SOSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Jordsmonn. Databeskrivelse: Jordsmonn

Transkript

1 Databeskrivelse: Jordsmonn Databeskrivelse: Jordsmonn Statens Kartverk

2 Databeskrivelse: Jordsmonn Historikk og status Spesifikasjon av jordsmonn ble første gang utgitt av Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJS) våren NIJS har hovedansvaret for standarden innenfor jordsmonndata, dvs. Digitale Jordsmonn Data (DJD). Den videre behandling framgår av tabellen nedenfor: Versjon Dato Utført av Grunnlag for endringen Erik Sundheim ffentliggjøring av lokale koder fra SSI-sekretariatet Kun justeringer mot SSI-db og innføring av BJTYPE som opsjon 3.2 Mai 2000 SSI-sekretariatet 3.3 Juni 2001 NIJS Aktuell ansvarlig:ssi-sekreteriatet ve Klakegg NIJS IT-tjenesten Boks 115 Tlf Endringslogg N-1431 Ås Tlf epost: nijos@nijos.no Tidligere Standard (S) er endret til Påkrevet (P) bjekttype er endret fra psjon () til Påkrevet (P), temakoder er endret fra tidligere Standard (S) til psjon (). Der en egenskap er Påkrevet under gitte forutsetninger vises dette med Betinget (B) og betingelsene i merknadsfeltet. bjekttypenavnene er endret i henhold til navnekonvensjonen, uten bindestreker, underscore m.m. Generelt: Ryddet generelt i teksten og spesielt vedrørende bruken av begrepene jordtype, jordsmonntype, jordsmonnfigur og lignende. Nye logiske navn for elementer er innført. Tabellene med elementbeskrivelser er utvidet med ett merknadsfelt. Forklaringstekstene for kodeverdiene har fått en begrensning på 40 karakterer. Ytterligere forklaringer ligger nå i merknadsfeltet. Kap 3: Definerer A-sjikt. Kap 5: JMPRSJEKT har fått 5 nye kodeverdier. JMSIGN utgår og er omarbeidet i form av nytt element JM_JRDTYPE. JMSTD er endret fra H4 til H2. JMXAREAL har fått 2 nye kodeverdier. Kap 6: Annet_areal endret til JordsmonnAnnetAreal Jordsm_prof_pkt endret til JordsmonnProfilPkt Jordsm_pkt_obs endret til JordsmonnbservasjonPkt Lånte objekttyper: IkkeKartlagtSjømåltGrense,dette var tidligere Gr_mot_ikke_kart. Samording innen SSI-standarden etter arbeidsgruppevedtak. AnnenLosmasseForm erstatter tidligere Ravine, Rygg, Terrassekant og Tidl_elve_bekk. Utgått: RP_annet_areal og RP_jordsmonn fjernet, generell anvendelse av representasjonspunkt ligger beskrevet i Del 1, disse kreves derfor ingen egen objekttype.

3 Databeskrivelse: Jordsmonn Innledning 2.1 Spesifikasjonen omfatter DJD er det nasjonale datagrunnlaget for naturressursen jordsmonn kartlagt i henhold til gjeldende retningslinjer for arbeidet (Øverbø 1999) og klassifisert etter standardiserte, naturfaglige og internasjonalt forankra systemer (se f.eks. FA 1988, Soil Survey Staff 1975, Soil Survey Staff 1996). Dataene kan ikke utledes fra andre datasett, og er følgelig primærdata. Spesifikasjonen er utviklet av NIJS i egenskap av kartleggende institusjon. Den er ment å dekke kart i alle målestokker, men produksjon av papirkart skjer hovedsakelig i store målestokker, 1:5 000 eller 1: Formål Kartlegging av jordsmonnet startet på slutten av 1980-tallet. En utløsende årsak til oppstart av kartleggingsprogrammet var algeoppblomstring i Nordsjøen som man antok kunne skyldes forurensning fra landbruket. I tillegg til å kartlegge erosjonsrisiko fra landbruket har datasettet mange bruksområder, f eks ved vurdering av vekstvalg og gjødslings- og vanningsbehov. Klassifiseringene gir dessuten et viktig bidrag som grunnlag for jordvern og verdsetting. 2.3 Ambisjonsnivå og framtidige påbygninger Modellen skal samsvare til et visst nivå med modellen for digitalt markslagskart (DMK). For tiden buffres vei, og hydrografi og vei kodes multippelt i begge modeller. Endringer i modellen for DMK kan dermed i en del tilfeller innebære endringer i modellen for DJD. I tillegg skal vi koordinere mest mulig med data fra NGU (Norges geologiske undersøkelse). DJD etableres for jordbruksarealer gjennom kartlegging i felt etter den til enhver tid gjeldende instruks for dette arbeidet. Ettersom kartlegging av jordsmonn er en ung disiplin i Norge, justeres denne instruksen årlig. Slike endringer behøver ikke gi endringer i datamodellen. Modellen er for øvrig bygd opp slik at den også vil gjelde for kartlegging av jordsmonn på utmarksarealer. Videre danner DJD grunnlaget for en rekke avledede temaer som f.eks. dyrkingsklasser, med muligheter for ytterligere produkter. Det bør vurderes å omgjøre Teskturkode til numerisk felt. Dette vil kunne gjøre søkingen og anvendelsen mer fleksibel. Det eneste som må gjøres er å omgjøre kode T til en tallverdi. Datasettene kan leveres med to verdier for JM_AAGRAS, JM_AAKRN og JM_AAPTET. Spesifikasjonen her er ikke bygd opp i henhold til dette. 2.4 Referert litteratur FA FA/Unesco Soil Map of the World, Revised Legend, with corrections. World Resources Report 60, FA, Rome. Greve, M.H., Nyborg, Å.A. og Sperstad, R. Veiledning for beskrivelse av jordprofil. (in prep.) Soil Survey Staff Soil taxonomy: A basic system of soil classification for making and interpreting soil surveys. USDA-SCS Agric. Handb U.S. Gov. Print ffice, Washington, DC. Soil Survey Staff Keys to soil taxonomy. 7 th ed. U.S. Gov. Print ffice, Washington, DC. Sveistrup, T.E Grusinnhold. Inndeling og navnsetting. Jord og myr 5, Sveistrup, T.E Retningslinjer for beskrivelse av jordprofil. Jord og myr 8, Sveistrup, T. E. og Njøs, A Kornstørrelser i mineraljord. Revidert forslag til klassifisering. Jord og myr 8, Øverbø, E Jordsmonnkartlegging på jordbruksarealer. Feltinstruks NIJS-dokument 2/99.

