Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie?"

Transkript

1 Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie? Trond Knapp Haraldsen med bidrag fra Eva Brod, Arne Grønlund og Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Jord og miljø 1430 Ås Avfall Innlandet 2014 Fra avfall til ressurs Øyer, Gardermoen,

2 Ulike veier fra råstoff til avfall og videre til produkt eller deponi

3 Hva gjør vi med organisk avfall? Organisk avfall skal ikke deponeres (jfr. avfallsforskriften) Kan forbrennes, men hvilken brennverdi og hva skjer med asken? Kan komposteres, men hva slags materiale egner seg å kompostere sammen for å gi et godt produkt? Kan behandles i biogassanlegg, gir biogass og rest med næringsstoffer Klart definerte og sorterte fraksjoner er lettere å behandle enn materiale som må sorteres før behandling

4 Hva slags kriterier bør brukes for valg av behandlingsløsning? Avfallsstrømmer med høyt innhold av næringsstoffer og liten miljørisiko (husdyrgjødsel, slakteriavfall, avfall fra næringsmiddelindustri)-> bør resirkuleres Avfall med høyt innhold av næringsstoffer og organisk materiale høyt vanninnhold og akseptabel miljørisiko (avløpsslam, fiskeslam) -> bør resirkuleres Avfall med høyt energiinnhold og lite næringsinnhold -> energipotensial må utnyttes, rest deponeres Avfall med forhøyet miljørisiko og høyt innhold av organisk materiale -> bør forbrennes, og aske deponeres Plastmaterialer og tekstiler er en betydelige kilder til organiske miljøgifter, og bør ikke kontaminere materialer som skal resirkuleres som gjødsel eller jordforbedringsmidler

5 Hva slags organisk avfall er renest? Avfall fra næringsmiddelindustri inneholder lite problematiske stoffer (tungmetaller og organiske miljøgifter) Kildesortert storhusholdningsavfall er også svært rent Kildesortert husholdningsavfall er vanligvis ganske rent, men avhengig av husholdningenes vilje og evne til å sortere riktig Blandet avfall som skal MBT sorteres er vanskelig å få rent når det først er blandet, -> bør brennes! Husdyrgjødsel og fiskeslam inneholder omtrent like mye tungmetaller -> mineraler tilsatt i fôret

6 Gjødsel eller jordforbedringsmiddel? Gjødsel: materiale som inneholder konsentrasjoner av løselige plantenæringsstoffer som gjør produktet egnet til årlig bruk i forhold til plantenes behov for næringssalter. Et organisk gjødselprodukt skal ha forutsigbar effekt som gjødsel (målestokk husdyrgjødsel kg TS/daa/år) Jordforbedringsmiddel: materiale som har positiv virkning på en eller flere jordegenskaper (kjemisk, biologisk, fysisk) og som tilføres som en engangstilførsel med flerårig virkning (målestokk avløpsslam, ulike typer kompost 2-4 tonn TS/daa/10 år)

7 Bruk av organiske avfallsprodukter i jordblandinger Hovedbruksområder Gjødsel Jordforbedring Vekstjord Rent vekstmedium Ingrediens i jordblanding Krav til avfall Høyt næringsinnhold Organisk innhold eller høy ph Lavt/moderat næringsinnhold, gode fysiske egenskaper Mengde 0,1-20 kg/m vol. % vol. % Avfallets egenskaper bestemmer bruksområdet

8 Egenskaper til biorester med bruk av ulike substrater Materiale Husdyrgjødsel 10 %, Slakteriavfall 75 % Næringsmiddelavfall 5 % Svinegjødsel 6 %, Slakteriavfall 34 % Næringsmiddelavfall prosessvann 33 % Næringsmiddelavfall substrat 9 % Potetvann 10 %, Fett 8 % Svinegjødsel 18 % Kugjødsel 41 % Slakteriavfall 31 % Næringsmiddelavfall 7 % Annet organisk avfall 3 % Husdyrgjødsel 61 % Slakteriavfall 17 % Matavfall 2 %, Fett 11 % Næringsmiddelavfall 9 % Tørrstoff % ph Total N, kg/m 3 NH 4 -N kg/m 3 P kg/m 3 K kg/m 3 5 8,4 7,1 5,3 0,8 1,0 4,4 8,2 4,6 3,6 0,8 1,0 3,15 4,0 0,43 1,2 4,8 5,7 4,3 0,38 2,0 Husholdnings- og storkjøkkenavfall 1,6 8,5 3,6 2,6 0,18 1,1 RVF Använding av biogödsel

