SOSI standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Jordsmonn. Databeskrivelse: Jordsmonn

Transkript

1 SSI standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Jordsmonn

2 SSI standard Del 2 - versjon Historikk og status Spesifikasjon av jordsmonn ble første gang utgitt av Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJS) våren NIJS har hovedansvaret for standarden innenfor jordsmonndata, dvs. Digitale Jordsmonn Data (DJD). Den videre behandling framgår av tabellen nedenfor: Versjon Dato Utført av Grunnlag for endringen Erik Sundheim ffentliggjøring av lokale koder fra SSI-sekretariatet Kun justeringer mot SSI-db og innføring av BJTYPE som opsjon 3.2 Mai 2000 SSI-sekretariatet Aktuell ansvarlig:ssi-sekreteriatet Erik Sundheim/Even Øverbø NIJS IT-tjenesten Box 115 Tlf N-1431 Ås Tlf epost: nijos@nijos.no 1.1 Endringslogg fra SSI-versjon 3.1 Ingen endringer i denne versjon. 2

3 SSI standard Del 2 - versjon Innledning 2.1 Spesifikasjonen omfatter DJD er det nasjonale datagrunnlaget for naturressursen jordsmonn kartlagt i henhold til gjeldende retningslinjer for arbeidet (Øverbø 1999) og klassifisert etter standardiserte, naturfaglige og internasjonalt forankra systemer (se f.eks. FA 1988, Soil Survey Staff 1975, Soil Survey Staff 1996). Databasen beskriver geografisk beliggenhet og egenskaper til arealer, grenser, objekter, punkt- og linjeobservasjoner knyttet til kartlegging av naturressursen jordsmonn. Dataene kan ikke utledes fra andre datasett, og er følgelig primærdata. Spesifikasjonen er utviklet av NIJS i egenskap av kartleggende institusjon. Den er ment å dekke kart i alle målestokker, men produksjon av papirkart skjer hovedsakelig i store målestokker, 1:5 000 eller 1: Formål Formålet har vært å framskaffe en dokumentasjon omkring de geografiske elementer som er spesielle for DJD ut over det som går fram av andre deler i SSI standarden. Digitale geodata om jordsmonn skal inneholde informasjon om kvalitet (objektene), geografiske beskrivelse av kartfigurene (koordinater) og egenskapskoder for grenser og flater, punkt- og linjeobservasjoner. 2.3 Ambisjonsnivå og framtidige påbygninger Modellen skal samsvare til et visst nivå med modellen for DMK. For tiden buffres vei, og hydrografi og vei kodes multippelt i begge modeller. Endringer i modellen for DMK kan dermed i en del tilfeller innebære endringer i modellen for DJD. I tillegg skal vi koordinere mest mulig med NGU (Norges geologiske undersøkelse). DJD etableres for jordbruksarealer gjennom kartlegging i felt etter den til enhver tid gjeldende instruks for dette arbeidet. Ettersom kartlegging av jordsmonn er en ung disiplin i Norge, justeres denne instruksen årlig. Slike endringer behøver ikke gi endringer i datamodellen. Modellen er for øvrig bygd opp slik at den også vil gjelde for kartlegging av jordsmonn på utmarksarealer. Videre danner DJD grunnlaget for en rekke avledede temaer som f.eks. dyrkingsklasser, med muligheter for ytterligere produkter. 2.4 Referert litteratur FA FA/Unesco Soil Map of the World, Revised Legend, with corrections. World Resources Report 60, FA, Rome. Greve, M.H., Nyborg, Å.A. og Sperstad, R. Veiledning for beskrivelse av jordprofil. (in prep.) Soil Survey Staff Soil taxonomy: A basic system of soil classification for making and interpreting soil surveys. USDA-SCS Agric. Handb U.S. Gov. Print ffice, Washington, DC. Soil Survey Staff Keys to soil taxonomy. 7 th ed. U.S. Gov. Print ffice, Washington, DC. Sveistrup, T.E Grusinnhold. Inndeling og navnsetting. Jord og myr 5, Sveistrup, T.E Retningslinjer for beskrivelse av jordprofil. Jord og myr 8, Sveistrup, T. E. og Njøs, A Kornstørrelser i mineraljord. Revidert forslag til klassifisering. Jord og myr 8, Øverbø, E Jordsmonnkartlegging på jordbruksarealer. Feltinstruks NIJSdokument 2/99. 3

4 SSI standard Del 2 - versjon Definisjoner og presiseringer av begrep Inndeling i fraksjoner og navnsetting for mineraljord som benyttes for jordsmonn bygger på arbeider av Sveistrup (1981, 1984) og Sveistrup og Njøs (1984). Blokk Erosjon Grus Mineralpartikler med tverrmål over 20 cm. Mengde stein og blokk angis samlet for jordsmonnet som beskrevet i 5.3. Fjerning av jord forårsaket av is, vann og vind (geologiske prosesser). I denne sammenheng brukt om erosjon ut over det naturlige forårsaket av landbruk. Mineralpartikler med tverrmål cm. Grusinnholdet beregnes i volumprosent for fraksjonen av mineraljord mindre enn 6 cm og angis i adjektivform som tillegg til navnet på teksturklassen. Mengde grus: Tillegg til navnet på teksturklassen: < 20 volumprosent grus ikke tillegg (f.eks. Siltig mellomleire) volumprosent grus Grusholdig (f.eks. Grusholdig lettleire) volumprosent grus Grusrik (f.eks. Grusrik grovsand) > 90 volumprosent grus Grus (uten navnet på teksturklassen) Jordsmonn Jordprofil Jordtype Leir Leire Mineraljord Den delen av det løse laget i jordskorpa som påvirkes av fysiske, kjemiske og biologiske prosesser betinget av faktorer som tid, klima, topografi, opphavsmateriale og levende organismer. Ved jordsmonnkartlegging beskrives og prøvetas de ulike jordtypene i jordprofiler gravd som snitt i jordsmonnet for å få et bilde av sjiktinndeling. De ulike sjikt beskrives i detalj og prøvetas. Gropa bør om mulig være 1.5 m dyp for å nå ned i upåvirket jord, hvis mulig for fjell, og så vid at en kan arbeide uhindret. Minst to sider i gropa renskes for røtter og stein før beskrivelse tar til. Selve beskrivelsen utføres i samsvar med retningslinjer for profilbeskrivelse (se Greve et al.). Jordsmonn med stor likhet i utvikling, utseende, geologisk opphav, kornstørrelsesfordeling, naturlig dreneringsgrad, humusinnhold, dybde til fjell, varige fysiske og kjemiske egenskaper og klimatiske forhold. I forbindelse med jordsmonnkartlegging ensbetydende med basis kartleggingsenhet. Mineralpartikler med tverrmål < 0,002 mm. Betegnelse på mineraljord som inneholder en viss prosent leir. Er det mindre enn 50 % silt må det være minst 10 % leir, ellers minst 12 % leir. Deles inn i 8 teksturklasser: Sandig lettleire inneholder fra og med 10 til 25% leir, mindre enn 25% silt, og mer enn 50 til og med 90% sand. Lettleire inneholder fra og med 10 til 25% leir, og fra 25 til 50% silt. Siltig lettleire inneholder fra og med 12 til 25% leir, og fra 50 til og med 88% silt. Sandig mellomleire inneholder fra og med 25 til 40% leir, mindre 25% silt, og mer enn 35 til og med 75% sand. Mellomleire inneholder fra og med 25 til 40% leir, og fra 25 til 50% silt. Siltig mellomleire inneholder fra og med 25 til 50% leir, og fra 50 til og med 75% silt. Stiv leire inneholder fra og med 40 til 60% leir, og inntil 50% silt. Svært stiv leire inneholder 60% eller mer leir. Jordmateriale som inneholder mindre organisk karbon enn det som er angitt for organisk jord (se under). rganisk jord Jordmateriale som inneholder: minst 18 vektprosent organisk karbon når mineralfraksjonen består av minst 60 % leir; eller minst 12 vektprosent organisk karbon når mineralfraksjonen ikke inneholder leir; eller 4