4 Databeskrivelse: Jordsmonn Definisjoner og presiseringer av begrep Blokk Mineralpartikler med tverrmål over 20 cm. Mengde stein og blokk angis samlet for jordsmonnflata som beskrevet i Erosjon Fjerning av jord forårsaket av is, vann og vind (geologiske prosesser). I denne sammenheng brukt om erosjon ut over det naturlige forårsaket av landbruk. Grus Mineralpartikler med tverrmål cm. Grusinnholdet beregnes i volumprosent for fraksjonen av mineraljord mindre enn 6 cm og angis i adjektivform som tillegg til navnet på teksturklassen. Mengde grus: Tillegg til navnet på teksturklassen: < 20 volumprosent grus ikke tillegg (f.eks. Siltig mellomleire) volumprosent grus Grusholdig (f.eks. Grusholdig lettleire) volumprosent grus Grusrik (f.eks. Grusrik grovsand) > 90 volumprosent grus Grus (uten navnet på teksturklassen) Jordprofil Jordprofiler graves som snitt i jordsmonnet for å få et bilde av sjiktinndeling. De ulike sjikt beskrives i detalj og prøvetas. Gropa bør om mulig være 1.5 m dyp for å nå ned i upåvirket jord, hvis mulig for fjell, og så vid at en kan arbeide uhindret. Minst to sider i gropa renskes for røtter og stein før beskrivelse tar til. Selve beskrivelsen utføres i samsvar med retningslinjer for profilbeskrivelse (se Greve et al.). Jordsmonn Den delen av det løse laget i jordskorpa som påvirkes av fysiske, kjemiske og biologiske prosesser betinget av faktorer som tid, klima, topografi, opphavsmateriale og levende organismer. Jordtype Jordsmonn med stor likhet i utvikling, utseende, geologisk opphav, kornstørrelsesfordeling, naturlig dreneringsgrad, humusinnhold, dybde til fjell, varige fysiske og kjemiske egenskaper og klimatiske forhold. I forbindelse med jordsmonnkartlegging ensbetydende med basis kartleggingsenhet. Leir Mineralpartikler med tverrmål < 0,002 mm. Leire Betegnelse på mineraljord som inneholder en viss prosent leir. Er det mindre enn 50 % silt må det være minst 10 % leir, ellers minst 12 % leir. Deles inn i 8 teksturklasser: Sandig lettleire inneholder fra og med 10 til 25% leir, mindre enn 25% silt, og mer enn 50 til og med 90% sand. Lettleire inneholder fra og med 10 til 25% leir, og fra 25 til 50% silt. Siltig lettleire inneholder fra og med 12 til 25% leir, og fra 50 til og med 88% silt. Sandig mellomleire inneholder fra og med 25 til 40% leir, mindre 25% silt, og mer enn 35 til og med 75% sand. Mellomleire inneholder fra og med 25 til 40% leir, og fra 25 til 50% silt. Siltig mellomleire inneholder fra og med 25 til 50% leir, og fra 50 til og med 75% silt. Stiv leire inneholder fra og med 40 til 60% leir, og inntil 50% silt. Svært stiv leire inneholder 60% eller mer leir. Mineraljord Jordmateriale som inneholder mindre organisk karbon enn det som er angitt for organisk jord (se under). rganisk jord Jordmateriale som inneholder:? minst 18 vektprosent organisk karbon når mineralfraksjonen består av minst 60 % leir; eller? minst 12 vektprosent organisk karbon når mineralfraksjonen ikke inneholder leir; eller? minst 12 + (% leir multiplisert med 0,1) vektprosent organisk karbon når mineralfraksjonen inneholder mindre enn 60 % leir. Plogsjikt Et jordlag som er pløyd eller berørt av andre dyrkingstiltak. Sand Mineralpartikler med tverrmål fra mm. Betegnelsen brukes og om teksturklassen med 85% eller mer sand og mindre enn 10 % leir. Sand deles inn i 3 undergrupper: Finsand: minst 2/3 av sandfraksjonen er fin sand. Mellomsand: mindre enn 1/3 av sandfraksjonen er grov sand, og mindre enn 2/3 av sandfraksjonen er fin sand. Grovsand: minst 1/3 av sandfraksjonen er grov sand. Tabellen under viser tverrmålene til grov-, mellom- og finsand. Grov mm Mellom mm Fin mm Sandig silt Betegnelsen på teksturklassen med fra 50 til 80% silt, mer enn 8 og opp til 50% sand, og mindre enn 12 % leir. Serie

5 Databeskrivelse: Jordsmonn 2-5 Gruppering i henhold til et hierarkistisk klassifikasjonssystem for jordsmonn av jordtyper med store likheter. En serie kan bestå av fra en til flere jordtyper. En eller flere serier inngår i en familie, som er nivået over i systemet. Silt Mineralpartikler med tverrmål fra 0,002-0,06 mm. pphav til betegnelsen på teksturklassen med 80% eller mer silt og mindre enn 12% leir. Siltig sand Betegnelsen på teksturklassen med mindre enn 10 % leir, mer enn 40% og opp til 85% sand, og mindre enn 50% silt. Siltig sand deles i 3 undergrupper: Siltig finsand: etter de samme retningslinjer som siltig sand. Minst 2/3 av sandfraksjonen er fin sand. Siltig mellomsand: etter de samme retningslinjer som siltig sand. Mindre enn 1/3 av sandfraksjonen er grov sand, og mindre enn 2/3 av sandfraksjonen er fin sand. Siltig grovsand: etter de samme retningslinjer som siltig sand. Minst 1/3 av sandfraksjonen er grov sand. Stein Mineralpartikler med tverrmål fra 6-20 cm. Mengde stein og blokk angis samlet for jordsmonnflata som beskrevet i Tekstur Prosentvis fordeling av mineralpartikler mindre enn 2 mm. Etter mengde av de enkelte fraksjonene leir, silt og sand angis teksturklassens navn i samsvar med teksturtrekanten (se Sveistrup og Njøs). A-sjikt Mineraljordsjikt danna i eller nær jordoverflarta og som består av humifisert organisk materiale i blanding med mineraljord

