Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Seminar om dekompostering og grunnforhold. Norsk forening for kirkegårdskultur
|
|
- Tonje Holter
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vurdering av nedbrytningsforhold i graver ut fra jordsmonnsegenskaper A pedological approach for evaluation of decomposition of organic matter in graves Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Seminar om dekompostering og grunnforhold Norsk forening for kirkegårdskultur Gardermoen
2 Ulike jordsjikt Ap Bg Cg Ap-ploglag Topplag Bg- sjikt med jordsmonnutvikling (fargeflekker) og struktur Cg lite forvitret jord med fargeflekker
3 Hvor i jordsmonnet er det best forhold for nedbrytning av organisk materiale? Naturlig jordsmonn har et topplag med anrikning av organisk materiale med stor biologisk aktivitet (A-sjikt) Begravde A-sjikt (etter ras/sedimentasjon) har liten biologisk aktivitet, og organisk materiale blir bevart i lang tid
4 Hva påvirker nedbrytningsforholdene? Klimatiske faktorer: temperatur (vekstsesong), nedbør (tørke, nedbørsfordeling, nedbøroverskudd Fysiske faktorer: tekstur, lagdeling, avsetningstype ->infiltrasjonsevne, vannlagringsevne, vannledningsevne, porestørrelsesfordeling og kontinuitet, fasthet, bæreevne Kjemiske faktorer: surhetsgrad, mineralogi, innhold av potensielt løselige makro- og mikronæringsstoffer Biologiske faktorer: innhold og kvalitet av organisk materiale i jordsmonnet, mikrobiell flora, jordfauna ->hvor dypt ned i jorda er det tilstrekkelig biologisk aktivitet
5 Viktige egenskaper til jordsmonn på gravlunder og kirkegårder Tilstrekkelig vannledningsevne Tilstrekkelig vannlagringsevne God luftveksling Mikrobiell aktivitet Noe innhold av organisk materiale
6 Naturlig dreneringsgrad Naturlig dreneringsgrad Beskrivelse Typiske masser Aktuelle tiltak Overflødig sterk God Moderat god Ufullstendig Dårlig Svært dårlig Ikke vann opphopning i øverste 150 cm Ikke vann opphopning i øverste 100 cm. Ujevne fargenyanser i massene dypere enn 100 cm Jordsmonn med grålig farge dypere enn 100 cm, og med ujevne fargenyanser mellom 50 og 100 cm Jordsmonn med periodevis reduserende forhold dypere enn 50 cm Jordsmonn med periodevis reduserende forhold dypere enn 25 cm Jordsmonn med periodevis reduserende forhold dypere i øverste 25 cm Sortert sand og grus Siltig sand Lettleire, siltig sand, sandig silt Siltig lettleire, sandig silt Silt, siltig mellomleire, mellomleire, stiv leire Silt, siltig mellomleire, mellomleire, stiv leire, torvjord Ingen Ingen Drenering og bortledning av vann Drenering og bortledning av vann kombinert med delvis masseutskiftning Masseutskifting Masseutskifting
7 Hva slags prosesser påvirker nedbrytning av ulike deler av gravinnholdet Bløtdeler rask nedbrytning ved aerobe prosesser og optimal fuktighet. For høy fuktighet gir anaerobe forhold og for lite gjør at prosessen stopper opp Bein kjemisk forvitring og oppløsning. Krever surt miljø for rask oppløsning (jfr. studier av oppløsning av kjøttbeinmel) Treverk i kiste langsom nedbytning, hovedsakelig av sopper (råtesopper) ved aerob nedbrytning Tekstiler rask aerob nedbrytning av naturlige fibre som bomull, ull, lin og lignende. Meget langsom nedbrytning av kunststoffer som polyester, nylon o.l.
