Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel"

Transkript

1 Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Bruk av aske fra biobrensel NFR, Oslo, 8. juni 2011

2 Aske verdens eldste mineralgjødsel Aske var hovedgjødsla i det gamle svedjejordbruket Asken ga kalkingseffekt og tilgang på løselige mineralske næringsstoffer fra brent vegetasjon Offerritualer brennoffer av ulike dyr -> aske og pyrolyserte beinstrukturer Aske fra offerritualer kan ha vært spredd ut over jordbruksarealer som element i naturreligionen Virkning: kalkingseffekt, K, Mg, Ca og mikronæringsstoffer fra brent vegetasjon, noe N, P og Ca fra aske av brennoffer ->NPK gjødsel av aske

3 Konsentrasjoner av tungmetaller i aske mg/kg TS Stoff Bunnaske Flyveaske Klasse I Klasse II Klasse III Bly Kadmium 0, ,8 2 5 Sink Kobber Krom Nikkel Kvikksølv <0,1 <0,1 0,6 3 5

4 Tillatt bruk i forhold til klasse For bruk i jordbruk: Minst klasse II For bruk i grøntanlegg: Minst klasse III Mengdebegrensning (klasse I: 4 t/daa/10 år, klasse II: 2 t/daa/10 år, klasse III: inntil 5 cm lag blandet inn på bruksstedet) satt ut fra tungmetallinnhold i forskriften Mengdebegrensningene er laget ut fra egenskapene til organiske jordforbedringsmidler Aktuell bruk av aske ut fra kalkingsvirkning og innhold av næringsstoffer

5 Kjemiske egenskper - aske og steinmel Ca-AL M-AL ph Total 7 M HNO 3, g/100g Løselig, mg/100g P K Ca Mg S P-AL K-AL K- HNO 3 Treaske 13,0 1,2 4,3 37,0 2,8 0, Altagro 9,1 0,05 1,41 2,01 0,65 0,012 0,8 56, ,3 Oxaal 8,3 0,05 0,52 4,10 1,36 0,099 0,6 5, ,3 Røyneberg 8,7 0,05 1,44 0,65 1,09 0,014 3,6 11, ,7 Olivin 9,4 0,001 0,02 0,03 19,7 0,001 0,8 3, ,9 388 mg/kg TS Zn Pb Ni Cu Cd Cr Mn Treaske 354 6,3 71, ,4 73, Altagro 54,8 <4 15,3 7,8 <0,4 13,9 650 Oxaal 55,2 9,6 56,9 23,1 <0,4 58,5 483 Røyneberg 267 4,4 29,3 7,2 0,5 34,5 522 Olivin 23,0 < ,8 <0,

6 Variasjoner i kjemisk innhold i noen asketyper TOC Total oppslutning 7 M HNO 3, g/100g TS g/100 g TS P K Ca Mg S Bunnaske, Akershus 0,1 1,7 7,7 14,0 1,7 0,08 Bunnaske, Brandval (gran) Bunnaske, Reinsvoll Bunnaske, Reinsvoll Bunnaske, Kirkenær (furu) Bunnaske, kornavrens Bunnaske, kornavrens2 (utelagret) 4,7 2,4 2,8 2,0 1,1 0,04 Total oppslutning med 7 M HNO 3, mg/kg tørrstoff Zn Pb Ni Cu Cd Cr Mn Bunnaske, Akershus 200 7, , Bunnaske, Brandval (gran) < Bunnaske, Reinsvoll Bunnaske, Reinsvoll Bunnaske, Kirkenær (furu) Bunnaske, kornavrens < Bunnaske, kornavrens2 (utelagret) 110 2, ,

7 Potteforsøk med kjøttbeinmel og kalium Ledd Hvete, kg TS/daa Bygg, kg TS/daa 8 kg N/daa 16 kg N/daa 8 kg N/daa Ugjødslet (103) (124) 16 kg N/daa Fullgjødsel Kjøttbeinmel Kjøttbeinmel + kalimagnesia Kjøttbeinmel + bioaske Kjøttbeinmel + steinmel (Altagro) Biorest Biokompost