6 Databeskrivelse: Jordsmonn Datamodeller DJD kan inneholde grenselinjer som har multippel koding, det vil si grenselinjer som for eksempel samtidig er hydrografi eller samferdsel. Mulige lovlige kombinasjoner er: Markslagsgrense mot hydrografi Generert markslagsgrense mot samferdsel (buffret vei) Andre multiple koder skal ikke forekomme. En jordsmonnflate : grenser til 0 til mange annet-areal-figur inneholder 0 til mange punktobservasjon inneholder 0 til mange profilpunkt består av 1 til mange jordsmonn-grense inneholder 0 til mange rygg inneholder 0 til mange tidligere elv/bekkeløp inneholder 0 til mange ravine inneholder 0 til mange terrassekant

7 Databeskrivelse: Jordsmonn SSI Basisnavndefinisjoner Nedenfor følger definisjoner for aktuelle SSI-elementer som er spesielle for denne objektkatalogen og som ikke finnes i den generelle SSI-beskrivelsen. Følgende elementer blir definert: JM_DKGRAS, JM_DKKRN, JM_DKPTET, JM_EKL_GS, JM_EKL_HP, JM_FLMSKADE95, JM_GRBEHV, JM_JRDARB, JM_JRDTYPE, JM_MILJ_KL, JM_PKL_GS, JM_PKL_HP, JM_VANNING, JM_AAGRAS, JM_AAKRN, JM_AAPTET, JMDAT, JMETAPPE, JMKREGIN, JMPBS, JMPRFILNR, JMPRFTYPE, JMPRSJEKT, JMSTD, JMTERR, JMXAREAL, til sammen 26 elementer. 5.1 JM_DKGRAS jordsmonndyrkinggras Variabel som angir arealenes egnethet for dyrking av gras ut fra jordsmonn- og terrengegenskaper...jm_dkgras H1 1 Svært godt egnet 2 Godt egnet 3 Egnet 4 Dårlig egnet 5 Uegnet 5.2 JM_DKKRN jordsmonndyrkingkorn Variabel som angir arealenes egnethet for dyrking av korn ut fra jordsmonn- og terrengegenskaper...jm_dkkrn H1 1 Svært godt egnet 2 Godt egnet 3 Egnet 4 Dårlig egnet 5 Uegnet 5.3 JM_DKPTET jordsmonndyrkingpotet Variabel som angir hvor egnet arealene er for dyrking av potet ut fra jordsmonn- og terrengegenskaper...jm_dkptet H1 1 Svært godt egnet 2 Godt egnet 3 Egnet 4 Dårlig egnet 5 Uegnet 5.4 JM_EKL_GS jordsmonnerosjongras Variabel beregnet ved hjelp av modell på grunnlag av basis enkeltparametere i DJD. Den er ment som et hjelpemiddel til å vurdere erosjonsrisikoen på ulike arealer, og gir en generell oversikt over erosjonsrisikoen ved grasdyrking...jm_ekl_gs H1 1 Liten erosjonsrisiko 2 Middels erosjonsrisiko 3 Stor erosjonsrisiko 4 Svært stor erosjonsrisiko

8 Databeskrivelse: Jordsmonn JM_EKL_HP jordsmonnerosjonhøstpløying Variabel beregnet ved hjelp av modell på grunnlag av basis enkeltparametere i DJD. Den er ment som et hjelpemiddel til å vurdere erosjonsrisikoen på ulike arealer, og gir en generell oversikt over erosjonsrisikoen ved høstpløying...jm_ekl_hp H1 1 Liten erosjonsrisiko 2 Middels erosjonsrisiko 3 Stor erosjonsrisiko 4 Svært stor erosjonsrisiko 5.6 JM_FLMSKADE95 jordsmonnflomskaderisiko Variabel som angir risiko for avlingskade på oversvømte arealer ved en flom tilsvarende 1995-flommen på Østlandet. Er foreløpig brukt i liten grad...jm_flmskade95 H1 1 Kortvarig oversv. uten særlig Kortvarig oversvømmelse uten særlig utvasking. 2 Kortvarig oversv. med stor utvasking. 3 Middels langvarig oversvømmelse. 4 Langvarig oversvømmelse. 5.7 JM_GRBEHV jordsmonngrøftebehov Variabel som angir behovet for å grøfte de forskjellige arealene i DJD...JM_GRBEHV H1 1 Ikke behov for grøfting 2 Lite behov for grøfting 3 Behov for grøfting 4 Stort behov for grøfting 5.8 JM_JRDARB jordsmonnanbefaltjordarbeiding utvasking av næringsstoffer. Kortvarig oversvømmelse med stor utvasking av næringsstoffer. Variabel beregnet ved hjelp av modell på grunnlag av basis enkeltparametere i DJD. Den er ment som et hjelpemiddel for å vurdere alternative jordarbeidingssystemer for ulike jordtyper...jm_jrdarb H2 1 Direkte såing /Vår- /Høstharving/Vårpl. 2 Direkte såing/ Høstharving 3 Dir. såing + jordløysing/høsth. /Vårpl. 4 Direkte såing + jordløysing/høstharving 5 Vårharving/Vårpløying/Høstharving 6 Vårharving/Høstharving 7 Vårpløying 8 Høstharving 9 Høstpløying 10 Direkte såing /Vår-/Høstharving Direkte såing /Vår- /Høstharving/Vårpløying Direkte såing + jordløysing/høstharving/vårpløying

