Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord?
|
|
- Liv Dalen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 174 Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord? Anne-Kristin Løes 1, Reidun Pommeresche 1, Hugh Riley 2 & Anders Johansen 3 1 Bioforsk Økologisk, Tingvoll, 2 Bioforsk Øst, Apelsvoll, 3 Aarhus Universitet, Danmarks miljøundersøgelser, Roskilde anne-kristin.loes@bioforsk.no Anaerob gjæring av husdyrgjødsel kan redusere metanutslipp og forbruk av fossil energi. Ett av foreløpig Nordmøre (Løes 2011). I et biogassanlegg gjennomgår husdyrgjødsel og sert matavfall) en anaerob gjæring. Dette påvirker gjødslas egenskaper. Organisk N omdannes til ammonium (NH 4+ ), og blir lettere tilgjengelig for plantene. Lettløselig karbon i gjødsla omdannes til metan (CH 4 ). Dermed blir det trolig mindre «mat» for jordboende dyr og mikroorganismer i gjødsla som spres på åker og eng. Hvordan vil dette påvirke fruktbarheten i jorda? Dette undersøker Bioforsk og Aarhus Universitet med støtte over jordbruksavtalen og fra Norges forskningsråd, i prosjektet «SoilEffects» (Effects of anaerobically digested manure on soil fertility - establishment of a long-term study under Norwegian conditions). - undersøke langtidseffekter. Forsøksplan og metoder Feltforsøket er inndelt i to vekst-system, varig eng (20 forsøksruter), og åkervekster (20 forsøksruter). Hver forsøksrute er 8 m x 3 m. Enga ble etablert i 2009 med korn som dekkvekst. Åkerdelen ble etablert våren 2011 ved å pløye av en del av enga fra Åkerdelen pløyes hvert år, belgvekster brukes ikke, og alt plantemateriale over vanlig stubbehøyde fjernes. Slik legger vi til rette for nedbrytning av organisk materiale i jorda, for at effekt av gjødselbehandling kan komme tydeligere fram og bli en kontrast til engsystemet. I 2011 dyrket vi havre, i 2012 ble det sådd raigras midt i juni etter en mislykket etablering av fôrraps, og i 2013 dyrket vi vårhvete. Havre og hvete ble høstet som nek ved grønnmodning. Innen hver del av forsøket (eng og åkervekster) er det fem behandlinger. Disse består av to gjødslingsnivå, høy (H) og lav (L) tilførsel av råtnerest (= blautgjødsel behandlet i biogassanlegg, forkortet D for «digested») eller vanlig blautgjødsel (forkortet U, «undigested»), blokker i hvert vekst-system. Det er høyere moldinnhold i engdelen enn i åkerdelen av forsøksfeltet. I øvre jordlag (0-20 cm) var innholdet av organisk materiale målt som glødetap i gjennomsnitt 11,3 % i engdelen (= svært moldrik), og 6,6 % i åkerdelen av forsøket (= moldrik) da forsøket startet. Feltforsøket er lagt på et jorde med siltig mellomsand, med lavt næringsinnhold. Innholdet av ammoniumacetat-laktat løselig fosfor (P-AL) var i gjennomsnitt 2,6 mg per 100 g tørr jord i ph var 5,9, K-AL var 5 og syreløselig K omlag 150 mg per 100 g jord (Løes 2013). Gjødselmengdene til eng er omlag 3 og 6 tonn gjødsel per daa og år (tilsvarer 11 og 22 kg total-n) og til åkervekster omlag 2,5 og 5 tonn per daa og år (8,5 og 17 kg total-n). Det er tillatt å kjøpe inntil 17 kg total- N per daa til en økologisk gård etter EU-reglene, og åker-systemet tilsvarer en økologisk gård uten husdyr. Høyeste gjødselmengde til eng tilsvarer det som vanligvis er tilgjengelig i konvensjonell melkeproduksjon på Nordmøre, mens laveste mengde tilsvarer praksis på Tingvoll gard, med økologisk melkeproduksjon. Gjødsla måles opp og tilføres fra 10 liters kanner påmontert spredeplater (bilde 1). Opprinnelig planla vi å tilføre sammenliknbare mengder gjødsel ved å tilføre like mye P i råtnerest som i blautgjødsel. Imidlertid varierte P-innholdet betydelig mellom parallelle gjødselprøver der verdien var forventet å være lik. Siden N-tilførselen forventes å ha størst utslag på avlingsnivået valgte vi derfor
