Utvikling av kvalitetsjord til grøntanlegg med vannverksslam og avløpsslam Fagtreff Avløpsslam Norsk Vann Gardermoen
|
|
- Arnhild Ervik
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utvikling av kvalitetsjord til grøntanlegg med vannverksslam og avløpsslam Fagtreff Avløpsslam Norsk Vann Gardermoen Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø, Ås
2 Ulike typer produsert jord Anleggsjord jord produsert i produksjonsanlegg for bruk til grøntareal utendørs, jfr. NS 2890, B3 Blandet dyrkingsmedium produsert jord av flere råvarer (kompost, torv og lignende) til pottevekster, drivhusplanter og lignende, jfr. NS 2890, B 2. Matjord - folkelig betegnelse på dyrket jord med høyt moldinnhold. Et matjordlag er blitt til gjennom langvarig jordarbeiding, gjødsling og kalking, og ved at meitemark og andre jordorganismer har omsatt råtnende planterester til humus og næringsstoffer som plantene kan utnytte.
3 Vurdering av jordblandinger/anleggsjord Håndterbarhet; smuldring, klumpdannelse Erosjonsrisiko; infiltrasjonsevne, tilslemming av overflaten Vannledningsevne, vannlagringsevne, drenering Næringstilstand og surhetsgrad; næringsfrigjøring, saltinnhold, behov for gjødsling og kalking Evne til å motstå tråkk, kjøring og komprimering
4 Produksjon av jord til grøntanlegg Soldet jord: jord fra ulike gravearbeider leveres til jordprodusent, som sikter fra stein og blander inn organisk materiale og evt. kalk. Ofte lite ensartet vare Sandbasert jord: Blandinger av sand (oftest mellomsand) blandet med torv eller kompost (ensartet over tid), ofte næringsfattig Blandinger av naturlig jord, steinmel og resirkulert organisk materiale (kan være laget på fast oppskrift), næringsrik
5 Kjøp av anleggsjord Det er stor forskjell i egenskaper mellom ulike typer anleggsjord som er på markedet Den billigste jorda kan være helt uegnet til formålet, og vegetasjonsetableringen kan bli mislykket (overvekst/misvekst) Til områder i hellende terreng må en ta hensyn til erosjonsrisikoen, og velge jord som har motstandevne mot erosjon og er brukbart vanngjennomtrengelig Til områder som skal beferdes må det tas hensyn til at jord og vegetasjon skal tåle tråkk
6 Deklarasjonskrav anleggsjord NS 2890 Tørrstoff (g/l) Organisk innhold (% av tørrstoffet) Moldklasse dersom det organiske materialet er omdannet under aerobe forhold ph Elektrisk konduktivitet (ms/m) Næringsstoffer (AL-løselige) av betydning for plantevekst (mg/100g) Totalnitrogen (mg/l) Volum (l eller m 3 ) Omdanningsgrad hvis produktet inneholder sphagnumtorv Kornfordeling Teksturklasse
7 Egenskaper til ulike kornstørrelsesgrupper Sand og grus; enkeltkorn, rask vannedtrenging, liten evne til å holde på vann og næringsstoffer, stor motstand mot komprimering Silt (0,002-0,06 mm); partikler med liten evne til å binde seg sammen -> lett å slemme til overflata, svært fine porer (kapillærporer) som gir stor vannlagringsevne, men er vanskelig å drenere, store porer lett utsatt for komprimering Leir (<0,002 mm); stor grad av sammenbinding mellom partikler i aggregater, binding av næringsstoffer til leirmineraler og frigjøring av næringsstoffer fra leirmineraler
8 Jordarter som egner seg i grøntanlegg Sand; sortert sand med lite innhold av silt og leir (<15%), liten vannlagringsevne og stor vannledningsevne, enkeltkorn, egnet til tråkkutsatte grasflater som vannes Siltig sand; sand med lavt leirinnhold (<10 %) og opp til 50 % silt; god vannlagringsevne, lett å håndtere, men noe utsatt for komprimering, noe utsatt for erosjon og tilslemming, egnet til plen og grasbakke, velegnet til planting av busker og trær Lettleire; % leir og % silt; jord med god struktur, god vannlagringsevne og brukbar vannledningsevne, generelt godt egnet i grøntanlegg, kan bli noe klinete og utsatt for tråkkskader ved intens nedbør Sandig lettleire; % leir og <25 % silt, lite utsatt for erosjon og tilslemming av overflata, blir mindre klinete enn lettleire ved intens nedbør og er lite utsatt for erosjon, mindre vannlagringsevne enn lettleire