9 Flytende biorester av kildesortert matavfall fra norske anlegg Parameter Enhet Biorest H Biorest I Biorest G Tørrstoff % 1,0 2,1 2,2 1,5 1,6 2,8 Total-N kg/m 3 2,2 3,1 4,0/4,8* 4,1 3,2 3,1/3,8* Ammonium-N kg/m 3 1,6 2,8 3,6 2,2 2,9 2,5 Total-P kg/m 3 0,2 0,2 0,14 0,4 0,25 0,2 Total-K kg/m 3 1,5 1,4 2,1 1,4 1,2 1,35 Total-Mg kg/m 3 0,1 0,09 0,07 0,07 0,04 0,12 Total-Ca kg/m 3 0,5 0,47 0,48 0,8 0,23 0,57 Total-S kg/m 3 0,05 0,17 0,13 0,2 0,23 0,1 Total-Na kg/m 3 0,9 1,1 1,3 1,3 1,1 1,1 Løst klorid kg/m 3 1,0 1,55 1,88 1,5 1,5 2,0 Kadmium g/m 3 0,009 0,01 0,015 <0,008 0,007 0,01 Kobber g/m 3 1,02 1,3 1,1 0,92 0,58 0,98 Sink g/m 3 7,5 8,1 19,0 5,4 2,4 6,5 Mangan g/m 3 10,7 10,9 9,8 2,2 1,4 11,6 Bor g/m 3 1,2 1,4 1,5 0,9 0,64 1,1 *Kjeldahl-N

10 Utfordring med dagens regelverk I forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav er tungmetallkonsentrasjon på tørrstoffbasis eneste grunnlag for inndeling av kvalitetsklasser Ved uttak av energi øker konsentrasjoner av tungmetaller og næringsstoffer på tørrstoffbasis, men mengdene totalt sett er uendret -> jo større energiutbytte jo dårligere kvalitetsklasse Reelt mål: tilførte miljøbelastninger på arealbasis Gjødsel: tungmetall og miljøgiftbelastning i forhold til gjødslingsnivå (N eller P) Ønske om nytt regelverk: regulering i forhold til miljøgiftbelastning og tilførsel av næringsstoffer (N og P)

11 Tilførsel av tungmetaller pr dekar ved gjødsling med 120 kg N/ha g/ha EoW compost, 4000 kg DM/ha 1 Class I, 4000 kg DM/ha 1 Yara Fullgjødsel micro Yara Fullgjødsel micro Chicken manure pellets Digestate, manure/ fish silage Digestate 1, source separated household waste Digestate 2, source separated household waste Zn Cu Cd <10 < < Cr Ni Pb Hg

12 Tungmetaller og næringsstoffer i blautgjødsel, biorest av matavfall og kompostert matavfall Blautgjødsel storfe g/100 g TS mg/kg TS 8 kg N/daa g/daa Biorest av matavfall g/100 g TS mg/kg TS 8 kg N/daa g/daa Kompostert matavfall g/100 g TS mg/kg TS 8 kg N/daa g/daa N 3, , , NH 4 -N 1, , ,2 675 P 0, , , K 4, , , Zn 172 (I) 41,3 495 (II) 17,3 107 (0) 36,1 Cu 31,9 (0) 7,7 93,9 (I) 3,3 39,4 (0) 13,3 Cd 0,1 (0) 0,02 0,65 (I) 0,02 0,25 (0) 0,08 Hg 0,08 (0) 0,02 0,69 (II) 0,02 0,08 (0) 0,03

13 Potteforsøk med flytende biorest

14 Kg/daa Pottelysimeterforsøk med flytende organisk gjødsel moldfattig sandjord Korn avling 600,00 500,00 400,00 300,00 200,00 100,00 0,00

15 Kg/daa Pottelysimeterforsøk med flytende organisk gjødsel moldfattig sandjord Analyse av nitrogenet i kornet 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 Tot-Nitrogen 1,00 0,00

16 Kg/daa Pottelysimeterforsøk med flytende organisk gjødsel moldfattig sandjord Nitrogen utvasking N Total Nitrat+nitritt

17 Feltforsøk med flytende biorest organisk gjødsel til husdyrløst jordbruk

18 Gjødseltype Storskalaforsøk med biorest - Apelsvoll Mengde kg N/daa Byggavling kg/dekar (15 % vann) Hveteavling kg/daa (15 % vann) Ugjødslet Biorest av matavf. GLØR DGI Biorest av matavf. GLØR overfl. spredd Biorest av matavf. HRA DGI Biorest av matavf. HRA overfl. spredd Blautgjødsel DGI Blautgjødsel overflatespredd Fullgjødsel

19 Avling og kvalitet ved gjødsling med biorest og Fullgjødsel. Sammendrag for to felt i 2010 Ledd N kg/daa Gjødselkilde og spredemåte Avling kg/daa Vann % v/høsting Hl-vekt kg kornvekt g Protein % ,2 72,3 35,2 11,1 2 8 Fullgjødsel ,4 73,5 36,5 12,2 3 8 GLØR, DGI ,2 73,1 38,1 11,7 4 8 GLØR, overflatespredd ,3 73,0 39,1 11,4 P % 1,7 i.s. i.s. 0,5 i.s. LSD 5 % 49 3,1