2 175 spretthaler og mikrobiologi. Jordliv og karbonomsetning beskrives ved å måle akkumulert mikrobiell (phospholipid fatty acids, PLFA). Ulike typer mikroorganismer som sopp, bakterier og strålesopp (actino- sene er gjort er beskrevet i Løes (2013). Resultater Bilde 1. Spredning av gjødsel på forsøksfeltet våren Foto: Sissel Hansen. å tilføre like mengder N per m 2 med råtnerest og med blautgjødsel. Volumet som tilføres hver forsøksrute tilpasses N-innholdet som er målt med kjemisk analyse av total-n (tabell 1), og tilsettes vann slik at væskevolumet blir likt for hver gjødseltype. seinere er jorda undersøkt og analysert for både jordfysikk, næringsinnhold, moldinnhold, meitemark, Gjødslas egenskaper Råtneresten lukter mindre skarpt og mer jordaktig ned i jorda når den spres på eng, og skummer lettere ved pumping og omrøring. Fargen er grågrønn, mens vanlig blautgjødsel er gulbrun. I 2011 ble råtnerest og blautgjødsel hentet fra UMB, og råtningen gjennomført i en 6 m 3 biogassreaktor (Cambi) med hjelp fra Bioforsk Jord og miljø. I 2012 var anlegget på Tingvoll i funksjon, og siden da har vi tatt gjødsel derfra. Korn Tabell 1. Næringsinnhold i blautgjødsel og råtnerest Gjennomsnittlige verdier for 4-6 prøver tatt under lagring og ved mineralsk N = NH 4 Gjødseltype (Antall prøver) TS, % (min.-max.) ph Total- N Andel NH 4 -N, % P K Mg Ca S Aske, % Blautgjødsel 2011 (6) 6,5 (5,1-8,4) 7,6 2,7 63 0,50 3,1 0,45 0, Råtnerest 2011 (4) 4,6 (2,6-6,4) 8,1 2,8 71 0,46 3,1 0,40 0, Blautgjødsel 2012 (5) 3,9 (3,0-5,2) 7,8 2,2 61 0,39 2,5 0,36 0, Råtnerest 2012 (6) 2,7 (1,5-4,5) 7,9 1,6 59 0,33 1,6 0,29 0, Blautgjødsel 2013 (3) 4,8 (4,0-5,8) 7,3 2,4 61 0,43 2,8 0,39 0,92 0,24 1 Råtnerest 2013 (4) 3,1 (1,9-4,2) 7,5 2,1 67 0,33 2,6 0,31 0,80 0,17 0,82 Det er nær sammenheng mellom TS-innhold og innhold av total-n både i blautgjødsel og råtnerest. For 11 prøver av hvert gjødselslag, tatt fra henholdsvis samlekummen i fjøset og biogassanlegget på Tingvoll gard, forklarte TS-innholdet knapt 70 % av variasjonen i total-n for blautgjødsel og råtnerest. Innholdet av total-n kunne da beregnes gjennom TS-innholdet, der x TS innholdet i % + 1,1096 (r 2 = 0,69) og innhold av total-n i råtnerest = 0,2311 x TS + 1,2339 (r 2 = 0,66). Vi forventer at TS innholdet skal være noe lavere, mens andel mineralsk N skal være høyere i råtnerest, og dette stemmer bra for 2011 og For 2012 var det problem med omrøring av gjødsel i samlekummen
3 176 som gikk til biogassanlegget. Forskjeller i TS og andel mineral-n ble derfor små i For svovel (S) er et viktig å passe på at ikke dette næringsstoffet forsvin- biogassprosessen og blir utilgjengelig for plantene. På Tingvoll har vi hatt en del H 2 S i biogassen. Det bekreftes av at analyseverdiene er lavere for S i råtnerest enn i blautgjødsel (tabell 1). Høsten 2013 startet vi med innblåsing av små mengder luft i råtnetanken for å unngå at svovel skulle omdannes til H 2 S. Det er usikkert hvordan dette vil påvirke S-tilgjengeligheten i gjødsla, og dette må følges opp nærmere. Like god avling med råtnerest i eng I enga har vi fått en betydelig avlingsøkning ved gjødsling (tabell 2). Avlingene øker omtrent like mye med råtnerest som med blautgjødsel. Uten gjødsling ble avlingene redusert fra ca. 0,7 til 0,5 tonn tørrstoff (TS) per dekar fra 2011 til 2013 (sum for to slåtter). Med lav gjødsling har sumavlingene ligget på 0,8-0,9 tonn, og med høy gjødsling 0,8 til 1,2 tonn. Avlingsnivået ved gjødsling økte betydelig fra 2011 til Tabell 2. Avlinger i eng ved ulik gjødsling, sum av to slåtter vist som kg tørrstoff per dekar, og relative avlinger der kontrollleddet (N) = 100. N= ingen gjødsling (kontroll), U = ubehandlet blautgjødsel, D= råtnerest («digested», dvs. anaerobt gjæret blautgjødsel), L = lav gjødselmengde, H = høy mengde. Innen hvert år er verdier fulgt av bokstavene a, b og c forskjellige med Behandling Kg TS./daa Rel. Kg TS./daa Rel. Kg TS./daa Rel. N 661a a a 100 UL 805ab b b 197 UH 878b bc b 221 DL 819b b b 201 DH 844b c b 228 Regner vi at 2,5 % av TS i høstet engavling er N i leddet uten gjødsling, har grasavlingene i sum for de tre årene fjernet 42 kg N per daa. Regner vi at 3,5 % av TS er N i gjødslede ledd, har enga også her fjernet betydelig mer N enn det er tilført; ca. 60 kg per daa ved lav gjødsling (tilført 33, fjernet ca. 90) og 40 kg ved høy gjødsling (tilført 66, fjernet ca. 105). N som ikke ble tilført i gjødsel kan være mineralisert fra jorda, eller bundet av kløveren gjennom biologisk Samtidig vil sammensetningen være annerledes ved første slått enn ved andre slått. I forsøket her så vi at andelen av gras ble betydelig høyere, og andelen av kløver og ugras ble mindre, i alle ledd som ble gjødslet. Med sterkere gjødsling ble det lavere andel av kløver (tabell 3), spesielt ved bruk av råtnerest. Gjødsling reduserer kløverandelen av tørrstoffavlinga som utgjøres av gras, kløver og ugras, varierer over tid og påvirkes av gjødsling og mange andre forhold. Ugrasandelen øker ofte over tid, og kan være en viktig grunn til at enga må fornyes. Kløver er mer utsatt for vinterskader enn gras.
4 177 0,05. Behandlinger er forklart i tabell , G/K/Ug 2. års eng 2012, G/K/Ug 3. års eng 2013, G/K/Ug 4. års eng Behandling 1. slått 2. slått 1. slått 2. slått 1. slått 2. slått N UL UH DL DH Åkervekster en utfordring I åkerdelen ble jorda pløyd og harvet, før gjødsla ble spredd og moldet ned for hånd med ei grov jernrive i 2011 og I 2013 brukte vi en horisontalfres til gjødsling (tabell 4). I 2012 og 2013 var avlingsnivået svært lavt. Åkervekstene måtte konkurrere med økende mengder ugras, først og fremst linbendel og kveke, og fra høsten 2012 også tunrapp. Til tross for de lave avlingsnivåene er det interessant å se at vi gjødsel. I gjennomsnitt for lav og høy gjødselmengde tilførsel av råtnerest, 350 kg med blautgjødsel og 300 kg uten gjødsling. Regner vi at 2 % av TS er N i høstet avling uten gjødsling, og 3 % med gjødsling, er det i sum for tre år fjernet ca. 21 kg N per daa i kontrollleddet, og ca. 10 i behandlinger med lav gjødsling (tilført ca. 26, fjernet ca. 35). I behandlinger med høy gjødsling er det sannsynligvis tilført noe mer N enn avlingene fjernet. 51 kg tilført mot 38 kg fjernet gir en differanse på 13 kg per daa. Uten kjemiske analyser av N-innholdet i avling er disse anslagene usikre, men det er sannsynlig at i åkerdelen av forsøket har en del N gått tapt som lystgass. Undersøkelser i 2012 viste akkumulerte lystgassutslipp fra 21. mai til 10. juli på 200 g N 2 O-N per daa for høy mengde råtnerest, 180 for høy mengde blautgjødsel og 110 fra ugjødsla jord (Serikstad 2013). Korn Tabell 4. Avlinger av korn (strå + aks, havre i 2011, hvete i 2013) og raigras (sum av to slåtter i 2012) ved ulik gjødsling vist som kg tørrstoff per dekar, og relative avlinger der kontroll-leddet (N) = 100. Kolonnen «strål. cm» viser strålengde for havre i Behandling Kg TS./daa Rel. Strål. cm Kg TS./daa Rel. Kg TS./daa Rel. N 535a a 223a a 100 UL 580a a 256a a 108 UH 598a ab 275a a 128 DL 560a ab 257a a 128 DH 611a b 264a a 134 Pløying reduserer moldinnholdet Selv om to år er en kort periode for å måle endringer i jord, fant vi en nedgang i glødetap for tre av be- ingen sikre endringer. Det var ikke tegn til at råtnerest virket annerledes enn blautgjødsel med hensyn til moldinnhold i jorda.