9 Jordarter egnet til grøntanlegg
10 Positive effekter av organisk materiale i mineraljord bedret evne til å lagre og lede vann god struktur og stabilitet bufferevne mot plutselige endringer i jordmiljøet øker jordas evne til å lagre næringsstoffer gir et rikt biologisk mangfold (bakterier, sopper, ulike smådyr), som bidrar til sunnere planter gir næringsfrigjøring ved nedbrytning minsker faren for erosjon
11 Resirkulert organisk materiale Barkkompost gran eller furubark som er omsatt ved aerob nedbrytning Hage/parkavfallskompost oppkuttede kvister, plenklipp, potteplanter og lignende som er omsatt ved aerob nedbrytning Matavfallskompost sortert husholdningsavfall som er kompostert sammen med strukturmateriale (bark eller hage/parkavfall) Avløpsslam materiale som skilles ut ved rensing av avløpsvann, avvannet og hygienisert Vannverkslam materiale som skilles ut ved rensing av drikkevann Slamkompost avløpsslam som er blandet med strukturmateriale (bark eller hage/parkavfall) og omsatt ved aerob nedbrytning Biokull organisk avfall (halm/trevirke) som er pyrolysert (ufullstendig forbrent tilsvarende trekull)
12 Moldklasser Betegnelse på moldklasse Organisk innhold (vekt) Moldfattig 0-3 % Moldholdig 3-6 % Moldrik 6-12 % Svært moldrik % Mineralblandet mold % Organisk jord >40 %
13 UTFORDRING ved bruk av organisk avfall i jordblandinger Finne riktig balanse av næringsstoffer (makro- og mikronæringsstoffer) og passende fysiske egenskaper i vekstmediet Unngå overdosering av materialer som i gitte situasjoner kan gi vekst- eller spirehemmende effekt
14 Utvikling av anleggsjord for Råde Graveservice og MOVAR Mål: Utvikle anleggsjordresepter med råvarer som Råde Graveservice og MOVAR har tilgang til. Råde Graveservice: sand, steinmel, ulike masser av topplag fra graveprosjekter (jord fra Råde) MOVAR: avløpsslam, vannverkslam, hage/parkkompost Viktig premiss: klargjøre hvordan vannverksslam skulle brukes i et slikt konsept for å sikre at en oppnådde god og forutsigbar vekst
15 Forsøksopplegg med jordblandinger Optimalisering av basisjordblanding med råvarene: sand, steinmel (0-2 mm) og jord fra Råde ->siltig sand (siltig mellomsand til siltig grovsand) Forsøk med 30 vol. % organisk avfall i jordblanding: ulike blandingsforhold av vannverkslam, avløpsslam og hage/parkkompost gjennomført som potteforsøk i veksthus Forsøksvekst: flerårig raigras, som ble klippet 5 ganger Gjødsling: ingen, 10 kg N/daa i Fullgjødsel , 10 kg N/daa som kjøttbeinmel. Etter 4. klipping tilførsel av 10 kg N/daa som kalksalpeter for å klarlegge frigjøring av fosfor fra jordblandingene
16 Ulik tilvekst i anleggsjord med 30 vol. % organisk avfall 25 vol. % vv slam 15 vol. % vv slam 5 vol. % avl slam 15 vol % avl slam 20 vol. % vv slam 10 vol. % vv slam 30 vol. % vv slam 10 vol. % avl slam 20 vol. % avl slam
17 Tilvekst i forsøk med avløpsslam og vannverkslam, sum for fire klippinger (g TS/potte) Forsøksledd Fullgjødsel Kjøttbeinmel Ugjødslet vol. % vv. slam 24,44 23,41 16, vol. % avl. slam, 25 vol. % vv. slam vol. % avl. slam, 20 vol. % vv. slam vol. % avl. slam, 15 vol. % vv. slam vol. % avl. slam, 10 vol. % vv. slam vol. % avl. slam, 5 vol. % vv. slam 45,52 46,58 44,43 64,70 59,97 55,87 75,34 76,61 72,70 84,77 89,02 80,66 89,04 89,30 94, vol. % avl. slam 100,37 90,31 102,37
18 Forskjeller i tilvekst i jordblandinger med hage/parkkompost 30 vol. % h/p kompost 10 vol. % vv slam 10 vol. % avl slam 20 vol. % vv slam 10 vol. % h/p kompost10 vol. % h/p kompost
19 Forsøk med vannverkslam, avløpsslam og hage/parkkompost, sum for fire klippinger (g TS/potte) Forsøksledd Fullgjødsel Kjøttbeinmel Ugjødslet vol. % hage/parkkomp. 27,72 27,19 19, vol. % h/p. komp., 10 vol. % vv. Slam vol. % h/p. komp., 10 vol. % vv.slam, 5 vol. % avl. slam vol. % h/pl. komp., 15 vol. % vv. Slam vol. % h/p. komp, 10 vol. % avl. slam, 10 vol. % vv. Slam vol. % h/p. komp, 5 vol. % avl. slam, 15 vol. % vv. Slam vol. % h/p. komp., 20 vol. % vv. slam 27,96 27,78 20,10 52,10 49,37 48,90 27,81 27,00 18,54 63,92 63,21 61,62 50,44 48,19 43,40 25,36 26,47 18,13