8 Egenskaper til ulike jordsjikt Smuldrende blokkstruktur fra Bg-sjikt Grov prismestruktur fra Cg-sjikt
9 Godt drenert jordsmonn med tykt topplag og stor biologisk aktivitet
10 Overflødig sterkt drenert jordsmonn med sortert sand over grusrik sand
11 Hvor fungerer gravlundene og hvor er det problemer? God funksjon Gravlunder på høyder av morene, glasifluviale avsetninger og elvesletter med ensartet sand naturlig dreneringsgrad god Dårlig funksjon Gravlunder på marine, siltrike leiravsetninger, siltrike elveavsetninger og torvjord Problemer på elvesletter med varierende tekstur mellom lag
12 Vertikalsnitt av jordprofil med utskiftede masser Grusholdig, siltig grovsand. Hovedfraksjonen er grov sand 0,6-2 mm 2-0,6 mm 0,6-0,2 mm Sand Silt Leir Grus 0,2-0,06 mm 0,06-0,02 mm 0,02-0,006 mm 0,006-0,002 mm <0,002 mm 2-20 mm Jordtetthet på 1,7 kg/l, ingen rotutvikling under topplaget
13 Vanninnhold i utskiftede masser
14 En bedre løsning jordegenskaper etter modell av jordsmonn med tilfredsstillende nedbrytning Lage jordblanding med selvdrenerende egenskaper og tilstrekkelig vannlagringsevne -> gir et jordsmonn med god funksjon for rotutvikling av planter og mulighet for jordbiologisk aktivitet i dybden Sørge for effektiv bortledning av vann på nivå dypere enn kistebunn Utarbeide kravspesifikasjoner ut fra kunnskap om hvilke gravlunder en vet har tilfredsstillende nedbrytningsforhold og funksjon for plantevekst
Utfordringer med gravplasser. Riktig jord til gravplasser vurderinger ut fra miljøperspektiv
Utfordringer med gravplasser Riktig jord til gravplasser vurderinger ut fra miljøperspektiv Trond Knapp Haraldsen NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser Avdeling for grøntanlegg og miljøteknologi,
DetaljerGRUNNFORHOLD OG DRENERING. Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Praktisk drift av gravplass, NFK Tromsø, april 2016
GRUNNFORHOLD OG DRENERING Gravplassrådgiver Åse Skrøvset, NFK Tromsø, 25.- 28. april 2016 BERGGRUNNEN Den kaledonske fjellkjedefoldingen for 450-400 millioner år siden Lite endring i berggrunnen etter
DetaljerForutsetninger for god plantevekst
Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum
DetaljerSuksessfaktorer for jordflytting
Suksessfaktorer for jordflytting Trond Knapp Haraldsen og Torhild Narvestad Anda NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser Seksjon for grøntanlegg og miljøteknologi Gjerdrum kommune 10.05.2017 Hva slags
DetaljerFlytting av jordsmonn Hva er nødvendig for å oppnå drivverdige jordbruksarealer?
Flytting av jordsmonn Hva er nødvendig for å oppnå drivverdige jordbruksarealer? Trond Knapp Haraldsen og Torhild Narvestad Anda NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser Seksjon for grøntanlegg og miljøteknologi,
DetaljerSuksessfaktorer for jordflytting flytting av «matjord» eller reetablering av jordsmonn?
Suksessfaktorer for jordflytting flytting av «matjord» eller reetablering av jordsmonn? Trond Knapp Haraldsen NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser Seksjon for grøntanlegg og miljøteknologi FAGUS
DetaljerSuksessfaktorer for jordflytting
Suksessfaktorer for jordflytting utfordringer med jord og klima i Nord-Norge Trond Knapp Haraldsen NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser Seksjon for grøntanlegg og miljøteknologi Jord i nord, Bodø
DetaljerProfessor Dr.Med. Dirk Schoenen. Innledning Margaret Eckbo
1 Innledning Margaret Eckbo * Vi har fått bystyret med på å kalke 3000 graver. Nå kan vi bruke gravlundene på nytt og vi slipper utbygging. * Gjort mange ulike forsøk med ulike fyllinger når vi gjenbruker
DetaljerBERGGRUNNEN LØSMASSER GRUNNFORHOLD OG DRENERING. Den kaledonske fjellkjedefoldingen for millioner år siden
BERGGRUNNEN Den kaledonske fjellkjedefoldingen for 450-400 millioner år siden GRUNNFORHOLD OG DRENERING Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Lite endring i berggrunnen etter dette Bergarter deles inn i 3 grupper
DetaljerTil jord skal du bli?