20 Biorest til bygg, Apelsvoll 2011 N Gjødselkilde og Avling Vann % Hl-vekt Prot. Opptatt N 1 Ledd kg/daa spredemåte kg/daa v/høsting kg kornvekt % kg/daa ,0 65,0 33,8 9,6 3,8 2 8 HRA, DGI ,1 65,7 35,1 8,9 5,7 3 8 HRA, overflatespredd ,1 67,3 37,5 9,0 5,8 4 8 Mjøsanlegget, DGI ,4 66,4 34,7 9,0 5,5 5 8 Mjøsanlegget, overfl ,2 66,3 35,9 8,7 5,4 6 8 Husdyrgjødsel, DGI ,8 67,5 37,9 8,9 5,4 7 8 Husdyrgjødsel, overfl ,8 66,8 37,0 9,0 5,7 8 8 Fullgjødsel ,0 66,3 36,7 9,7 6,8 P % 0,1 3,6 10 i.s. 0,5 0,1 LSD 5 % 47 0,6-0,4 0,6 1 Opptatt N i avling, i tillegg kommer N opptatt i røtter og halm

21 Biorest til hvete, Apelsvoll 2011 N Gjødselkilde og Avling Vann % Hl-vekt Protein Opptatt N 1 Ledd kg/daa spredemåte kg/daa v/høsting kg kornvekt % Falltall kg/daa ,7 76,1 30,2 10, ,2 2 8 HRA, DGI ,4 74,9 30,8 10, ,7 HRA, 5,9 3 8 overflatespredd ,5 74,5 29,4 10, Mjøsanlegget, DGI ,6 75,3 30,8 10, ,8 5 8 Mjøsanlegget, overfl ,5 75,2 33,3 10, ,1 6 8 Husdyrgjødsel, DGI ,3 73,7 29,5 10, ,5 7 8 Husdyrgj, overfl ,1 74,6 29,0 10, ,2 8 8 Fullgjødsel ,2 75,3 31,3 10, ,2 P % 1, i.s. 11 1,4 LSD 5 1,1 % Opptatt N i avling, i tillegg kommer N opptatt i røtter og halm

22 Ledd Biorest til havre, Apelsvoll 2011 N kg/daa Gjødselkilde og spredemåte Avling kg/daa Vann % v/høsting Hl-vekt kg kornvekt Protein % Opptatt N 1 kg/daa ,2 57,3 35,7 9,8 5,1 2 8 HRA, DGI ,6 56,8 36,6 10,4 6,5 3 8 HRA, overflatespredd ,6 57,1 37,2 10,3 6,9 4 8 Mjøsanlegget, DGI ,5 56,6 36,6 10,7 7,6 5 8 Mjøsanlegget, overfl ,6 56,9 37,2 10,3 7,0 6 8 Husdyrgjødsel, DGI ,2 57,6 35,4 10,6 7,4 7 8 Husdyrgjødsel, overfl ,3 57,4 36,6 10,2 6,6 8 8 Fullgjødsel ,4 57,1 37,2 11,1 7,4 P % 0,1 i.s. i.s i.s. 7 0,3 LSD 5 % 31-0,8 1 Opptatt N i avling, i tillegg kommer N opptatt i røtter og halm

23 Forsøk med biorest til bygg Lillehammer, 2010 Ledd N kg/daa Gjødselkilde og spredemåte Avling kg/daa Vann % v/høsting Hl-vekt kg kornvekt g Protein % ,7 61,2 32,8 9,9 2 8 Fullgjødsel ,5 63,9 33,5 10, Fullgjødsel ,7 65,0 38,1 11,3 4 8 GLØR, DGI ,7 63,0 35,4 9,9 GLØR, 5 8 overflatespredd ,0 63,0 36,5 9, GLØR, DGI ,3 64,0 37,7 10,2 GLØR, 7 12 overflatespredd ,9 64,1 36,9 9, GLØR, DGI ,3 64,7 37,5 10,4 GLØR, 9 16 overflatespredd ,3 64,2 39,6 10,3 P % 0,001 i.s. 0,1 3 i.s. LSD 5 % 45 1,1 3,6

24 Biorest til bygg, Lillehammer 2011

25 Flytende biorest Gjødsling i forhold til N behov Avling kg/da Gjødsel behov N P* K* Per dekar Biorest for å dekke N behov Pris NOK for standard NPK gjødsel 400 9,5 1,4 5,1 4,0 m ,0 1,7 6,2 4,7 m ,7 2,1 7,2 5,3 m3 231 * Middels P og K status i jord (P-AL=6, K-AL=13) Verdi for bonden = sparte kostnader til standard NPK gjødsel Verdien øker med avlingsnivå

26 Fast avvannet biorest Gjødsling i forhold til plantenes P behov Avhenger av P status i jorda Per dekar P status i jorda Gjødselbehov * N P K Biorest for å dekke P behov NK gjødsel for å dekke NK behov Spart kostnad standard NPK gjødsel Kostnad NOK Kostnad for NK Verdi= spart kostnad Lav (P-AL=3) 9,5 2,0 5,1 0,3 tonn 32 kg Mid. (P-AL=6) 9,5 1,4 5,1 0,2 tonn 36 kg Høyt (P-AL=12) 9,5 0,5 5, tonn 41 kg *Avling: 400 kg/da Avtar med P status Øker med P status

27 Virkning av oppkonstrert og surgjort biorest, potteforsøk

28 Hvilke næringsstoffer inneholder aske? ge.jsp?id=57&mid= % kalsium 3-9% kalium 1-4% magnesium 1-3% fosfor <1% svovel + mikronæringsstoffer Ingen nitrogen!