9 Databeskrivelse: Jordsmonn JM_JRDTYPE jordsmonnjordtype JM_JRDTYPE beskriver jordsmonnforholdene innen avgrensede jordsmonnflater. Avhengig av et områdes kompleksitet kan fra 1 opp til maks 3 jordtyper være angitt for en flate (kartfigur). Angitt(e) jordtype(r) dekker sjelden mer enn omlag % av en kartfigur. JM_SERIEKDE1 og JM_TEKSTURKDE1, -2 og -3 tas i rekkefølge ut fra den arealmessige utbredelsen de har innen kartfiguren. JM_TEKSTURKDE gir en enkel beskrivelse av plogsjiktet. Koden til jordtyper med plogsjikt av mineraljord vil ende på et tall, mens jordtyper med plogsjikt av organisk jord vil ha en kode som ender på T. Betydningen av ulike verdier er hentet fra Øverbø Kodene for plogsjikt av mineraljord bygger på arbeider av Sveistrup (1981, 1984)...JM_JRDTYPE *...JM_SERIEKDE1 T2 <tekst> jordsmonnserie1 Angir den viktigste serien....jm_teksturkde1 T1 jordsmonntekstur1 Angir den viktigste teksturkoden. 0 Grusrik sand Grusholdig mellomsand, grusholdig grovsand, grusrik mellomsand, grusrik grovsand og grus 1 Mellomsand og grovsand 2 Finsand 3 Siltig sand Siltig mellomsand, siltig grovsand, grusholdig siltig mellomsand og grusholdig siltig grovsand 4 Siltig finsand 5 Sandig silt og silt 6 Siltig lettleire 7 Lettleire Lettleire, sandig lettleire, grusholdig siltig lettleire, grusholdig lettleire og grusholdig sandig lettleire 8 Siltig mellomleire og sandig mellomleire 9 Stiv leire og svært stiv leire T rganisk jord...jm_seriekde2 T2 <tekst> jordsmonnserie2 Angir den nest viktigste serien....jm_teksturkde2 T1 jordsmonntekstur2 Angir den nest viktigste teksturkoden. 0 Grusrik sand Grusholdig mellomsand, grusholdig grovsand, grusrik mellomsand, grusrik grovsand og grus 1 Mellomsand og grovsand 2 Finsand 3 Siltig sand Siltig mellomsand, siltig grovsand, grusholdig siltig mellomsand og grusholdig siltig grovsand 4 Siltig finsand 5 Sandig silt og silt 6 Siltig lettleire 7 Lettleire Lettleire, sandig lettleire, grusholdig siltig lettleire, grusholdig lettleire og grusholdig sandig lettleire 8 Siltig mellomleire og sandig mellomleire 9 Stiv leire og svært stiv leire T rganisk jord...jm_seriekde3 T2 <tekst> jordsmonnserie3 Angir den minst viktige serien av i alt tre....jm_teksturkde3 T1 jordsmonntekstur3 Angir den minst viktige teksturkoden av i alt tre. 0 Grusrik sand Grusholdig mellomsand, grusholdig grovsand, grusrik mellomsand, grusrik grovsand og grus 1 Mellomsand og grovsand 2 Finsand 3 Siltig sand Siltig mellomsand, siltig grovsand, grusholdig siltig mellomsand og grusholdig siltig grovsand 4 Siltig finsand 5 Sandig silt og silt 6 Siltig lettleire 7 Lettleire Lettleire, sandig lettleire, grusholdig siltig lettleire, grusholdig lettleire og grusholdig sandig lettleire 8 Siltig mellomleire og sandig

10 Databeskrivelse: Jordsmonn 2-10 mellomleire 9 Stiv leire og svært stiv leire T rganisk jord Dette elementet skal kompaktifiseres slik:..jm_jrdtype <JM_SERIEKDE1> <JM_TEKSTURKDE1> <JM_SERIEKDE2> <JM_TEKSTURKDE2> <JM_SERIEKDE3> <JM_TEKSTURKDE3> 5.10 JM_MILJ_KL jordsmonnmiljøtiltaksklasse Variabel avledet ved kombinasjon av erosjonsrisiko og jordarbeiding. Den viser hvilke jordarbeidingstiltak som er nødvendig for å redusere erosjonsrisikoen til et akseptabelt nivå, dvs. kun liten eller middels erosjonsrisiko på alle areal...jm_milj_kl H1 1 Ingen tiltak 2 Redusert jordarbeiding (uten Redusert jordarbeiding (uten avlingsred.) 3 Redusert jordarbeiding (med avlingsred.) 4 Permanent vegetasjonsdekke 5.11 JM_PKL_GS jordsmonnfosforgras avlingsreduksjon) Redusert jordarbeiding (med avlingsreduksjon) Variabel beregnet ved hjelp av modell på grunnlag av basis enkeltparametere i DJD. Den er ment som et hjelpemiddel til å vurdere risikoen for fosforavrenning fra ulike arealer, og gir en generell oversikt over risikoen for fosforavrenning forbundet med grasdyrking...jm_pkl_gs H1 1 Liten risiko for fosforavrenning 2 Middels risiko for fosforavrenning 3 Stor risiko for fosforavrenning 4 Svært stor risiko for fosforavrenning 5.12 JM_PKL_HP jordsmonnfosforhøstpløying Variabel avledet ved kombinasjon av erosjonsrisiko og jordarbeiding. Den viser hvilke jordarbeidingstiltak som er nødvendig for å redusere erosjonsrisikoen til et akseptabelt nivå, dvs. kun liten eller middels erosjonsrisiko på alle areal...jm_pkl_hp H1 1 Liten risiko for fosforavrenning 2 Middels risiko for fosforavrenning 3 Stor risiko for fosforavrenning 4 Svært stor risiko for fosforavrenning 5.13 JM_VANNING jordsmonnvanningsbehov Variabel som angir behovet for å vanne de forskjellige arealene...jm_vanning H1 1 Ikke behov for vanning 2 Lite behov for vanning 3 Behov for vanning 4 Stort behov for vanning

11 Databeskrivelse: Jordsmonn JM_AAGRAS jordsmonnnedklassårsakgras Variabel som angir sterkeste årsak til nedklassifisering fra beste dyrkingsklasse for gras. Koder med forklaring går fram av tabellen. Det kan gis inn to av de under nevnte årsaker i kombinasjon. "hv" er f eks en lovlig kombinasjon...jm_aagras T2 b Stein/blokk d Effektiv jorddybde f Fjell i dagen h Hellingsforhold p Planering t Tørkesvak v Svært dårlig dreneringsgrad 5.15 JM_AAKRN nedklassifiseringårsakkorn Variabel som angir sterkeste årsak til nedklassifisering fra beste dyrkingsklasse for korn. Koder med forklaring går fram av tabellen. Det kan gis inn to av de under nevnte årsaker i kombinasjon. "hv" er f eks en lovlig kombinasjon...jm_aakrn T2 b Stein/blokk d Effektiv jorddybde f Fjell i dagen h Hellingsforhold p Planering t Tørkesvak v Svært dårlig dreneringsgrad 5.16 JM_AAPTET jordsmonnnedklassårsakpotet Variabel som angir sterkeste årsak til nedklassifisering fra beste dyrkingsklasse for potet. Koder med forklaring går fram av tabellen. Det kan gis inn to av de under nevnte årsaker i kombinasjon. "hv" er f eks en lovlig kombinasjon...jm_aaptet T2 b Stein/blokk d Effektiv jorddybde f Fjell i dagen h Hellingsforhold p Planering t Tørkesvak v Svært dårlig dreneringsgrad 5.17 JMDAT jordsmonnkonverteringdato Variabel som angir hvilken dato kartet ble overført til gjeldende standard. Merknad: Dato angitt med [ÅÅÅÅMMDD]..JMDAT DAT <dato> 5.18 JMETAPPE jordsmonnkartleggingsetappe Angir når den aktuelle delen av kartet ble kartlagt. Koden er satt sammen av bokstaven «V», «S» eller «H» for henholdsvis vår, sommer og høst, samt tallkode for årstall. JMETAPPE = V1994 vil si at kartlegginga ble utført våren Merknad: Formatet er [T1H4]..JMETAPPE T5 <tekst>