5 SSI standard Del 2 - versjon minst 12 + (% leir multiplisert med 0,1) vektprosent organisk karbon når mineralfraksjonen inneholder mindre enn 60 % leir. Plogsjikt Sand Et jordlag som er forstyrret av pløying eller andre dyrkingstiltak. Mineralpartikler med tverrmål fra mm. Betegnelsen brukes og om teksturklassen med 85% eller mer sand og mindre enn 10 % leir. Sand deles inn i 3 undergrupper: Finsand: minst 2/3 av sandfraksjonen er fin sand. Mellomsand: mindre enn 1/3 av sandfraksjonen er grov sand, og mindre enn 2/3 av sandfraksjonen er fin sand. Grovsand: minst 1/3 av sandfraksjonen er grov sand. Tabellen under viser tverrmålene til grov-, mellom- og finsand. Grov mm Mellom mm Fin mm Sandig silt Serie Silt Siltig sand Stein Tekstur Betegnelsen på teksturklassen med fra 50 til 80% silt, mer enn 8 og opp til 50% sand, og mindre enn 12 % leir. Gruppering i henhold til et hierarkistisk klassifikasjonssystem for jordsmonn av jordtyper med store likheter. En serie kan bestå av fra en til flere jordtyper. En eller flere serier inngår i en familie, som er nivået over i systemet. Mineralpartikler med tverrmål fra 0,002-0,06 mm. pphav til betegnelsen på teksturklassen med 80% eller mer silt og mindre enn 12% leir. Betegnelsen på teksturklassen med mindre enn 10 % leir, mer enn 40% og opp til 85% sand, og mindre enn 50% silt. Siltig sand deles i 3 undergrupper: Siltig finsand: etter de samme retningslinjer som siltig sand. Minst 2/3 av sandfraksjonen er fin sand. Siltig mellomsand: etter de samme retningslinjer som siltig sand. Mindre enn 1/3 av sandfraksjonen er grov sand, og mindre enn 2/3 av sandfraksjonen er fin sand. Siltig grovsand: etter de samme retningslinjer som siltig sand. Minst 1/3 av sandfraksjonen er grov sand. Mineralpartikler med tverrmål fra 6-20 cm. Mengde stein og blokk angis samlet for jordsmonnet som beskrevet i 5.3. Prosentvis fordeling av mineralpartikler mindre enn 2 mm. Etter mengde av de enkelte fraksjonene leir, silt og sand angis teksturklassens navn i samsvar med teksturtrekanten (se Sveistrup og Njøs). 5

6 SSI standard Del 2 - versjon Datamodeller DJD kan inneholde grenselinjer som har multippel koding, det vil si grenselinjer som for eksempel samtidig er hydrografi eller samferdsel. Mulige lovlige kombinasjoner er: Markslagsgrense mot hydrografi Generert markslagsgrense mot samferdsel (buffret vei) Andre multiple koder skal ikke forekomme. En jordsmonnfigur : grenser til 0 til mange annet-areal-figur inneholder 0 til mange punktobservasjon inneholder 0 til mange profilpunkt består av 1 til mange jordsmonn-grense inneholder 0 til mange rygg inneholder 0 til mange tidligere elv/bekkeløp inneholder 0 til mange ravine inneholder 0 til mange terrassekant 6

7 SSI standard Del 2 - versjon SSI Basisnavndefinisjoner Nedenfor følger definisjoner for aktuelle SSI-basisnavn som er spesielle for denne objektkatalogen og som ikke finnes i den generelle SSI-beskrivelsen. Følgende elementer blir definert: JM_DKGRAS, JM_DKKRN, JM_DKPTET, JM_EKL_GS, JM_EKL_HP, JM_FLMSKADE95, JM_GRBEHV, JM_JRDARB, JM_MILJ_KL, JM_PKL_GS, JM_PKL_HP, JM_VANNING, JM_AAGRAS, JM_AAKRN, JM_AAPTET, JMDAT, JMETAPPE, JMKREGIN, JMPBS, JMPRFILNR, JMPRFTYPE, JMPRSJEKT, JMSIGN, JMSTD, JMTERR, JMXAREAL, til sammen 26 elementer. 5.1 JM_DKGRAS Dyrkingsklasser for gras Variabel som angir arealenes egnethet for dyrking av gras ut fra jordsmonn- og terrengegenskaper. Koder for dyrkingsklassene med forklaring går fram av tabellen...jm_dkgras H1 1 Svært godt egnet 2 Godt egnet 3 Egnet 4 Dårlig egnet 5 Uegnet 5.2 JM_DKKRN Dyrkingsklasser for korn Variabel som angir arealenes egnethet for dyrking av korn ut fra jordsmonn- og terrengegenskaper. Koder for dyrkingsklassene med forklaring går fram av tabellen...jm_dkkrn H1 1 Svært godt egnet 2 Godt egnet 3 Egnet 4 Dårlig egnet 5 Uegnet 5.3 JM_DKPTET Dyrkingsklasser for potet Variabel som angir hvor egnet arealene er for dyrking av potet ut fra jordsmonn- og terrengegenskaper. Koder for dyrkingsklassene med forklaring går fram av tabellen...jm_dkptet H1 1 Svært godt egnet 2 Godt egnet 3 Egnet 4 Dårlig egnet 5 Uegnet 5.4 JM_EKL_GS Erosjonsrisiko ved grasdyrking Variabel beregnet ved hjelp av modell på grunnlag av basis enkeltparametere i DJD. Den er ment som et hjelpemiddel til å vurdere erosjonsrisikoen på ulike arealer, og gir en generell oversikt over erosjonsrisikoen ved grasdyrking. Ulike klasseverdier og deres betydning går fram av tabellen...jm_ekl_gs H1 1 Liten erosjonsrisiko 2 Middels erosjonsrisiko 3 Stor erosjonsrisiko 4 Svært stor erosjonsrisiko 7