29 Kalsium- og kaliumasker: Ulike egenskaper Kalsiumasker Inneholder mye kalsium Øker ph i jorden betydelig CaCO 3 + 2H + -> Ca 2+ + CO 2 + H 2 O Ca(OH) 2 + 2H + -> Ca H 2 O Kan erstatte kalk, mindre egnet til gjødsling! Kaliumasker ph økning tilsvarer årlig kalkingsbehov (20-30 kg CaO/dekar) Ca/K < 3 6 g K/100g TS Lavt tungmetallinnhold Egnet til gjødsling!

30 Er næringsstoffene i aske plantetilgjengelige Vekstforsøk 1. Aske som kaliumgjødsel 2. Aske som fosforgjødsel ge.jsp?i=57&mid=101

31 1. Aske som kaliumgjødsel (1) Forsøk 1: Bygg og hvete, sand + torv Forsøk 2: Raigras, lettleire N-rike avfallsmaterialer + K-rik aske av vedflis og kornavrens fra Årnes, Akershus Energi

32 mg K-AL/100g jord ph 1. Aske som kaliumgjødsel (2) Resultater fra forsøk 1: Bygg og hvete, sand + torv Lite P og K i jorden Aske som P gjødsel i 2. år Økt N, P, K, Mg og S opptak Signifikant effekt på avling Effekt på jordkjemien 7,7 7,6 7,5 7,4 7,3 7,2 7,1 7 6,9 6, uten aske med aske uten aske med aske 80 kg N (+ 35 kg K) 160 kg N (+ 70 kg K) b a a a 1 0 uten aske med aske uten aske med aske 80 kg N (+ 35 kg K) 160 kg N (+ 70 kg K)

33 ph mg Mg-AL/100g jord mg K-AL/100g jord 1. Aske som kaliumgjødsel (3) Resultater fra forsøk 2: Raigras, morene lettleire Ingen effekt på avling eller opptak Signifikant effekt på jordkjemien 7 6,9 6,8 6,7 6,6 6,5 6,4 6,3 6,2 b b uten aske med aske uten aske med aske 150 kg N (+ 120 kg K) 300 kg N (+ 240 kg K) a b c b a a uten aske med aske uten aske med aske 150 kg N (+ 120 kg K) 300 kg N (+ 240 kg K) b b a a uten aske med aske uten aske med aske 150 kg N (+ 120 kg K) 300 kg N (+ 240 kg K)

34 2. Aske som fosforgjødsel (1) Treaske (Moelven Østerdalsbruket 1,7% P) Kornavrensaske (Eidsiva Bioenergi, Kongsvinger 5% P) Kjøttbeinmel, fiskeslam, biorest, husdyrgjødsel Mineralgjødsel 3 kg P/dekar + alle andre næringsstoffer på sand + torv høy ph (~ 7) lav ph (~ 5.5)

35 t biomasse (TS)/dekar 2. Aske som fosforgjødsel (2) 1,4 1,2 1 Effekt av P-gjødsel på biomasse apatitt g efg fg efg cde c ef b b def ef cd 0,8 0,6 a 0,4 0,2 0

36 Aske i anleggsjord (1) Aske, vol. % 1. Klipp g TS /potte 2. Klipp g TS/potte Sum gts/potte 0 1,4d 3,7c 5,1c 10 3,5a 4,4b 7,9a 20 2,6b 4,7ab 7,3ab 30 1,8c 5,0a 6,9b Jordblanding av aske og barkkompost et institutt i Miljøalliansen

37 Aske i anleggsjord (2) Næringsfattig aske med sandkonsistens (klasse I): ingrediens i jordblanding (< %) gjerne sammen med barkkompost (< %) Næringsrik aske med lavt tungmetallinnhold (klasse 2 eller lavere) ph-justering, P- og K grunngjødsling i jordblanding ut fra ønskede egenskaper høy andel av uforbrent materiale (biokull) gir karbonlagring og passende farge Aske i klasse 3 kan også brukes i grøntanlegg

38 Konklusjoner - Biorest Biorest av husdyrgjødsel har noenlunde samme kjemiske egenskaper som husdyrgjødsel, men lavere tørrstoffinnhold. Ved å ta utgangspunkt i mengden mineralsk N i biorest og husdyrgjødsel og korrigere for risiko for ammoniakktap, kan en oppnå like store avlinger ved bruk av slik gjødsel som med Fullgjødsel. Flytende biorest av matavfall egner seg godt som korngjødsel. Ved dosering ut fra mineralsk N, vil en dekke behovet for fosfor og kalium. Kan erstatte NPK-gjødsel og spare betydelige kostnader Organiske gjødseltyper ser ut til å være bedre beskyttet mot N-utvasking i vekstsesongen enn mineralsk N-gjødsel. Biogjødsel ser ut til å virke best ved moderate N-nivå, og gir dårligere respons ved økte mengder enn ved bruk av Fullgjødsel Avvannet, fast biorest av matavfall er først og fremst P-gjødsel, og må doseres ut fra mengde P-AL (løselig P), må suppleres med NK gjødsel for å gi balansert næringsstofforsyning. Gir størst lønnsomhet ved P-fattig jord, og lavere lønnsomhet enn ved å bruke flytende biorest