Til jord skal du bli? NFKs fagdager 2014 Kristiansand 11. September 2014 Bjarne Kjeldsen Litt historikk: Plastgravproblematikk Kalkinjiseringsteknologien Leirjord og adipocere Økt oppmerksomhet rundt problematikken
DetaljerJordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen. Eivind Solbakken, Særheim
Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen Eivind Solbakken, Særheim 11.11.2014 Jordsmonnkartlegging Standardisert kartlegging etter internasjonale prinsipper Inndeling i jordtyper basert på
DetaljerForedling av gravemasser til bruk på jordbruksarealer og i grøntanlegg
Foredling av gravemasser til bruk på jordbruksarealer og i grøntanlegg Trond Knapp Haraldsen NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser s temamøte, Oslo, 09.11.2017 Noen erfaringer fra terrenginngrep
DetaljerJordsmonndata for bedre drenering
Jordsmonndata for bedre drenering Jordsmonndata dreneringsforhold Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap «Kan spare seg til fant på å la være å grøfte» Større og kvalitativt sett bedre avlinger Best
DetaljerUlike jordsmonn trenger ulike løsninger
Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for
Detaljer«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking»
«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» Del 1 Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskaplige universitet 2017 Jorda som dyrkingsmedium
DetaljerAnleggsjord hva kjennetegner den gode jord?
Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? Grøntfaglig konferanse Planlegging og utføring av vedlikehold, Fagforbundet,Oslo, 22.mars 2012 Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø, Ås Ulike typer produsert
DetaljerBruk av jordsmonnkart
Markdag i Spydeberg Bruk av jordsmonnkart Hilde Olsen, Skog og landskap,18.06.14 Data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Jord er en av våre viktigste naturlige ressurser,
DetaljerUtvikling av kvalitetsjord til grøntanlegg med vannverksslam og avløpsslam Fagtreff Avløpsslam Norsk Vann Gardermoen
Utvikling av kvalitetsjord til grøntanlegg med vannverksslam og avløpsslam Fagtreff Avløpsslam Norsk Vann Gardermoen 28.10.2011 Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø, Ås Ulike typer produsert jord
DetaljerAnleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015
Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015 Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø, Ås Ulike typer produsert jord Anleggsjord jord produsert i produksjonsanlegg
DetaljerDrenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013
Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000
DetaljerUtskifting av løsmasser i forbindelse med opparbeidelse av gravlunder
Utskifting av løsmasser i forbindelse med opparbeidelse av gravlunder Erfaringer fra Hundvåg gravlund i Stavanger Av Eirik Stople Hundvåg gravlund ble utvidet med 10 dekar gravlundsareal i år 2006. Eksisterende
DetaljerDet går fortsatt skred nedover de bratte fjellsidene i Nord-Fron. Dette bildet er tatt i Skåbu. Foto: Eivind Solbakken, NIBIO
NIBIO POP VOL 3 - NR.23 - OKTOBER 207 Det går fortsatt skred nedover de bratte fjellsidene i Nord-Fron. Dette bildet er tatt i Skåbu. Foto: Eivind Solbakken, NIBIO Jorda i Nord-Fron Jordsmonnets egenskaper
DetaljerKarbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring
Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring Wendy Fjellstad og Ove Klakegg Foto: Ragnhild Sperstad Organisk karbon i jord - viktig for jordens kjemiske, biologiske og fysiske egenskaper
DetaljerCO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund
CO 2 og torv Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars 2007 Arne Grønlund Bioforsk Klimaendring vår tids mest aktuelle miljøtema Karbonets kretsløp (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt brensel
DetaljerPlansjer Veileder til Jordlappen. Reidun Pommeresche, 2018
Plansjer Veileder til Jordlappen Reidun Pommeresche, 2018 Jordlappen 1. Jordstruktur 2. Jordart 3. Moldinnhold 4. Omdanning av planterester 5. Jordpakking 6. Vanninfiltrasjon 7. Plantevekst 8. Røtter 9.
DetaljerFlytting av jordsmonn og oppbygging av nye jordbruksarealer
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 10 Nr. 12 2015 Flytting av jordsmonn og oppbygging av nye jordbruksarealer Faglig vurdering av løsninger knyttet til nytt IKEA varehus på S9 ved Deli, Vestby kommune
DetaljerJordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler
165 Jordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler Jens Kværner 1), Tore Sveistrup 1), Ole Martin Eklo 3), Marit Almvik 3), Randi Bolli 3), Marianne Stenrød 3), Espen Haugland 2) / jens.kvarner@jordforsk.no
DetaljerOm permanent fylling på jordbruksarealer Vedlegg til reguleringsplan E6 Odenrud Nord-Fron grense
NOTAT Dato 2010-02-03 Oppdrag 4080009 Kunde Notat nr. 4080009-14 Til Statens vegvesen Fra Kari Bentdal Kopi Tor Christensen Rambøll Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T +47 61 27 05 00 F +47 61 27 05 10 www.ramboll.no
DetaljerDyrka mark er delt inn i klassene:
Dyrka mark er delt inn i klassene: Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde. Arealet skal kunne fornyes ved pløying og tilnærmet steinfritt ned til 20 cm. Overflatedyrket: Jordbruksareal
DetaljerMiklagard golfbane Vurdering av jordsmonnet pa noen lokaliteter
Turfgrass Research Group Miklagard golfbane Vurdering av jordsmonnet pa noen lokaliteter Juni 2014 Agnar Kvalbein Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Metode... 4 Resultater... 4 Vurdering hull for hull...