8 SSI standard Del 2 - versjon JM_EKL_HP Erosjonsrisiko ved høstpløying Variabel beregnet ved hjelp av modell på grunnlag av basis enkeltparametere i DJD. Den er ment som et hjelpemiddel til å vurdere erosjonsrisikoen på ulike arealer, og gir en generell oversikt over erosjonsrisikoen ved høstpløying. Ulike klasseverdier og deres betydning går fram av tabellen...jm_ekl_hp H1 1 Liten erosjonsrisiko 2 Middels erosjonsrisiko 3 Stor erosjonsrisiko 4 Svært stor erosjonsrisiko 5.6 JM_FLMSKADE95 Risiko for flomskade i 1995 Variabel som angir risiko for avlingskade på oversvømte arealer ved en flom tilsvarende flommen på Østlandet. Koder med forklaring går fram av tabellen...jm_flmskade95 H1 1 Kortvarig oversvømmelse uten særlig utvasking av næringsstoffer. 2 Kortvarig oversvømmelse med stor utvasking av næringsstoffer. 3 Middels langvarig oversvømmelse. 4 Langvarig oversvømmelse. 5.7 JM_GRBEHV Grøftebehov Variabel som angir behovet for å grøfte de forskjellige arealene i DJD. Koder med forklaring finnes i tabellen...jm_grbehv H1 1 Ikke behov for grøfting 2 Lite behov for grøfting 3 Behov for grøfting 4 Stort behov for grøfting 5.8 JM_JRDARB Anbefalt jordarbeiding Variabel beregnet ved hjelp av modell på grunnlag av basis enkeltparametere i DJD. Den er ment som et hjelpemiddel for å vurdere alternative jordarbeidingssystemer for ulike jordtyper. Mulige systemer med beskrivelse finnes i tabellen...jm_jrdarb H2 1 Direkte såing /Vår-/Høstharving/Vårpløying 2 Direkte såing /Vår-/Høstharving 3 Direkte såing/høstharving 4 Direkte såing + jordløysing/høstharving/vårpløying 5 Direkte såing + jordløysing/høstharving 6 Vårharving/Vårpløying/Høstharving 7 Vårharving/Høstharving 8 Vårpløying 9 Høstharving 10 Høstpløying 8

9 SSI standard Del 2 - versjon JM_MILJ_KL Miljøtiltaksklasse Variabel avledet gjennom modell ut fra grunnleggende enkeltparametere i kombinasjon med verdiene fra beregningsmodellene for erosjonsrisiko og jordarbeiding. Den er ment som et hjelpemiddel til å vurdere erosjonsreduserende tiltak. De ulike klasseverdier med forklaring går fram av tabellen...jm_milj_kl H1 1 Ingen tiltak 2 Redusert jordarbeiding (uten avlingsreduksjon) 3 Redusert jordarbeiding (med avlingsreduksjon) 4 Permanent vegetasjonsdekke 5.10 JM_PKL_GS Fosforavrenningsrisiko ved grasdyrking Variabel beregnet ved hjelp av modell på grunnlag av basis enkeltparametere i DJD. Den er ment som et hjelpemiddel til å vurdere risikoen for fosforavrenning fra ulike arealer, og gir en generell oversikt over risikoen for fosforavrenning forbundet med grasdyrking. Ulike klasseverdier og deres betydning går fram av tabellen...jm_pkl_gs H1 1 Liten risiko for fosforavrenning 2 Middels risiko for fosforavrenning 3 Stor risiko for fosforavrenning 4 Svært stor risiko for fosforavrenning 5.11 JM_PKL_HP Fosforavrenningsrisiko ved høstpløying Variabel beregnet ved hjelp av modell på grunnlag av basis enkeltparametere i DJD. Den er ment som et hjelpemiddel til å vurdere risikoen for fosforavrenning fra ulike arealer, og gir en generell oversikt over risikoen for fosforavrenning forbundet med høstpløying. Ulike klasseverdier og deres betydning går fram av tabellen...jm_pkl_hp H1 1 Liten risiko for fosforavrenning 2 Middels risiko for fosforavrenning 3 Stor risiko for fosforavrenning 4 Svært stor risiko for fosforavrenning 5.12 JM_VANNING Vanningsbehov Variabel som angir behovet for å vanne de forskjellige arealene i DJD. Koder med forklaring finnes i tabellen...jm_vanning H1 1 Ikke behov for vanning 2 Lite behov for vanning 3 Behov for vanning 4 Stort behov for vanning 5.13 JM_AAGRAS Årsak til nedklassifisering jm_dkgras Variabel som angir sterkeste årsak til nedklassifisering fra beste dyrkingsklasse for gras. Koder med forklaring går fram av tabellen...jm_aagras T1 b Stein/blokk d Effektiv jorddybde f Fjell i dagen h Hellingsforhold p Planering t Tørkesvak v Svært dårlig dreneringsgrad 9