39 Konklusjoner - aske Sterk variasjon i askekvaliteten Asker egnet til gjødsling: Bunnasker med lavt tungmetallinnhold og Ca/K < 3 Potensiale som K og P gjødsel K lett tilgjengelig Nødvendig: mer kunnskap om P former Kun effekt med nitrogen tilleggsgjødsling Bruk av aske i anleggsjord ph justering, tekstur og gjødsel

Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010

Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010 Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010 Aske verdens eldste mineralgjødsel Aske var hovedgjødsla i det gamle svedjejordbruket

Detaljer

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 167 Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Trond Knapp Haraldsen 1, Eva Brod 1 & Jan Stabbetorp 2 1 Bioforsk Jord og miljø Ås, 2 Romerike Landbruksrådgiving

Detaljer

Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR

Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR Espen Govasmark Bioforsk Jord og Miljø & Tommy Nesbakk GLØR Biologisk behandling biogass og kompostering Stavanger 21-22 september 2009 Resultater fra prosjektet

Detaljer

Aske - hva og hvorfor

Aske - hva og hvorfor Aske - hva og hvorfor Simen Gjølsjø NFR, 12.10.2014 Forbruk av trebrensel i Norge - 14,4 TWH (2011) > Trebasert industri 7 TWh > Årlig forbruk av ved 6-7 TWh > Flisfyringsanlegg, fjernvarmeanlegg ca 1,3

Detaljer

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet

Detaljer

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg A. Opplysninger om levert biogjødsel. Levert biogjødsel skal være kvalitetssikret iht. forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Det skal etableres

Detaljer

INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK. Janka Dibdiakova 26. 11. 2015 2

INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK. Janka Dibdiakova 26. 11. 2015 2 INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK Janka Dibdiakova 26. 11. 2015 2 AP1 RESSURSTILGANG OG KVALITET PÅ TREASKE Mål: En systematisk undersøkelse av askekvalitet

Detaljer

Gjødslingskonsepter i hvete

Gjødslingskonsepter i hvete Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012

Detaljer

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1430 Ås Tlf: 03 246 jord@bioforsk.no Notat Sak: Til: Fra: Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger,

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall

Detaljer

Informasjonsmøte Biogjødsel

Informasjonsmøte Biogjødsel Informasjonsmøte Biogjødsel Gjennestad 4. desember 2012 Tidslinje med plan Biogass Vestfold Grenland: 22.06.12 Styre vedtak på valg av eier- og driftsmodell samt plan for fremdrift Sept 12 til feb 2013

Detaljer

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam v/ Oddvar Tornes, IVAR IKS Erik Norgaard, HØST Verdien i avfall Fagtreff Norsk Vannforening. Fosforgjenvinning fra avløpsvann. Miljødirektoratet

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt

Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt Gardermoen, 15. oktober 2013 Mattilsynet, Hovedkontoret Torhild T Compaore Seniorrådgiver, Seksjon planter, økologi og GM Oversikt over innhold

Detaljer

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008 Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk En oversikt: Selve biogassprosessen hjertet i anlegget hva

Detaljer

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet

Detaljer

Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord?

Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord? 174 Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord? Anne-Kristin Løes 1, Reidun Pommeresche 1, Hugh Riley 2 & Anders Johansen 3 1 Bioforsk Økologisk, Tingvoll, 2 Bioforsk Øst, Apelsvoll, 3 Aarhus

Detaljer

Husdyrgjødsel til biogass

Husdyrgjødsel til biogass Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@bioforsk.no Ingvar Kvande Reidun Pommeresche Hugh Riley alle forskere i Bioforsk Husdyrgjødsel til biogass Forsøk tyder på at utråtnet blautgjødsel kan gi mindre utslipp

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Mai 2013

TEMA Nr. 2 - Mai 2013 TEMA Nr. 2 - Mai 2013 Foto:Anne Kjersti Bakken, Grønngjødsel i økologisk korndyrking - Resultat fra Byggro-prosjektet Sissel Hansen og Randi B. Frøseth Helårs grønngjødsel brukes for å bedre jordas fruktbarhet

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Kommersialisering med miljø som rammebetingelse

Kommersialisering med miljø som rammebetingelse Kommersialisering med miljø som rammebetingelse Sluttseminar i FoU-prosjektet Innovative utnyttelse av aske fra trevirke Lars Tellnes, forsker Norsk Treteknisk Institutt Norsk Treteknisk Institutt, Oslo

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Nyttig bruk av organisk avfall

Nyttig bruk av organisk avfall Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 10 Nr. 57 2015, M361 2015 Nyttig bruk av organisk avfall Vurderinger av organisk gjødsel, jordforbedringsmidler og ingredienser i jordblandinger Trond Knapp Haraldsen

Detaljer

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:

Detaljer

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - For miljøets skyld Avfall Norge, Helsfyr, Deponering av avfall 28-29.10-2010 Mottak, behandling og deponering av forurenset jord Hvilke utfordringer