DetaljerPlanering og Jordflytting Utførelse og vedlikehold
Planering og Jordflytting Utførelse og vedlikehold Regler og krav for planeringsfelt Hydrotekniske løsninger Suksessfaktorer for jordflytting Atle Hauge Statistikk for planering - hele landet (Njøs) Inndeling
DetaljerKornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.
Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?
DetaljerJordsmonnstatistikk 07 VESTFOLD Ove Klakegg
Jordsmonnstatistikk 07 Ove Klakegg NIJOS ressursoversikt 1/04 Jordsmonnstatistikk 07 Ove Klakegg Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS-ressursoversikt 1/2004 ISBN 82-7464-321-6 Forsidefoto:
DetaljerJordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg,
Jordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg, 25.03.2015 Foto: Åge Nyborg Foto: Ragnhild Sperstad Disposisjon Jordåret 2015
DetaljerLover og regler. Etiske utfordringer og praktisk gjennomføring
Lover og regler Etiske utfordringer og praktisk gjennomføring Trondheim. Seminar. 29.10.2015. Effektiv gravplassutnyttelse og gjenbruk av kistegraver. Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Grunnleggende bestemmelser
DetaljerJernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.07.10
Generelle tekniske krav Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 BERG OG JORDARTER... 3 2.1 Bergarter... 3 2.2 Jordarter... 3 2.2.1 Generelle byggetekniske egenskaper...3 3 HØYDEREFERANSE... 4 4 DIMENSJONERENDE
DetaljerJordsmonnskart nyttig verktøy for landbruksrådgivningen?
Jordsmonnskart nyttig verktøy for landbruksrådgivningen? Siri Svendgård-Stokke, seksjon jordsmonn, Skog og landskap 14.11.2013 En tenkt arbeidsdag for rådgivere i tre rådgivningsenheter > Østlandet, Midt-Norge,
DetaljerSOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1. Fagområde: Jordsmonn
SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Jordsmonn SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 0 Orientering og introduksjon......4 1 Historikk og status......5
DetaljerTØRKESOMMEREN Modellberegninger av avlingsnedgangen på ulike jordtyper og i ulike distrikt
TØRKESOMMEREN 2018 - Modellberegninger av avlingsnedgangen på ulike jordtyper og i ulike distrikt Hugh Riley NIBIO Apelsvoll Korn 2019. Olavsgaard 15.02. 2019 Potensiell og aktuell evapotranspirasjon (fordamping)
DetaljerJordsmonnstatistikk 01 ØSTFOLD
Jordsmonnstatistikk 01 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS-ressursoversikt 2/2004 Forsidefoto: Jordsmonndatabasen ved NIJOS inneholder opplysninger om kartleggingsenhetenes (jordtypenes)
DetaljerJorda i Oppdal. Jordbrukskommunen Oppdal. Datainnsamling og jordsmonnkart VOL 1 - NR
VOL 1 - NR. 10-2015 Jorda i Oppdal Siri Svendgård-Stokke, Åge Nyborg, Hilde Olsen og Hege Ulfeng siri.svendgard-stokke@nibio.no Den dyrka jorda i Oppdal kommune ble jordsmonnkartlagt i perioden 2003-2005.