12 Databeskrivelse: Jordsmonn JMKREGIN jordsmonnklimaregion Klimaregioner avgrenses som en syntese av planters vekstklima og klimaets betydning for jordsmonnutvikling. Eksakte grenser mellom klimaregioner er ikke endelig bestemt, ei heller antall regioner...jmkregin H2 11 Under marin grense på Øst- og (kysten) Sørlandet 12 Dalbygdene på Øst- og Sørlandet (kysten) 13 Fjellbygdene pø Øst- og Sørlandet (kysten) 21 Ytre strøk på Sør-vestlandet 22 Indre strøk på Sør-vestlandet 31 Ytre strøk på Vestlandet 32 Indre strøk på Vestlandet 41 Ytre strøk i Trøndelag og Nordland (sør for Saltfjellet) 42 Indre strøk i Trøndelag og Nordland (sør for Saltfjellet) 51 Ytre strøk i Nordland og Troms (nord for Saltfjellet) 52 Indre strøk i Nordland og Troms (nord for Saltfjellet) 61 Ytre strøk i Finmark 62 Indre strøk i Finmark 71 Sørlandskysten 14 Tørre steder på Øst- og Sørlandet (kysten) 5.20 JMPBS jordsmonnpunktbservasjon Små, viktige detaljer som begrenser bruken av jordsmonnet. Detaljene lar seg ikke avgrense som polygoner og markeres derfor med egne symbol. Symbolene viser egenskapen til et lite område der de er plassert (mindre enn et halvt dekar). Det kan også være snakk om detaljer som opptrer som linjer i naturen, og som av praktiske grunner egner seg best å presentere som spesielle detaljer i kartet...jmpbs H2 28 Grunnlendt mark Ikke i bruk på nyere datasett 29 Fjell i dagen Inkluderer tidligere 28, Grunnlendt mark, på nyere datasett. 32 Massestak i drift 41 Haug - ryggforma overflate 42 Høyt blokkinnhold 43 Myr-/torvdanning 44 Forsumping på dyrka mark Blauthøl 45 Kilde, brønn 46 Stor steinblokk 5.21 JMPRFILNR jordsmonnprofilnummer Foreløpig referansenr for jordprofil. Erstattes med endelig referansenr når data blir tilgjengelig i profildatabasen. Merknad: Formatet er [T3H3]..JMPRFILNR T6 <tekst> 5.22 JMPRFTYPE jordsmonnprofiltype Beskriver hvilken type profil som er gravd. Profilpunktene inngår i en stor profildatabase som NIJS har ansvaret for...jmprftype H2 11 Fullstendig profilbeskrivelse 12 Forenklet profilbeskrivelse 13 Prøve fra matjordlaget

13 Databeskrivelse: Jordsmonn JMPRSJEKT jordsmonnkartleggingprosjekt Angir hvilket kartleggingsprosjekt kartet tilhører. I områder der flere kartleggingsprosjekter grenser inntil hverandre, kan flere prosjektkoder forekomme. Prosjekter med «SF» i prosjektnavnet referer til avdelinger av Planteforsk (tidligere Statens Forskningsstasjoner for Landbruket). Antall prosjektkoder vil øke så lenge kartleggingsarealet utvides. (Tabellen er ajour pr. 1.juli 1997)...JMPRSJEKT H3 001 Jæren 002 Romerike 003 SF Furuneset 004 SF Vågønes 005 Leikanger 006 Ringsaker 007 Sør-Gudbrandsdal 008 Halden (Østfold) 009 Røyken 010 Vestfold 011 Buskerud 012 Bardu 013 Telemark-sør 014 Levanger (Trøndelag) 015 Glåmdalen/Åsnes 016 Hadeland 017 Telemark-nord 018 SF Løken 019 Follo 020 Sauda 021 Tingvoll 022 Selsvollene 023 Asker/Bærum 024 Toten 025 slo 026 Grimstad 110 Østlandet under marin grense 420 Trøndelag 027 Grue 028 Skjåk 029 Våler 030 dal 042 Melhus - Malvik 5.24 JMSTD jordsmonnkartleggingstandard Referanse for hvilken produksjonsstandard/kvalitetsnivå originalkartet er produsert på NIJS. Inneholder informasjon om hvilket digitaliseringsverktøy som er brukt, og hva slags koding som er benyttet i original data. Merknad: Tidligere H4..JMSTD H I Linjekoding på KART- Kartlagt hovedsakelig II Linjekoding på KART-ID, uten veier, men stedvis med vann, lokale jordtyper, ingen koding på figur utenom SIGNATUR. Kartlagt Linjekoding på KART-ID, med veier, og vann, lokale jordtyper, ingen koding på figur utenom SIGNATUR. Første produksjon ved bruk av analytisk plotter. Kartlagt Ufullstendig SSI-koding med veier og vann, lokale jordtyper Kartlagt Fullstendig SSI-koding med veier og vann, lokale jordtyper Kartlagt