Detaljer

tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode

tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode Brukerstyrt innovasjonsprosjekt, NFR og JA Halm Halm som til biovarme biobrensel tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer i områder Bioforsk med Øst Apelsvoll kort og fuktig

Detaljer

Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen

Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen Drift- og vedlikehold av biovarmeanlegg Askekvalitet, avfallsklassifisering og muligheter for videre håndtering av aska Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen 1 Brensel

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kort innføring i fosforets jordkjemi Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Mikro Makro Næringsstoffer nødvendig for plantevekst Plantene tar opp viktige næringsstoffer hovedsakelig

Detaljer

STERNER AS «Best der det gjelder» «Slambehandling i settefiskindustrien» Kim David Lid, DL Sterner Biotek AS

STERNER AS «Best der det gjelder» «Slambehandling i settefiskindustrien» Kim David Lid, DL Sterner Biotek AS STERNER AS «Best der det gjelder» «Slambehandling i settefiskindustrien» Kim David Lid, DL Sterner Biotek AS Agenda (18 minutter) Dagens situasjon Slam i settefiskindustrien Kriterier for valg av utstyr

Detaljer

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk Litt om biogass Tormod Briseid, Bioforsk Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en biologisk lukket prosess hvor organisk materiale omdannes til biogass ved hjelp av mikroorganismer. Biogassprosessen

Detaljer

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015 Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015 Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø, Ås Ulike typer produsert jord Anleggsjord jord produsert i produksjonsanlegg

Detaljer

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Klimagasser fra landbruket i Oppland Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)

Detaljer

Gjødslingsmøter 2016

Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsplan Egen forskrift - skifteoversikt / kart - jordanalyser 4 8 år - (2008-prøver for plan i 2016!) - planlagt vekst m. forventa avling - forgrøde - disponering av husdyrgjødsel

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 105 Gjødsling Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen 106 Bernt Hoel & Hans Tandsæther / Bioforsk FOKUS 4 (1) Svovelgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans

Detaljer

Hvor stort er et realistisk potensial for gjenvinning av fosfor? Arne Grønlund, Ola Hanserud og Eva Brod Bioforsk Divisjon Miljø

Hvor stort er et realistisk potensial for gjenvinning av fosfor? Arne Grønlund, Ola Hanserud og Eva Brod Bioforsk Divisjon Miljø Hvor stort er et realistisk potensial for gjenvinning av fosfor? Arne Grønlund, Ola Hanserud og Eva Brod Bioforsk Divisjon Miljø Sentrale begreper Gjenvinning Mengde fosfor som fanges opp fra avfallsstrømmer

Detaljer

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur? På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

7. Økologisk jordkultur. Livet i jorda. Nitrogenfiksering. Nivå på nitrogenfikseringa. Av Gunnlaug Røthe

7. Økologisk jordkultur. Livet i jorda. Nitrogenfiksering. Nivå på nitrogenfikseringa. Av Gunnlaug Røthe 7. Økologisk jordkultur Av Gunnlaug Røthe Livet i jorda Jord bedømmes ofte ut fra kjemiske og fysiske egenskaper. Dette har også betydning, men vel så viktig i økologisk sammenheng er de ulike mikroorganismene

Detaljer

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Rapport 2015 Sluttrapport Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Torbjørn Ruud Håkon Pedersen Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom Aksjon Vatsvassdrag og Haugaland

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl.

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. SALGSPRODUKTET JORD Overskuddsmasser Organisk materiale Sand/Skjellsand MÅL Dokumentere

Detaljer

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk perspektiv Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 En måte å vurdere hva som er god dyrkingsjord:

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.

Detaljer

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Anne Kjersti Bakken og Tor Lunnan, Bioforsk Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Forsøksplan Utan S Med S 12 kg N/daa 0 kg S/daa 1,6 kg S/daa 18 kg N/daa 0 kg S/daa 2,4

Detaljer

Bruk av pelletert og granulert slam i landbruk og grøntanlegg

Bruk av pelletert og granulert slam i landbruk og grøntanlegg Bruk av pelletert og granulert slam i landbruk og grøntanlegg Lars T. Havstad & Åsmund Asdal Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik E-post: lars.havstad@planteforsk.no, aasmund.asdal@planteforsk.no

Detaljer

Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14. Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14. Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Bruk av aske i skog hva er viktig? > Ikke uakseptable effekter på vegetasjon, skog, vannkvalitet, biodiversitet

Detaljer

Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet

Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet Anne Falk Øgaard Erik Joner Bioforsk Jord og miljø Tre perspektiver Avløpsslam som fosforressurs: 18 tonn P/år samles i avløpsslam

Detaljer

Biorest basert på avfall sortert etter Ludvikametoden til landbruksformål

Biorest basert på avfall sortert etter Ludvikametoden til landbruksformål Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 39 2010 Biorest basert på avfall sortert etter Ludvikametoden til landbruksformål Tormod Briseid og Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø John Morken,

Detaljer

Energivekster i jordbruket. Wendy Waalen, Bioforsk Øst Apelsvoll Ragnar Eltun, Bioforsk Øst Apelsvoll Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge

Energivekster i jordbruket. Wendy Waalen, Bioforsk Øst Apelsvoll Ragnar Eltun, Bioforsk Øst Apelsvoll Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Energivekster i jordbruket Wendy Waalen, Bioforsk Øst Apelsvoll Ragnar Eltun, Bioforsk Øst Apelsvoll Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Energivekster i Norge Vekster til biodiesel vårraps og vårrybs, høstraps

Detaljer

AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap

AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap Er biogass en løsning for å behandle slam? Litt om BioTek AS (1 slide) Prøver på slam fra Åsen Settefisk AS og Smolten AS Utfordringer ved behandling av slam

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

For testing av utlekkingsegenskaper for materialet er det utført en ristetest i henhold til EN 12457-2 og en kolonnetest i henhold til CEN/TS 14405.