8 Gjødselvirkning av KBM og kalium Mengde kg per dekar Avling g TS/potte Ledd Beskrivelse N P K Bygg Hvete 1 Ingen gjødsel ,00d 1,93c 2 KBM 12 2,4 0,8 7,36c 10,04a 3 KBM + kalimagnesia 12 2,4 6,4 7,88c 7,83ab 4 KBM (pellets) + kalimagnesia 12 2,4 6,2 8,78abc 5,2b 5 KBM + Altagro 12 2,4 6,2 7,70c 7,27ab 6 KBM + Altagro + Olivin 12 2,4 6,2 9,20abc 6,62b 7 KBM + Oxaal 12 2,4 6,2 7,33c 7,35ab 8 KBM + Oxaal + Olivin 12 2,4 6,2 8,07abc 7,89ab 9 KBM + aske 12 2,4 6,0 11,46a 7,67ab 10 KBM + Røyneberg 12 2,4 6,1 10,07abc 7,56ab 11 KBM + Røyneberg + Olivin 12 2,4 6,1 10,94ab 7,80ab 12 Fullgjødsel ,1 5,6 10,19ab 7,97ab

9 Potteforsøk med avfallsbasert gjødsel til bygg,16 kg N/daa Ugjødslet Fullgjødsel Matavfall +aske Fiskeavfall +aske

10 Potteforsøk med avfallsbasert gjødsel til bygg,16 kg N/daa Kalksalpeter +aske Kalksalpeter Kjøttbeinmel

11 Potteforsøk med avfallsbasert gjødsel til hvete,16 kg N/daa Ugjødslet Kalksalpeter KBM +aske + aske Matavfall + aske Fiskeslam + aske

12 Utvikling av miljøvennlig blomsterjord Mål: utvikle blomsterjord basert på avfallsprodukter som er bedre og mer miljøvennlig enn de produktene som er på markedet i dag. Kompost brukes i stedet for torv Bioaske (bunnaske fra biobrenselanlegg) brukes i stedet for kalk Brukt filterleca brukes i stedet for sand (hygieniske forhold undersøkes parallelt) Hønsegjødsel brukes i stedet for fullgjødsel Forsøk gjennomføres med bare basisgjødsling og med ukentlig gjødselvanning

13 Utvikling av anleggsjord med aske tilvekst av raigras Aske, vol. % 1. klipping 2. klipping Sum 0 1,4d 3,7c 5,1c 10 3,5a 4,4b 7,9a 20 2,6b 4,7ab 7,3ab 30 1,8c 5,0a 6,9b

14 Forsøk med aske og barkkompost

15 Konklusjoner Bunnaske fra biobrenselanlegg har ofte tilstrekkelig lavt tungmetallinnhold til å kunne nyttes i jordbruket (klasse II). Blandaske (klasse III) kan brukes i grøntanlegg Dagens regelverk er urimelig strengt for askeprodukter i forhold til organiske avfallsprodukter Konsentrasjonen av næringsstoffer og kalkingsvirkning avgjør om produktet har egenskaper som gjødsel, kalkingsmiddel eller er egnet som råstoff i anleggsjord Bunnaske fra ulike anlegg har forskjellig sammensetning avhengig av brensel og forbrenningsteknologi Blandinger av N-rike organiske avfallsprodukter og bunnaske har i forsøk vist lovende effekt Begrenset tilgang på bunnaske av riktig kvalitet har til nå hindret kommersiell utvikling av askebaserte gjødsel- og jordforbedringsprodukter

Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010

Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010 Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010 Aske verdens eldste mineralgjødsel Aske var hovedgjødsla i det gamle svedjejordbruket

Detaljer

Aske - hva og hvorfor

Aske - hva og hvorfor Aske - hva og hvorfor Simen Gjølsjø NFR, 12.10.2014 Forbruk av trebrensel i Norge - 14,4 TWH (2011) > Trebasert industri 7 TWh > Årlig forbruk av ved 6-7 TWh > Flisfyringsanlegg, fjernvarmeanlegg ca 1,3

Detaljer

Ny gjødselvareforskrift- NIBIOs vurderingsgrunnlag

Ny gjødselvareforskrift- NIBIOs vurderingsgrunnlag Ny gjødselvareforskrift- NIBIOs vurderingsgrunnlag Trond Knapp Haraldsen, Eva Brod og Erik Joner NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser, Ås Innspillsmøte, 24.11.2017, Oslo NIBIOs utgangspunkt for