14 Databeskrivelse: Jordsmonn Fullstendig SSI-koding med veier og vann, regionale jordtyper JMTERR jordsmonnflateterrengbeskrivelse JMTERR gir opplysninger om praktisk viktige egenskaper ved jordsmonnflateen. Hellingsforhold skal alltid opplyses. I tillegg kan eventuelt stein-/blokkinnhold og frekvens av fjell i dagen eller tilleggsopplysninger angis. Enhver kombinasjon av koder for helling og stein- og blokkinnhold i kombinasjon med kode for frekvens av fjell i dagen eller tilleggsopplysninger er mulig. Når tegn for fjell i dagen angis, sløyfes tilleggsopplysninger...jmterr *...JM_HELL T2...JM_BLKK H1...JM_FJELL T1 jordsmonnflatehelling. Jordsmonnfigurs HELLing i %. Må alltid opplyses som del av JMTERR. JM_HELL oppgis alltid for en jordsmonnkartlagt figur. Den måles i prosent med stigningsmåler og angis som en klasse representert med en eller to store bokstaver. Lovlige klasseverdier med forklaring går fram av tabellen ovenfor. A 0-2 % helning AB 1-4 % helning B 2-6 % helning BC 4-8 % helning C 6-12 % helning CD 9-15 % helning D % helning DE % helning E % helning EF % helning F % helning FG % helning G % helning GH % helning H % helning I >50 % helning jordsmonnsteingblokk. JM_BLKK angir stein- og blokkinnhold. ppgis som et gjennomsnitt for kartfiguren estimert som mengde i m3 ned til ½ meters dybde i jordsmonnet. Ved stein- og blokkfritt jordsmonn angis ikke kode for stein og blokk. 0 Helt fritt for stein Blir som regel sløyfet. 1 Stein- og blokkfritt 0-0,5 stein/blokker pr kub. m. 2 Svakt stein- og blokkholdig 0,5-10 stein/blokker pr kub. m. 3 Stein- og blokkholdig stein/blokker pr kub. m. 4 Moderat stein- og blokkrikt stein/blokker pr kub. m. 5 Stein- og blokkrikt stein/blokker pr kub. m. 6 Svært stein- og blokkrikt stein/blokker pr kub. m. 7 Stein- og blokkmark >200 stein/blokker pr kub. m. jordsmonnfjellblotninger. JM_FJELL er kode for frekvens av fjell i dagen og brukes når det er fjell i dagen innenfor avgrenset jordsmonnflate. Fjellblotning med svært stor avstand til nærmeste merkes kun av som punktobservasjon (jfr..jmpbs). Frekvens av fjell i dagen angis med liten bokstav som gjennomsnitt for figuren. a Uendelig Mindre enn 0,1 % av arealet med blotninger. Blir som regel sløyfet. b > 75 m mellom blotninger 0,1-2 % blotninger. c m mellom blotninger 2-5 % blotninger d m mellom blotninger 5-10 % blotninger

15 Databeskrivelse: Jordsmonn JM_TILLEGG T1 e m mellom blotninger % blotninger f <10 m mellom blotninger % blotninger jordsmonnflatetillegg. I enkelte tilfeller er det behov for å gi opplysninger om kartfiguren ut over det som kan uttrykkes ved hjelp av kodene for jordtype, helling, stein- /blokkinnhold og fjellblotninger. Dette kan være tilleggsopplysninger som gjelder hele eller deler av kartfiguren. forutsatt at det ikke er behov for å oppgi fjell i dagen innenfor figuren. Eventuell kode skal stå helt til slutt i signaturen. Koden sløyfes når kode for fjellblotninger benyttes. p Planering På arealer som har mer eller mindre karakter av å være planert, men der naturlig/opprinnelig jordsmonn bare i liten grad har blitt forstyrret, kan bokstaven p føyes på til slutt i kartsignaturen. Karakter av å være planert kan skyldes litt jevning og/eller planering av kuler eller kan forårsaket av jordarbeiding og stadig fjerning av materiale, eller at arealet har vært planert for så lang tid siden at jordsmonnet begynner å få tilbake karakter av ordinære jordtyper. Naturlig/opprinnelig jordsmonn dekker minimum 50% av arealet innenfor den avgrensede figuren. q Dyppløyd På arealer som er dyppløyd kan bokstaven q føyes på til slutt i kartsignaturen. Dyppløyinga har ikke påvirket jordsmonnet mer enn at det er mulig å kjenne igjen opprinnelig(e) jordtype(r). u Kupert På arealer med småkupert, haugete og ujevn overflate der hellingsforholdene skifter sterkt over korte avstander, kan bokstaven u føyes på til slutt i signaturen som en tilleggsklassifikasjon som karakteriserer jevnhet i terrengets overflate innen kartfiguren. x Grunt jordsmonn Angir at det innen den avgrensede figuren forekommer områder med grunnere jordsmonn enn normalt for jordtypen(e) oppgitt i signaturen. De grunnere områdene kan skape problemer for driften av arealet (grøfting, dyparbeiding o.l.). z Antropogen variant Angir at det innen figuren finnes områder med tegn etter menneskelig aktivitet i form av teglstein, spiker, noe mektigere matjordlag enn normal pløyedybde, noe tilført masse o.l. Den menneskelige aktiviteten har ikke påvirket jordsmonnet mer enn at det er mulig å kjenne igjen opprinnelig(e) jordtype(r). Dette elementet skal kompaktifiseres slik:..jmterr <JM_HELL> <JM_BLKK> <JM_FJELL> <JM_TILLEGG> 5.26 JMXAREAL jordsmonnannetareal Beskriver de arealene som ikke er jordsmonnkartlagte. Følgende tabell inneholder kodeverdier med forklaring...jmxareal T2 BF Bart fjell Arealer hvor minst 50% av arealet er fjell i dagen og mindre enn 10% av arealet har

16 Databeskrivelse: Jordsmonn 2-16 jordsmonn dypere enn 25cm. BS Bratt skråning Arealer med minst 33% helling på forskjellige løsmasser. GB Golfbane Golfbaner på omdisponerte jordbruksarealer og andre arealer som relativt enkelt kan tas i bruk som jordbruksareal. IK Ikke kartlagt Ikke jordsmonnkartlagte arealer. MU Masseuttak Arealer hvor det drives uttak av fjell- eller løsmasser (sand-, grus-, torv-, leir-, sprengmasser o.l.). MY Myr Arealer som ikke er jordbruksarealer og har preg av myr i flybildet. SR Tun Arealer som har funksjon og preg av gårdstun og innbefatter våningshus, kårhus, alle typer driftsbygninger og alle typer kjøre-, bruks-, pryd- og plenarealer (ikke veksthusarealer). TJ Utbygd areal Arealer brukt til samferdsel, boliger, industri, idrettsanlegg og lignende TU Ur Arealer med svært blokk- og steinrike løsmasser avsatt ved foten av skråninger som følge av tyngdekraften. UB Veksthusareal Arealer som brukes til veksthus/drivhus, benker o.l. som gjør det svært vanskelig eller hindrer kartlegging av jordsmonnet. UR Ur Arealer med svært blokk- og steinrike løsmasser avsatt ved foten av skråninger som følge av tyngdekraften. VH Veksthusareal Arealer som brukes til veksthus/drivhus, benker o.l. som gjør det svært vanskelig eller hindrer kartlegging av jordsmonnet. NK Steinrøys Arealer med alle typer røys anlagt i forbindelse med dyrking. SD Tynt jorddekke Arealer hvor minst 50% av arealet har jordsmonn grunnere enn 25 cm og mindre enn 10% av arealet har jordsmonn dypere enn 50 cm.