For testing av utlekkingsegenskaper for materialet er det utført en ristetest i henhold til EN 12457-2 og en kolonnetest i henhold til CEN/TS 14405. Kunde: Din Labpartner Einar Øgrey Industrisand AS Att: Paul Brandsdal Box 1121 Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien. 174 Besøksadr.

Detaljer

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan 1. Under «Vedlikehold- tabeller- husdyrgjødsel» opprett ny gjødseltype, i dette eksempelet brukes «Bekkelagsslam» 2. Legg inn verdiene fra varedeklarasjonen

Detaljer

Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex

Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandlingsmetoder Input 100 % Mekanisk behandling 40-60 % Biologisk behandling 30 50 % Stabilisert organisk

Detaljer

Forslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning

Forslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning Forslag til forskrift om betong- og teglavfall Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning Bakgrunn formål med ny forskrift Formålet med forskriften er å fremme gjenvinning av betong- og teglavfall

Detaljer

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer

N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor. Yara N-sensormøte 3. desember 2014

N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor. Yara N-sensormøte 3. desember 2014 N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor Yara N-sensormøte 3. desember 2014 Riktig gjødsling er viktig for bondens økonomi og for miljøet Skörd kg/ha Hvordan ta hensyn til felt-variasjonen som

Detaljer

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert

Detaljer

Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier?

Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Stein Petter Næss, Kemira Chemicals AS Kemira Water Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier?

Detaljer

KOMPOST OG SLAM I GRØNTANLEGG

KOMPOST OG SLAM I GRØNTANLEGG KOMPOST OG SLAM I GRØNTANLEGG Fagmessig bruk av slam og kompost gir verdifullt tilskudd av organisk materiale, stimulerer et sunt mikroliv i jorda, gir god jordstruktur, tilfører plantenæringsstoffer og

Detaljer

VURDERING AV RISIKO FOR UTVASKING AV NÆRINGSSTOFFER FRA SLAMLAGER. (Produktlager Agronova)

VURDERING AV RISIKO FOR UTVASKING AV NÆRINGSSTOFFER FRA SLAMLAGER. (Produktlager Agronova) VURDERING AV RISIKO FOR UTVASKING AV NÆRINGSSTOFFER FRA SLAMLAGER (Produktlager Agronova) 2 Bakgrunn Det er i henhold til etterbehandlingsmanual lagt opptil at Agronova AS skal produsere fire forskjellige

Detaljer

13. Gjødsling og kalking til eng og beite. Innledning. Gjødsling og fôrkvalitet. Gjødseltyper til eng og beite

13. Gjødsling og kalking til eng og beite. Innledning. Gjødsling og fôrkvalitet. Gjødseltyper til eng og beite 13. Gjødsling og kalking til eng og beite Av Marit Dyrhaug Norsk Landbruksrådgiving Helgeland Innledning Gjødslingsstrategien skal tilpasses og bygge opp under det driftsopplegget man har valgt for enga

Detaljer

Fiskeslam som ressurs for energiproduksjon og plantevekst?

Fiskeslam som ressurs for energiproduksjon og plantevekst? Fiskeslam som ressurs for energiproduksjon og plantevekst? Anne-Kristin Løes 1), Ingvar Kvande 1), Trond Knapp Haraldsen 2), Siv Lene Gangenes Skar 3), Annbjørg Øverli Kristoffersen 3), Christian Uhlig

Detaljer

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet med fokus på N-avrenning i og utenfor vekstsesongen Hugh Riley Bioforsk Øst (Apelsvoll) Kort sagt om N-gjødsling til grønnsaker: N-gjødsling

Detaljer

Slamhåndtering hos Lindum AS. Zeben Putnam Prosessansvarlig Vestlandet 25. mai 2016

Slamhåndtering hos Lindum AS. Zeben Putnam Prosessansvarlig Vestlandet 25. mai 2016 Slamhåndtering hos Lindum AS Zeben Putnam Prosessansvarlig Vestlandet 25. mai 2016 Lindum Eier: Drammen Kommune 100 % Omdannet til aksjeselskap i 2001 markedsorientering Industrikonsern 2008 Hovedsete

Detaljer

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Foredrag på Norsk Gassforum seminar Gardermoen 9.11 2011 Ole Jørgen Hanssen Professor Østfoldforskning/UMB Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad,

Detaljer

Muligheter for bruk av avfallsbasert biorest fra anaerob biologisk behandling RAPPORT

Muligheter for bruk av avfallsbasert biorest fra anaerob biologisk behandling RAPPORT Muligheter for bruk av avfallsbasert biorest fra anaerob biologisk behandling RAPPORT Senter for jordfaglig miljøforskning Hovedkontor: Fredrik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel. 64 94 81 00 Fax 64 94 81 10

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Re Bioconsult Ivar Sørby Inspiria Science Center 27.mars 2014 Re Bioconsult - Ivar Sørby 30% av husdyrgjødsla skal benyttes til biogassproduksjon

Detaljer

«Hva må gjøres for å oppnå økt sortsmangfold i norsk jordbruk, på bondens åker og i butikken? og hvorfor er det viktig?»