20 Hva er dokumentert om disse jordblandingene? Tilvekst og opptak av næringsstoffer i raigras ved fem klippinger Analyser av næringsstoffer i vekstmediet etter avsluttet vekstperiode Valg av jordblandinger for produksjon ut fra: passende tilvekst, jordegenskaper egnet for etablering av grøntanleggsplanter, balansert forhold mellom næringsstoffer i jorda Verken avløpsslam, hage/parkkompost eller avløpsslam egner seg til alene å utgjøre 30 vol. % av en jordblanding Egnet jord oppnås ved å nytte disse i nærmere angitt blandingsforhold, som gir passende ph og passende mengder næringsstoffer i forhold til plantenes behov Resultatene er oppsummert i en rapport på oppdrag fra MOVAR og Råde Graveservice AS
21 Nye jordprodukter Anleggsjord for grasflater: moldholdig siltig sand med jord fra Råde, sand, steinmel, vannverkslam og avløpsslam. Denne er ikke ugrasfri, men sådd gras konkurrerer så godt at det ikke oppstår problem med spirende ugras. Anleggsjord for ulike typer grøntanlegg: moldholdig siltig sand med sand, steinmel, hage/parkkompost, vannverksslam, avløpsslam og trolig litt torv. Denne består utelukkende av ugrasfrie råvarer, og kan brukes til de fleste typer grøntanleggsplanter, med unntak av typiske surjordplanter. Spesialjord: ut fra de gjennomførte forsøkene kan en lage jord med definerte egenskaper ved å lage spesialblandinger for anlegg der en ønsker sterkere eller svakere tilvekst enn de standardiserte blandingene gir. Alle jordproduktene inneholder utelukkende råvarer som minst holder kravene til kvalitetsklasse II i forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Jordblandingene har vesentlig lavere innhold av tungmetaller enn normverdiene i forurensningsforskriften.
Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord?
Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? Grøntfaglig konferanse Planlegging og utføring av vedlikehold, Fagforbundet,Oslo, 22.mars 2012 Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø, Ås Ulike typer produsert
DetaljerAnleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015
Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015 Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø, Ås Ulike typer produsert jord Anleggsjord jord produsert i produksjonsanlegg
DetaljerAske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel
Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Bruk av aske fra biobrensel NFR, Oslo, 8. juni 2011 Aske verdens
DetaljerForutsetninger for god plantevekst
Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum
DetaljerTrond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Seminar om dekompostering og grunnforhold. Norsk forening for kirkegårdskultur
Vurdering av nedbrytningsforhold i graver ut fra jordsmonnsegenskaper A pedological approach for evaluation of decomposition of organic matter in graves Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432
DetaljerJord med kompost, jord med kvalitet. Ingrid Indergaard Grønn Vekst Høst verdien i avfall
Jord med kompost, jord med kvalitet Ingrid Indergaard Grønn Vekst Høst verdien i avfall Verdikjeden fra til www.verdieniavfall.no 2 3 19 utsalgssteder i Norge (bulk) Agder Akershus Buskerud Hordaland Møre
DetaljerAnvendelser av biorest i Norge
Anvendelser av biorest i Norge Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Avfall Norge, Drammen, 24.09.2010 Gjødsel eller jordforbedringsmiddel? Gjødsel: materiale som inneholder konsentrasjoner
DetaljerJord som forventet
Jord som forventet Renate Vea Petersson Grøntfaglig rådgiver Statens vegvesen Oslo Forventninger Baser es på kr av fr a kontrakt Prosess 74.44 Innkjøpt vekstjord/anleggsjord 1 Utbygging Prosess 74.44 Innkjøpt
DetaljerBioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 165 2010
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 165 2010 Vurdering av prosesskoder for jord til grøntanlegg Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Innhold 1. Innledning... 2 2. Kvalitet av anleggsjord...