17 Databeskrivelse: Jordsmonn Lånte elementer I tabellen finnes elementer som er brukt av objekttyper i denne katalogen men som tilhører andre kataloger. Elementnavn Tilhører objektkatalog FTEMA GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 HØYDE GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 LTEMA GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 PTEMA GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 Her følger definisjonene på de lånte elementene. NB1! Definisjonene er kopiert fra originaldefinisjonen i eierkatalogen. NB2! Det er kun listet opp de kodeverdiene som er definert brukt i denne katalogen. For full kodeliste, se originaldefinisjon FTEMA flatetemakode Flatetemakode..FTEMA H Jordsmonn 4247 Annet jordsmonnsareal HØYDE Høyde HØYDE angir det grafiske elementets/objektets høyde over høydereferansen i meter, og oppgis som et desimalt tall hvis nødvendig...høyde D10 <tall> LTEMA linjetemakode..ltema H Sanddyner PTEMA punkttemakode Punkttema..PTEMA H Profilpunkt 4242 Punktobservasjon

18 Databeskrivelse: Jordsmonn bjektbeskrivelse 6.1 Definisjoner og presiseringer av objekttypene Jordsmonn Jordsmonnfigur. Den delen av det løse laget i jordskorpa som påvirkes av fysiske, kjemiske og biologiske prosesser betinget av faktorer som tid, klima, topografi, opphavsmateriale og levende organismer JordsmonnAnnetAreal Figur som kjennetegner annet areal enn jordsmonn (..JMXAREAL). Beskriver de arealene som ikke er jordsmonnkartlagte. JordsmonnGrense Grensen for jordsmonnflata JordsmonnbservasjonPkt Lokalisering av enkeltpunktobservasjon. (..JMPBS). JordsmonnProfilPkt Lokalisering av gravd jordsmonnprofil (..JMPRFTYPE) Aktuelle objekttyper fra GEN13 - Ikke-geografiske objekter IkkeKartlagtSjømåltGrense Ikke kartlagt/sjømålt grense. Grense mot ikke kartlagt/sjømålt område Aktuelle objekttyper fra LØSM - Geologi, løsmasser AnnenLosmasseForm Andre løsmassesymboler på kvartærgeologiske- og maringeologiske kart

19 Databeskrivelse: Jordsmonn Kodeliste og detaljeringsgrad for objekttypene Tabellen nedenfor spesifiserer hvordan objekttypene blir kodet i SSI. Alle objekter skal være kodet med kvalitet og dato ihht SSI del1.tabellen viser også hvorvidt elementene er (P)Påkrevet, () psjonelle, eller (B) Betinget. bjekttype Grafisk SSI-element Verdi P Merknad elem/objekt B Jordsmonn FLATE BJTYPE <navn> P FTEMA 4240 JM_JRDTYPE P JM_SERIEKDE1 P JM_TEKSTURKDE1 P JM_SERIEKDE2 JM_TEKSTURKDE2 JM_SERIEKDE3 JM_TEKSTURKDE3 JMTERR P JM_HELL P JM_BLKK JM_FJELL JM_TILLEGG JMPRSJEKT JMSTD JMKREGIN JMETAPPE JMDAT JM_FLMSKADE95 JM_GRBEHV JM_VANNING JM_EKL_HP JM_PKL_HP JM_EKL_GS JM_PKL_GS JM_JRDARB JM_MILJ_KL JM_DKKRN JM_AAKRN JM_DKPTET JM_AAPTET JM_DKGRAS JM_AAGRAS JordsmonnAnnetAreal FLATE BJTYPE <navn> P FTEMA 4247 JMXAREAL P JMPRSJEKT JMSTD JMKREGIN JMETAPPE JMDAT JordsmonnGrense KURVE BJTYPE <navn> P LINJE LTEMA 4240 JordsmonnbservasjonPkt PUNKT BJTYPE <navn> P PTEMA 4242 JMPBS P Se JMPBS for fullstendig liste JMDAT JordsmonnProfilPkt PUNKT BJTYPE <navn> P PTEMA 4241 JMPRFTYPE P JMPRFILNR P HØYDE P bjekttyper lånt fra andre kataloger AnnenLosmasseForm IkkeKartlagtSjømåltGrense JMDAT Tilhører LSM Tilhører GEN13

20 Databeskrivelse: Jordsmonn SSI-gruppe definisjoner Nedenfor følger noen definisjoner på de vanligste SSI-datagruppene Jordsmonngrense som avgrenser en flate.linje<serienummer>:..bjtype <JordsmonnGrense>..KVALITET<mg><ng><mh><nh><synb>..LTEMA<4240>..KMM<kommunenr> <nord><øst>...kp1 <nord><øst>... <nord><øst>...kp1 Kommentar Jordsmonn som flateobjekt med representasjonskoordinater, ref. til Kommentar omriss m.m..flate <serienummer>..bjtype <Jordsmonn>..FTEMA <4240>..JMDAT <dato>..jm_jrdtype <jordtype>..jmterr <terrengbeskrivelse>..jmstd <kartleggingsstandard> Avvik fra det generelle for kartet..jmprsjekt <jordsmonnkartleggingsprosjektnummer> Avvik fra det generelle for kartet..jmkregin <klimaregion> Avvik fra det generelle for kartet..jmetappe <jordsmonnkartleggingsetappenr> Avvik fra det generelle for kartet..ref :<nr>...:<nr> Referanser til linjene som omslutter flaten. DJD kan også inneholde høydeopplysninger <nord><øst> (H <nord><øst><h>) Profilpunkt.PUNKT <serienummer>..bjtype < JordsmonnProfilPkt >..JMDAT <dato>..ptema <4241>..JMPRFTYPE <profiltype>..jmprfilnr <profilnummer>..høyde <hoh> <nord><øst> Punktobservasjon.PUNKT <serienummer>..bjtype < JordsmonnbservasjonPkt >..JMDAT <dato>..ptema <4242>..JMPBS <punktobservasjon> <nord><øst> Kommentar Kommentar

21 Databeskrivelse: Jordsmonn Eksempler Utsnitt av digitalt jordsmonnkart. SSI hode.hde..tegnsett DSN8..TRANSPAR...KRDSYS 3...RIG-NØ ENHET MRÅDE...MIN-NØ MAX-NØ SSI-VERSJN 3.3..SSI-NIVÅ 4..KARTID AB KVALITET JMPRSJEKT 023..JMKREGIN 11..JMETAPPE H1996..JMSTD 8..PRDUSENT NIJS..EIER NIJS..JMDAT KMM 0219 SSI datagruppe 1.LINJE 1:..BJTYPE IkkeKartlagtSjømåltGrense..LTEMA 9300 H KP KP 1 SSI datagruppe 2.LINJE 2:..BJTYPE IkkeKartlagtSjømåltGrense..LTEMA 9300 H KP 1 H KP 1 SSI datagruppe 3 Asker/Bærum Under marin grense på Øst- og Sørlandet Høst 1996 Dagens produksjonsstandard Grense mellom jordsmonnkartlagt og ikke jordsmonnkartlagt område.