DetaljerNorske jordtyper for bruk i Terranimomodellen
Norske jordtyper for bruk i Terranimomodellen jordtype navn tekstur humusinnhold 1a Humusholdig sand mellomsand, grovsand, kan ha humusfattig til humusholdig grus 1b Humusrik sand mellomsand, grovsand,
DetaljerHvor mange meitemarker har du på gården din? Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019
Hvor mange meitemarker har du på gården din? Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019 Ved å lete i jorda etter meitemark og meitemarkganger, kan det bli diskusjoner om meitemark og fisking, men også om vekstskifte,
DetaljerJORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap
JORDPAKKING JORDSTRUKTUR Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap OPPBYGGING AV JORDA JORDAS BESTAND- DELER LUFT VANN PORER ORGANISK MATERIALE MINERAL
DetaljerVurderinger av fundamenteringsforhold
1 Vurderinger av fundamenteringsforhold Utbygging av Møllendalsområdet krever en vurdering av fundamenteringsforholdene I forbindelse med den miljøtekniske grunnundersøkelsen ble det boret i løsmassene/avfallsmassene
DetaljerVåtere og villere agronomi og energi
Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Disposisjon Hva er problemet? Kan vi identifisere løsningen Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Jordarbeiding og dyrkingsteknikk i et våtere klima
DetaljerHelhetlig jordarbeiding
Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert
DetaljerGrunnlag for varige anlegg
FAGUS Nettverkstreff Sandefjord 11-12. oktober 2018 Grunnlag for varige anlegg Agnar Kvalbein Pensjonist Tidligere lærer på Gjennestad og gressforsker i NIBIO Agnar Kvalbein agnkval@gmail.com 25 år Gjennestad
Detaljer(ØKOLOGISK) LANDBRUK FORUTSETTER GOD DRENERING.
(ØKOLOGISK) LANDBRUK FORUTSETTER GOD DRENERING. Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Nordland JORDKVALITET ER VIKTIG(ST) HVA ER GOD DRENERING Brun farge er en indikator på god naturlig drenering. Oppstår
DetaljerJordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14. Hilde Olsen
Jordsmonnkartlegging Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14 Hilde Olsen Jordsmonnkartlegging Hovedformål: Skaffe data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Prinsipp: Standardisert,
DetaljerJORDSMONN UTVIKLET I MARIN LEIRE I ØSTFOLD EGENSKAPER, OPPTREDEN OG UTBREDELSE
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 24/2008 JORDSMONN UTVIKLET I MARIN LEIRE I ØSTFOLD EGENSKAPER, OPPTREDEN OG UTBREDELSE Åge A. Nyborg Oppdragsrapport fra Skog og landskap 24/2008 JORDSMONN UTVIKLET
DetaljerKontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus
Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres
DetaljerKartlegging av Gryteland delnedbørfelt
Kartlegging av Gryteland delnedbørfelt Denne kartleggingen omfatter en kontroll og verifisering av det eksisterende jordsmonnkartet på dyrka mark, og kartlegging av skogarealene etter en forenklet metodikk
DetaljerJordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap
Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4
DetaljerBESKRIVELSE AV JORDSMONNGRUPPER OG JORDSMONNENHETER PÅ DYRKA MARK I NORGE
Dokument fra Skog og landskap 05/2008 BESKRIVELSE AV JORDSMONNGRUPPER OG JORDSMONNENHETER PÅ DYRKA MARK I NORGE Karakteristikk, egenskaper og utbredelse Ragnhild Sperstad og Åge Nyborg Dokument fra Skog
DetaljerLangtidseffekt av jordpakkingkan pakkeskadene i jorda rettes opp? T. Seehusen, R. Riggert, H. Fleige, H. Riley
Langtidseffekt av jordpakkingkan pakkeskadene i jorda rettes opp? T. Seehusen, R. Riggert, H. Fleige, H. Riley Innledning Økende kostnadspress behov for intensivering og forbedret lønnsomhet Økende: Vekt
DetaljerEn levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås
En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender
DetaljerJordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking
Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel
DetaljerTRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås
TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås 31.03.2017 Status for fruktbarhet i norsk åkerjord Gunstige forutsetninger:
DetaljerNOTAT. Svebergmarka 3. etappe Befaring med prøvegraving
NOTAT Oppdrag Svebergmarka 3. etappe Kunde Notat nr. Gnot1 rev1 Dato 215/5/12 Til Willy Stork Fra Jørn Hetland Kopi Kåre Eggereide Befaring med prøvegraving Generelt I forbindelse med planlagt utbygging
DetaljerDrenering. Drammen 5. april 2013 v/ Torgeir Tajet, NLR Viken
Drenering Drammen 5. april 2013 v/ Torgeir Tajet, NLR Viken Program 09:45 Velkommen presentasjon 10:00 Grøftetilskudd organisering i Vestfold (Jon Randby, FMLA Vestf.) Nytt om krav til arkeologiske undersøkelser
DetaljerVirkning av mekanisk og biologisk jordløsning
Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning Trond Børresen NLR Viken 03.11.14 Ettervirkning på avling pga jordpakking ved tresking med ulike treskerstørrelser og på ulikt vanninnhold i jorda Stiv leire
DetaljerJordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart
1 Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart Nærmere forklaring til definisjoner og hvordan enkelte jordarter ble dannet, er å finne i artikkelen Kvartærgeologisk
DetaljerJordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved
DetaljerKartlegging av dyrkingsjord
NORSK INSTITUTT FOR SKOG OG LANDSKAP Kartlegging av dyrkingsjord GNBR 14/1 og 14/6 i Lunner Eivind Solbakken 09.01.2015 Innhold Kartlegging av potensiell dyrkingsjord på eiendommene 14/1 og 14/6 i Lunner
DetaljerVanning i bær. Dan Haunstrup Christensen Frukt og Bærrådgivningen Øst. Hugh Riley Bioforsk. Lars Møller Gartnerirådgivningen
Vanning i bær Dan Haunstrup Christensen Frukt og Bærrådgivningen Øst Hugh Riley Bioforsk Lars Møller Gartnerirådgivningen 17.03.2011 Dan H. Christensen 1 Bakgrunn FBØ har i 2010 hatt et liten prosjekt
DetaljerRapport_. Verdal kommune. OPPDRAG Planområde Lysthaugen syd. EMNE Forundersøkelse, geoteknisk vurdering, prøvegraving DOKUMENTKODE 416282 RIG RAP 01
Rapport_ Verdal kommune OPPDRAG Planområde Lysthaugen syd EMNE Forundersøkelse, geoteknisk vurdering, prøvegraving DOKUMENTKODE 416282 RIG RAP 01 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter
DetaljerHåndbok fra Skog og landskap 03/2007 FELTINSTRUKS FOR JORDSMONNKARTLEGGING. Elling Mjaavatten
Håndbok fra Skog og landskap 03/2007 FELTINSTRUKS FOR JORDSMONNKARTLEGGING Elling Mjaavatten Forord Feltinstruksen inneholder retningslinjer, definisjoner og koder for jordsmonnkartlegginga ved Skog og
DetaljerÅsmoen -Jessheim, Ullensaker Geotekniske vurderinger med dokumentasjon fra grunnundersøkelser
Side 1 av 14 Skanska Teknikk Konstruksjonsavdelingen Geoteknisk Rapport Utarbeidet av: Dato: Svein Torsøe 12.08.2016 Kontrollert av: Pernille Rognlien 0 Revisjon: Åsmoen -Jessheim, Ullensaker Geotekniske
DetaljerVEDLEGG # 12 Geoteknikk: Områdestabilitet
OPPDRAGSNUMMER 256261 STRANDVEIEN 1 VEDLEGG # 12 Geoteknikk: Områdestabilitet Grunnforhold I følge løsmassekartet fra NGU består løsmassene på eiendommen av elveavsetninger nærmest Nitelva, tykk marin
DetaljerPROSJEKTLEDER. Steinar Lillefloth OPPRETTET AV. Geoteknisk vurdering for detaljregulering. Snuplass for buss Losavegen/Lebergsvegen, Melhus kommune
memo01.docx 2012-03-28 KUNDE / PROSJEKT Melhus kommune Detaljregulering. Snuplass for buss Losavegen/Lebergsvegen PROSJEKTNUMMER 10207517 PROSJEKTLEDER Steinar Lillefloth OPPRETTET AV Freddy Xavier Yugsi-Molina
DetaljerVEDLEGG 1. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Regionale forsøk
VEDLEGG 1. Delrapport: Feltforsøk med lokale typer slam på seks lokaliteter Arne Sæbø 1, Åsmund Asdal 1, Inger S. Fløistad 1, Hans Martin Hanslin 1, Trond K. Haraldsen 2, Jan Netland 1, Helge Sjursen 1
DetaljerRAPPORT. Kruse Smith Entreprenør AS. Porsgrunn. Mule Sykehjem Grunnundersøkelser. 110891r1
RAPPORT Porsgrunn. Mule Sykehjem runnundersøkelser eoteknisk 110891r1 datarapport 28. mai 2014 RAPPORT Prosjekt: Porsgrunn. Mule Sykehjem Dokumentnavn: runnundersøkelser Dokumentnr: 110891r1 Dato: 28.