Detaljer

Anvendelser av biorest i Norge

Anvendelser av biorest i Norge Anvendelser av biorest i Norge Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Avfall Norge, Drammen, 24.09.2010 Gjødsel eller jordforbedringsmiddel? Gjødsel: materiale som inneholder konsentrasjoner

Detaljer

INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK. Janka Dibdiakova 26. 11. 2015 2

INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK. Janka Dibdiakova 26. 11. 2015 2 INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK Janka Dibdiakova 26. 11. 2015 2 AP1 RESSURSTILGANG OG KVALITET PÅ TREASKE Mål: En systematisk undersøkelse av askekvalitet

Detaljer

Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie?

Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie? Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie? Trond Knapp Haraldsen med bidrag fra Eva Brod, Arne Grønlund og Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Jord og miljø 1430 Ås Avfall Innlandet 2014

Detaljer

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Bioforsk Vest, Særheim 2 Sammendrag: Landbrukskalk og betongslam ble tilført moldblandet morenejord i august 2011, med henholdsvis

Detaljer

Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt

Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt Gardermoen, 15. oktober 2013 Mattilsynet, Hovedkontoret Torhild T Compaore Seniorrådgiver, Seksjon planter, økologi og GM Oversikt over innhold

Detaljer

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg A. Opplysninger om levert biogjødsel. Levert biogjødsel skal være kvalitetssikret iht. forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Det skal etableres

Detaljer

Kjøttbeinmel som nitrogen og fosforgjødsel

Kjøttbeinmel som nitrogen og fosforgjødsel Kjøttbeinmel som nitrogen og fosforgjødsel Resultater fra kar- og markforsøk i 2003 og 2004 Jordforsk rapport nr. 10/05 Senter for jordfaglig miljøforskning Hovedkontor: Fredrik A. Dahls vei 20, 1432 Ås

Detaljer

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl.

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. SALGSPRODUKTET JORD Overskuddsmasser Organisk materiale Sand/Skjellsand MÅL Dokumentere

Detaljer

Steinmel i landbruk:

Steinmel i landbruk: Seminar om bruk av steinmel i landbruk Ås 23. mars 2006 Steinmel i landbruk: Kvalitetskrav og godkjenningsordninger Ove Vold Debio www.debio.no kontor@debio.no Steinmel i landbruket Konvensjonelt landbruk

Detaljer

Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR

Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR Espen Govasmark Bioforsk Jord og Miljø & Tommy Nesbakk GLØR Biologisk behandling biogass og kompostering Stavanger 21-22 september 2009 Resultater fra prosjektet

Detaljer

Varedeklarasjon for et aerobt hygienisert og stabilisert matavfall kompost

Varedeklarasjon for et aerobt hygienisert og stabilisert matavfall kompost Varedeklarasjon for et aerobt hygienisert og stabilisert matavfall kompost Varetype: Kompost produsert i 2016 og 2017 ettermodnet og analysert Bruksområde: Jordforbedringsmiddel INFO til mottaker av kompost:

Detaljer

Kommersialisering med miljø som rammebetingelse

Kommersialisering med miljø som rammebetingelse Kommersialisering med miljø som rammebetingelse Sluttseminar i FoU-prosjektet Innovative utnyttelse av aske fra trevirke Lars Tellnes, forsker Norsk Treteknisk Institutt Norsk Treteknisk Institutt, Oslo

Detaljer

Utvikling av kvalitetsjord til grøntanlegg med vannverksslam og avløpsslam Fagtreff Avløpsslam Norsk Vann Gardermoen

Utvikling av kvalitetsjord til grøntanlegg med vannverksslam og avløpsslam Fagtreff Avløpsslam Norsk Vann Gardermoen Utvikling av kvalitetsjord til grøntanlegg med vannverksslam og avløpsslam Fagtreff Avløpsslam Norsk Vann Gardermoen 28.10.2011 Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø, Ås Ulike typer produsert jord

Detaljer

Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen

Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen Drift- og vedlikehold av biovarmeanlegg Askekvalitet, avfallsklassifisering og muligheter for videre håndtering av aska Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen 1 Brensel

Detaljer

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall

Detaljer

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - For miljøets skyld Avfall Norge, Helsfyr, Deponering av avfall 28-29.10-2010 Mottak, behandling og deponering av forurenset jord Hvilke utfordringer