5 178 i jorda blir sterkere ved høyere vanninnhold og dermed dårligere lufttilgang. Under reduserende forhold vil ph stige fordi reduksjon «forbruker» hydrogenioner. Jordtemperaturen i 20 cm dyp ved prøvetaking var 7,4 C i 2011, og 5,2 C i Sum nedbør uka før prøvetaking var 3,4 mm i 2011, og dagen før prøvetaking var det ingen nedbør. I 2013 kom det 19 mm nedbør i uka før prøvetaking, og dagen før kom det 6,4 mm. Figur 1. Endringer i moldinnhold i øverste jordlag (0-20 cm) målt som glødetap (%) i de fem gjødselbehandlingene fra 2011 til 2013, i engdelen (grønn og brun søyle) og åkerdelen (blå søyler) av SoilEffects feltforsøket. Statistisk sikre endringer og tendens er vist som * når P < 0,05 og (*) når P < 0,1. Behandlinger er forklart i tabell 2. Mer P i jorda, mindre K ph i jorda økte svakt i alle behandlingene, også der det ikke var tilført noe gjødsel (tabell 5). I gjødslede ledd kan ph stigningen forklares med tilførselen av gjødsel, men når dette også skjedde i ledd uten gjødsling er forklaringen kanskje heller at jorda var noe mer kald og fuktig ved prøvetaking i 2013 enn i Dermed kan red.-oks. forholdene ha bidratt til en høyere ph verdi i 2013, siden reduserende forhold svak økning i ammoniumacetat-laktat løselig P i øvre jordlag (tabell 5). Dette viser at det sannsynligvis er tilført noe mer P med gjødsel enn vi har fjernet i avlinger. Forutsatt et P-innhold på 0,4 kg per tonn gjødsel (tabell 1) er det i sum over tre år tilført 3 eller 6 kg P per daa i åker-delen av forsøket, og 3,5 eller 7 kg til engdelen (med lav og høy mengde gjødsel). Siden avlingene av eng var vesentlig høyere enn i åkerdelen, er det litt overraskende at ikke P-AL verdiene steg mer i åkerdelen enn i engdelen av forsøksfeltet. P-AL innholdet var imidlertid noe lavere på åkerdelen ved start, og ved såpass lave verdier kan det være behov for betydelige P-tilførsler for å heve verdiene. For kalium (K) er det tydelig at det ble tilført mindre K med gjødsel enn plantene tok opp i avling. Det var viser at selv med sterk gjødsling vil gode grasavlinger tære på jordas reserver av kalium. Tabell 5. ph og næringsinnhold i øvre jordlag (0-20 cm) ved forsøksstart våren 2011, sammenliknet med verdier målt våren 2013 prøvepunkt. Konsentrasjoner av fosfor (P-AL) og syreløselig kalium (K-HNO 3 ) i mg per 100 g tørr jord. Sikre endringer i parvis t-test vist som (*) når P < 0,1, * når P < 0,05 og ** når P < 0,01. Behandlinger er forklart i tabell 2 ph P-AL K-HNO 3 Vekst-system Behandling Eng N 5,80 5,98 (*) 2,83 3, UL 5,75 6,03 * 2,68 3,50 * (*) UH 5,85 6,18 * 3,05 4,33 ** DL 5,85 6,08 ** 2,65 3,25 (*) ** DH 5,83 6,10 * 3,13 4,00 * * Åker N 5,83 5,95 * 2,75 2, (*) UL 5,90 5,95 2,18 2, * UH 5,83 5,98 * 2,13 2,63 (*) DL 5,93 6,08 2,13 2,53 * * DH 5,88 6,08 * 2,38 2,93 (*)
6 179 Antall meitemark pr. kvadratmeter Figur 2. Antall meitemark per m 2 i øvre jordlag (0-20 cm) i ulike behandlinger ved ulike tidspunkt. Behandlinger er forklart i tabell 2. Bilde 3. Tre arter spretthaler av «jordboende type» fra SoilEffects-forsøksfeltet. Jordboende arter mangler hoppegaffel og øyne, og har korte antenner. De to øverste er Protaphorura armata (typisk lengde 1,8 mm), de to i midten er Stenaphorura lubbocki (typisk lengde 1 mm) og de to nederste er Mesaphorura macrochaeta (typisk lengde 0,7 mm). Navnet «aphorura» betyr «uten hale». Foto Reidun Pommeresche. Korn Bilde 2. Meitemark som kommer i nærkontakt med bla- kroppen, slutter å bevege seg og blir raskt deformert. Foto: Reidun Pommeresche. Gjødsel - mest bra for meitemarken Gråmeitemark (A. caliginosa) er den mest vanlig på L. terrestris), rosa meitemark (A. rosea), skogsmeitemark (L. rubellus) og enkelte blåmeitemark (O. cyaneum). Meitemarken tåler ikke ammonium i sterke konsentrasjoner, og rett etter gjødsling fant vi mye i Slike mark vil raskt gå i oppløsning (bilde 2). 