DetaljerStratigrafimøte Turku 2008
A closer look at preservation conditions for urban deposits in Medieval Trondheim: an assessment from an archaeological, biological and geochemical point of view Ove Bergersen (Bioforsk- jord og miljø,
DetaljerJords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring
DetaljerR.1557 KIRKERINGEN/ MARIT FLADAAS VEG
R.1557 KIRKERINGEN/ MARIT FLADAAS VEG GRUNNUNDERSØKELSER DATARAPPPORT STAVSET STUBBAN TILLER HEIMDAL 29.01.2013 2 1. INNLEDNING Prosjekt Det skal legges nye vann-, spillvanns- og overvannsledninger langs
DetaljerJORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD. Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU
JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU TUNGE MASKINER PAKKER JORDA FOR HARDT (FORSKNING.NO) PAKKER JORDA OG REDUSERER
DetaljerStatsbygg. Vabakken, Stord. Grunnundersøkelser Datarapport Oppdragsnr.:
Statsbygg Vabakken, Stord Grunnundersøkelser Datarapport 2011-12-07 Oppdragsnr.: 5113961 Dokument nr.: 1 SAMMENDRAG Statsbygg planlegger etablering av et nytt bygg i 3-4 etasjer ved Vabakken, Stord. På
DetaljerRAPPORT. Follo Prosjekt a.s. Utvidelse Nesodden kirkegård. Geoteknisk rapport - område nord r2
RAPPORT Follo Prosjekt a.s Utvidelse Nesodden kirkegård Geoteknisk rapport - område nord 110329r2 28.09.2012 RAPPORT Prosjekt: Follo Prosjekt a.s Dokumentnavn: Utvidelse Nesodden kirkegård Dokumentnr:
DetaljerRessursoversikt 02/2010 JORDSMONNSTATISTIKK. Buskerud. Roar Lågbu og Siri Svendgård-Stokke. fra Skog og landskap
Ressursoversikt 02/2010 fra Skog og landskap JORDSMONNSTATISTIKK Buskerud Roar Lågbu og Siri Svendgård-Stokke Ressursoversikt 02/2010 fra Skog og landskap JORDSMONNSTATISTIKK Buskerud Roar Lågbu og Siri
DetaljerJordsmonnstatistikk. NIJOS ressursoversikt 01/ Akershus 03 Oslo. Ove Klakegg
Jordsmonnstatistikk 02 Akershus 03 Oslo Ove Klakegg NIJOS ressursoversikt 01/05 Jordsmonnstatistikk 02 AKERSHUS 03 OSLO Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS-ressursoversikt 1/2005 Forsidefoto:
DetaljerRAPPORT Lothe Bygg AS Sandved Gartneri Bolig, Sandnes Geoteknisk rapport Grunnundersøkelser og vurd deringer 110230r1 11.
RAPPORT Lothe Bygg AS Sandved Gartneri Bolig, Sandnes Geotekniskk rapportt Grunnundersøkelser og vurderinger 110230r1 11. april 2012 RAPPORT Prosjekt: Sandved Gartneri Bolig, Sandnes Dokumentnavn: Geoteknisk
DetaljerRapport nr.: 1. Prosjekt - type : Geotekniske vurdering av grunnforhold
Prosjekt : 17103 Sorrisniva vurdering av grunnforhold Tittel: Rapport nr.: 1 Prosjekt - type : Geotekniske vurdering av grunnforhold Utarbeidet av: William Hagell.. Dato: 28 /07/201 7.. Humleveien 11 9514
DetaljerHydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp. Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012. Atle Hauge. Bioforsk
Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012 Atle Hauge Bioforsk Forsøk på marin leirjord i Ås 2010-2012 3 steder på samme jorde med forskjellig
DetaljerRAPPORT. Øster Hus Tomter AS. Sola. Haga vest Grunnundersøkelser. Geoteknisk datarapport r1
RAPPORT Øster Hus Tomter AS Sola. Haga vest Grunnundersøkelser Geoteknisk datarapport 111061r1 17. juni 2014 RAPPORT Prosjekt: Sola. Haga vest Dokumentnavn: Grunnundersøkelser Dokumentnr: 111061r1 Dato:
DetaljerHydrogeologi og AvløpsRådgivning
Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Lars Westlie Hydrogeolog Ingeniør fra Høyskolen i Telemark 1992 Naturforvaltning og hydrogeologi Jordforsk Forsker 1992 2001, Utvikle renseløsninger, generell hydrogeologi
DetaljerIsola Plantex. Fiberduker for hage og landskap. www.isola.no
Isola Plantex Fiberduker for hage og landskap www.isola.no Varige hage- og landskapsløsninger enklere med Isola Plantex Lettstelt Et fint grøntanlegg eller uteareal gir trivsel, men krever stell og vedlikehold.
