 1 SSI datagruppe 10 Jordsmonngrense Jordsmonngrense

27 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Jordsmonn - bjektbeskrivelse.linje 10:..LTEMA LTEMA KP KP 1 Generert markslagsgrense mot samferdsel SSI datagruppe 11.LINJE 11:..LTEMA LTEMA KP KP 1 SSI datagruppe 12.LINJE 12:..LTEMA LTEMA KP KP 1 SSI datagruppe 13.LINJE 13:..LTEMA LTEMA KP KP 1 SSI datagruppe 14.LINJE 14:..LTEMA LTEMA KP KP 1 SSI datagruppe 15.LINJE 15:..LTEMA 4547 FRMELLIK KP KP 1 SSI datagruppe 16 Markslagsgrense mot hydrografi Andre kvartærgeologiske formelementer Ravine 2-271

28 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Jordsmonn - bjektbeskrivelse.flate 16:..FTEMA JMSIGN Rk6..JMTERR C..REF :-8 :4 :10 :27 : Jordsmonnfigur Jordtype Rk6 Helling: C SSI datagruppe 17.FLATE 17:..FTEMA JMSIGN Ke4-Dv4-Vi0..JMTERR AB2..REF :9 :5 :8 : SSI datagruppe 18.FLATE 18:..FTEMA JMSIGN Lg6..JMTERR C1b..REF :3 :12 :6 :-9 (:7) SSI datagruppe 19.FLATE 19:..FTEMA JMXAREAL TJ..REF : SSI datagruppe 20.FLATE 20:..FTEMA JMXAREAL TU..REF :-6 :-11 :-4 : SSI datagruppe 21.FLATE 21:..FTEMA REF : SSI datagruppe 22.PUNKT 22:..PTEMA JMPBS SSI datagruppe 23.PUNKT 23:..PTEMA JMPBS SSI datagruppe 24 Jordsmonnfigur Jordtypene Ke4, Dv4 og Vi0 Helling: AB, stein- og blokkinnhold: 2 Jordsmonnfigur Jordtype Lg6 Helling: C, stein- og blokkinnhold: 1, frekvens fjell i dagen: b Annet areal Tynt jorddekke Annet areal Tun Hydrografi Punktobservasjon Stor steinblokk Punktobservasjon Fjell i dagen 2-272

29 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Jordsmonn - bjektbeskrivelse.punkt 24:..PTEMA JMPRFTYPE 11..JMPRFILNR ESU209..HØYDE Profilpunkt Fullstendig profil Profil nr. ESu209 Høyde over havet (meter) SSI datagruppe 25.FLATE 25:..FTEMA JMXAREAL IK..KVALITET 82..REF :13 :-3 :-2 :1 :28 (:-14) SSI datagruppe 26.FLATE 26:..FTEMA REF :-13 :29 :-10 :11 : SSI datagruppe 27.LINJE 27:..LTEMA KP KP 1 SSI datagruppe 28.LINJE 28:..LTEMA KP KP 1 SSI datagruppe 29.LINJE 29:..LTEMA KP KP 1 Annet areal Ikke kartlagt Samferdsel Kartbladkant, ØK Kartbladkant, ØK Kartbladkant, ØK 2-273