DetaljerGRØNN VEKST Kvalitetsjord til grøntanlegg Torleiv Næss Ugland
GRØNN VEKST Kvalitetsjord til grøntanlegg Torleiv Næss Ugland Grønn Vekst Norge Grønn Vekst er Norges største produsent av kompostbaserte jordprodukter Over 200.000 tonn pr. år 29 jordfabrikker/utsalgssteder
DetaljerAske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010
Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010 Aske verdens eldste mineralgjødsel Aske var hovedgjødsla i det gamle svedjejordbruket
DetaljerMOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE
MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE RAPPORT 16 Av Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms Innhold Kap. Side 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Mål 5 4. Gjennomføring 6 5. Resultat
DetaljerVEDLEGG 7. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Forsøk med ulike typer slam i jordblandinger med bark
VEDLEGG 7 Delrapport: Næringsforsyning i jordblandinger med slam og bark Hans Martin Hanslin 1, Per Anker Pedersen 2 og Arne Sæbø 1, 1 Planteforsk Særheim forskingssenter, 4353 KLEPP ST. 2 Universitet
DetaljerKrav til jordkvalitet ved etablering av naturlik vegetasjon og ulike grøntanlegg
Krav til jordkvalitet ved etablering av naturlik vegetasjon og ulike grøntanlegg Når en skal etablere ny vegetasjon etter terrenginngrep eller ved etablering av grøntanlegg, er det svært viktig at jordas
Detaljer& park. anlegg. Temahefte: Jord til grøntanlegg - sammensetning, egenskaper og vekstenes vitalitet FAGBLADET FOR GRØNTANLEGGSSEKTOREN
& park anlegg Temahefte: Jord til grøntanlegg - sammensetning, egenskaper og vekstenes vitalitet FAGBLADET FOR GRØNTANLEGGSSEKTOREN 0672 INNHOLD 4 Jordegenskapene er nøkkelen til varierte grøntanlegg Norsk
DetaljerKOMPOST OG SLAM I GRØNTANLEGG
KOMPOST OG SLAM I GRØNTANLEGG Fagmessig bruk av slam og kompost gir verdifullt tilskudd av organisk materiale, stimulerer et sunt mikroliv i jorda, gir god jordstruktur, tilfører plantenæringsstoffer og
DetaljerUtfordringer med gravplasser. Riktig jord til gravplasser vurderinger ut fra miljøperspektiv
Utfordringer med gravplasser Riktig jord til gravplasser vurderinger ut fra miljøperspektiv Trond Knapp Haraldsen NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser Avdeling for grøntanlegg og miljøteknologi,
DetaljerEn levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås
En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender
DetaljerMassehåndtering i anleggsvirksomhet - masseforedling, deponering og avslutning av deponier
Massehåndtering i anleggsvirksomhet - masseforedling, deponering og avslutning av deponier Trond Knapp Haraldsen NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser, Ås FAGUS Jordseminar, Gjennestad 07.03.2019
DetaljerForedling av gravemasser til bruk på jordbruksarealer og i grøntanlegg
Foredling av gravemasser til bruk på jordbruksarealer og i grøntanlegg Trond Knapp Haraldsen NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser s temamøte, Oslo, 09.11.2017 Noen erfaringer fra terrenginngrep
DetaljerGrunnlag for varige anlegg
FAGUS Nettverkstreff Sandefjord 11-12. oktober 2018 Grunnlag for varige anlegg Agnar Kvalbein Pensjonist Tidligere lærer på Gjennestad og gressforsker i NIBIO Agnar Kvalbein agnkval@gmail.com 25 år Gjennestad
DetaljerUlike jordsmonn trenger ulike løsninger
Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for
DetaljerNyttig bruk av organisk avfall
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 10 Nr. 57 2015, M361 2015 Nyttig bruk av organisk avfall Vurderinger av organisk gjødsel, jordforbedringsmidler og ingredienser i jordblandinger Trond Knapp Haraldsen
DetaljerSkal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam
Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam v/ Oddvar Tornes, IVAR IKS Erik Norgaard, HØST Verdien i avfall Fagtreff Norsk Vannforening. Fosforgjenvinning fra avløpsvann. Miljødirektoratet
DetaljerBRUKERVEILEDNING FOR KOMPOST OG SLAM I GRØNTANLEGG
BRUKERVEILEDNING FOR KOMPOST OG SLAM I GRØNTANLEGG Tanaquil Enzensberger Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Ferskt, avvannet avløpsslam inneholder mye ammonium og kan avgi lukt. Det bør derfor
DetaljerKARBONLAGRING I JORD
KARBONLAGRING I JORD HVORDAN ØKE INNHOLDET AV ORGANISK MATERIALE I JORD? Erik Joner NIBIO, avd. Miljø og Naturressurser Erik.Joner@nibio.no OM KARBON I JORD Jord er et betydelig lager av C 2 OM KARBON