Detaljer

Strukturkalking mindre klimautslipp og større avling

Strukturkalking mindre klimautslipp og større avling Vedlegg 1 Prosjektrapport Strukturkalking mindre klimautslipp og større avling Mats Höglind NIBIO 30.09.16 Bakgrunn Kalking kan ha positiv effekt på luftinnhold og struktur i jord, særlig i leirjord. For

Detaljer

HYPERTERMOFIL FERMENTERING

HYPERTERMOFIL FERMENTERING HYPERTERMOFIL FERMENTERING Hyperthermics Energy (HTE) Kompakt, kost effektiv og robust teknologi. Biohydrolytisk forbehandling ved høye temperaturer gir økte utbytter og hygienisering HTE Forskning i verdensklasse

Detaljer

Nytt om gjødselregelverket. Seniorrådgiver Torhild T. Compaore Seksjon planter Mattilsynet

Nytt om gjødselregelverket. Seniorrådgiver Torhild T. Compaore Seksjon planter Mattilsynet Nytt om gjødselregelverket Seniorrådgiver Torhild T. Compaore Seksjon planter Mattilsynet Tema Registrering av hageavfallskompost Oppdrag fra LMD i 2016: Revisjon gjødselvareforskriften Hvordan tenker

Detaljer

Jord som forventet

Jord som forventet Jord som forventet Renate Vea Petersson Grøntfaglig rådgiver Statens vegvesen Oslo Forventninger Baser es på kr av fr a kontrakt Prosess 74.44 Innkjøpt vekstjord/anleggsjord 1 Utbygging Prosess 74.44 Innkjøpt

Detaljer

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1430 Ås Tlf: 03 246 jord@bioforsk.no Notat Sak: Til: Fra: Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger,

Detaljer

Biogassprosjekter i Bondelaget Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø

Biogassprosjekter i Bondelaget Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø Biogass i Norge hva skjer Oslo tirsdag 29. mars 2011 Biogassprosjekter i Bondelaget Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø En oversikt: Bakgrunn biogass i Norge. Om prosjektet «Biogass som del av landbrukets

Detaljer

Sammendrag av innholdet i regelverksutkastet

Sammendrag av innholdet i regelverksutkastet Sammendrag av innholdet i regelverksutkastet Forordningen gjelder CE-merkede gjødselprodukt og får ikke anvendelse for gjødsel som markedsføres etter nasjonale regler. Det vil si at det vil fungere slik

Detaljer

Nyttig bruk av organisk avfall

Nyttig bruk av organisk avfall Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 10 Nr. 57 2015, M361 2015 Nyttig bruk av organisk avfall Vurderinger av organisk gjødsel, jordforbedringsmidler og ingredienser i jordblandinger Trond Knapp Haraldsen

Detaljer

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Til: Fra: Bergmesteren Raudsand AS Norconsult AS Dato 2018-09-06 Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Bakgrunn Bergmesteren Raudsand AS har mottatt mange høringsuttalelser fra ulike aktører

Detaljer

Informasjonsmøte Biogjødsel

Informasjonsmøte Biogjødsel Informasjonsmøte Biogjødsel Gjennestad 4. desember 2012 Tidslinje med plan Biogass Vestfold Grenland: 22.06.12 Styre vedtak på valg av eier- og driftsmodell samt plan for fremdrift Sept 12 til feb 2013

Detaljer

Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet

Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet Anne Falk Øgaard Erik Joner Bioforsk Jord og miljø Tre perspektiver Avløpsslam som fosforressurs: 18 tonn P/år samles i avløpsslam

Detaljer

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet

Detaljer

Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14. Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14. Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Bruk av aske i skog hva er viktig? > Ikke uakseptable effekter på vegetasjon, skog, vannkvalitet, biodiversitet

Detaljer

kalket slam som jordforbedringsmiddel

kalket slam som jordforbedringsmiddel kalket slam som jordforbedringsmiddel «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av husdyrgjødsel» Kalket slam som jordforbedringsmiddel

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet

Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet Anne Falk Øgaard Erik Joner Bioforsk Jord og miljø Tre perspektiver Avløpsslam som fosforressurs: 1800 tonn P/år samles i avløpsslam

