Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010

Transkript

1 Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010

2 Aske verdens eldste mineralgjødsel Aske var hovedgjødsla i det gamle svedjejordbruket Asken ga kalkingseffekt og tilgang på løselige mineralske næringsstoffer fra brent vegetasjon Offerritualer brennoffer av ulike dyr -> aske og pyrolyserte beinstrukturer Aske fra offerritualer kan ha vært spredd ut over jordbruksarealer som element i naturreligionen Virkning: kalkingseffekt, K, Mg, Ca og mikronæringsstoffer fra brent vegetasjon, noe N, P og Ca fra aske av brennoffer ->NPK gjødsel av aske

3 Konsentrasjoner av tungmetaller i aske mg/kg TS Stoff Bunnaske Flyveaske Klasse I Klasse II Klasse III Bly Kadmium 0, ,8 2 5 Sink Kobber Krom Nikkel Kvikksølv <0,1 <0,1 0,6 3 5

4 Tillatt bruk i forhold til klasse For bruk i jordbruk: Minst klasse II For bruk i grøntanlegg: Minst klasse III Mengdebegrensning (klasse I: 4 t/daa/10 år, klasse II: 2 t/daa/10 år, klasse III: inntil 5 cm lag blandet inn på bruksstedet) satt ut fra tungmetallinnhold i forskriften Mengdebegrensningene er laget ut fra egenskapene til organiske jordforbedringsmidler Aktuell bruk av aske ut fra kalkingsvirkning og innhold av næringsstoffer

5 Kjemiske egenskper - aske og steinmel Ca-AL M-AL ph Total 7 M HNO 3, g/100g Løselig, mg/100g P K Ca Mg S P-AL K-AL K- HNO 3 Treaske 13,0 1,2 4,3 37,0 2,8 0, Altagro 9,1 0,05 1,41 2,01 0,65 0,012 0,8 56, ,3 Oxaal 8,3 0,05 0,52 4,10 1,36 0,099 0,6 5, ,3 Røyneberg 8,7 0,05 1,44 0,65 1,09 0,014 3,6 11, ,7 Olivin 9,4 0,001 0,02 0,03 19,7 0,001 0,8 3, ,9 388 mg/kg TS Zn Pb Ni Cu Cd Cr Mn Treaske 354 6,3 71, ,4 73, Altagro 54,8 <4 15,3 7,8 <0,4 13,9 650 Oxaal 55,2 9,6 56,9 23,1 <0,4 58,5 483 Røyneberg 267 4,4 29,3 7,2 0,5 34,5 522 Olivin 23,0 < ,8 <0,

6 Variasjoner i kjemisk innhold i noen asketyper TOC Total oppslutning 7 M HNO 3, g/100g TS g/100 g P K Ca Mg S TS Bunnaske, Akershus 0,1 1,7 7,7 14,0 1,7 0,08 Bunnaske, Brandval (gran) Bunnaske, Reinsvoll Bunnaske, Reinsvoll Bunnaske, Kirkenær (furu) Bunnaske, kornavrens Total oppslutning med 7 M HNO 3, mg/kg tørrstoff Zn Pb Ni Cu Cd Cr Mn Bunnaske, Akershus 200 7, , Bunnaske, Brandval (gran) < Bunnaske, Reinsvoll Bunnaske, Reinsvoll Bunnaske, Kirkenær (furu) Bunnaske, kornavrens <

7 Potteforsøk med kjøttbeinmel og kalium Ledd Hvete, kg TS/daa Bygg, kg TS/daa 8 kg N/daa 16 kg N/daa 8 kg N/daa Ugjødslet (103) (124) 16 kg N/daa Fullgjødsel Kjøttbeinmel Kjøttbeinmel + kalimagnesia Kjøttbeinmel + bioaske Kjøttbeinmel + steinmel (Altagro) Biorest Biokompost

8 Gjødselvirkning av KBM og kalium Mengde kg per dekar Avling g TS/potte Ledd Beskrivelse N P K Bygg Hvete 1 Ingen gjødsel ,00d 1,93c 2 KBM 12 2,4 0,8 7,36c 10,04a 3 KBM + kalimagnesia 12 2,4 6,4 7,88c 7,83ab 4 KBM (pellets) + kalimagnesia 12 2,4 6,2 8,78abc 5,2b 5 KBM + Altagro 12 2,4 6,2 7,70c 7,27ab 6 KBM + Altagro + Olivin 12 2,4 6,2 9,20abc 6,62b 7 KBM + Oxaal 12 2,4 6,2 7,33c 7,35ab 8 KBM + Oxaal + Olivin 12 2,4 6,2 8,07abc 7,89ab 9 KBM + aske 12 2,4 6,0 11,46a 7,67ab 10 KBM + Røyneberg 12 2,4 6,1 10,07abc 7,56ab 11 KBM + Røyneberg + Olivin 12 2,4 6,1 10,94ab 7,80ab 12 Fullgjødsel ,1 5,6 10,19ab 7,97ab

9 Utvikling av miljøvennlig blomsterjord Mål: utvikle blomsterjord basert på avfallsprodukter som er bedre og mer miljøvennlig enn de produktene som er på markedet i dag. Kompost brukes i stedet for torv Bioaske (bunnaske fra biobrenselanlegg) brukes i stedet for kalk Brukt filterleca brukes i stedet for sand (hygieniske forhold undersøkes parallelt) Hønsegjødsel brukes i stedet for fullgjødsel Forsøk gjennomføres med bare basisgjødsling og med ukentlig gjødselvanning

10 Utvikling av anleggsjord med aske tilvekst av raigras Aske, vol. % 1. klipping 2. klipping Sum 0 1,4d 3,7c 5,1c 10 3,5a 4,4b 7,9a 20 2,6b 4,7ab 7,3ab 30 1,8c 5,0a 6,9b

11 Forsøk med aske og barkkompost Jordblanding av aske og barkkompost et institutt i Miljøalliansen

12 Konklusjoner Bunnaske fra biobrenselanlegg har ofte tilstrekkelig lavt tungmetallinnhold til å kunne nyttes i jordbruket (klasse II). Blandaske (klasse III) kan brukes i grøntanlegg Konsentrasjonen av næringsstoffer og kalkingsvirkning avgjør om produktet har egenskaper som gjødsel, kalkingsmiddel eller er egnet som råstoff i anleggsjord Bunnaske fra ulike anlegg har forskjellig sammensetning avhengig av brensel og forbrenningsteknologi Blandinger av kjøttbeinmel og bunnaske har i forsøk vist lovende effekt Begrenset tilgang på bunnaske av riktig kvalitet har til nå hindret kommersiell utvikling av askebaserte gjødsel- og jordforbedringsprodukter