Detaljer00 10.12.2013 Roger Kristoffersen Erling Romstad Roger Kristoffersen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV
NOTAT OPPDRAG Fredlundskogen bofelleskap DOKUMENTKODE 416301 RIG NOT 001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Vefsn kommune OPPDRAGSLEDER Roger Kristoffersen KONTAKTPERSON Finn Arne Johnsen SAKSBEHANDLER
DetaljerWP I: Virkninger av økt biomasseuttak på jord, jordvann og sopp. O. Janne Kjønaas, Nicholas Clarke, Toril Eldhuset, Ari M. Hietala
WP I: Virkninger av økt biomasseuttak på jord, jordvann og sopp O. Janne Kjønaas, Nicholas Clarke, Toril Eldhuset, Ari M. Hietala Formål 1. Kvantifisere effekter av økt biomasseuttak på jord og jordvann,
DetaljerGRUNNUNDERSØKELSER VED NYTT VANNBEHANDLINSGANLEGG
Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 535146 Sunndal vannverk - Bernt Olav Hilmo og Mari Helen Riise Skriv inn GRUNNUNDERSØKELSER VED NYTT VANNBEHANDLINSGANLEGG INNHOLD Innledning...1
DetaljerR.1612 Vikåsen vanntunnel - adkomstveg
Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1612 Vikåsen vanntunnel - adkomstveg 18.08.2014 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Trondheim kommune skal etablere en ny vanntunnel parallelt med dagens tunnel
DetaljerDRENERINGSSEMINAR. Bodø 6. mai Marka 8. mai. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten
DRENERINGSSEMINAR Bodø 6. mai Marka 8. mai Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten EU s vanndirektiv Arbeidet med innføring foregår for fullt Skal sikre vannkvaliteten både i ferskvann og i kystnære
DetaljerDATARAPPORT. 1 Innledning... 1 2 Utførte grunnundersøkelser grunnforhold... 1 3 Stabilitet... 4 4 Bibliography... 4
DATARAPPORT OPPDRAG: OPPDRAGSGIVER: Eid barnehage Askim kommune PROSJEKT NR: 13312-007 PROSJEKT FASE / FAGOMRÅDE: ANSVARLIG: Geoteknikk Sólveig K. Sigurðardóttir DATO: NR.: 2015-02-20 SK-0261 SAMMENDRAG:
DetaljerOppdragsgiver: Ramlo Sandtak AS Massedeponi Ramlo Sandtak AS Bjørnstad Massedeponi Dato:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 615216-01 Massedeponi Bjørnstad Massedeponi Dato: 11.12.2017 Skrevet av: Nina Syversen Kvalitetskontroll: Ingrid Sæther REGULERING - BJØRNSTAD MASSEDEPONI - ETABLERING AV JORDBRUKSAREAL
DetaljerNOTAT RIG-N03-A01 MODALEN - GEOTEKNIKK
OPPDRAG Mulighetsstudie - Modalen - Geoteknikk OPPDRAGSNUMMER 26366001 OPPDRAGSLEDER Roger S. Andersen OPPRETTET AV Tord Are Meisterplass DATO DOKUMENT NR. 26366001-N03 GEOTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER 1.
DetaljerNye forsøk med fokus på jord: A: Hva betyr jordtype for skallkvalitet? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll
Nye forsøk med fokus på jord: A: Hva betyr jordtype for skallkvalitet? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll Bioforskkonferansen, 6. februar 1 Potetens vekstbetingelser Lys Varme/temperatur Vann
DetaljerJordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium
DetaljerSonderboringene ble utført 19.januar og 9. februar 2016, og dette notatet omhandler resultatene fra disse undersøkelsene.
Oppdragsgiver: Oppdrag: 536689-07 Detaljprosjektering Monsetjåren Dato: 23.02.2016 Skrevet av: Mari Helen Riise Kvalitetskontroll: Bernt Olav Hilmo GRUNNFORHOLD LANGS LEDNINGSTRASE INNHOLD Innledning...
DetaljerFagsamling Målselv. 10. Februar 2015 Are Johansen Arktisk prosjekt hydroteknikk
Fagsamling Målselv 10. Februar 2015 Are Johansen Arktisk prosjekt hydroteknikk Hydroteknikkutvalget GRUNNLEGGENDE OM VANN Vann forflytter seg nedover og bortover så lenge det ikke møter motstand Når vann
DetaljerHva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring
Detaljer