Detaljer

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 24. juni 2009. 1 Bakgrunn

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 24. juni 2009. 1 Bakgrunn Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 15. juli 2009 Dokumentnr.: 20051785-00-508-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet

Detaljer

Hvor stort er et realistisk potensial for gjenvinning av fosfor? Arne Grønlund, Ola Hanserud og Eva Brod Bioforsk Divisjon Miljø

Hvor stort er et realistisk potensial for gjenvinning av fosfor? Arne Grønlund, Ola Hanserud og Eva Brod Bioforsk Divisjon Miljø Hvor stort er et realistisk potensial for gjenvinning av fosfor? Arne Grønlund, Ola Hanserud og Eva Brod Bioforsk Divisjon Miljø Sentrale begreper Gjenvinning Mengde fosfor som fanges opp fra avfallsstrømmer

Detaljer

I hovedsak vil det være de samme produkttypene som omfattes av den nye forskriften, men det jobbes med noen endringer.

I hovedsak vil det være de samme produkttypene som omfattes av den nye forskriften, men det jobbes med noen endringer. Smakebiter fra arbeidet med regler for gjødselprodukt. Under presenteres Mattilsynet noen av Mattilsynets skisser rundt nye regler for gjødselprodukt. Det er ikke alle tema som løftes frem her, men det

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.:

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.022 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse av Rådhuskvartalet i Tromsø

Detaljer

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken Gjødsling til gulrot Torgeir Tajet NLR Viken Nitrogen Gjødsling til gulrot N til gulrot (Vestfold 2004 2007) Veksttilpasset næringstilførsel i gulrot Fosforforsøka (NLR/ Bioforsk/ UMB) Andre næringsstoffer

Detaljer

046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET

046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET 046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET Utgitt i sept 1995 av en arbeidsgruppe under Underutvalg Ytre Miljø Nr.: 046 Etablert: 21.09.95 Rev. nr: Rev. dato: Side 1 av

Detaljer

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, Miljø og naturressurser - ÅDT: 12000 - Strekning er ca. 300 m - Gj.snittlig helning

Detaljer

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam v/ Oddvar Tornes, IVAR IKS Erik Norgaard, HØST Verdien i avfall Fagtreff Norsk Vannforening. Fosforgjenvinning fra avløpsvann. Miljødirektoratet

Detaljer

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015 Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015 Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø, Ås Ulike typer produsert jord Anleggsjord jord produsert i produksjonsanlegg

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 13. desember 2010

Teknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 13. desember 2010 Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 6. januar 2011 Dokumentnr.: 20051785-00-539-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet

Detaljer

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet

Detaljer

Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn

Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn Vidar Ellefsen Golder Associates AS Det er behov for miljøtekniske undersøkelser Hvor mye undersøkelser

Detaljer

FISKEGRAKSE SOM GJØDSEL AVLINGSREGISTRERINGER 2016

FISKEGRAKSE SOM GJØDSEL AVLINGSREGISTRERINGER 2016 FISKEGRAKSE SOM GJØDSEL AVLINGSREGISTRERINGER 2016 RAPPORT Av Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms 1 Innhold Kapittel Side 1. Bakgrunn 3 2. Mål 3 3. Gjennomføring 3 4. Resultat Pelletsen

Detaljer

Forslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning

Forslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning Forslag til forskrift om betong- og teglavfall Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning Bakgrunn formål med ny forskrift Formålet med forskriften er å fremme gjenvinning av betong- og teglavfall

Detaljer

Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier?

Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Stein Petter Næss, Kemira Chemicals AS Kemira Water Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier?

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 15. februar 2011

Teknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 15. februar 2011 Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 4. mars 011 Dokumentnr.: 0051785-00-548-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet

Detaljer

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2.