2 ), fulgt av DH (11), DL (4), UL (2) og N (0). Dette tyder på at blautgjødsel på kort sikt virker minst like negativt på meitemarken som råtnerest. Over tid vil bestanden ta seg opp igjen, og gjødseltilførselen kan virke positivt både ved å øke mattilgangen for meitemarken direkte, og indirekte gjennom økt avlingsnivå med mer rotmasse og visne bladrester. Gråmeitemark spiser seg gjennom jorda og lever av partikler med organisk materiale som er innblandet i jorda. I jordblokker som ble tatt ut ned til 20 cm dyp målte vi både antall mark og vekten av disse i 2011, 2012 og 2013 i ledd med ingen eller høy gjødselmengde, i 2013 også i UL holdt antall mark seg ganske stabilt i kontroll-leddet, på ca. 150 individ per m 2. Dette er ikke spesielt høye verdier til å være i økologisk kløvereng. Med tilførsel av høy mengde blautgjødsel var antall mark jevnt over noe lavere enn i kontroll-leddet. Ved tilførsel av høy mengde råtnerest kan det se ut til at antall mark økte over tid, men endringene var ikke statistisk sikre. Funn av sjelden spretthale Spretthaler (collembola) er en gruppe jordboende dyr som vi kjenner lite til i og på dyrka jord (bilde 3). Vi har undersøkt disse i engdelen av forsøket, i kontrollleddet og ledd med høy gjødsling. Til sammen fant vi 42 ulike arter av spretthaler i forsøksfeltet, og en av disse (Onychiurus edinensis) er tidligere ikke funnet i Norge (Land 2013). Antall individ per arealenhet ble tydelig negativt påvirket av gjødsling, men økte igjen utover sommeren (Pommeresche & Løes 2013).
7 180 Konklusjon Vi har så langt ikke funnet betydelige forskjeller mellom råtnerest og blautgjødsel med tanke på avlinger, jordegenskaper eller jordfauna. Enkelte resultat kan tyde på at råtnerest kan gi bedre avlingsutslag når den blandes godt inn i jorda, men at den også kan gi noe høyere utslipp av lystgass. Det ser også ut som kløver hemmes mer av råtnerest enn av blautgjødsel. Forsøket har imidlertid bare pågått i tre vekstsesonger, og må forlenges før vi kan trekke sikre konklusjoner. Referanser Land, A Ny spretthale art i Norge. Forskning.no Løes, A.-K., Sørheim, K. & Valde, K Gårdsbasert biogassanlegg på Tingvoll til energiproduksjon og utprøving. Bioforsk Fokus 6 (2), s Løes, A.-K., Johansen, A., Pommersche, R. & Riley, H SoilEffects start characterization of the experimental soil. Bioforsk Report vol. 8 (96). Serikstad, G.L., Løes, A.-K., Dörsch, P., Hansen, S., Johansen, A., Pommeresche, R., Riley, H. & Rivedal, S Råtnerest er under test. Økologisk landbruk 3: Pommeresche, R. & Løes, A.-K Spretthaler i kløvereng gjødslet med blautgjødsel og råtnerest. Agropub 23. oktober
Husdyrgjødsel til biogass
Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@bioforsk.no Ingvar Kvande Reidun Pommeresche Hugh Riley alle forskere i Bioforsk Husdyrgjødsel til biogass Forsøk tyder på at utråtnet blautgjødsel kan gi mindre utslipp
DetaljerHusdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord?