DetaljerDyrka mark er delt inn i klassene:
Dyrka mark er delt inn i klassene: Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde. Arealet skal kunne fornyes ved pløying og tilnærmet steinfritt ned til 20 cm. Overflatedyrket: Jordbruksareal
DetaljerKOMPOST og KOMPOSTERING - NOEN BETRAKTNINGER Driftsforum FLÅM
KOMPOST og KOMPOSTERING - NOEN BETRAKTNINGER Driftsforum 09.03. 2018 - FLÅM Jeg kommer til å snakke om: Miljøet vårt Kompost i miljøet vårt Kompost og råstoff Kompost og kvalitet Oslo 8. mars 2018 side
DetaljerUtprøving av Franzefoss vekstjord
Utprøving av Franzefoss vekstjord Resultater fra vekstforsøk med raigras og grøntanleggsplanter Jordforsk rapport nr. 108/01 Senter for jordfaglig miljøforskning Hovedkontor: Fredrik A. Dahls vei 20, 1432
DetaljerCO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund
CO 2 og torv Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars 2007 Arne Grønlund Bioforsk Klimaendring vår tids mest aktuelle miljøtema Karbonets kretsløp (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt brensel
DetaljerTRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås
TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås 31.03.2017 Status for fruktbarhet i norsk åkerjord Gunstige forutsetninger:
DetaljerKompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener
Kompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener Foreløpige resultater fra delprosjekt 3 i STERFs rødsvingelprosjekt FESCUE GREEN NGF Anleggsseminar 14.nov 2013 Trygve S. Aamlid, Bioforsk Turfgrass
DetaljerKALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av
KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av husdyrgjødsel» KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL
DetaljerVEDLEGG 1. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Regionale forsøk
VEDLEGG 1. Delrapport: Feltforsøk med lokale typer slam på seks lokaliteter Arne Sæbø 1, Åsmund Asdal 1, Inger S. Fløistad 1, Hans Martin Hanslin 1, Trond K. Haraldsen 2, Jan Netland 1, Helge Sjursen 1
DetaljerProduktkatalog. Når kvalitet teller. 5. utgave. Kvalitetsprodukter fra
Produktkatalog 5. utgave Når kvalitet teller Kvalitetsprodukter fra Høsting av torv. Nittedal Torvindustri A.S ble etablert i 1948 og har i dag produksjon, lager og administrasjon på Bjørkåsen, 2266 Arneberg.
DetaljerEffekt av ulike komposter på spiring og vekst av gras og ugras
åa/hs.. Effekt av ulike komposter på spiring og vekst av gras og ugras Som en del av prosjektet Slam og kompost i grøntanlegg er det gjennomført forsøk med formål å undersøke hva fytotoksisk effekt, målt
DetaljerOrganiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)
Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Oikos landsmøte - Fagseminar på Blæstad 13.03.2015 Berit Swensen,
DetaljerRapport: Spire og veksthemming av kompost i jordblandinger til gras.
Rapport: Spire og veksthemming av kompost i jordblandinger til gras. Av Åsmund Asdal, Planteforsk Landvik, 4886 Grimstad Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Forsøk med spire-/veksthemming
DetaljerVEIEN TIL BEDRE MATJORD
VEIEN TIL BEDRE MATJORD HVORDAN JORDAS BESKAFFENHET ENDRER SEG MED ULIK DRIFT SILJA VALAND, RÅDGIVER NLR VIKEN 900 89 399, SILJA.VALAND@NLR.NO OPPSUMMERINGSMØTE GRØNNSAKER LIER 28.11.18 HVA ER FORDELENE
Detaljer«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking»
«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» Del 1 Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskaplige universitet 2017 Jorda som dyrkingsmedium
DetaljerPå tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?
På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for
DetaljerVann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet
Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som
DetaljerBurning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie?
Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie? Trond Knapp Haraldsen med bidrag fra Eva Brod, Arne Grønlund og Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Jord og miljø 1430 Ås Avfall Innlandet 2014
DetaljerPlanteforsk, 2Jordforsk og 3 Universitet for og miljø- og biovitenskap
Sluttrapport for ORIO-prosjektet Slam og kompost til grøntanlegg Arne Sæbø1, Åsmund Asdal1, Inger S. Fløistad1, Hans Martin Hanslin1, Trond K. Haraldsen2, Jan Netland1, Helge Sjursen1 og Per Anker Pedersen3.