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2. Hysnes terminalkai, Rissa. Analyseresultater supplerende prøver multiconsult.no Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er

Detaljer

Gjødsling Gaute Myren 1

Gjødsling Gaute Myren 1 Gjødsling For å kunne lage gjødselplan er ein avhengig av jordprøver, informasjon av veksten og bedømming av tilstanden til tre/planter. Jordprøven bør ikkje være eldre enn 5 år. Det er best å lage jordprøve

Detaljer

Matfondprosjektet Avløpsslam i landbruket: Tungmetaller og organiske miljøgifter i slam. Mattrygghet ved bruk av slam til jordbruksformål

Matfondprosjektet Avløpsslam i landbruket: Tungmetaller og organiske miljøgifter i slam. Mattrygghet ved bruk av slam til jordbruksformål Matfondprosjektet Avløpsslam i landbruket: Tungmetaller og organiske miljøgifter i slam. Mattrygghet ved bruk av slam til jordbruksformål Erik J Joner Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Seksjon Jordkvalitet

Detaljer

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse NOTAT OPPDRAG Brånås avfallsdeponi DOKUMENTKODE 20150367-00- RIM-NOT-004 EMNE og slam i friluftsområde TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Skedsmo kommune OPPDRAGSLEDER Siri Nesbakken KONTAKTPERSON Tor

Detaljer

JERN KVALITETSMANUAL. 103 Klasse 5 - Stålspon, ulegert. 104 Klasse 6 - Støpejernskrap maks. 150x50x50 cm, størst vekt maks 1000 kg.

JERN KVALITETSMANUAL. 103 Klasse 5 - Stålspon, ulegert. 104 Klasse 6 - Støpejernskrap maks. 150x50x50 cm, størst vekt maks 1000 kg. KVALITETSMANUAL JERN 100 Klasse 1 - Stålskrap maks- 150x50x50 cm, min. tykkelse 5 mm. - Stålskrap, sakset/klippet, maks. 50x60 cm min 5 mm godstykkelse. - Pressede baller av gammelt rent tynnjern maks.

Detaljer

Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen. Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge

Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen. Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge Dagens tema Deponiets rolle etter 2009 Deponiavgiftens «historie» Miljøkostnader fra sigevann

Detaljer

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet

Detaljer

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt.

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt. NOTAT Vår ref.: OKL -01231 Dato: 4. august 2011 Sedimentprøvetaking ved Leirberg INNLEDNING Statens Vegvesen har engasjert Ecofact til å foreta sedimentprøvetaking i pollene på Leirberg i forbindelse med

Detaljer

ÅSERAL KOMMUNE BORTELID RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013

ÅSERAL KOMMUNE BORTELID RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013 ÅSERAL KOMMUNE BORTELID RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 213 Bortelid, 25 DIVA Årsrapport for renseanlegg Årsrapport 213 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BEMANNING 3 2. TEKNISKE DATA 3 3. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 3 3.1 STørre

Detaljer

Scanbi bio bi Bjugn Kan KAT II Kan KAT II materiale materiale fra fra oppdrett erstatte erstatte fyringsolje i biprodukts industrien?

Scanbi bio bi Bjugn Kan KAT II Kan KAT II materiale materiale fra fra oppdrett erstatte erstatte fyringsolje i biprodukts industrien? Scanbio Bjugn AS Kan KAT II materiale fra oppdrett erstatte fyringsolje i biprodukts industrien? Februar 2010 Page 1 BAKGRUNN - Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 - Hva betyr dette

Detaljer

Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk.

Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk. Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk. 16 mars 2012 Terje Lundberg 2 temaer; Eidsiva Bioenergi, hvem er vi og hva gjør vi. Aske fra rene biobrensel anlegg,

Detaljer

Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to]

Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to] Memo to: Memo No: 184630-3 Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: 2018-08-30 Copied to: [Copied to] Prep. By: Øyvind Fjukmoen Prøvetaking av skjell og sedimenter NOAH, Mai 2018 Oppsummering DNV GL

Detaljer

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Nettverksmøte landbruk, 20.6.2011 Miljøeffekter av biogassproduksjon

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

HAFTOR JOHNSENSGATE 36

HAFTOR JOHNSENSGATE 36 SARPSBORG KOMMUNE HAFTOR JOHNSENSGATE 36 PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 28. SEPTEMBER 2015, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge

Detaljer

Mineralgjødselstatistikk

Mineralgjødselstatistikk Mineralgjødselstatistikk 2016 2017 12.02.2018 1 Mineralgjødselstatistikk 2016 2017 Statistikken gjelder for mineralgjødsel omsatt til jordbruket i sesongen 2016 2017, dvs perioden 01.07.2016 30.06.2017.