10 SSI standard Del 2 - versjon JM_AAKRN Årsak til nedklassifisering jm_dkkorn Variabel som angir sterkeste årsak til nedklassifisering fra beste dyrkingsklasse for korn. Koder med forklaring går fram av tabellen...jm_aakrn T1 b Stein/blokk d Effektiv jorddybde f Fjell i dagen h Hellingsforhold p Planering t Tørkesvak v Svært dårlig dreneringsgrad 5.15 JM_AAPTET Årsak til nedklassifisering jm_dkpotet Variabel som angir sterkeste årsak til nedklassifisering fra beste dyrkingsklasse for potet. Koder med forklaring går fram av tabellen...jm_aaptet T1 b Stein/blokk d Effektiv jorddybde f Fjell i dagen h Hellingsforhold p Planering t Tørkesvak v Svært dårlig dreneringsgrad 5.16 JMDAT Jordsmonnkonverteringsdato Variabel som angir hvilken dato kartet ble overført til gjeldende standard. Merknad: Dato angitt med [ÅÅÅÅMMDD]: År, Måned, Dag..JMDAT DAT <dato> 5.17 JMETAPPE Jordsmonnkartleggingsetappe Angir når den aktuelle delen av kartet ble kartlagt. Koden er satt sammen av bokstaven «V», «S» eller «H» for henholdsvis vår, sommer og høst, samt tallkode for årstall. JMETAPPE = V1994 vil si at kartlegginga ble utført våren Koden benyttes ved utskifting av feltkoder brukt som foreløpig identifikasjon på jordtyper definert i felt til jordtype-koder etter verifisering av jordtype. Merknad: Jordsmonnkartleggingsetappe [T1H4]..JMETAPPE T5 <tekst> 10

11 SSI standard Del 2 - versjon JMKREGIN Jordsmonnklimaregion Viser til den klimaregionen der en jordtype opptrer. Klimaregioner avgrenses som en syntese av planters vekstklima og klimaets betydning for jordsmonnutvikling. Eksakte grenser mellom klimaregioner er ikke endelig bestemt, ei heller antall regioner. Mulige verdier med beskrivelse finnes i tabellen. Merknad: regionnavn..jmkregin H2 11 Under marin grense på Øst- og Sørlandet (-kysten) 12 Dalbygdene på Øst- og Sørlandet (-kysten) 13 Fjellbygdene pø Øst- og Sørlandet (-kysten) 21 Ytre strøk på Sør-vestlandet 22 Indre strøk på Sør-vestlandet 31 Ytre strøk på Vestlandet 32 Indre strøk på Vestlandet 41 Ytre strøk i Trøndel. og Nordl. sør for Saltfj. 42 Indre strøk i Trøndel. og Nordl. sør for Saltfj. 51 Ytre strøk i Nordl. nord for Saltfj. og Troms 52 Indre strøk i Nordl. nord for Saltfj. og Troms 61 Ytre strøk i Finmark 62 Indre strøk i Finmark 71 Sørlandskysten 5.19 JMPBS Jordsmonnpunktobservasjon Små, viktige detaljer som begrenser bruken av jordsmonnet. Detaljene lar seg ikke avgrense som polygoner og markeres derfor med egne symbol. Symbolene viser egenskapen til et lite område der de er plassert (mindre enn et halvt dekar). Det kan også være snakk om detaljer som opptrer som linjer i naturen, og som av praktiske grunner egner seg best å presentere som spesielle detaljer i kartet. De ulike kodene og deres betydning går fram av tabellen...jmpbs H2 28 Grunnlendt mark 29 Fjell i dagen 32 Massestak i drift 41 Haug - ryggforma overflate 42 Høyt blokkinnhold 43 Myr-/torvdanning 44 Forsumping på dyrka mark ("blauthøl") 45 Kilde, brønn 46 Stor steinblokk 5.20 JMPRFILNR Jordsmonnprofilnummer Foreløpig referansenr for jordprofil. Koden er satt sammen av tre bokstaver og et tresifret tall. Erstattes med endelig referansenr når data blir tilgjengelig i profildatabasen. Merknad: Profilnummer [T3H3]..JMPRFILNR T6 <tekst> 5.21 JMPRFTYPE Jordsmonnprofiltype Beskriver hvilken type profil som er gravd. Profilpunktene inngår i en stor profildatabase som NIJS har ansvaret for. Mulige verdier finnes i tabellen...jmprftype H2 11 Fullstendig profilbeskrivelse 12 Forenklet profilbeskrivelse 13 Prøve fra matjordlaget 11

12 SSI standard Del 2 - versjon JMPRSJEKT Jordsmonnkartleggingsprosjekt Angir hvilket kartleggingsprosjekt kartet tilhører. I områder der flere kartleggingsprosjekter grenser inntil hverandre, kan flere prosjektkoder forekomme. Prosjekter med «SF» i prosjektnavnet referer til avdelinger av Planteforsk (tidligere Statens Forskningsstasjoner for Landbruket). Antall prosjektkoder vil øke så lenge kartleggingsarealet utvides. Mulige verdier med beskrivelse går fram av tabellen (ajour pr. 1.juli 1997). Merknad: prosjektnavn..jmprsjekt H3 001 Jæren 002 Romerike 003 SF Furuneset 004 SF Vågønes 005 Leikanger 006 Ringsaker 007 Sør-Gudbrandsdal 008 Halden (Østfold) 009 Røyken 010 Vestfold 011 Buskerud 012 Bardu 013 Telemark-sør 014 Levanger (Trøndelag) 015 Glåmdalen/Åsnes 016 Hadeland 017 Telemark-nord 018 SF Løken 019 Follo 020 Sauda 021 Tingvoll 022 Selsvollene 023 Asker/Bærum 024 Toten 025 slo 026 Grimstad 110 Østlandet under marin grense 420 Trøndelag 12