DetaljerMiljøvennlige jordblandinger klima, resirkulering og bruksområder
Miljøvennlige jordblandinger klima, resirkulering og bruksområder NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 151 M-901 2017 Eva Brod og Trond Knapp Haraldsen Divisjon for miljø og naturressurser TITTEL/TITLE Miljøvennlige
DetaljerLevende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011
Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)
Detaljerkalket slam som jordforbedringsmiddel
kalket slam som jordforbedringsmiddel «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av husdyrgjødsel» Kalket slam som jordforbedringsmiddel
DetaljerPOTENSIALET FOR KARBONBINDING I JORD UTDRAG FRA EN FERSK NIBIO-RAPPORT
1 POTENSIALET FOR KARBONBINDING I JORD UTDRAG FRA EN FERSK NIBIO-RAPPORT Erik Joner NIBIO, avd. Jordkvalitet og Klima Erik.Joner@nibio.no OVERSIKT Dagens situasjon Hva skjer når planterester og møkk havner
DetaljerGjødsling Gaute Myren 1
Gjødsling For å kunne lage gjødselplan er ein avhengig av jordprøver, informasjon av veksten og bedømming av tilstanden til tre/planter. Jordprøven bør ikkje være eldre enn 5 år. Det er best å lage jordprøve
DetaljerVeldefinert kompost i rotsone og dressesand gir bedre greenkvalitet og mindre gjødselbehov
Veldefinert kompost i rotsone og dressesand gir bedre greenkvalitet og mindre gjødselbehov kompost Av Trygve S. Aamlid, Agnar Kvalbein og Trond Pettersen Bioforsk Turfgrass Research Group Popular Scientific
DetaljerBiogjødsel til hvete 2017
Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.
DetaljerKornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.
Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?
DetaljerKvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU
Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk perspektiv Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 En måte å vurdere hva som er god dyrkingsjord:
DetaljerKarbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
DetaljerEffekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø
Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Bioforsk Vest, Særheim 2 Sammendrag: Landbrukskalk og betongslam ble tilført moldblandet morenejord i august 2011, med henholdsvis
DetaljerFremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering
Visjon og verdier Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld Ketil Stoknes prosjektleder FoU Avsetning av kompost 7-8 år siden: Vi betalte ofte transporten ut til bøndene
DetaljerGenerelle tekniske krav Side: 1 av 10
Generelle tekniske krav Side: 1 av 10 1 INNLEDNING...2 2 MINERALSKE JORDARTER...3 2.1 Fraksjonsinndeling...3 2.2 Regler for benevning etter kornstørrelse...3 2.2.1 Etter leirinnhold... 3 2.2.2 Etter innhold
DetaljerDrenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013
Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000
DetaljerMiklagard golfbane Vurdering av jordsmonnet pa noen lokaliteter
Turfgrass Research Group Miklagard golfbane Vurdering av jordsmonnet pa noen lokaliteter Juni 2014 Agnar Kvalbein Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Metode... 4 Resultater... 4 Vurdering hull for hull...
DetaljerEr det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel?
Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Fagmøte om husdyrgjødsel 1.des. 2010 John Ingar Øverland, Vestfold Forsøksring Referanser Store deler av det som omhandler svoveltilgjengelighet
DetaljerGjødsling og jordsmonn
Gjødsling og jordsmonn Innlegg for Ørsta-delegasjon på besøk hos Bioforsk Økologisk, Tingvoll 3.12.2009 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Innledning til en diskusjon om jord-kultur Økologisk
DetaljerJORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD. Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU
JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU TUNGE MASKINER PAKKER JORDA FOR HARDT (FORSKNING.NO) PAKKER JORDA OG REDUSERER
DetaljerHamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken
Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel
DetaljerSTATUS FOR ARBEIDET MED GJØDSELVAREFORSKRIFTEN. - Ny giv i arbeidet med revisjon
STATUS FOR ARBEIDET MED GJØDSELVAREFORSKRIFTEN - Ny giv i arbeidet med revisjon Nytt regelverk organisk gjødsel Det ble bestemt i jordbruksoppgjøret i 2009 at det skulle gjennomføres en helhetlig gjennomgang
DetaljerHva er jord? Erik J Joner Seniorforsker, Bioforsk Jord og Miljø.