Detaljer

STATUS FOR ARBEIDET MED GJØDSELVAREFORSKRIFTEN. - Ny giv i arbeidet med revisjon

STATUS FOR ARBEIDET MED GJØDSELVAREFORSKRIFTEN. - Ny giv i arbeidet med revisjon STATUS FOR ARBEIDET MED GJØDSELVAREFORSKRIFTEN - Ny giv i arbeidet med revisjon Nytt regelverk organisk gjødsel Det ble bestemt i jordbruksoppgjøret i 2009 at det skulle gjennomføres en helhetlig gjennomgang

Detaljer

Påvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg

Påvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg Påvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg Roar Sandvik Global Product Group Manager En industri i endring Smolt prod i ferskvann FTS (0-140 g) Mærer Smolt prod i ferskvann FTS (0-100 g) Postsmolt

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.041 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra

Detaljer

INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPING OG BÆREKRAFTIG

INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPING OG BÆREKRAFTIG Rapport fra Skog og landskap 12/2014 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT

Detaljer

1. IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2017

1. IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2017 ID: 65129 1. IVAR sanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2017 Tabell 1.1 Sensoriske parametere, grenseverdier 1 Farge Pt Mattilsynet er 20 2 Lukt 3 Smak 4 Turbiditet NTU Mattilsynet er 1 8 1 0,06 Tabell 1.2

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

KRISTIANSAND KOMMUNE ODDERØYA RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013

KRISTIANSAND KOMMUNE ODDERØYA RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013 KRISTIANSAND KOMMUNE ODDERØYA RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 213 12.oktober 212 Navn DIVA Årsrapport for renseanlegg INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BEMANNING 3 2. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 3 2.1 Større endringer i anlegget

Detaljer

Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4.

Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4. Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4. Rv. 4 Gran grense Jaren 15.5.2012: Søknad til Kliff om fravik fra forurensningsforskiftens

Detaljer

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013 VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013 1. IVAR sanlegg Langevatn Tabell 1.1 Sensoriske parametere iht. drikkevannsforskrift Langevannverket 1 Farge mg/l Pt 20 3-17 1) 2 Lukt Terskelverdi 3 ved

Detaljer

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune 1 Nannestad kommune Kommunalteknikk Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune Etter forskrift om olje- og/eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune, skal det årlig

Detaljer

PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER

PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER VÆRSTE UTVIKLING AS PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no Signaturer:

Detaljer

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1 Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand

Detaljer

NY GJØDSELBRUKSFORSKRIFT FORSLAG TIL FORSKRIFT UT FRA HENSYN TIL VANNMILJØ OG RESSURSUTNYTTELSE

NY GJØDSELBRUKSFORSKRIFT FORSLAG TIL FORSKRIFT UT FRA HENSYN TIL VANNMILJØ OG RESSURSUTNYTTELSE NY GJØDSELBRUKSFORSKRIFT FORSLAG TIL FORSKRIFT UT FRA HENSYN TIL VANNMILJØ OG RESSURSUTNYTTELSE CARL ERIK SEMB LANDBRUKSDIREKTORATET 1 REVISJON AV GJØDSELVAREFORSKRIFTEN - OPPDRAGET Brev fra LMD 27.06.2016,

Detaljer

Gjødslingskonsepter i hvete

Gjødslingskonsepter i hvete Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012

Detaljer

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Miljøeffekter av husdyrgjødsel: Gasstap Ammoniakk Lystgass Lukt Avrenning

Detaljer

Gjødselvirkning av organisk avfall fra storsamfunnet

Gjødselvirkning av organisk avfall fra storsamfunnet Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) 149 Gjødselvirkning av organisk avfall fra storsamfunnet Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Jostein Skretting 2, Anne Kari Bergjord 3 & Trond Knapp Haraldsen

Detaljer

Årsrapport for TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Tønsberg, Nøtterøy, Re, Stokke og Tjøme kommune 2016

Årsrapport for TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Tønsberg, Nøtterøy, Re, Stokke og Tjøme kommune 2016 ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Årsrapport for TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Tønsberg, Nøtterøy, Re, Stokke og Tjøme kommune 2016 Driftsassistansen

Detaljer

Steinmel i et agroøkologisk perspektiv. Marina Azzaroli Bleken, UMB Sissel Hansen: Bioforsk Økologisk,

Steinmel i et agroøkologisk perspektiv. Marina Azzaroli Bleken, UMB Sissel Hansen: Bioforsk Økologisk, Steinmel i et agroøkologisk perspektiv Marina Azzaroli Bleken, UMB Sissel Hansen: Bioforsk Økologisk, Introduksjon Salg av kunstgjødsel Planteernæring og jorda Steinmel som gjødsel Forsøksresultater Muligheter

Detaljer

For testing av utlekkingsegenskaper for materialet er det utført en ristetest i henhold til EN 12457-2 og en kolonnetest i henhold til CEN/TS 14405.