13 SSI standard Del 2 - versjon JMSIGN Jordsmonntypesignatur En komplett signatur som beskriver en jordsmonnfigur er sammensatt av JMSIGN og JMTERR. JMSIGN beskriver jordsmonnforholdene innen avgrensede jordsmonnfigurer. Avhengig av et områdes kompleksitet kan fra 1 opp til maks 3 jordtyper være angitt for en kartfigur.angitt(e) jordtype(r) dekker sjelden mer enn omlag % av kartfigur. Ved eventuelt flere jordtyper innen kartfigur, gjentas JMSIGN inntil 3 ganger i rekkefølge ut fra den arealmessige utbredelsen de har innen kartfiguren. Merknad: JM_SERIEKDE JM_SERIEKDE er første ledd i en jordtype-kode og angir hvilken serie jordtypen tilhører. Koden består av 2 bokstaver, som regel avledet fra navnet på serien. Første tegn i koden er en stor bokstav og andre en liten. F.eks. har serien Grimsrød koden Gr. Av praktiske og datatekniske årsaker benyttes ikke bokstavene Q-q, Æ-æ, Ø-ø og Å-å. Ellers kan koden for serie være enhver bokstavkombinasjon. JM_TEKSTURKDE JM_TEKSTURKDE er siste ledd i koden for jordtype og gir en enkel beskrivelse av plogsjiktet. Koden til jordtyper med plogsjikt av mineraljord vil ende på et tall, mens jordtyper med plogsjikt av organisk jord vil ha en kode som ender på T. Betydningen av ulike verdier for JM_TEKSTURKDE går fram av tabellen over (etter Øverbø 1997). Kodene for plogsjikt av mineraljord bygger på arbeider av Sveistrup (1981, 1984)...JMSIGN *...JM_SERIEKDE T2 <tekst> Serie-kode, lovlige finnes i jordtype-register....jm_teksturkde T1 Teksturkode, lovlige følger under:. 0 Grusholdig mellomsand, grusholdig grovsand, grusrik mellomsand, grusrik grovsand og grus 1 Mellomsand og grovsand 2 Finsand 3 Siltig mellomsand, siltig grovsand, grusholdig siltig mellomsand og grusholdig siltig grovsand 4 Siltig finsand 5 Sandig silt og silt 6 Siltig lettleire 7 Lettleire, sandig lettleire, grusholdig siltig lettleire, grusholdig lettleire og grusholdig sandig lettleire 8 Siltig mellomleire og sandig mellomleire 9 Stiv leire og svært stiv leire T rganisk jord Dette elementet skal kompaktifiseres slik:..jmsign <JM_SERIEKDE> <JM_TEKSTURKDE> 13

14 SSI standard Del 2 - versjon JMSTD Jordsmonnkartleggingsstandard Referanse for hvilken produksjonsstandard/kvalitetsnivå originalkartet er produsert på NIJS. Inneholder informasjon om hvilket digitaliseringsverktøy som er brukt, og hva slags koding som er benyttet i original data. Mulige verdier finnes i tabellen...jmstd H4 1 Linjekoding på KART- Kartlagt hovedsakelig Linjekoding på KART-ID, uten veier, men stedvis med vann, lokale jordtyper, ingen koding på figur utenom SIGNATUR. Kartlagt Linjekoding på KART-ID, med veier, og vann, lokale jordtyper, ingen koding på figur utenom SIGNATUR. Første produksjon ved bruk av analytisk plotter. Kartlagt Ufullstendig SSI-koding med veier og vann, lokale jordtyper. Kartlagt Fullstendig SSI-koding med veier og vann, lokale jordtyper. Kartlagt Fullstendig SSI-koding med veier og vann, regionale jordtyper. Kartlagt Fullstendig SSI-koding med veier, vann og metadata. Alle digitale data oppgraderes til dette nivå, med dokumentasjon av tidligere produksjonsstandarder der det har vært mulig å gjenskape dem. Kartlagt Fullstendig SSI-koding hvor senterlinje vei buffres. Dagens produksjonsstandard. 14

15 SSI standard Del 2 - versjon JMTERR Jordsmonntypefigurterrengbeskrivelse JMTERR gir opplysninger om praktisk viktige egenskaper ved jordtype-figuren. Koden gir bestandig informasjon om hellingsforhold (JM_HELL). I tillegg kan eventuelt stein- /blokkinnhold (JM_BLKK) og frekvens av fjell i dagen (JM_FJELL) eller tilleggsopplysninger (JM_TILLEGG) angis. Enhver kombinasjon av koder for helling og steinog blokkinnhold i kombinasjon med kode for frekvens av fjell i dagen eller tilleggsopplysninger er mulig. Når tegn for fjell i dagen angis, sløyfes tilleggsopplysninger. JMTERR består minimum av en stor bokstav for helling og kan maksimalt bestå av fire tegn...jmterr *...JM_HELL T2 Jordtype-figurs HELLing i % A 0-2 AB 1-4 B 2-6 BC 4-8 C 6-12 CD 9-15 D DE E EF F FG G GH H I >50...JM_BLKK H1 Jordtype-figurs stein-og BLKKinnhold 0 0 (¹) 1 0-0,5 2 0, >200...JM_FJELL T1 Jordtype-figurs gj.snitt. avst. Mellom fjellblotninger(m) a Uendelig (¹) b >75 c d e f <10...JM_TILLEGG T1 Jordtype-figurs TILLEGGsopplysning. p Planering q Dyppløyd u Kupert, haugete og ujevn x Grunt jordsmonn z Antropogen variant ¹ ) Blir som regel sløyfet JM_HELL Helling oppgis alltid for en jordsmonnkartlagt figur. Den måles i prosent med stigningsmåler og angis som en klasse representert med en eller to store bokstaver. Lovlige klasseverdier med forklaring går fram av tabellen ovenfor. JM_BLKK Stein- og blokkinnhold oppgis som et gjennomsnitt for kartfiguren estimert som mengde i m 3 ned til ½ meters dybde i jordsmonnet. Eventuelt innhold av stein og blokk angis med et tall for en klasse, og står etter hellingskode. Ved stein- og blokkfritt jordsmonn angis ikke kode for stein og blokk. Lovlige verdier med forklaring går fram av tabellen over. JM_FJELL Kode for frekvens av fjell i dagen settes når det er fjell i dagen innenfor avgrenset jordtypefigur 2. Frekvens av fjell i dagen angis med liten bokstav som gjennomsnitt for figuren. Eventuell tegn skal stå til slutt i signaturen, etter eventuell kode for stein. Er det steinfritt 15