Hva er jord? Erik J Joner Seniorforsker, Bioforsk Jord og Miljø Erik.Joner@bioforsk.no Noen emner Hva «er» jord? Hva slags funksjoner har jord? Hva består jord av? Egenskaper Holde på vann og næring Jordstruktur
DetaljerSlamhåndtering hos Lindum AS. Zeben Putnam Prosessansvarlig Vestlandet 25. mai 2016
Slamhåndtering hos Lindum AS Zeben Putnam Prosessansvarlig Vestlandet 25. mai 2016 Lindum Eier: Drammen Kommune 100 % Omdannet til aksjeselskap i 2001 markedsorientering Industrikonsern 2008 Hovedsete
DetaljerNytt om gjødselregelverket. Seniorrådgiver Torhild T. Compaore Seksjon planter Mattilsynet
Nytt om gjødselregelverket Seniorrådgiver Torhild T. Compaore Seksjon planter Mattilsynet Tema Registrering av hageavfallskompost Oppdrag fra LMD i 2016: Revisjon gjødselvareforskriften Hvordan tenker
DetaljerJORD OG KOMPOSTPRODUKTER LINDUM Biologisk avdeling v/tom Inge Hole
JORD OG KOMPOSTPRODUKTER LINDUM 2019 Biologisk avdeling v/tom Inge Hole LINDUM AS *100% eid av Drammen Kommune *220 ansatte *Behandler 1,5 millioner tonn *550 millioner i omsetning LINDUMS VISJONER, VERDIER
DetaljerPresentasjon GARTNER 2016
Presentasjon GARTNER 2016 mandag 17. oktober 2016 «BRUK TORVBASERT JORD MED GOD SAMVITTIGHET» AV NORSKE TORV- OG JORDPRODUSENTENES BRANSJEFORBUND VED CHRISTIAN KJØNIKSEN Norske torv- og jordprodusenters
DetaljerGjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken
Gjødsling til gulrot Torgeir Tajet NLR Viken Nitrogen Gjødsling til gulrot N til gulrot (Vestfold 2004 2007) Veksttilpasset næringstilførsel i gulrot Fosforforsøka (NLR/ Bioforsk/ UMB) Andre næringsstoffer
DetaljerBruk av kompost til hagebruksvekster - 2013
Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre
DetaljerSamspill vekstmasser og vegetasjon i naturbaserte løsninger. Hans Martin Hanslin og Arne Sæbø NIBIO, avdeling for grøntanlegg og miljøteknologi
Samspill vekstmasser og vegetasjon i naturbaserte løsninger Hans Martin Hanslin og Arne Sæbø NIBIO, avdeling for grøntanlegg og miljøteknologi Naturbaserte løsninger er ofte krevende for vegetasjonen suboptimale
DetaljerVaredeklarasjon for et aerobt hygienisert og stabilisert matavfall kompost
Varedeklarasjon for et aerobt hygienisert og stabilisert matavfall kompost Varetype: Kompost produsert i 2016 og 2017 ettermodnet og analysert Bruksområde: Jordforbedringsmiddel INFO til mottaker av kompost:
DetaljerKontakt oss. Lorentz Kjenes Salgskonsulent Vestlandet og Trøndelag. Einar Berge Seniorkonsulent Rogaland, Sør- og Østlandet
Produktkatalog 4. utgave Torv Jord Gjødsel Kalk Bark Jorddekke Drenering Torvtak Når kvalitet teller! Norske kvalitetsprodukter fra 1948 2008 60 År www.nittedal-torvindustri.no Høsting av torv. Nittedal
DetaljerFagmøte Norsk Landbruksrådgiving
Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri
DetaljerAske - hva og hvorfor
Aske - hva og hvorfor Simen Gjølsjø NFR, 12.10.2014 Forbruk av trebrensel i Norge - 14,4 TWH (2011) > Trebasert industri 7 TWh > Årlig forbruk av ved 6-7 TWh > Flisfyringsanlegg, fjernvarmeanlegg ca 1,3
DetaljerMulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland
Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Jord- og klima. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Adam O Toole / Bioforsk FOKUS 7 (1) Bruk av biokull til jordforbedring og karbonlagring Adam O Toole Bioforsk Jord og Miljø
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
DetaljerSkiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan
Hvamsvegen 696, 2165 Hvam Bankgiro: 1822 51 76 562 Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan Vedlagt er skjema som vi ber deg fylle ut og returnere til oss. Legg også ved kopi av resultat av jordprøver
DetaljerBioresten fra biogassanlegg Hva kan den brukes til? Avfallsforum Rogaland Erik Norgaard, HØST
Avfallsforum Rogaland 16.11. 2017 Erik Norgaard, HØST * Hvilken biorest er det vi snakker om? * Kvalitet og forutsigbarhet * Regelverk og fremtidig fokus * Anvendelser i Dag * Anvendelser i Morgen 2 Hvilken
DetaljerKommersialisering med miljø som rammebetingelse
Kommersialisering med miljø som rammebetingelse Sluttseminar i FoU-prosjektet Innovative utnyttelse av aske fra trevirke Lars Tellnes, forsker Norsk Treteknisk Institutt Norsk Treteknisk Institutt, Oslo
DetaljerGod avlinger forutsetter god jordstruktur!