«Hva må gjøres for å oppnå økt sortsmangfold i norsk jordbruk, på bondens åker og i butikken? og hvorfor er det viktig?» «Hva må gjøres for å oppnå økt sortsmangfold i norsk jordbruk, på bondens åker og i butikken? og hvorfor er det viktig?» Anders Næss Siviløkonom NHH MBA Økologisk Økonomi UIN/HHB Økokornbonde på Evje Gård

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

Ulike løsningsdesign for avløpsrenseanlegg

Ulike løsningsdesign for avløpsrenseanlegg Ulike løsningsdesign for avløpsrenseanlegg Svein Storø Salsnes Filter AS Salsnes Filter er mest kjent for sine renseløsninger for primærrensing og passende rensing. Produserer og bygger komplette renseanlegg.

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

VEDLEGG 1. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Regionale forsøk

VEDLEGG 1. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Regionale forsøk VEDLEGG 1. Delrapport: Feltforsøk med lokale typer slam på seks lokaliteter Arne Sæbø 1, Åsmund Asdal 1, Inger S. Fløistad 1, Hans Martin Hanslin 1, Trond K. Haraldsen 2, Jan Netland 1, Helge Sjursen 1

Detaljer

- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm

Detaljer

ERFARINGER MED TØRKING OG PELLETERING AV SLAM

ERFARINGER MED TØRKING OG PELLETERING AV SLAM ERFARINGER MED TØRKING OG PELLETERING AV SLAM Oddvar Tornes, Fagansvarlig slam og gassbehandling E-mail: oddvar.tornes@ivar.no, Tel. + 47 51 90 85 79 Fagtreff Vannforeningen, Klif 13 Februar 2012 Sentralrenseanlegg

Detaljer

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00.

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012

Detaljer

Klimanytte og verdikjedeøkonomi

Klimanytte og verdikjedeøkonomi Klimanytte og verdikjedeøkonomi Biogass i Norge Hva skjer? Biogasseminar, SLF 29.mars 2011 Kari-Anne Lyng (kari-anne@ostfoldforskning.no) Klima- og økonomi modell: hensikt Å kunne dokumentere netto klimapåvirkning

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk. Johan Ellingsen Norges Vel

Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk. Johan Ellingsen Norges Vel Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk Johan Ellingsen Norges Vel 1 Biogass som gjenvinningsmetode for organisk avfall eks Eco pro i Verdal To sluttprodukter: Biogass (metan (ca 60%), CO 2,

Detaljer

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier.

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. OPS/Norenvi Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. Presentert av Mike Harris Innledning Denne presentasjonen handler

Detaljer

Kjøttbeinmel som nitrogen og fosforgjødsel

Kjøttbeinmel som nitrogen og fosforgjødsel Kjøttbeinmel som nitrogen og fosforgjødsel Resultater fra kar- og markforsøk i 2003 og 2004 Jordforsk rapport nr. 10/05 Senter for jordfaglig miljøforskning Hovedkontor: Fredrik A. Dahls vei 20, 1432 Ås

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras 196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold

Detaljer

Avløpsslam i Norge en suksesshistorie?

Avløpsslam i Norge en suksesshistorie? Avløpsslam i Norge en suksesshistorie? Hvordan har vi oppnådd at problemet avløpsslam har blitt en ressurs? Line Diana Blytt Aquateam Norsk Vannforenings Juleseminar 2009 Bristol Hotell Oslo 10.desember

Detaljer

Plantetilgjengelig fosfor i avløpsslam

Plantetilgjengelig fosfor i avløpsslam Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 34 213 Plantetilgjengelig fosfor i avløpsslam Testing av analysemetodikk for tilgjengelig fosfor Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor/Head office

Detaljer

Oslo kommune Renovasjonsetaten

Oslo kommune Renovasjonsetaten Oslo kommune Renovasjonsetaten Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 Oslo v/ Iver Hille Dato: 18.06.2015 Deres referanse: Vår referanse.: Saksbehandler: Nils Siri Arkivkode: 14/00475-4

Detaljer

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten:

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten: ULLENSAKER kommune Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring Utfylling av årsrapportskjema Årsrapportskjemaet skal fylles ut med organisasjonsnummer, fakturaadresse, virksomhetens gårds-

Detaljer

Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan

Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan Hvamsvegen 696, 2165 Hvam Bankgiro: 1822 51 76 562 Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan Vedlagt er skjema som vi ber deg fylle ut og returnere til oss. Legg også ved kopi av resultat av jordprøver

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011 Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)

Detaljer