22 Databeskrivelse: Jordsmonn 2-22.LINJE 3:..BJTYPE IkkeKartlagtSjømåltGrense..LTEMA 9300 H KP 1 H KP 1 SSI datagruppe 4.LINJE 4:..BJTYPE IkkeKartlagtSjømåltGrense..LTEMA 9300 H KP 1 H KP 1 SSI datagruppe 5.LINJE 5:..BJTYPE IkkeKartlagtSjømåltGrense..LTEMA 9300 H KP 1 H KP 1 SSI datagruppe 6.LINJE 6:..BJTYPE IkkeKartlagtSjømåltGrense..LTEMA 9300 H KP 1 H KP 1 SSI datagruppe 7.LINJE 7:..BJTYPE IkkeKartlagtSjømåltGrense..LTEMA 9300 H KP 1 H KP 1 SSI datagruppe 8.LINJE 8:..BJTYPE JordsmonnGrense..LTEMA 4240 H KP 1 H KP 1 SSI datagruppe 9.LINJE 9:..BJTYPE JordsmonnGrense..LTEMA 4240 H KP 1 H KP 1 JordsmonnGrense JordsmonnGrense

23 Databeskrivelse: Jordsmonn 2-23 SSI datagruppe 10.LINJE 10:..BJTYPE MarkslagGrenseSamferdsel..LTEMA LTEMA 7200 H KP KP 1 SSI datagruppe 11.LINJE 11:..BJTYPE MarkslagGrenseSamferdsel..LTEMA LTEMA 4201 H KP 1 H KP 1 SSI datagruppe 12.LINJE 12:..BJTYPE MarkslagGrenseSamferdsel..LTEMA LTEMA 4201 H KP 1 H KP 1 SSI datagruppe 13.LINJE 13:..BJTYPE MarkslagGrenseSamferdsel..LTEMA LTEMA KP H KP 1 SSI datagruppe 14.LINJE 14:..BJTYPE MarkslagGrenseVann..LTEMA LTEMA KP KP 1 SSI datagruppe 15.LINJE 15:..BJTYPE AnnenLosmasseForm..LTEMA 4547 FRMELLIK KP 999 H KP 1 Jfr. Markslag Generert markslagsgrense mot samferdsel Jfr. Markslag Generert markslagsgrense mot samferdsel Jfr. Markslag Generert markslagsgrense mot samferdsel Jfr. Markslag Generert markslagsgrense mot samferdsel Jfr. Markslag Markslagsgrense mot vann Andre kvartærgeologiske formelementer Ravine

24 Databeskrivelse: Jordsmonn 2-24 SSI datagruppe 16.FLATE 16:..BJTYPE Jordsmonn..FTEMA JM_JRDTYPE Rk6..JMTERR C..REF :-8 :4 :10 :27 :-1 H SSI datagruppe 17.FLATE 17:..BJTYPE Jordsmonn..FTEMA JM_JRDTYPE Ke4 Dv4 Vi0..JMTERR AB 2..REF :9 :5 :8 :2 H SSI datagruppe 18.FLATE 18:..BJTYPE Jordsmonn..FTEMA JM_JRDTYPE Lg6..JMTERR C 1 b..ref :3 :12 :6 :-9 (:7) H SSI datagruppe 19.FLATE 19:..BJTYPE JordsmonnAnnetAreal..FTEMA JMXAREAL TJ..REF :-7 H SSI datagruppe 20.FLATE 20:..BJTYPE JordsmonnAnnetAreal..FTEMA JMXAREAL TU..REF :-6 :-11 :-4 :-5 H SSI datagruppe 21.FLATE 21:..BJTYPE VannflateGenerell..FTEMA REF : SSI datagruppe 22.PUNKT 22:..BJTYPE JordsmonnbservasjonPkt..PTEMA JMPBS 46 H SSI datagruppe 23.PUNKT 23:..BJTYPE JordsmonnbservasjonPkt..PTEMA JMPBS 29 H Jordsmonnfigur Jordtype Rk6 Helling: C Jordsmonnfigur Jordtypene Ke4, Dv4 og Vi0 Helling: AB, stein- og blokkinnhold: 2 Jordsmonnfigur Jordtype Lg6 Helling: C, stein- og blokkinnhold: 1, frekvens fjell i dagen: b Annet areal Tynt jorddekke Annet areal Tun Jfr. Vann Punktobservasjon Stor steinblokk Punktobservasjon Fjell i dagen

25 Databeskrivelse: Jordsmonn 2-25 SSI datagruppe 24.PUNKT 24:..BJTYPE JordsmonnProfilPkt..PTEMA JMPRFTYPE 11..JMPRFILNR ESU209..HØYDE SSI datagruppe 25.FLATE 25:..BJTYPE JordsmonnAnnetAreal..FTEMA JMXAREAL IK..KVALITET 82..REF :13 :-3 :-2 :1 :28 (:-14) SSI datagruppe 26.FLATE 26:..BJTYPE Samferdsel_gen..FTEMA REF :-13 :29 :-10 :11 : SSI datagruppe 27.LINJE 27:..BJTYPE KartbladkantØK..LTEMA KP KP 1 SSI datagruppe 28.LINJE 28:..BJTYPE..LTEMA 9101 KartbladkantØK KP KP 1 SSI datagruppe 29.LINJE 29:..BJTYPE KartbladkantØK..LTEMA KP KP 1 Profilpunkt Fullstendig profil Profil nr. ESu209 Høyde over havet (meter) Annet areal Ikke kartlagt Jfr. Annen samferdsel Kartbladkant, ØK Kartbladkant, ØK Kartbladkant, ØK