God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert
DetaljerKarbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring
Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring Wendy Fjellstad og Ove Klakegg Foto: Ragnhild Sperstad Organisk karbon i jord - viktig for jordens kjemiske, biologiske og fysiske egenskaper
DetaljerHvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?
Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Klimaseminar, Norsk landbruksrådgivning 15. oktober 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse
DetaljerPotteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007
Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet
DetaljerNytt fra Mattilsynet Kampanjetilsyn 2016 Arbeid med revisjon av gjødselvareforskrift Nye risikovurderinger
Nytt fra Mattilsynet Kampanjetilsyn 2016 Arbeid med revisjon av gjødselvareforskrift Nye risikovurderinger Norsk Vann, Fagtreff 08.02.17 Anne Bøen, Mattilsynet (Hovedkontoret) anne.boen@mattilsynet.no
DetaljerGRØNN ETAT Prosjekt Håsteinarparken 2 Konkurransegrunnlagets del 2 - oppdragsbeskrivelse. BEPLANTNING vedlegg nr 04 B - OPSJONER, KART
GRØNN ETAT Prosjekt Håsteinarparken 2 Konkurransegrunnlagets del 2 - oppdragsbeskrivelse BEPLANTNING vedlegg nr 04 Innhold: A - BEPLANTNING - priser/godtgjørelse - plantesortiment, jord - vedlikehold B
DetaljerHelhetlig jordarbeiding
Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert
DetaljerØstlandet 2015 Veiledende priser og produktoversikt
Østlandet 2015 Veiledende priser og produktoversikt NS-EN ISO 9001:2008 og NS-EN ISO 14001:2004 li Grønn Vekst proffkunde i dag! Kontakt oss på 05673 eller post@gronnvekst.no for avtale. www.grønnvekst.no
DetaljerNy gjødselvareforskrift- NIBIOs vurderingsgrunnlag
Ny gjødselvareforskrift- NIBIOs vurderingsgrunnlag Trond Knapp Haraldsen, Eva Brod og Erik Joner NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser, Ås Innspillsmøte, 24.11.2017, Oslo NIBIOs utgangspunkt for
DetaljerBiologisk behandling hos Lindum AS. Jan Hammer Fagsjef Lindum Bergen 7. juni 2018
Biologisk behandling hos Lindum AS Jan Hammer Fagsjef Lindum Bergen 7. juni 2018 Lindum Eier: Drammen Kommune 100 % Omdannet til aksjeselskap i 2001 markedsorientering Industrikonsern 2008 Hovedsete utenfor
DetaljerNr. 23 - September 2014
TEMA Nr. 23 - September 2014 Kalking til gras og korn Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge E-post: lars.nesheim@bioforsk.no Det er god økonomi i å holde oppe en god kalktilstand i gras- og kornproduksjon.
DetaljerBruk av ressurser fra avløpsslammet Hvordan blir dette gjort i Rogaland
Bruk av ressurser fra avløpsslammet Hvordan blir dette gjort i Rogaland v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS VA-dagene Midt Norge 23. og 24. oktober 2018 Scandic Hell hotell Værnes Slam som regional
DetaljerTil nytte på land avløpsslam i jordbruk og grøntanlegg
Norsk Vann Informasjon Bruk av avløpsslam Til nytte på land avløpsslam i jordbruk og grøntanlegg Slam og slambruk har hatt en skiftende historie i Norge. Dersom du ønsker mer kunnskap om avløpsslam fra
DetaljerJordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg,
Jordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg, 25.03.2015 Foto: Åge Nyborg Foto: Ragnhild Sperstad Disposisjon Jordåret 2015
DetaljerAvrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø
Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet Sigrun H. Kværnø Landbruksforurensing Partikler Næringssalter: Fosfor (P) Nitrogen (N) Andre: Pesticider Patogener Legemiddelrester Tungmetaller Turbid vann, eutrofiering
DetaljerLevende Matjord Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag
Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag Jevnaker 6. november 2014 HVA ER VÅRT LEGEME? 1. Mosebok 2, 7: Gud Herren formet mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til
DetaljerGjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter
302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene
DetaljerPlantetilgjengelig fosfor i slam. Anne Falk Øgaard
Plantetilgjengelig fosfor i slam Anne Falk Øgaard Plantetilgjengelighet av fosfor i slam et spørsmål med mange ulike svar «Fosfor i slam felt med Al- og/eller Fe-kjemikalier har lav gjødslingsverdi» (Krogstad
Detaljer