For testing av utlekkingsegenskaper for materialet er det utført en ristetest i henhold til EN 12457-2 og en kolonnetest i henhold til CEN/TS 14405. Kunde: Din Labpartner Einar Øgrey Industrisand AS Att: Paul Brandsdal Box 1121 Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien. 174 Besøksadr.

Detaljer

Årsrapport for TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Tønsberg, Re og Færder kommune 2018

Årsrapport for TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Tønsberg, Re og Færder kommune 2018 ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Årsrapport for Tønsberg, Re og Færder kommune 2018 Driftsassistansen i Vestfold COWI AS OPPDRAGSNR VERSJON UTGIVELSESDATO

Detaljer

Fiskeslam som ressurs for energiproduksjon og plantevekst?

Fiskeslam som ressurs for energiproduksjon og plantevekst? Fiskeslam som ressurs for energiproduksjon og plantevekst? Anne-Kristin Løes 1), Ingvar Kvande 1), Trond Knapp Haraldsen 2), Siv Lene Gangenes Skar 3), Annbjørg Øverli Kristoffersen 3), Christian Uhlig

Detaljer

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport

Detaljer

Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 HABO Vanninnhold % 1 1 HABO

Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 HABO Vanninnhold % 1 1 HABO Side 1 (9) Mottatt dato 2017-02-23 Norconsult Utstedt 2017-03-07 Tonje Stokkan Ansattnr: 93122 Klæbuveien 127 B 7031 Trondheim Norge Prosjekt Fru Inger, Sistranda Bestnr 5152047 Analyse av sediment Deres

Detaljer

Fiskeslam som nitrogengjødsel

Fiskeslam som nitrogengjødsel Fiskeslam som nitrogengjødsel Effekt av ulike behandlingsteknologier NIBIO RAPPORT VOL. 2 NR. 118 2016 Eva Brod, Trond Knapp Haraldsen, Tore Krogstad* NIBIO miljø og naturressurser, Ås, *NMBU, Ås TITTEL/TITLE

Detaljer

Utnyttelse av avfall fra marin matproduksjon til lokal, fornybar energi

Utnyttelse av avfall fra marin matproduksjon til lokal, fornybar energi Utnyttelse av avfall fra marin matproduksjon til lokal, fornybar energi Hilde Eide Hatland Prosjektmedarbeider Vann- og avløpsetaten Maria M. Estevez Renata T. Wandzel Petter B. Fossheim Oddvar Tornes

Detaljer

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten:

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten: ULLENSAKER kommune Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring Utfylling av årsrapportskjema Årsrapportskjemaet skal fylles ut med organisasjonsnummer, fakturaadresse, virksomhetens gårds-

Detaljer

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 16.september Bakgrunn

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 16.september Bakgrunn Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 22. september 2010 Dokumentnr.: 20051785-00-522-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet

Detaljer

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser den 16. april Oslo Havn KF Jarle Berger. Til: v/: Kopi:

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser den 16. april Oslo Havn KF Jarle Berger. Til: v/: Kopi: Teknisk notat Til: v/: Kopi: Fra: Oslo Havn KF Jarle Berger NGI Dato: 5. mai 2009, rev. 1: 2009-05-20 Dokumentnr.: 20051785-00-5-TN Prosjekt: 20051785-00 - Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved

Detaljer

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse REGJERINGENS MINERALSTRATEGI Næringsminister Trond Giske TEMA FOR FOREDRAGET Tradisjonell gruvedrift

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.:

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.010 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport

Detaljer

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00.

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012

Detaljer

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 167 Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Trond Knapp Haraldsen 1, Eva Brod 1 & Jan Stabbetorp 2 1 Bioforsk Jord og miljø Ås, 2 Romerike Landbruksrådgiving

Detaljer