174 Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord? Anne-Kristin Løes 1, Reidun Pommeresche 1, Hugh Riley 2 & Anders Johansen 3 1 Bioforsk Økologisk, Tingvoll, 2 Bioforsk Øst, Apelsvoll, 3 Aarhus
DetaljerGjødsling til økologisk bygg
161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no
DetaljerNæring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no
Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte
DetaljerTEMA Nr. 2 - Mai 2013
TEMA Nr. 2 - Mai 2013 Foto:Anne Kjersti Bakken, Grønngjødsel i økologisk korndyrking - Resultat fra Byggro-prosjektet Sissel Hansen og Randi B. Frøseth Helårs grønngjødsel brukes for å bedre jordas fruktbarhet
DetaljerForutsetninger for god plantevekst
Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum
DetaljerPotteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007
Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet
DetaljerKornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.
Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø
Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen
DetaljerN-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling?
19 N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling? ANNE-KRISTIN LØES 1, TROND M. HENRIKSEN HELGE SJURSEN 3 & RAGNAR ELTUN 4 1 Bioforsk Økologisk Tingvoll,
DetaljerFosforgjødsling til vårkorn
131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering
DetaljerLivet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk
Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder
DetaljerUtprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012
Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet
DetaljerBelgvekster. Foto: Unni Abrahamsen
Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no
DetaljerAske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010
Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010 Aske verdens eldste mineralgjødsel Aske var hovedgjødsla i det gamle svedjejordbruket
DetaljerAktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!
Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,
DetaljerKlimagasser fra landbruket i Oppland
Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)
DetaljerOppkonsentrert biorest som gjødsel til korn
Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 167 Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Trond Knapp Haraldsen 1, Eva Brod 1 & Jan Stabbetorp 2 1 Bioforsk Jord og miljø Ås, 2 Romerike Landbruksrådgiving
DetaljerLystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking
Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking KORN 2018 06.02.2018 Aina Lundon Russenes, NIBIO Klimagassutslipp fra norsk jordbruk 2015 Mill tonn CO 2 - ekvivalenter % av nasjonalt
DetaljerHvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen
Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser
DetaljerNæring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta
Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens
DetaljerPlansjer Veileder til Jordlappen. Reidun Pommeresche, 2018
Plansjer Veileder til Jordlappen Reidun Pommeresche, 2018 Jordlappen 1. Jordstruktur 2. Jordart 3. Moldinnhold 4. Omdanning av planterester 5. Jordpakking 6. Vanninfiltrasjon 7. Plantevekst 8. Røtter 9.
DetaljerGod avlinger forutsetter god jordstruktur!
God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert
DetaljerJordarbeidingsmetodar for korndominerte
362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh
DetaljerØkte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO
Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO 2008-2011 v/randi Berland Frøseth Bioforsk: Sissel Hansen (prosjektleder), Randi B. Frøseth, Anne Kjersti Bakken, Hugh Riley,
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.
DetaljerGJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING
GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall
DetaljerSkiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan
Hvamsvegen 696, 2165 Hvam Bankgiro: 1822 51 76 562 Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan Vedlagt er skjema som vi ber deg fylle ut og returnere til oss. Legg også ved kopi av resultat av jordprøver
DetaljerKan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall
Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Nettverksmøte landbruk, 20.6.2011 Miljøeffekter av biogassproduksjon
DetaljerBiogass i landbruket
Biogass i landbruket Roald Sørheim Bioforsk Jord og miljø April 2012, Avslutningskonferanse Natur og Næring 1 St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Primærnæringene
DetaljerUtslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding
Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Peter Dörsch NMBU Nitrogen Group Innhold Klimagasser fra dyrket jord Utslipp av lystgass (N 2 O) fra mikrobielle nitrogen omsetninger Forandringer i jordens
DetaljerNye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt. Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør
Nye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør Biogass i Norge hva skjer? Oslo, 29. mars 2011 Bioforsk Norsk institutt for skog og
DetaljerUlike høstemetoder ved frøavl av timotei
248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium
DetaljerBurning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie?
Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie? Trond Knapp Haraldsen med bidrag fra Eva Brod, Arne Grønlund og Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Jord og miljø 1430 Ås Avfall Innlandet 2014
DetaljerKarbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
DetaljerVerknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18.
Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. september 214 Synnøve Rivedal, Bioforsk Vest Hugh Riley, Tor Lunnan, Bioforsk Øst, Ievina
DetaljerOrganiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)
Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Oikos landsmøte - Fagseminar på Blæstad 13.03.2015 Berit Swensen,
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige
DetaljerHøymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier
Seminar: Tiltak mot flerårige ugras i økologisk og integrert produksjon Sarpsborg 8. februar 2011 Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Lars Olav Brandsæter
DetaljerKontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004
288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerJordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking
Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel
DetaljerGjødslingskonsepter i hvete
Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012
DetaljerEtablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen
Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel
DetaljerJordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite
JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite Reidun Pommeresche, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest. Februar 2017. Kort om hele prosjektet I prosjektet skal det lages en læringspakke
DetaljerAnders Johansen, Aarhus universitet Tingvoll, januar 2015
Anne-Kristin Løes (prosjektleder), Bioforsk Økologisk Reidun Pommeresche, Bioforsk Økologisk Hugh Riley, Bioforsk Øst Anders Johansen, Aarhus universitet Tingvoll, januar 2015 Resultatrapport ved sluttrapportering
DetaljerSkogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) 2,5 cm. Stor meitemark (Lumbricus terrestris)
B I O F O R S K EMA Vol.2 Nr.4 2007 Rosa meitemark Hode Belte Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) (Aporrectodea rosea) 2,5 cm Stor meitemark (Lumbricus terrestris)
DetaljerJord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad
142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved
DetaljerBiogjødsel til hvete 2017
Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.
DetaljerNæringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH
Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.
DetaljerGjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.
Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel
DetaljerStripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise
DetaljerVEIEN TIL BEDRE MATJORD
VEIEN TIL BEDRE MATJORD HVORDAN JORDAS BESKAFFENHET ENDRER SEG MED ULIK DRIFT SILJA VALAND, RÅDGIVER NLR VIKEN 900 89 399, SILJA.VALAND@NLR.NO OPPSUMMERINGSMØTE GRØNNSAKER LIER 28.11.18 HVA ER FORDELENE
DetaljerAnvendelser av biorest i Norge
Anvendelser av biorest i Norge Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Avfall Norge, Drammen, 24.09.2010 Gjødsel eller jordforbedringsmiddel? Gjødsel: materiale som inneholder konsentrasjoner
DetaljerHusdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014
Husdyrgjødsel Mineralgjødsel Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Praktisk bruk av husdyrgjødsel og mineralgjødsel I dei siste 20 åra har ein bygd og utvida husdyrgjødsellager i Rogaland Formidling frå
DetaljerAVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET
AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides
DetaljerJordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium
DetaljerLystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst
Sluttrapport med rekneskap for prosjektet: Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst Prosjektet har vore eit samarbeid mellom Bioforsk Vest Fureneset, Bioforsk Økologisk
DetaljerEffekten av kompost i grønnsaksproduksjonen
Effekten av kompost i grønnsaksproduksjonen 1. NLR Viken; finansiert av BU-midler og Levende Matjord, Fylkesmannen i Buskerud. Prosjektperiode: 2013-2017 2. NIBIO; finansiert av klima- og miljømidler,
DetaljerØkologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim
Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim 25.3.2009 Bioforsk i tall Sju sentre 15 avdelinger 460 ansatte (420 årsverk) Omsetning: NOK 400 millioner
DetaljerØkte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhandtering
Prosjekt: Byggro Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhandtering Improving barley yields in organic stockless farming systems through innovations in green manure management Bakgrunn
DetaljerMyrenes rolle i klimagassregnskapet
Myrenes rolle i klimagassregnskapet Kunnskapsgrunnlag for nydyrking av myr Arne Grønlund Myr som karbonlager Verdens myrareal: Dekker 2-3 % av landoverflata Inneholder 1/3 av alt karbon i jord like mye
DetaljerEffekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø
Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Bioforsk Vest, Særheim 2 Sammendrag: Landbrukskalk og betongslam ble tilført moldblandet morenejord i august 2011, med henholdsvis
Detaljer7. Økologisk jordkultur. Livet i jorda. Nitrogenfiksering. Nivå på nitrogenfikseringa. Av Gunnlaug Røthe
7. Økologisk jordkultur Av Gunnlaug Røthe Livet i jorda Jord bedømmes ofte ut fra kjemiske og fysiske egenskaper. Dette har også betydning, men vel så viktig i økologisk sammenheng er de ulike mikroorganismene
DetaljerAgronomi-lystgass-kretsløp
Agronomi-lystgass-kretsløp Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Finansiering: Stor takk til Norges forskningsråd, Forskningsfondet, Jordbruksavtalens forskningsmidler, Statens Landbruksforvaltning Den gode
DetaljerBiologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015
Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer
DetaljerFra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling
Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet
DetaljerGjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan
Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan 1. Under «Vedlikehold- tabeller- husdyrgjødsel» opprett ny gjødseltype, i dette eksempelet brukes «Bekkelagsslam» 2. Legg inn verdiene fra varedeklarasjonen
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
DetaljerHvor mange meitemarker har du på gården din? Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019
Hvor mange meitemarker har du på gården din? Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019 Ved å lete i jorda etter meitemark og meitemarkganger, kan det bli diskusjoner om meitemark og fisking, men også om vekstskifte,
DetaljerAske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel
Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Bruk av aske fra biobrensel NFR, Oslo, 8. juni 2011 Aske verdens
DetaljerHvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?
Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Molde, 27.8.2009 Regjeringas mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2015 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss
DetaljerBiorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk. Johan Ellingsen Norges Vel
Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk Johan Ellingsen Norges Vel 1 Biogass som gjenvinningsmetode for organisk avfall eks Eco pro i Verdal To sluttprodukter: Biogass (metan (ca 60%), CO 2,
DetaljerFörfattare Riley H., Bakken A.K., Brandsæter L.O., Eltun R., Hansen S., Mangerud K., Pommeresche R. Utgivningsår 2009
Bibliografiska uppgifter för Tung redskap i økologisk drift - effekt på jord og avling? Författare Riley H., Bakken A.K., Brandsæter L.O., Eltun R., Hansen S., Mangerud K., Pommeresche R. Utgivningsår
DetaljerGjødsling og jordsmonn
Gjødsling og jordsmonn Innlegg for Ørsta-delegasjon på besøk hos Bioforsk Økologisk, Tingvoll 3.12.2009 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Innledning til en diskusjon om jord-kultur Økologisk
DetaljerGjødslingsmøter 2016
Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsplan Egen forskrift - skifteoversikt / kart - jordanalyser 4 8 år - (2008-prøver for plan i 2016!) - planlagt vekst m. forventa avling - forgrøde - disponering av husdyrgjødsel
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen
DetaljerLevende Matjord. Kommunesamling Sogn- og Fjordane 5. november Alexandra Hotell, Loen
Kommunesamling Sogn- og Fjordane 5. november 2015. Alexandra Hotell, Loen Du og jeg en del av Livsveven LIVSVEVEN Hvordan ser vi på matjorda? Mekanisk Organisk Det er beregnet at omlag 95 % av den maten
Detaljertilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode
Brukerstyrt innovasjonsprosjekt, NFR og JA Halm Halm som til biovarme biobrensel tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer i områder Bioforsk med Øst Apelsvoll kort og fuktig
DetaljerVanning til grønnsaker
Vanning til grønnsaker Hvordan vurdere vanningsbehovet gjennom sesongen ut fra jordart, nedbør og kultur? Hugh Riley Bioforsk Øst Noen spørsmål om tørke/vanning : I hvilke vekstfaser er plantene følsomme
DetaljerSPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET
SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN
DetaljerTesting av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås
Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1430 Ås Tlf: 03 246 jord@bioforsk.no Notat Sak: Til: Fra: Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger,
DetaljerJord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen
Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen
DetaljerJord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni
DetaljerBruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring
Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad
DetaljerBruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking
Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:
DetaljerEn levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås
En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender
DetaljerForsøk og registreringer med rundballer i Agder
Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Registrerte fôrinnhold i rundballer på flere bruk i 2009-2011 (FEm/ball) Forsøk i 2010-2011 med: Stubbehøyder Tørketider Strenglagt/breislått Slåmaskintyper
DetaljerKlimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde
Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket
DetaljerForbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland
Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland Klimagasser? Klimagasser = gasser som bidrar til drivhuseffekten (oppvarminga av jorda). De tre viktigste er: Karbondioksid CO2, lystgass
DetaljerKva er økologisk matproduksjon?
Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling
DetaljerVår- og delgjødsling til høsthvete
44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt
DetaljerAvlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag
Rapport 2015 Sluttrapport Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Torbjørn Ruud Håkon Pedersen Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom Aksjon Vatsvassdrag og Haugaland
DetaljerFramtidsscenarier for jordbruket
Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario
DetaljerBiogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø
Ås, 11. oktober 2007 Biogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en lukket biologisk prosess hvor organisk materiale
DetaljerJordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved
DetaljerHjemmekompostering. en liten bioreaktor. Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no
Hjemmekompostering en liten bioreaktor Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no Hva er kompostering Omdanning av organisk materiale omdannet i en aerob, biologisk prosess Kompostering utnytter de naturlige prosessene,
DetaljerAvlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt
46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene
DetaljerPRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN
PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN UTGAVE 2011 Prosjekt Jordstruktur i økologisk planteproduksjon God Økologi = God Økonomi Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og næringsavdelingen Jord
Detaljer