16 SSI standard Del 2 - versjon jordsmonn innenfor figuren, skal koden stå etter hellingskode. Lovlige verdier med forklaring går fram av tabellen. 2) Fjellblotning med svært stor avstand til nærmeste merkes kun av som punktobservasjon (..JMPBS, se 5.8) JM_TILLEGG I enkelte tilfeller er det behov for å gi opplysninger om kartfiguren ut over det som kan uttrykkes ved hjelp av kodene for jordtype, helling, stein-/blokkinnhold og fjellblotninger. Dette kan være tilleggsopplysninger som gjelder hele eller deler av kartfiguren. forutsatt at det ikke er behov for å oppgi fjell i dagen innenfor figuren. Eventuell kode skal stå helt til slutt i signaturen. Koden sløyfes når kode for fjellblotninger benyttes. Lovlige verdier går fram av tabellen over og er utdypende forklart i tabellen under. JM_TILLEGG p q u x z Utdypende forklaring På arealer som har mer eller mindre karakter av å være planert, men der naturlig/opprinnelig jordsmonn bare i liten grad har blitt forstyrret, kan bokstaven p føyes på til slutt i kartsignaturen. Karakter av å være planert kan skyldes litt jevning og/eller planering av kuler eller kan forårsaket av jordarbeiding og stadig fjerning av materiale, eller at arealet har vært planert for så lang tid siden at jordsmonnet begynner å få tilbake karakter av ordinære jordtyper. Naturlig/opprinnelig jordsmonn dekker minimum 50% av arealet innenfor den avgrensede figuren. På arealer som er dyppløyd kan bokstaven q føyes på til slutt i kartsignaturen. Dyppløyinga har ikke påvirket jordsmonnet mer enn at det er mulig å kjenne igjen opprinnelig(e) jordtype(r). På arealer med småkupert, haugete og ujevn overflate der hellingsforholdene skifter sterkt over korte avstander, kan bokstaven u føyes på til slutt i signaturen som en tilleggsklassifikasjon som karakteriserer jevnhet i terrengets overflate innen kartfiguren. Angir at det innen den avgrensede figuren forekommer mindre områder med grunnere jordsmonn enn normalt for jordtypen(e) oppgitt i signaturen. De grunnere områdene kan skape problemer for driften av arealet (grøfting, dyparbeiding o.l.). Angir at det innen figuren finnes områder med tegn etter menneskelig aktivitet i form av teglstein, spiker, noe mektigere matjordlag enn normal pløyedybde, noe tilført masse o.l. Den menneskelige aktiviteten har ikke påvirket jordsmonnet mer enn at det er mulig å kjenne igjen opprinnelig(e) jordtype(r). Dette elementet skal kompaktifiseres slik:..jmterr <JM_HELL> <JM_BLKK> <JM_FJELL> <JM_TILLEGG> Noen eksempler på lovlig kombinasjoner med forklaring:..jmterr D - helling <JM_HELL>..JMTERR AB - helling <JM_HELL>..JMTERR BC 1 - helling, stein-/ blokkinnhold <JM_HELL> < JM_BLKK>..JMTERR E b - helling, fjell i dagen <JM_HELL> < JM_FJELL>..JMTERR B x - helling, tilleggsopplysning <JM_HELL> < JM_TILLEGG>..JMTERR F 1 x - helling, stein-/ blokkinnhold, tilleggsopplysning <JM_HELL> <JM_BLKK> < JM_TILLEGG>..JMTERR CD 1 b - helling, stein-/blokkinnhold, fjell i dagen <JM_HELL> <JM_BLKK> < JM_FJELL> 16

17 SSI standard Del 2 - versjon JMXAREAL Jordsmonn - annet areeal Beskriver de arealene som ikke er jordsmonnkartlagte. Følgende tabell inneholder kodeverdier med forklaring...jmxareal T2 BF Bart fjell - omfatter arealer hvor minst 50% av arealet er fjell i dagen og mindre enn 10% av arealet har jordsmonn dypere enn 25cm. BS Bratt skråning - omfatter arealer med minst 33% helling på forskjellige løsmasser. GB Golfbane - omfatter golfbaner på omdisponerte jordbruksarealer og andre arealer som relativt enkelt kan tas i bruk som jordbruksareal. IK Ikke kartlagt - omfatter ikke jordsmonnkartlagte arealer. MU Masseuttak - omfatter arealer hvor det drives uttak av fjelleller løsmasser (sand-, grus-, torv-, leir-, sprengmasser o.l.). MY Myr - omfatter arealer som ikke er jordbruksarealer og har preg av myr i flybildet. SR Steinrøys - omfatter arealer med alle typer røys anlagt i forbindelse med dyrking. TJ Tynt jorddekke - omfatter arealer hvor minst 50% av arealet har jordsmonn grunnere enn 25 cm og mindre enn 10% av arealet har jordsmonn dypere enn 50 cm. TU Tun - omfatter arealer som har funksjon og preg av gårdstun og innbefatter våningshus, kårhus, alle typer driftsbygninger og alle typer kjøre-, bruks-, pryd- og plenarealer (ikke veksthusarealer). UB Utbygd areal - omfatter arealer brukt til samferdsel, boliger, industri, idrettsanlegg og lignende UR Ur - omfatter arealer med svært blokk- og steinrike løsmasser avsatt ved foten av skråninger som følge av tyngdekraften. VH Veksthusareal - omfatter arealer som brukes til veksthus/drivhus, benker o.l. som gjør det svært vanskelig eller hindrer kartlegging av jordsmonnet. 17

18 SSI standard Del 2 - versjon Lånte elementer I tabellen finnes elementer som er brukt av objekttyper i denne katalogen men som tilhører andre kataloger. Elementnavn Tilhører objektkatalog FRMELLIN LØSM - Geologi, løsmasser FTEMA GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 HØYDE GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 LTEMA GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 PTEMA GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 Her følger definisjonene på de lånte elementene. NB1! Definisjonene er kopiert fra originaldefinisjonen i eierkatalogen. NB2! Det er kun listet opp de kodeverdiene som er definert brukt i denne katalogen. For full kodeliste, se originaldefinisjon FRMELLIN Formelement linjekode Kvartærgeologiske formelementer, utformet som linjetema på kvartærgeologiske kart. Viser former skapt under isavsmeltingen, elve-/bekkeformer, strandformer eller skredformer mm. Ved flere av linjesymbolene må en ta hensyn til digitaliseringsretningen for å få tegnet ut symbolet riktig. BS! De samme formelementene kan også forekomme som punktregistrering. (se FRMELPKT)...FRMELLIN H3 Elv-/bekk.avsetning 102 Tidligere elve/bekkeløp 107 Ravine 108 Terassekant Andre former 350 Steinstriper (frostfenomen) FTEMA Flatetemakode Flatetemakode..FTEMA H Jordsmonn 4247 Annet jordsmonnsareal HØYDE Høyde HØYDE angir det grafiske elementets/objektets høyde over høydereferansen i meter, og oppgis som et desimalt tall hvis nødvendig...høyde D10 <tall> LTEMA Linjetemakode..LTEMA H Jordsmonn 4547 Annen kvartærgeologisk flate/avgrensning 9300 Ikke sjømålt / kartlagt område Brukes også av DJD 18

19 SSI standard Del 2 - versjon PTEMA Punkttemakode Punkttema..PTEMA H Jordsmonn 4241 Profilpunkt 4242 Punktobservasjon 4247 Annet jordsmonnsareal 19

20 SSI standard Del 2 - versjon bjektbeskrivelse 6.1 Definisjoner og presiseringer av objekttypene Annet_areal Figur som kjennetegner annet areal enn jordsmonn (..JMXAREAL). Beskriver de arealene som ikke er jordsmonnkartlagte. Gr_mot_ikke_kart Geometrisk avgrensning av annet areal enn jordsmonn (..JMXAREAL). Jordsm_pkt_obs Lokalisering av enkeltpunktobservasjon. (..JMPBS).. Jordsm_prof_pkt Lokalisering av gravd jordsmonnprofil (..JMPRFTYPE).. Jordsmonn Jordsmonnfigur. Den delen av det løse laget i jordskorpa som påvirkes av fysiske, kjemiske og biologiske prosesser betinget av faktorer som tid, klima, topografi, opphavsmateriale og levende organismer Jordsmonngrense Ravine Se NGU løsmassekapittel. RP_annet_areal RP_jordsmonn Rygg Se NGU løsmassekapittel. Terassekant Se NGU løsmassekapittel. Tidl_elve_bekk Se NGU løsmassekapittel. 20

21 SSI standard Del 2 - versjon Kodeliste og detaljeringsgrad for objekttypene Tabellen nedenfor spesifiserer hvordan objekttypene blir kodet i SSI. Alle objekter skal være kodet med kvalitet og dato ihht SSI del1. bjekttype Aktuelle Aktuelle SSI-navn Verdi std Merknad grafisk element/ objekt /o psj Annet_areal FLATE BJTYPE Annet_areal FTEMA 4247 S Se JMXAREAL for fullstendig liste JMXAREAL S Se JMXAREAL for fullstendig liste JMPRSJEKT JMSTD JMKREGIN JMETAPPE JMDAT Gr_mot_ikke_kart KURVE BJTYPE Gr_mot_ikke_kart LINJE LTEMA 9300 S Jordsm_pkt_obs PUNKT BJTYPE Jordsm_pkt_obs PTEMA 4242 S JMPBS S Se JMPBS for fullstendig liste JMDAT Jordsm_prof_pkt PUNKT BJTYPE Jordsm_prof_pkt PTEMA 4241 S JMPRFTYPE S JMPRFILNR S HØYDE S JMDAT Jordsmonn FLATE BJTYPE Jordsmonn FTEMA 4240 S JMSIGN S JM_SERIEKDE S JM_TEKSTURKDE S JMTERR S JM_HELL S JM_BLKK JM_FJELL JM_TILLEGG JMPRSJEKT JMSTD JMKREGIN JMETAPPE JMDAT JM_AAPTET JM_DKGRAS JM_AAGRAS JM_FLMSKADE95 JM_GRBEHV JM_VANNING JM_EKL_HP JM_PKL_HP JM_EKL_GS JM_PKL_GS JM_JRDARB JM_MILJ_KL JM_DKKRN JM_AAKRN JM_DKPTET Jordsmonngrense KURVE BJTYPE Jordsmonngrense LINJE LTEMA 4240 S Ravine LINJE BJTYPE Ravine KURVE LTEMA 4547 S Hentet fra NGU FRMELLIN 107 S RP_annet_areal PUNKT BJTYPE RP_annet_areal PTEMA 4247 S JMXAREAL S Se JMXAREAL for 21

22 SSI standard Del 2 - versjon fullstendig liste JMPRSJEKT JMSTD JMKREGIN JMETAPPE JMDAT RP_jordsmonn PUNKT BJTYPE RP_jordsmonn PTEMA 4240 S JMSIGN S JM_SERIEKDE S JM_TEKSTURKDE S JMTERR S JM_HELL S JM_BLKK JM_FJELL JM_TILLEGG JMPRSJEKT JMSTD JMKREGIN JMETAPPE JMDAT JM_AAPTET JM_DKGRAS JM_AAGRAS JM_FLMSKADE95 JM_GRBEHV JM_VANNING JM_EKL_HP JM_PKL_HP JM_EKL_GS JM_PKL_GS JM_JRDARB JM_MILJ_KL JM_DKKRN JM_AAKRN JM_DKPTET Rygg LINJE BJTYPE Rygg KURVE LTEMA 4547 S Hentet fra NGU FRMELLIN 350 S Terassekant KURVE BJTYPE Terassekant LINJE LTEMA 4547 S Hentet fra NGU FRMELLIN 108 S Tidl_elve_bekk KURVE BJTYPE Tidl_elve_bekk LINJE LTEMA 4547 S Hentet fra NGU FRMELLIN 102 S 22

23 SSI standard Del 2 - versjon SSI-gruppe definisjoner Nedenfor følger noen definisjoner på de vanligste SSI-datagruppene Jordsmonngrense som avgrenser en flate.linje<serienummer>:..bjtype <Jordsmonngrense>..KVALITET<mg><ng><mh><nh><synb>..LTEMA<4240>..KMM<kommunenr> <nord><øst>...kp1 <nord><øst>... <nord><øst>...kp1 Kommentar Jordsmonn som flateobjekt med representasjonskoordinater, ref. til omriss m.m. Kommentar.FLATE <serienummer>..bjtype <Jordsmonn>..FTEMA <4240>..JMDAT <dato>..jmsign <jordtype-signatur>..jmterr <terrengbeskrivelse>..jmstd <kartleggingsstandard> Avvik fra det generelle for kartet..jmprsjekt <jordsmonnkartleggingsprosjektnummer> Avvik fra det generelle for kartet..jmkregin <klimaregion> Avvik fra det generelle for kartet..jmetappe <jordsmonnkartleggingsetappenr> Avvik fra det generelle for kartet..ref :<nr>...:<nr> Referanser til linjene som omslutter flaten. DJD kan også inneholde høydeopplysninger <nord><øst> ( <nord><øst><h>) Profilpunkt.PUNKT <serienummer>..bjtype <Jordsm_prof_pkt>..JMDAT <dato>..ptema <4241>..JMPRFTYPE <profiltype>..jmprfilnr <profilnummer>..høyde <hoh> <nord><øst> Punktobservasjon.PUNKT <serienummer>..bjtype <Jordsm_pkt_obs>..JMDAT <dato>..ptema <4242>..JMPBS <punktobservasjon> <nord><øst> Kommentar Kommentar 23

24 SSI standard Del 2 - versjon Eksempler Utsnitt av digitalt jordtype-kart. SSI hode.hde..tegnsett DSN8..TRANSPAR...KRDSYS 3...RIG-NØ ENHET MRÅDE...MIN-NØ MAX-NØ SSI-VERSJN 3.0..SSI-NIVÅ 4..KARTID AB KVALITET JMPRSJEKT 023..JMKREGIN 11..JMETAPPE H1996..JMSTD 8..PRDUSENT NIJS..EIER NIJS..JMDAT KMM 0219 SSI datagruppe 1.LINJE 1:..BJTYPE Gr_mot_ikke_kart..LTEMA KP KP 1 SSI datagruppe 2.LINJE 2:..BJTYPE Gr_mot_ikke_kart..LTEMA KP KP 1! Asker/Bærum Under marin grense på Øst- og Sørlandet Høst 1996 Dagens produksjonsstandard Grense mellom jordsmonnkartlagt og ikke jordsmonnkartlagt område. SSI datagruppe 3 24

25 SSI standard Del 2 - versjon LINJE 3:..BJTYPE Gr_mot_ikke_kart..LTEMA KP KP 1 SSI datagruppe 4.LINJE 4:..BJTYPE Gr_mot_ikke_kart..LTEMA KP KP 1 SSI datagruppe 5.LINJE 5:..BJTYPE Gr_mot_ikke_kart..LTEMA KP KP 1 SSI datagruppe 6.LINJE 6:..BJTYPE Gr_mot_ikke_kart..LTEMA KP KP 1 SSI datagruppe 7.LINJE 7:..BJTYPE Gr_mot_ikke_kart..LTEMA KP KP 1 SSI datagruppe 8.LINJE 8:..BJTYPE Jordsmonngrense..LTEMA KP KP 1 SSI datagruppe 9.LINJE 9:..BJTYPE Jordsmonngrense..LTEMA KP KP 1 Jordsmonngrense Jordsmonngrense 25

26 SSI standard Del 2 - versjon SSI datagruppe 10.LINJE 10:..BJTYPE Marksl_gr_samf..LTEMA LTEMA KP KP 1 SSI datagruppe 11.LINJE 11:..BJTYPE Marksl_gr_samf..LTEMA LTEMA KP KP 1 SSI datagruppe 12.LINJE 12:..BJTYPE Marksl_gr_samf..LTEMA LTEMA KP KP 1 SSI datagruppe 13.LINJE 13:..BJTYPE Marksl_gr_samf..LTEMA LTEMA KP KP 1 SSI datagruppe 14.LINJE 14:..BJTYPE Marksl_gr_vann..LTEMA LTEMA KP KP 1 SSI datagruppe 15.LINJE 15:..BJTYPE Ravine..LTEMA 4547 FRMELLIK KP KP 1 Jfr. Markslag Generert markslagsgrense mot samferdsel Jfr. Markslag Generert markslagsgrense mot samferdsel Jfr. Markslag Generert markslagsgrense mot samferdsel Jfr. Markslag Generert markslagsgrense mot samferdsel Jfr. Markslag Markslagsgrense mot vann Andre kvartærgeologiske formelementer Ravine 26

27 SSI standard Del 2 - versjon SSI datagruppe 16.FLATE 16:..BJTYPE Jordsmonn..FTEMA JMSIGN Rk 6..JMTERR C..REF :-8 :4 :10 :27 : SSI datagruppe 17.FLATE 17:..BJTYPE Jordsmonn..FTEMA JMSIGN Ke 4..JMSIGN Dv 4..JMSIGN Vi 0..JMTERR AB 2..REF :9 :5 :8 : SSI datagruppe 18.FLATE 18:..BJTYPE Jordsmonn..FTEMA JMSIGN Lg 6..JMTERR C 1 b..ref :3 :12 :6 :-9 (:7) SSI datagruppe 19.FLATE 19:..BJTYPE Annet_areal..FTEMA JMXAREAL TJ..REF : SSI datagruppe 20.FLATE 20:..BJTYPE Annet_areal..FTEMA JMXAREAL TU..REF :-6 :-11 :-4 : SSI datagruppe 21.FLATE 21:..BJTYPE Uspes_vannfmr..FTEMA REF : SSI datagruppe 22.PUNKT 22:..BJTYPE Jordsm_pkt_obs..PTEMA JMPBS SSI datagruppe 23.PUNKT 23:..BJTYPE Jordsm_pkt_obs..PTEMA JMPBS Jordsmonnfigur Jordtype Rk 6 Helling: C Jordsmonnfigur Jordtype Ke 4 Jordtype Dv 4 Jordtype Vi 0 Helling: AB, stein- og blokkinnhold: 2 Jordsmonnfigur Jordtype Lg 6 Helling: C, stein- og blokkinnhold: 1, frekvens fjell i dagen: b Annet areal Tynt jorddekke Annet areal Tun Jfr. Kyst Punktobservasjon Stor steinblokk Punktobservasjon Fjell i dagen 27

28 SSI standard Del 2 - versjon SSI datagruppe 24.PUNKT 24:..BJTYPE Jordsm_prof_pkt..PTEMA JMPRFTYPE 11..JMPRFILNR ESU209..HØYDE SSI datagruppe 25.FLATE 25:..BJTYPE Annet_areal..FTEMA JMXAREAL IK..KVALITET 82..REF :13 :-3 :-2 :1 :28 (:-14) SSI datagruppe 26.FLATE 26:..BJTYPE Samferdsel_omr]..FTEMA REF :-13 :29 :-10 :11 : SSI datagruppe 27.LINJE 27:..BJTYPE Kartbladkant_øk..LTEMA KP KP 1 SSI datagruppe 28.LINJE 28:..BJTYPE..LTEMA 9101 Kartbladkant_øk KP KP 1 SSI datagruppe 29.LINJE 29:..BJTYPE Kartbladkant_øk..LTEMA KP KP 1 Profilpunkt Fullstendig profil Profil nr. ESu209 Høyde over havet (meter) Annet areal Ikke kartlagt Jfr. Annen samferdsel Kartbladkant, ØK Kartbladkant, ØK Kartbladkant, ØK 28